Mai i farta

 

 

 

En vårdag med fuglekvitter, det er åttende mai og Norges frihetsdag. Og så er det lørdag.

 

 

 

Jeg har fridag og skal nyte den helt. Og som i forrige innlegget der jeg skrev om helga, vil jeg i dag, i helga, skrive om midt i uka.

Eller kanskje mer et ukesresymé.

 

Kan være greit å dvele litt ved denne tida som raser forbi.

For å holde igjen. Kjenne på følelsene av dagene.

 

Så da starter jeg ved sist mandag, etter jobb gikk turen til Trondheim. For på tirsdag skulle jeg få sjekka muligheta til å få satt inn tann på stift.

Etter en “omfattende” undersøkelse som var en kort titt i munnen pluss røntgen, fikk jeg presentert regninga for både dagens besøk og hva herligheten vil koste.

Det er noe som ikke fungerer så bra når helse, framkomstmiddel og slikt, braker sammen. Og det har vært mye en periode så jeg avgjorde ikke der noe mer, må se på saken.

Dagen etter, vel hjemme, kom epikrisen fra forrige Trondheimsbesøk med uttalelse for å legge fram ved tannlegebesøk.

Og enda en diagnose-.

Da jeg sitter der inne i bilen etter å ha plukka med meg posten på tur hjem og åpner konvolutt og leser teksten, kjenner jeg tårene komme.

Fordi jeg er lei.

Lei av å feile noe.

At det skal være noe.

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er slik fryktelig ille, men noen ganger er det på sin plass med noen tårer. Som en ventil som får utløst noe i oss, uansett hva tårene kommer av.

Den nye diagnosen var sekundær sjøgrens. Så nå har jeg lest meg opp på det. Og jeg leser at dette syndromet, for det blir kalt det,  forekommer hos en tredjedel av de som har revmatisme.

Så da så.

Da måtte jeg få det.

Men jeg skal visst har rettigheter ved tannlegebehandling også, men ikke sjekket dette nærmere enda.

 

Ellers var det hyggelig i Trondheim. Veldig fint å møte jentene, overnatta hos den ene og hun var med meg da jeg hadde timen.

Resten av dagen, før jeg kjørte tilbake, var jeg sammen med den andre.

Opplevde det godt for oss alle. Alle har vi noe å stri med, inn i mellom. Og da er en prat godt.

 

Resten av uka har det vært jobb. Der gikk dagene i hovedsak med på å planlegge et seminar og et styremøte. Seminaret skal jeg skrive nærmer om senere, for det er så artig.

 

Slutten av uka var det mor sin tur til tannlege.

Så i går fikk hun dagen min.

 

Fra kjøkkenvinduet hjemme hos mor

 

Timen var ganske tidlig. Etterpå besøkte vi søstera mi. Før handling og hjem til mor. Jeg ble der over dagsrevyen, før jeg kjørte hjem.

 

Der fikk jeg noen timer med å se på serier, begge fra NRK; Rådebank og Familien Durrells greske eventyr.

Jeg lot dag bli natt og tok ett jafs av dagen i dag.

Og i dag…i dag er det helg. Så nå skal jeg fortsette med framtida.

 

Jeg har ganske bra kontroll på noe, om dagen, både bevegelse og at jeg nesten rydda bort inntak av hvitt sukker. Så det er bra og lover bedre for denne framtida.

Men det er vi lever.

 

Ha en super dag. 

 

Midt i ferien

 

 

Som perler på en snor kommer dagene. I forskjellige farger og mønster.

 

 

 

Jeg står opp og legger meg, står opp og legger meg…

Dette er livet.

Hver dag er livet ditt, det du lever.

 

Jeg er midt i en ferie.

Tok raust ut de siste to ukene mine, droppa å føre over.

Som har blitt en tradisjon etter hvert i de siste åra.

 

Snøen forsvant, den jeg skrev om i siste ukessammendraget. Etter det kom en travel uke, med møter og å få unna seg det jeg måtte før ferien.

Første feriedag starta tørt, ikke en dråpe vann ut av kranene.

Så det var bare å legge til skogs, for å finne brønnen, elva og årsaken.

 

 

Jeg har aldri gått dit alene, så jeg gikk alt for høyt opp og ikke fant jeg elva.

