Så var ferien over. Eller, tror jeg kan si den regna bort. Men det ble et par dager der skolen skein.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

-Med lukt av kumøkk. Måtte nesten smile, det skulle liksom bare mangle…så klart måtte det skje når sola var framme. Men har det så mye å si.

Og jeg har faktisk tre uker igjen senere i sommer, så noe sol må det bli.

Også denne sommeren.

Jeg har hatt et par jobbedager.

Etter denne korte ferien.

Gikk helt greit.

Men var ikke glad for slitenheten i etterkant.

Den er så ubrukelig.

Og så fører den til at jeg miste kontroll, motoren til å gjøre de kloke valga stopper å virke.

Derfor må jeg finne ut av dette.

“Du må ikke klandre deg sjøl”, sa moren min da jeg fortalte det.

Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg vil bare finne ut hvordan jeg kan bruke energinivået mitt best mulig for å greie å ta de gode valg.

Men jeg fikk pakka sammen alle tinga som lå igjen. Etter han som tenkte å bli.

Jeg har gruet meg, har aldri prøvd å sende noe ut av landet. Og det var virkelig mye prakk med det. Fylle ut papir på vekt, pris og innhold. Men fikk god hjelp fra de to unge guttene, som heller ikke så vant til slikt. Ikke så mange som sender pakker til utlandet. Om de bare skal sendes i Skandinavia, er det de samme prosedyrene.

Forholdet slokna mellom besøka. Det var godt å få kassene avgårde.

Jeg er i bakevjen etter et brudd. Det har en pris, sjøl om jeg ville ha slutten. Men det er trist at drømmen sprakk. Det må en arbeide seg ut av. Og det er det jeg holder på om dagen. 

Mellomste var hjemme noen korte timer. Reunion, ti år siden ungdomsskolen. Søndagen gjorde vi det enkelt.

Kjørte hit for mat.

Se den vesle fargeklatten av en kiosk i et grått landskap. Og så den rosa mopeden!

Jeg har mange gang tenkt at dette måtte jeg ta bilde av.

Og maten smakte greit.

Nå har jeg drukket god-natt-te. Leggetiden er kommet, i morgen er det jobb.

Litt irriterende, må jeg si….

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Når du poster et innlegg, det står det er publisert, men det syns ikke.

Innlegget vises ikke!

Er det noe jeg ikke har fått med meg?

Skal det være slik, litt tombola?

Jeg prøvede å gå inn å redigere, men like usynlig var det.

Så nå lager jeg en link til akkurat det innlegget her. Det er vel ikke så interessant, men like fullt….

Og hva betyr at et innlegg er “klebrig på forsiden”?

Håper noen kan forklare dette, er det ikke slik at alle innlegg syns…..

Fortell meg den som vet.

Plutselig hang den der. Synlig. Sola. Snakk om…..

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Det kjentes som den gaven det er.

Og midt i dette og litt før, tok jeg meg sammen.

Kraftig sammen.

Dette går ikke, tenkte jeg. Her er det fare for å bli fanga av en spiral, nedover.

Det går ikke.

Det går absolutt ikke.

Var kommet dit at jeg nesten syntes synd i meg sjøl. Litt slik at jeg spurte tomme lufta, hvorfor ble det slik…..

I panikk satte jeg i gang.

Bake rundstykker, tenkte jeg, Jeg tok avfallet etter juicingen og hadde i. Sammen med tørka skvalderkål. Smaken ble varm, ingefær- og gulrotsmakende. Gule av gurkemeie.

En morsom smakopplevelse. De fikk følge middagen senere på dagen, woking med både papaya og pak choi, som noen av ingrediensene. Mat er artig. Liker å prøve ut nye matvarer.

Syns du det er artig?

Så gikk jeg i gang med å slå gress, med ljå….og ja, jeg bokstavelig slo. Da slo en tanke meg, om at dette ikke gikk.

En riktig slik riktig tanke. Noen må lære meg dette sa jeg til jeg sjøl.

Og så vet jeg om en som har vært med i NM i slåing med ljå, han, tenkte jeg.

Nå er det gjort avtale med den saken.

“Tror vi må starte med å slipe ljåen”, sa han. Og det har han nok ordentlig rett i.

Ennå gikk jeg ut med et par kontakter til. Ene var å være med i en bigård, må praktisere, finne ut om bi-røkting er noe for meg. Tok også kontakt med ei venninne, som jeg ikke har snakka med på svær lang tid. Faktisk år.

