Denne veka kom og gjekk også. Eg har lagt til enno fleire mil på kilometerteljaren. Bilen er god å ha dei fleste dagane.
Søndag på hell.
Våt og kald.
Eg har rett og slett tent opp i omnen. Det gjer godt.
Gårdagen var bada i mai-sol. Grøn og ljosnande gjekk dagen.
Veka har og vore fin. Etter kalde dagar fossar det vårleg fram. Naturen vert pynta med blomar.
Midt i veka sprang 17. mai ut. På tv’n sprudla barnetoga mest ut av tv-apparatet.
I mitt hus lukta det ikkje reint og nystroke av bunadskjorter i år. Dei hadde flytta seg til Trondheim. Etter eit kvart hundreår skulle eg feira dagen utan ein einaste av ungane mine. Eg vart spurt om å koma dit. Men da hadde ikkje foreldra mine fått med seg feiringa anna enn på tv.
Valet vart slik lett. Så eg køyrde og henta dei til samfunnshuset.
Der kunne vi få kjøpt oss både lapskaus og kaffi og kaker.
Ute var det leikar som det har vore i alle år.
Etterpå tok eg foreldra mine med på ein køyretur i den jublande mai-dagen. Eg plukka og opp ein onkel som var ute og gjekk. Og der i bilen var det ført ein tunghøyrd samtale om stadane vi køyrde forbi. Om det som hadde vore. Og eg trur dagen for den aldrande gjengen vart løfta enno litt meir.
Veka inneheldt meir gammalt. Både onsdagen og fredagen var eg veg å såg på gamle hus. Fleire skular……
……..og mange sjøhus.
Svalgongsbrygger med stokkar kvite av salt sjøvatn.
Eg synest dei er så fine. Eg vert mjuk og lukkeleg inni meg.
Helga har eg kosa meg gjennom i eige selskap. Eg oppleve den fin om sola skin eller om det regnar. For etter å skulla både det eine og det andre er det godt å ikkje skal noko. Og enno har eg nokre timar att der det berre skal væra slik.
Du må nyta søndagskvelden din.