Men heldigvis lever vi en tid der vi kan google. Så jeg fant ut at gikk jeg enda litt til, var jeg framme.

Begynte å gå ned langs den og plutselig ser jeg slangen. Den står opp i tørre lufta…eller tørr, det regna. Jeg fikk lagt den ned i elva, og festa den med steiner.

Det hadde nok vært is som hadde smeltet og tatt slangen med seg.

Måtte styre litt før jeg fikk vannet til å renne, det var is i slangen.

Men da endelig vannet plaska ned i brønnen var jeg fornøgd, våt og sliten.

 

Det gikk en stund før vannet var tilbake i kranene, men sjøl om trykket var lavt, var det godt å stille seg under en varm dusj en stund etter.

 

Jeg har forresten vært på flere skogsturer.

Tatt inn bar og mose.

Fikk kjøpt meg en lysslynge, men den var for kort.

 

 

Derfor kjøpte meg en til og fikk to lyspunkt ute.

Både i tujaen og ved inngangen.

 

 

Følte glede ved dette.

 

Bakt har jeg også. Det ene typen jeg bruker, ligger nå i frysere.

Bakte det samme en gang til, men fikk malt opp solsikka og valnøttene, før jeg hadde det i.

Ikke så greit for faren min å få korn i munnen, for det vil komme under gebisset.

Julegavene til de i år blir i hovedsak hjemmebakt, moren bryr seg ikke om baking i år. Hun syns ovnen er for dårlig.

Nå står det steiking av lyst brød.

 

 

Tannlege besøk har jeg hatt et par av, nitidig beskrevet i forrige innlegg.

 

Dagene har gått.

Ikke så effektive som jeg håpte.

Men alle vinduer er vaska og gardiner, puter og slikt-.

Forrige helg fant jeg fram til advent. Jeg fulgte med på tv, lo, gråt og så, at hele landet tenkte julegrana.

 

I dag er det to lys som tennes.

 

 

Var framom foreldra mine forrige helg og ordna for dem også.

 

Og ennå er det noen flere ting, besøk, butikkgange, telefoner og slikt, som er utført.

Men leiligheta nede er ikke i orden, ikke har jeg lest bøker og ikke skrevet, heller ikke tegna og mala.

 

Tenkte jeg skulle få gjort slik i ferien.

 

Og sjøl om jeg har en uke igjen, regner jeg med den går like fort som den som har gått.

Men jeg gleder meg til jul, uten at jeg vet helt hvordan den blir.

Holder alle seg friske?

Far er for skrøpelig i år til å ta med hit.

Sønnen min må kanskje arbeide, har sagt at faren bare må komme, om han vil. Har ikke fått ordentlig svar.

Men noen blir det nok.

I fjor var vi elleve. I år blir vi toppen fem, lenge siden vi har vært så få.

Skulle jeg bli helt alene skal jeg kose meg likevel.

Lenge siden jeg har gledd meg slik til jul.

For da er vi kommet fram til veien mot en ny vår.

Og kanskje blir koronaen noe som vi kan leve vanlig med.

 

 

Ønsker deg en riktig fin andre søndag i advent.

 

 

 

Det som kommer og det som går

 

 

 

Søndagskvelden snirkler seg i takt med musikken som mellomste har sendt meg. Jeg hører og gleder meg.

 

 

 

 

Og jeg skal dele, når hun er ferdig. Det er en stund siden hun har laget musikk.

 

Søndagen starta seint.

For natta starta seint.

Jeg satt alt for lenge og hørte på vinden.

Den huserte.

Huserte rundt husa.

 

Det gjør den forresten nå også.

Jeg kom meg ut på en liten tur ut i skogen, før mørket igjen omhylla naturen.

 

 

Jeg har en intens uke foran meg.

Igjen.

Men så har jeg også ferie snart.

 

Siste uke spora av.

Fordi fotefara laga spor.

 

 

Jeg har passa på.

Passa på værmeldinga.

Da jeg så snøen var meldt, ringte jeg.

For å skifte dekk.

Men fikk ikke time før i slutten av uka. Da fikk jeg også skjenn. Over å ha kjørt så lenge på dekka.

 

Er ikke så glad for dager som sporer av.

 

Fikk et par dager værfaste.

Men fuglene var glade for maten jeg rakk å fylle på.