Tida går da så fort.

Men alt dette ga meg nesten en sjokkarta følelse, energien tror jeg gikk opp noen hakk. Når jeg parkerer noen folk i livet mitt må jeg innføre nytt. Når livet endrer seg, må en endre seg i takt med det.

Nå er jeg framme ved siste feriedag. Skal levere bil for oljeskift, handle med mor, slikt. Og – prøve å få kjøpt meg tursko. Har forsøkt et par ganger allerede. Men i dag har jeg tenkt å klare det.

Meldte meg inn i en kontaktannonse greie, Turvenn heter den. Der kan en søke både etter venner og kjærester, jeg vet ikke om slikt funker.

Bestille nye venner, liksom.

Er inne å kikker, men vet ikke riktig hvordan jeg skal håndtere det. Har det vært en ren vennegreie har det kanskje vært enklere.

Greit med gode tursko uansett, for jeg skal vandre videre i dette som er livet mitt. Og fjellskoa mine gikk sin vei for mange år siden, men det er en annen historie.

Men først er det dagen i dag, og den har jeg startet godt med – både med annonseringer og mailer. Sjøl om det er siste dagen i ferien min, denne ferien ble noe snublende, ikke helt ren sammenhengende ferie. Det får jeg ta igjen.

For en sommer. For et vær. Dette er være eller ikke være…all ære til værgudene.

For alt som er grønt, vokser helt skjønt.

Men i går kom den fram. Skjønte nesten ikke hva det var. Men det var altså den berømmelige sola.

Jeg satt helt fast i meg sjøl.

Igjen-.

Har hatt en, bokstavelig, tung tid. Jeg sitter som sagt fast, og til mer jeg tenker sunne tanker, til mer får jeg usunne handlinger. Så jeg er misfornøyd på høyt nivå. Bortimot rødt nivå, i hver fall sterkt oransje.

Jeg får det ikke til-.

Med nød og neppe får jeg gjennomført en omgang med solhilsen, og jeg kjenner det….planken er tung, bivrende tung.

Men i går, da sola viste seg fram. Sto jeg overfor flere valg. Noen dro opp på setra for rydding, og følte på at jeg burde…

Hadde også lovet mor og far at jeg kanskje kom dit en tur. Det gikk jeg for til slutt.

Far har ikke vært ute av huset eller nede i underetasjen, siden han kom hjem for tre uker siden.

Derfor ble det tur på mor og far. Vi stoppa på en rasteplass, en kald opplevelse, til tross for sola.

Og bilens varsku-senter blinka; oljeskift og påfylling, sto det. For på fredag glemte jeg timen jeg hadde til slikt.

Må ringe og innrømme glemsomhet og be om aller nådigst bli satt opp igjen.

Men tilbake til turen. Foreldra mine var både slitne og godt fornøgde med timene i bil.

På facebook i dag ser jeg bilde av de som var å ordna på setra, kjente på dårlig samvittighet der.  For jeg er inn i hampen tungrodd.

Som allerede nevnt.

Tenker på å bruke en av bøkene til Berit Nordstrand som bibel. Har kjøpt inn masse grønnsaker.

Så det blir, det blir.

Alt.

Og dårlig samvittighet er ingen tjent med. Så det er bare, bare å gjøre det en kan, så godt som er – dagen lang.

I morgen er det faktisk meldt sol igjen. Og da blir det vist ikke så verst. I de siste dagen av ferie nummer en.

Jeg fikk akkurat berget sengeklærne inn, før nytt regnskyll. Litt våte ble de nok.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Inne i huset durer både vaskemaskin og oppvaskmaskin. I tillegg står en brøddeig til heving. Sjøl om det er bare noen få dager siden siste deig ble omdanna til brød.

Masse fornuftig næring; frø og grovt, både hamp og chiafrø.

Når sønnen opplyser om tur til Galdhøpiggen, når været er beint ut ufyselig, da blir mor redd.

En mors oppgave.

Og når evnen ikke er til stede for å stoppe voksen sønn, da sender hun med han det ene brødet. For det ligg overleving i det brødet, tenker hun.

Det andre, som allerede var godt på vei til å forsvinne, ble med til Trondheim.

Hvor det forsvant.

