Et helt døgn

 

Et døgn kan være så mye. Både langt og kort. Jeg tror det siste har vært langt.

 

 

 

For gårsdagen kom, tok bort alt som jeg har planer om og forsvant i tid. Det viktigste var likevel å rydde kjøkkene slik nogenlunde. Herr Robe, robotstøvsugeren, fikk gå noen runder gjennom både fredagen og dagen i går.

Nei, det var ingen som kom hit. Bare det at jeg skulle avgårde, var plana. Plana tok derfor ifra meg tur ut, øvelser og alt slikt som mitt nye liv skal inneholde.

Jeg ryddet i kattkassene og til slutt var jeg ferdig til å forsvinne. Igjen, helt alene, skulle pusene være, en kveld og en natt. Så lenge kunne de ikke bli stengt inne med et bad og soveromsgang til å bevege seg på. Og jeg ville at de skulle ha det slik greit nok.

foto:asbjørg

 

Men til slutt var jeg på tur, med toalettsaker og nattklær.

Men først var jeg innom en butikk. Møtte et søskenbarn.

Er det her du er, sa han.

Og jeg svarte:

Ja. Og du er også her.

Så fikk vi stadfesta det.

Vi spurte hverandre om mødrene og jeg spurte han om hvordan kona hadde det. Men ingen av oss spurte hverandre hvordan vi hadde det.

Vi mennensker er morsomme.

 

Mor var glad over at jeg kom, at jeg laga middag og skulle tilbringe hele kvelden på andre sida av salongbordet. Så var kvelden hennes over, jeg hjalp henne med kveldstell og la en varmeflaske i senga. Etter å ha rydda gikk jeg også å la meg. Men fikk jeg sove…

Det var kul umulig.

Jeg snudde meg og snudde meg. Hodet var alt for aktivt.

Hva skulle jeg plante i hagen når våren kom, skulle jeg begynne snart…

Hvilke klær skulle jeg bruke på jubileet på Folkehøyskolen jeg en gang gikk og jeg måtte bestille meg overnatting.

Himmel, jubileet er ikke før i slutten på mai.

Jeg sovna likevel til slutt.

 

Hørte bevegelser oppe da klokka var ni. Mor var oppe og først la jeg ikke merke til det -.

Mor kan være glemsk, glemme ganske vanlig ting, andre ganger er hun rett så på plass. Men den morgenen her var helt surrealistisk, hun fikk ikke ut vanlige ord. Prøvde å forklare med bevegelser som ikke var til å forstå. Jo, jeg forsto hun prøvde å si «mat» og kanskje var det høreapparatet hun prøvde å si noe om. Hun sa hun hadde ikke blitt gal.

Jeg fikk sagt fra til hjemmetjenesten og ringte siden sykepleiersøsteren min som snakka om noe som heter TIA-drypp.

Det kom seg etter hvert, forvirringa forsvant og orda kom mer tilbake. Men jeg kunne bare ikke dra, måtte se hvordan dette utvikla seg. Derfor ble klokka fem før jeg dro hjem.

Ellers hadde Øre-, nese- og halsavdelinga sendt noe som skal forsterke lyden i høreapparatet og en bruksanvisning som ikke var til å forstå. Jeg fikk det ikke til og må nok ringe avdelinga.

 

Det var godt å komme hjem, kattene kom ikke spurtene ta jeg låste meg inn. De kom til slutt svimlende fra stua. Det virker ikke som de har lidd noen overlast.

foto:asbjørg

Nå må jeg avklare puser på tur, først er det bur og veterinær. Siden skal turen gå til Trondheim der mellomste og samboer skal å passe pusene. Vi ble forresten bedt på feiring av bryllupsdag også, mor og jeg, slik rund type av det mer voksne slaget. Så da blir spørsmålet om vi skal ta turen, om jeg skal ta turen til Oslo når jeg først er på farten. Men så er det å få mor hjem igjen, om hva som passer døtrene og rett og slett logistikk.

Men det skal jeg ikke finne ut i kveld.

I kveld skal jeg ta det

heeeelt med ro.

 

 

 

 

 

Noe nytt

 

 

Morgenen er sen. Lyset er der. Og dagen er igang, åpen, fri og frank.

