Så er eg nok i gjennom nok ein gong. Som flo og fjøre, som pulsen, som i rytmen til alt -.
Og kva er det eg skriv om no da, i sludd mot slutten av ein oktober månad……..
Men eg trur kanskje eg ser ein rytme i mitt eige løp -. I dagane og vekene mine.
Eg må ile til og seie at alt er mykje betre enn kva det har vore. Med smerter og slikt. Og gjett om eg er glad for det!
Det er for tidleg å vite om dette eg ser omrisset av, er rytmen eg skal leva med.
For det som er så fantastisk bra er at dagane mine i seinare tid er så mykje betre enn kva dei har vore.
Slik kort fortalt er rørslene mine slik omtrentleg på plass, kan gå i vanleg tempo, får meg opp av stolar utan stønning, greier kle på meg rimeleg greitt og greier å bære ting, tygge osv. I tillegg har eg fleire dagar med ein tanke energi.
Slikt er skikkeleg artig og svært godt.
No har eg hatt nokre dårlege dagar att, men trur eg kanskje er i gjennom for denne gongen. Fredagskvelden set eg denne sprøyta som skal ta ned immunforsvaret for at betennelsane i kroppen skal gå ned. Så det kan sjå ut som inntil fredagen, og litt etter er, eg meir nede.
Logisk.
Eg må nok like vel meir fram i tid for å sjå om dette er rytmen. Om det er det, er ein slik rytme ikkje noko problem, det går kjempefint.
No er eg også meir over på alternative tenkemåten, les og prøver ut. Men det treng eg mykje tid på å finne ut av. Er det nokon som har sine erfaringar med leddgikt høyrer eg gjerne frå dykk.
Ute er det haust. Intens haust.
I dag køyrde eg mellomste til bussen, ho skulle attende til Trondheim etter nokre dagar heime. Dagar som gjekk fort og var fulle av trivsel. Eg prøva å vekkje strikkegenet hennar. Kjøpte garn og pinnar. Garnet var så mjukt som kattungar utan klør. Litt løe. Slik at feil kunne tålast. Og ho vart ivrig på å få seg eit skjerf. Første natta etter ho hadde pinnane mellom fingrane, drøymde ho at ho strikka.
I gårkveld fekk eg meg eit lite sjokk da eg kika ut. Terrassen var kvit. Av snø !!!
På bilen har eg sommardekk enno. Litt nervepirrande kan det vera å ta ut bilden da. Men om tysdagen skal temperaturen stiga igjen, så tenkte å venta litt til med å skifta. Så da er det berre å køyra roleg.
Har starta å snakka om jula med mine. Opnar for den slik den har vore dei siste åra. Da vert vi mange, og det er svært hyggeleg. Men eg må nok planlegga enno betre i år enn tidlegare for å få det til. Det viktigaste er at vi er samla.
Søndagen startar å mørkna. Flyttinga av klokka gjer utslag.
No skal middagen fram. Søtpotet og karbonadekjøttdeig. Kjenner eg er litt svolten.
Ynskjer deg ein riktig fin søndagskveld, den siste søndagen i oktober.