Vi kom fram sent den ene kvelden, yngste og jeg. Mellomste kom også oppover etter jobb.

Så vi prata og la planer, for mellomste hadde fri dagen etter.

Og ble det svømmebassen eller kino eller utstilling?

Nei!

Det ble ingen ting.

Energien, eller manko på energi, var til å kjenne og ta på. Vi var beint ut botenløs late. I kveldinga hadde jeg såpass energi nok til å reise meg. Da måtte det skje fort. Få ting ut i bilen å komme seg på hjemvei.

Hjemme ble jeg sittende fast i bilen, hørte lydbok. Kommet halvveies i cd-bunken.

Er dette en krim, har jeg tenkt.

Og der og da fant jeg det ut, på eska sto det “krim”.

Altså, nå hører jeg på en krim – ufrivillig. Men den er spennende. Den skal ha det.

Innenfor dørene fikk jeg laget meg mat, stek en kokebanan jeg hadde liggende. Den var faktisk god, sammen med egg og spekeskinke.

Og så fulgte jeg med på snappen, den er kjekk.

Tidligere på dagen så det slik ut.

Nå var det bevegelse over Dovre-flya. De to guttene var på tur hjem. Etter en strevsom tur opp, der folk hadde snudd pga. været. Jeg så at det var flere som gikk turen opp, på snappene som ble sendt. Det ga litt ro. Til tross for at jeg visste det hadde både vært fall og feil retning en stund, på tur ned.

Til slutt fikk jeg meldingen om at bilen var hjemme. Og da jeg visste det, da kunne også jeg gå i seng. Etter noen spennende dager der det ikke skjedde noe. En ferie som bare har inneholdt en våt tur på setra, der vannet lagde nye bilder.

Og en tam tur til Trondheim. Ikke en gang en butikk for grønne vekster. Men fint å møte døtrene, og litt trist…….for det er avskjed, avstand med reiser gjennom livet og tanker om hva dette handler om. Dette livet.

I dag er jeg altså tilbake til slikt som må gjøres, og så skal jeg se hva jeg har til det jeg har tenkt. Pusse opp litt. Det er ferien sin det!

Og – det er faktisk godt å være hjemme, for det banker en slags energi i at veien er ukjent i alt det kjente.

Første dagen i juli, første feriedagen og første dagen i resten av mitt liv.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Og det regner og regner.

Bilene som kjører nede på veien sender lyden av våte hjul opp til meg. Her jeg sitter tørt og varmt. Skodda henger sidt ned over fjellene på andre siden av fjorden.

For meg er det likevel godt å tenke på at jeg har fri.

Riktignok må jeg lage en plakat og annonsere litt, men det er ikke noe vilt renn. Kjenner halsen er en tanke sår. Kroppen er ikke i samarbeids modus. Men det er nok det våte og kalde været som spiller inn.

Både været og kroppen er overgangsfenomen.

Planen for dagen er i hovedsak rydding.

Har heller ikke tatt solhilsen på noen dager, så det er nok lurt å gjøre.

Jeg tenker å bruke ferien min til å være flink. Til å organisere både inni meg og rundt meg. For i det siste har jeg latt humla suse.

-Sukker og hvitt mel, så det er nok ikke bare været som kan for kroppen. Men i dag skal jeg lande litt mer. Ta inn over meg at jeg har fri.

I morgen er det Trondheim med en overnatting. Planlagt et bassengbesøk, om det er åpent. Bassenget vi dro til da barna var små, da vi bodde i byen. Kanskje har alle tre barna anledning til å bli med. Bare mellomste jeg ikke har hørt med.

Vurderer også å dra innom et plantesenter for å se om de har løpestikke og kvann. På lørdag fikk jeg kjøpt ikke mindre enn seks krydderplanter. Men ikke tida for hagearbeid nå. Vått, vått, vått…

Derfor skal jeg få kjøpt maling. Tenker å male med kalkmaling. Soveromsgangen og den ene veggen på stua. Og sparkel, må også kjøpe det. Får finne ut i dag om jeg må kjøpe alt, eller om jeg har noe jeg kan bruke.

Så dette blir nok en planleggingsdag og lande-dag. Å legge planer en dag i regnet, passer fint. Akkurat innenfor den midterste sommermåneden. Første dagen i juli.

Ønsker deg en fin dag, om den er sommerlig og varm eller våt og grå.