 

 

 

Klokka er ikke morgen.

På nyåret har jeg begynt med noe nytt. Det nye er jeg ikke så begeistra for. Så jeg må gjøre en innsats for at det ikke skal være slik. Dette nye er at jeg våkner klokka halv ti om morgenen, det vi si, står opp da. Dette syns jeg er for sent, jeg tenker at en par timer tidligere er mer passende. Regner med at dette skal gå fint, men da må jeg være i søvn før midnatt.

Jula ga meg mer tyngde, egentlig ikke en stor overraskelse. Det er heller ikke så mye, en og en halv kilo – så det skal vel gå greit å få bort. Men saken er at utenom denne vekta skal en del flere kilo bort. Og det har jeg tro på skal gå rimelig greit også.

Jeg er tilbake med øvelsene mine, løft av føtter, vridning av kropp, løft, ballanse og avslutting med hopp. Det har kommet nye øvelser til og kjenner godt at styrken i kroppen har økt. Slik det blir når øvelsene blir gjennomført over måneder.

Har også kommet meg ut noen dager. I går var det opp i skogen da mørket begynte å dempe lyset.

Gir en spesiell stemning.

Og var så vidt nedom leiligheta og tegna ferdig en tegning.

Ikke bra, men dette er øvelser som må til for å få tegning inn i litt stive fingrer.

Neste tegning skal være etter et bilde som mellomste sendte meg.

 

Over år hadde jeg bare hatt energi til å gjøre det jeg måtte og knapt nok det. Eldstemann var frustrert over at jeg ikke fikk sendt ut regninger, regninger over år. Det handla om diverse leiesaker.

På starten av forrige måned fikk jeg sendt ut til flere slik at det fører til mer frihet. Det føles så godt. Slik som at jeg skal få kjøpt inn en ny oppvaskmaskin. Da er det ekstra fint at en nabo ringer for å tilby at han kan hjelpe til å få satt den inn. Så om den ikke kom inn til jul, har jeg den forhåpentlig på plass til påske.

 

Dette livet med sine små og store ting.

Jeg burde også ha kommet meg i butikk for både sko og klær, men til tross for at det er januar og en kan finne gode tilbud… jeg liker ikke bedre å gå i butikk fordi. Men en ting jeg gleder meg til, en butikk jeg liker-, det er «Bruk om» i Trondheim. Den liker jeg, bare å se. Men ikke sikker jeg kjøper noe, for det er så mye jeg ikke trenger sjøl om det er mye jeg ikke har. Vurderer en Trondheimstur før jeg tar en tur til Oslo. Men det er så godt å være heime også.

Det er fredag.

En liten innsats for dagen bør nok tas. To store glass med varmt vann er drukket. 

 

Har du en fin plan for dagen?

 

 

 

 

 

År som går

 

 

 

Jeg har brukt noe tid på en oppgave. Nå er jeg snart ferdig.

 

 

Så kanskje jeg kommer i mål denne gangen. Jeg leser meg gjennom fjoråret mitt her på blogg og tenker å skrive en gjennomgang. Det at jeg gjør dette er nok aller mest for min skyld. For mye er glemt og mye tar fram minnene, en del av minnene blir jeg sliten av å lese om. Minnet om hvordan jeg følte meg kommer fram.

Jeg tenker jeg er glad for at året er over.

Jeg begynte å skrive med overskrifter, men muligens skriver jeg den mer i flyt for blir det for organisert mister jeg lysta til å skrive. Jeg må nok skrive mer intuitivt, slik jeg bruker. Det er nok derfor min egen blogg kan koste å lese igjennom. For jeg vet og føler hvordan det var.

Da.

Dagene i fjor.

Nå høres det ut som det var bare ille og det var det ovehodet ikke.

 

Pusene bedriver pelsstell ved siden av meg. De skal få siste dose av markkur i dag og jeg må huske å knuse tabletten. Tror det blir enklere da.

 

I går skulle jeg gjerne vært i Trondheim, jeg syns kortfilmer er artig å se på og det starta en kortfilmfestival. Jeg vurderte faktisk å kjøpe meg festivalpass da den ble annonsert før jul.