 

 

De spiste opp alt flere ganger gjennom dagen.

Både oppe og nede.

 

 

Ellers har uka vært lignende som ellers; jobb og familie.

 

Snøen har forsvunnet.

Det har straks helga også.

Og der forsvant orda mine for denne gangen.

 

 

Riktig fin, ny uke til deg.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sertifikat på seg sjøl

 

 

For det burde vært med ved fødsel. Men så er det vel slik at mye blir til mens en går.

 

 

Dagen i dag, men flystripe rett opp…

 

Også hvordan en fungerer-.

Funksjon kommer vel med åra.

Kanskje…

 

Nå er jeg der igjen, med snuing av døgn og for stort spisebehov.

Jeg drømmer kaos.

Og jeg våkner og tenker; jeg må på jobb.

 

NEI!

Jeg behøver ikke dra på jobb, jeg har fri.

 

Men jeg prøver å presse i gjennom for mye. Akkurat det forstår jeg.

Jeg burde vite om mekanismene på forhånd, så jeg slipper dette-.

Syns jeg.

 

 

Enda en uke har gått.

To uker siden siste gjennomgang.

Slikt blir det.

 

Hvorfor eksakt det blir slik er det nok flere grunner til.

Men flere av kollegaene mine har slutta, det er litt tilbake i tid – men det er ikke bygd om et nytt miljø. De nye virker absolutt trivelige, men altså ikke noe miljø foreløpig.

Fokuset er også forandra. Og har mindre tid til å jobbe med det jeg har som hovedansvar.

Så når jeg kommer hjem sovner jeg sittende, etter middag. Når jeg våkner har jeg behov for mer mat. Klokka blir gjerne over midnatt før jeg legger meg.

Denne uka har det vært flere kvelder slik.

Da betyr det at jeg ikke har sertifikat på meg sjøl. Men ikke alltid lett å vite når dette skjer.

 

Her tidligere følte jeg så på energien, at jeg til og med tenkte at jeg kunne øke ut stillinga mi.

Jeg går bare for halv maskin.

 

Det har også vært for få hele dager hjemme.

Så denne uka vet jeg nesten ikke hvor ble av eller hva som har skjedd-.

 

Forrige kom to av mine hjem, og den ene med ny kjæreste.

Yngsteberta var forelska <3.

Og det som gjør det ekstra koselig, er at det er den første hun tar med hjem.  En veldig fin og trivelig gutt.

Jentene har alltid tatt det rolig med forhold.

Var det samme med mellomste.

Storebror derimot…

Jeg fant et bilde her om dagen. Vi var på et arrangement og der på stein ble han sittende lenge å snakke med den vesle jenta.

 

Mjosundet, -ca. 95.

 

For det har jeg brukt noe av tiden til.

Sett på gamle bilder.

Det er både hyggelig og slitsomt.

All tid som er gått.

 

Dette var en skuffe full av bilder fra da barna var små.

 

Morgen på Flatåsen i Trondheim, 97.

 

For det er gjennomgang av mye gammelt om dagen.

Jeg fikk bærehjelp og mye er flytta inn i leiligheta nede.

 

 

Føler nok det er for lite tid til å arbeide med dette prosjektet.

Jeg har gått gjennom perioder.

Tegninger og oppgaver gjennom livet.

 

Damstredet i Oslo, en av de første ukene på SHKS -78.
Croquis, usikker på årstall og hvor mange minuttet jeg brukte.
Akvarell etter fantasien.
Skisser til en motevisning i -85.

 

Slikt tar så klart på.

Virvle opp alt dette støvet.

-Av fortid.

Så kanskje naturlig denne slitenheten.

 

Stopp å tenk du er sliten, mamma, sa sønnen min.

 

Og han har rett i det, hvordan en kan tillate seg å være i en tilstand.

 

 

Jeg gleder meg i hvert fall til at jeg har fått alt på plass.

Er en del på Finn.no, skal finne forskjellig, speil og vaskemaskin blant anna.

Spennede prosjekt.

Og det gir meg mye akkurat nå, for det er mye; utrygghet med jobben, sykdom, eldre foreldre, økonomi, ikke kapasitet til et sosialt liv, at man blir eldre, usikkerhet med samfunnet og korona.

 

Prosjektet mitt gir meg i hver fall glede.

