Eit strøk av veka

Denne veka kom og gjekk også. Eg har lagt til enno fleire mil på kilometerteljaren. Bilen er god å ha dei fleste dagane.

 

Søndag på hell.

Våt og kald.

Eg har rett og slett tent opp i omnen. Det gjer godt.

Gårdagen var bada i mai-sol. Grøn og ljosnande gjekk dagen.

Veka har og vore fin. Etter kalde dagar fossar det vårleg fram. Naturen vert pynta med blomar.

Midt i veka sprang 17. mai ut. På tv’n sprudla barnetoga mest ut av tv-apparatet.

I mitt hus lukta det ikkje reint og nystroke av bunadskjorter i år. Dei hadde flytta seg til Trondheim.  Etter eit kvart hundreår skulle eg feira dagen utan ein einaste av ungane mine. Eg vart spurt om å koma dit. Men da hadde ikkje foreldra mine fått med seg feiringa anna enn på tv.

Valet vart slik lett. Så eg køyrde og henta dei til samfunnshuset.

Der kunne vi få kjøpt oss både lapskaus og kaffi og kaker.

Ute var det leikar som det har vore i alle år.

Etterpå tok eg foreldra mine med på ein køyretur i den jublande mai-dagen. Eg plukka og opp ein onkel som var ute og gjekk. Og der i bilen var det ført ein tunghøyrd samtale om stadane vi køyrde forbi. Om det som hadde vore. Og eg trur dagen for den aldrande gjengen vart løfta enno litt meir.

 

 

Veka inneheldt meir gammalt.  Både onsdagen og fredagen var eg veg å såg på gamle hus. Fleire skular……

……..og mange sjøhus.

Svalgongsbrygger med stokkar kvite av salt sjøvatn.

Eg synest dei er så fine. Eg vert mjuk og lukkeleg inni meg.

 

Helga har eg kosa meg gjennom i eige selskap. Eg oppleve den fin om sola skin eller om det regnar. For etter å skulla både det eine og det andre er det godt å ikkje skal noko. Og enno har eg nokre timar att der det berre skal væra slik.

 

Du må nyta søndagskvelden din.

 

Verda i klikk

 

I fargar og i svart kvitt går dagane. Heile tida. Så vaknar ein opp og trykkjer på utløysaren -.

 

“Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn…….”.

Og så kom den. Maimånaden.

Slik heilt plutseleg  var den der ein dag.

 

“Kanskje eg kan leva litt meir” tenkte eg og meldte meg på ein workshop.

Med og om foto.

 

Fredagen kom ein anerkjent fotograf  for å fortelja om sit liv og virke. Og å vise foto. Det var ein interessant kveld på etter kvart vonde stolar.

Artig å høyra om han som klarte å leva utan sikkerheitsnett. Og at det gjekk bra.

 

I går tok vi ferga til Kristiansund.

Mest heile gruppa.

Der går ein internasjonal fotofestival som heiter Nordic Light. Det vil seia den er ferdig i dag. Vi fekk med oss mange fotografar. Det er godt å sjå, kunne bruka augo. Riktig kunne bruka dei.

 

Her er vi og ser på utstillinga til “vår” fotograf, Knut Bry.

Han er opptatt av flyktningkrisa og dei menneskelege forholda på Lesvos som ligg i Hellas. Han er engasjert i menneska han har møtt der, og han skulle dit igjen. Den menneskefiendtlege politikken gjorde han opprørt.

Honoraret han fekk frå fotoworshopen i vår verd ville han gje til arbeidet der. Han forsøkte å gjera ein forskjell.


 

Det grønskar  sakte på Nordmøre i år. Men våren skjer likevel og det er godt å sjå. Og dei milde dagane er gode å kjenna………..ikkje minst det.

Det er likevel greitt å sjå at det finnest ei verd der dei små trivialitetane ein held på med eigentleg berre bør kviskrast.

Sjå inn i eit foto i ramme og glas og forstå litt meir, berre litt meir………..

 

Legg inn nokre linkar med meir info om arbeidet som er i gong på Levsos:

Lesvos Solidarity

Dråpen i havet

Vesker av vester