I går fikk jeg melding fra mellomste. Filmen hun var med i for et par år siden og som vi trodde ikke ble noe mer av, var ferdig og blir vist. Sjøl hadde hun lyst til å se den hjemme og da sa jeg at kunne hun vise den slik, ville jeg gjerne komme.

 

Veiene opp til mor var bare i går, så da snakka også lillesøsteren min om at hun kunne besøke henne. Så da tenker jeg at jeg kanskje kan ta litt slakke med å reise inn til henne anna hver dag.

Det er fint å besøke henne, glede henne, hun trenger prat. I går så vi på bilder av henne og far blant anna .

Hun gledde seg stort over bildene.

Her er av gjengen min, eldste feirer år og vi er der for å feire han. Gjengen er i alderen barneskole, ungdomskole og videregående, tror jeg.

 

Men i dag skal jeg være hjemme. Tanken er en tur ut, men ellers pusle innom min egne vegger. Og å lese ferdig bloggen om fjoråret mitt.

Jeg drikker vannet og gleder meg til dagen jeg skal igjennom. 

 

 

 

 

Gape

 

 

Mandag og snart er halve januar gått. I dag ringte vekkerklokka.

 

foto:asbjørg

 

Og jeg hadde lett sovet videre, men tok det igjen siden, da jeg senere var hjemme igjen. Jeg hadde time hos tannlege og sjøl om jeg hadde beregna meg god tid på grunn av værmeldinger som riktinok ble gjort til skamme av et helt greit vær, holdt ikke tida. Da jeg parkerte bilen hadde all tid gått og jeg var innom dørene ett minutt over tida.

Jeg ble sittende i et kvarter og da jeg endelig ble ropt opp og en dame ved siden av meg reiste seg og gikk inn ble jeg paff. Da ante jeg ugler i mosen.

Men vi hadde bare en viss navnelikhet og det var min tur, så damen måtte bare gå ut og vente litt lengre.

Så satt jeg der og gapte. Jeg har heldigvis lært meg å ikke grue meg, at jeg bare tar ubehage en gang når jeg sitter i stolen. Ingen hull, en tann som måtte pusses og generell tannpuss. Evig nok for meg, men overlevde fint. Hadde også noe jeg måtte ta opp.

Etter jeg fikk påvist leddgikt og vart satt på sprøyter, resulterte det i diverse følger. Blant anna munntørrhet og en ny diagnose, masse hull i tenner og tenner som måtte trekkes. Dette begrensa tyggeflater og egentlig bør jeg ikke smile for bredt. Nå har jeg for lengst satt igang behandling for å stoppe videre utvikling av tenner som må trekkes og diagnosene har jeg sagt opp, ingen medisinering lengre for leddgikt. Men skal jeg få satt inn noen av tenna som er borte…

Skal alt repareres kommer det på for mye penninger, men vi ble enig om å sette igang på den ene siden. Så nå er det bestilt time for først å trekke ut en rot. Tror dette er et lurt valg til tross for at jobben som må til kan jeg ikke tenke på -.

Etterpå tok jeg turen innom vetrinæren, jeg har to damer som må chippes, undersøkes og få vaksine, så fikk bestilt time til det. Sa jeg trodde de kunne ha mye av villkatt i seg. De er så vare. Så nå må jeg intensivere treninga på at de venner seg til reiseburet uten at de går i sjokk når jeg tar de med. Timen er litt fram i tid.

Til slutt var jeg å kjøpte meg sportstape, tommelene har slitasje og trenger nok litt støtte.

Men så mye mer ble det ikke denne dagen, tegna litt, vaska klær og SOV.

Sov masse.

 

Var innom mor i går, satte bilen fra meg nede ved hovedveien…hadde godt av å gå opp bakkene. Hadde tatt på meg piggsko, så var bra skodd.

Da jeg dro sa jeg at jeg kom tirsdag, torsdag og lørdag denne uka. Lørdag skulle jeg lage middag til oss og overnatta. Da ble hun veldig glad.

 

Ei ny uke er i hvert fall igang. Året er godt igang og tror vi bare tar en sang. 

 

 

 

 

 

 

 

Søndag søndag

 

 

Jeg er «lat» og nyåret er tomt. Det er en interessant situasjon.