Og barna.

Skal fortelle mer om dette siden, prosjektet.

 

Men denne tida som raser slik avgårde.

Er forskrekkelig.

I dag skal jeg siden handle for foreldra mine, det vil si, mor skal være med. For vi har fått oss ny butikk og det er litt av en sensasjon. I hvert fall er jeg spent på varesortimentet.

 

Ønsker dere en fin fredag.

 

Blir du påvirka av at det er fredag den 13., for vi har det i dag?

 

 

En uke over

 

 

Lørdag IGJEN! Rekker nesten bare summering. Summering av uka. Her på bloggen.

 

 

 

Sol gjennom et tre.

 

Denne uka ble spesiell travel.

Men jeg har heldt meg i ro, vært innen kommunegrensen.

Nesten best om dagen.

 

Fra søndagskvelden, da jeg kom hjem til et ekstraordinært lys.

 

Det har vært jobb opp og i mente.

Plutselig er det blitt alt for mye overtid. Som må avspaseres.

Men jeg ble ferdig med det jeg skulle.

 

Fikk levert på det ene og det andre.

På slutten av uka kjente jeg at det oppsto indre uro over det jeg sto over. La problemet fram for et par og de svarte at det syntes de var helt naturlig.

For av og til kan det bli mye.

Men det som er bra, er at jeg har stått i det. Ble ikke helt kaos på hjemmebane. Som det ofte blir når det er for mye.

 

I dag er det likevel en plukke dag, men skal nok komme ajour.

 

Det riktig gledelige er at kroppen min er så grei å være i, har faktisk vært det en stund nå. Bort i en måned i hvert fall.

Så jeg setter sprøytene mine i “glede” og tenker må man, så må man.

OG – i starten av uka gjorde jeg noe som jeg nok må over ett år tilbake i tid for siste gang-.

 

Jeg rulla ut matta og fant fram musikk til solhilsenen, en sammensetning av yoga-øvelser.

 

 

Så sto jeg der da, med armene rett til vers, så langt, så bra…

 

Men så var det det med både føtter og balanse, og hvordan var det nå igjen…

 

Altså, første dag gikk det altså i surr.

 

Neste dag hadde jeg tatt en research og øvelsen vart i hvert fall gjennomført.

Det var da jeg oppdaga noen magemuskler, som nok har fått hvilt i fred der inne.

Så tredje dagen tok jeg fri, musklene måtte få litt restitusjon.

Det hjalp.

Så nå er solhilsen igjen innført i morgenritualet. Og det er fantastisk godt å kunne igjen. Det som stoppa øvingene var skuldrene, jeg gikk både til behandling og hadde problemer med å få på meg klær.

 

Tenk, det er over og bra.

Det er glede det.

 

Og velger å ha fokuset der, ikke tenke på turer ut som ikke fikk plass.

 

Da jeg begynte å se på bildene oppdaga jeg at det faktisk har vært opp til flere turer ute, den uka her…

 

Mye en skal i et perfekt liv.

Litt indre latter etter den uttalelsen.

 

Lørdagen er dessverre litt oppbrukt før start.

Skal og skal.

Har lovet og det er forventa.

Slikt.

Så redd for at det ikke blir igjen noe særlig dag på meg.

For jeg har ønska både slikt og slikt, også.

Men får prøve å se det positive i slikt også, får legge bort mitt og tenke det blir.

Det blir.

Alt. 

 

 

En uke over

 

 

Sola leker innover stuegolvet for andre gangen i går. Jeg hadde fridag og det var godt. Plutselig er det lørdag.

 

 

Uka går så fort, at når jeg er framme til i dagen i dag, er innholdet av uka nesten borte.

Så greit for sin egen del å gå i gjennom dagene. Akkurat fordi de forsvinner så fort, og det nesten ikke blir minner igjen.

Forrige helg var rolig og fin, uten noe form for stress. Det er kaldt med en tydelig påminning om hvilken tid vi er på vei inn i. 

Utenom at jeg var ute på søndag, var denne uka kjemisk fri for uteaktivitet. Det er ikke til etterfølgelse.

Det var en del kjøring både gjennom jobb og privat. Akkurat det var litt utfordrende, for gradestokken gikk ned til akkurat minus. I og med at jeg så at neste uke vil gradestokken bli rød og opp i mot to-sifra, ville jeg vente med piggdekka.