 

 

Regner med de som ikke forstår mer vil ha sagt at da må jeg gjøre slik og slik.

Det å råde andre er noe av det letteste. Det å finne fram sin egen vei er straks verre. Men så interessant og litt av en prosess.

Det er bare jeg som vet min egen vei, men jeg velger så klart å lytte til andre.

Image by Albrecht Fietz from Pixabay

I natt sov jeg elendig, tror det gikk timer før det ble søvn. Tanker sto i kø, tanker av ubehag. Det var ingen vits å si til seg sjøl at jeg ingen ting fikk gjort der i nattens mumlende mørke.

 

Jeg spurte et mennensle i går, etter at vedkommende hadde understreka i hver setning hvor ille alt var.

Er det noe du ser fram til, spurte jeg.

Svaret var nei.

Men før samtalen var over fant vi fram til slikt det var glede i, likevel.

 

Jeg gleder meg til mye og blir enda gladere over at jeg gleder meg.

Men jeg har tillatt mye som har kosta meg for mye. Jeg har tillatt at folk har trappa for langt innom mine grenser. Det var der tankene gjorde nattesøvnen dårlig.

Når folk gjør deg urett og en durer videre fordi en sier til seg sjøl at en ikke skal bry seg. En kan  ikke la alt passere, en må sette grenser.

Fikk ett råd som jeg skal bruke, skrive det jeg syns om en bestemt sak ned på et ark og brenne det opp etterpå. Her er det ingen ting å hente med å prate med den som gjorde urett. Det handler om mitt hode.

Derimot et mennenske som bare fokuserer på seg sjøl, på at alt som er ille, blir i lengden veldig krevende. Så om en greier to strategier her; både få lys inn i et mørkt sinn som det ene. I tillegg forstå hvordan det mennesket er og hvor mye en skal la seg bli påvirka av det. For vi alle har først og fremst ansvar for vår egen skitt. Og tankegods. Men vi må sette grenser når andre ikke skjønner at de gjør overtramp. Vi er ikke en matte som andre kan tørke av seg på.

 

Og at nyåret kommer med en tomhet velger jeg ikke å bli stressa over. For her er det en prosess, hva skjer i tomhet…

Jeg er ganske bestemt på at jeg ikke skal fylle opp for å slippe tomhet. Jeg tror jeg trenger denne tomheten for å finne fram til hvor veien min skal gå videre.

Hva jeg ønsker, riktig ønsker!

Det er så spennende, både fint og skummelt.

 

Etter hvert skal jeg også åpne opp og slippe fler folk inn i livet mitt. Men det må skje når det er riktig. Ingentig skal stresses med, bare tas imot, åpenhet og sette grenser i god ballanse.

 

Riktig fin søndag.

 

 

 

 

Lyset forandres

 

 

Dette lyset i januar. Lys med håp og tro. For igjen skal det blomstre rundt oss.

 

Men ennå er det en stund til blomstring og de grønne knupper. Likevel kjennes det, at vi er på den riktige veien.

Tenkte det i dag, at  jeg orker ikke, orker bare ikke alle nyhetene. Jeg må verne meg for gjevnlige doser om forferdelse. Jeg vil vanne min indre hage, la lys, håp og glede få lov til å spire.

Bevisstheta om våren er det jeg vil se og la sige inn i tankene. I det samme gylne lyset som er nå.

Så vil jeg skrive tankene som dukker opp, om dette året som har gått.

I dag har dagen bare vært hjemme, ingen ting jeg skal.

Fikk lagt jula hos mor i kassene i går. Mi jul er også på tur i kassene, ikke så mye igjen. Savner lyset i leiligheta nede, men kan ikke la adventstjerna henge for det. Før jeg går videre må jeg ut for å sleppe lyset inn i sinnet før mørket igjen omslutter naturen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Da skal det være over

 

 

Siste dag av jula må feires. Og det har jeg gjort. 

 

 

Trettendag jul, da er det greit å pakke ned jula.

Tenkte jeg -.

Så slik ble det…ikke.

Men jeg har hatt en kosedag. Der jeg har latt jula hvile i hjertet, med ribbe og hjemmelaga surkål.

 

Det er kaldt, så har brent i ovnen. Ja, en periode dura det i begge ovnene. Etter jeg hadde henta inn ved og måtte gå meg en bitte liten tur.

Da var lyset på tur bort og himmelen var rød.

 

Jeg gikk også innom leiligheta da det brann i ovnen der. Jeg gjorde ferdig tegningen jeg begynte på her om dagen.

Så prøvde jeg meg på en ny en.

Så jeg har tegna opp til flere ganger i det nye året!

Fortsetter det slik blir det bra.

 

Ellers har jeg fortsatt lesing av bloggen min fra i fjoråret og begynt på et resymé.

Og så har jeg gjort treninga mi, hele rekken og lufta sengetøy.

Jeg må si jeg har hatt en veldig fin dag, den første ordentlige hverdagen i år.

 

En tirsdag med mange kuldegrader.

 

 

 

 

 

Et godt og nytt år

 

 

Inn i det nye året er i farta. Jeg prøver å plassere. 

 

 

Tid og tanker.

Handlinger.

Hva har skjedd…

Hva skal ha fokus.

Jeg begynte optimistisk i fjor, hvordan var året?

Kom dit jeg er nå, i starten av et nytt år. Med planer om en gjennomgang.

Jeg ser at etter hvert ble det stille om gjennomgangen og at den ikke ble gjennomført.

For året kom-.

I år er jeg kommet lengre, jeg har lest meg opp på første halvdel av året 2025 og igjen har jeg denne planen om en gjennomgang. Men vi er allerede framme ved 5. dag i det nye året.

I morgen pakker jeg jula ned. Den har gjort sitt.

Nyttårsaften tilbrakte jeg alene, den forsvant flere ganger sovende i en stol. Jeg var sinnsvakt trøtt av gammelåret. Orka så vidt å lage meg en god middag. Tenkte at det var bra jeg valgte denne tilværlesen i ensomhet. Det var det jeg hadde behov for. Likevel la jeg meg ikke før det nye året ble ønsket velkommen. Jeg gikk ut på terrassen og hørte drønna bak fjella.

Tenkte på krig.

Ingen av naboene skjøt opp. Men i det fjerne så jeg hvordan raketter spre seg på himmelen. I begge retninger, både ut fjorden og inn.

Litt surrealistisk.

Følte meg nesten som i en Hitchcock-film.

 

Godt nyttår, sa jeg høyt til meg sjøl.

 

Kjente hvor jeg gledde meg til dette nye året. Der jeg skal fortsette med slikt jeg er igang med, men en tanke for det nye året landa likevel; jeg ønsker å bli litt mer sosial.

Det krever mer overskudd, så da er jeg tilbake til slikt jeg er igang med.

 

Fredagskvelden kom mellomste, vi fikk en koselig helg. Ene søskenbarnet hennes kom på lørdagskvelden etter vi hadde besøkt mor. Der en svært vakker katt kom på besøk.

Vi ble alle sittende å snakke til langt på natt, mellomste, hennes søskenbarn og jeg.

Før hun var kommet gikk mellomste og jeg ut for å se etter stjerneskudd og på supermånen. Her er månen på tur opp hos mor.

Vi gikk sammen med alle spor fra firbeinte bortover jordene. Da vi kom opp til huset så vi bilen komme. Som små barn løp vi å gjemte oss bak et treet med lysa og da hun gikk ut av bilen begynte vi å gå mot bilen mens vi sang «Stille natt».

For henne i bilen var det en rar opplevelse, da hun gikk ut av bilen hørte hun sang og i måneskinnet så hun to ruggende skapninger komme mot seg med sang.

Man må leke.

 

I dag er hverdagen tilbake. Jeg har prøvd å gjøre trening, men det ble på et dårlig vis. Skal etter hvert kjøre inn til mor.

Gleder meg så til det nye året, til mitt nye liv som pensjonist i hele året som ligger foran. Vurderer å melde meg inn i et kor, så ett hadde øvelse allerede i kveld. Kjente på at det føltes for tidlig å begynne og undersøke dette nå.

 

Håper ditt nye år også føles godt, at du gleder deg til alt som kommer i møte…

Og så går vi atter mot lysere dager. Den tanken er så god.