Spent på om de holder en sesong til også.

Så derfor måtte jeg ta kjøringa rolig.

En dag gikk til Kristiansund.

En annen dag måtte jeg nesten ta samme distansen for et møte.

Møtet var konstruktivt, så reiste derfra med engasjement og brennende kinn. Men med halv kapasitet føler jeg at jeg rekker lite på jobbfronten. Og at det er masse gjøremål.

Vurderte til og med om jeg skulle dra dit mer, sjøl om jeg allerede har jobba en del for mye.

For jeg syns det er interessant.

 

 

Noen besøk har jeg tatt, altså vært litt sosial.

Chatta masse. Barna har det travelt. 

I dag er det akkurat åtte uker til julaften. Regner med de kommer hjemom en gang før jula. 

 

Jeg har det bra, føler en oversiktlighet i tilværelsen.

Kroppen har vært på parti i flere uker, litt mer overskudd, mindre vondter og det er en salig lykke som bare er til å nyte.

Jeg syns livet er morsomt, jeg.

Det håper jeg du også gjør. I går fikk jeg endelig gjort et liten innsats for leiligheta nede, tømt en hylle som skal inn dit.

Så i dag skal jeg både fortsette, burde vært ute en tur, skal handle for foreldra mine og helst rukket to besøk.

Ja, ja…

 

 

Hva er det som gleder deg mest om dagen?

 

 

En uke over

 

 

 

Hva har skjedd denne uka da? Har det egentlig skjedd noe… 

 

 

Forrige fredag var det i hvert fall planen at yngste skulle komme hjem. Men det ble ingenting av. Hun hadde vært i kontakt med en smitta person, dermed ble det både test og karantene. Testen var heldigvis negativ, men karantenen måtte likevel gjennomføres.

På nyhetene hører en om øka smitte-tall og karantene. I Trondheim har det vært en eksplosjon av tilfeller. 

 

Helga mi gikk greit, en del rydding og noe tur.

Ganske bra vær. En fin helg.

 

Privat har uken vært både fin og grei.

Besøkte mor og far noen ganger. Ble kjent med nye mennesker. Huset blir stadig mer ryddig etter jeg ble alene innenfor husets vegger. Til og med reparert en kommodeskuffe, slikt som har så lett for å forseres. Har fått inn ved til vinteren.

Begynt delvis å bruke inngangen nede, pynta opp med lyng og satte ned det slitte bordet og stolene.

Må nok gå over dem med olje. 

 

 

I dag er det en ny fredag.

Veldig grått.

Ser ikke over fjorden.

 

 

Jeg er tung i kroppen og tung i hodet. Lenge siden jeg har følt meg så ubrukbar.

 

Usikker på om jeg skal ta dagen fri, eller om jeg burde… Timene på jobb er for lengst fylt opp.  

 

Men det er en del på  jobb jeg må bli ferdig med. Egentlig er det vel slik alltid.

Ble ferdig med noe teks i uka som gikk, fikk jobba med bilder, avtalt noen møter og data’n virka til slutt på biblioteket i går. For den slo krøll på seg forrige torsdag.

Jeg fikk meg også en ekstra skjerm på kontoret mitt og det var vilt, så mye enklere mye ble. Så med tanke på enten hjemmekontor i helga eller noen timer i dag, er jeg ikke i tvil. Da velger jeg kontoret med to skjermer på pulten. 

Men helst vil jeg ha dagen fri. Bør nok ta både dagen og helga fri. Tror jeg trenger det.

 

Og så fikk jeg tatt en bestemmelse for de to siste ferieukene mine. Det blir ferie når det lir på.

 

 

For uka som kommer er en del allerede satt, slik som møter, planarbeid som må bli ferdig, ta med mor til en avtalt time og meg til en annen time, slikt.

Sønnen snakka om han komme hjem neste helg, eller den etter…

Mellomste er  i gang med eksamen og skolearbeid. Men neste helg er de begge blitt bedt om å synge og det er morsomt. Må legge ut en gammel video fra 2013 full av sommer og sang.

 

 

 

Så slik vil jeg avslutte innlegget. Med sommer :).

 

 

Ha en riktig nydelig fredag om det regner eller sola skinner.