En ulykke… eller Halloween… eller bare… og slik kan jeg nok lage mange starter på dette innlegget-.
Ett sitat jeg har brukt er «å sitte rolig i båten», men det går mest på siste del av dagens innlegg.
For denne dagen har snørt seg sammen, som en umulige situasjonen som føles absolutt som en uhygge.
Slik passer det dagen.
31. oktober.
Men det er ikke døden…eller litt det også, faktisk. En materiell død.
Jeg våkner tidlig og fant ut at det var best å stå opp, sjøl om det var tidlig så var også lyset begynt å komme.
Bankingen i huset starta nokså tidlig den også.
Bank-bank-bank, lyden trenger inn i huset.
Jeg løper ut på terrassen…
Dagen er i gang.
Jeg lager meg dette glasset med lime. Tenker jeg må ned for å gjøre et par ting. På kontoret. Men før jeg kommer så langt ser jeg at vannstrålen er liten.
Det kan være to grunner, nå er det barfrost kan muligens noe av rørsystemet mitt være utsatt…
Det andre er brønnen.
At den er tømt.
Holder det på å fryse må jeg la vannet renne, er brønnen tom må jeg ikke la vannet renne.
Altså, helt motsatt reaksjoner.
Jeg må finne ut, så jeg tar på meg ullundertøy, sokker, lue… ja alt slikt en må ta på seg når temperaturen er -5.
Hæææ, minus fem.
Det er kaldt.
Faktisk sto det -7 på en snapp jeg sendte på turen.
Jeg er bevæpnet til turen.
Bakken er frossen. Himmelen er blå med sol på og ellers mye skyggeland.
Oppover den bakken skal jeg.
Og innover i skogen.
Der ligger brønnen.
Enda lengre innover renner elva.
En ting som er godt er at det er lett å gå i skogen når det er så kaldt.
Jeg går meg rett på brønnen i dag.
Kommer ikke en dråpe ut av den sorte slangen.
Det er ikke helt frosset over alt, det er åpne vannpytter.
Og elva er både åpen og frosset.
Slangen er fanga under isen, jeg får bruk for hammeren.
Jeg får slått hull på isen.
Sannsynlig er ikke dette vanninntaket, for slangen kan se ut til å forsvinne under noen stener som er for store til at jeg får bevega dem. Så jeg skjønner at med dette kommer jeg ikke lengre.
Men våt er jeg blitt.
Takk til ullstilongsen, den berga meg.
Bak haugen her er huset.
Det forskrekkelige huset.
Ellers er det en blå frossenverden.
Her går veien rett inn i solskinnet.
Men sola befinner seg på andre siden av fjorden.
Jeg skal opp til venstre på jordet her.
Gleder meg på mat, har ikke spist ennå.
Og så er jeg nede og hjemme hos meg sjøl.
Nå skal jeg vise det aller verste.
Det som livet mitt har ført til.
Noe av det som bare blir verre og verre.
Utover terrassen begynner det å bli en samling av flis.
Det har sammenheng med bankelyden.
For en flaggspett har funnet mening i huset mitt.
Før jeg dro opp i skogen hang jeg opp aluminiumsfolie i en trå. Men jeg hører den på taket.
Den har hakka og gjort stor skade allerede.
Dette er et kjedeproblem, det ene som fører til det andre…
Jeg kommer til å levere inn en skaderapport, men er redd jeg ikke kommer noen vei. De vil sikkert si at dette er min feil.
Dette er ett av mine største problemer.
Nå.
Men det har vært mange. De har liksom holdt hverandre i hedene.
Da jeg flytta hit var det en som sa at det er et stort ansvar og sitte med en gård, han var nok ikke så begeistra for at jeg kjøpte den. For det fantes de som hadde andre planer.
Dette førte til at jeg gikk stille i dørene, men trodde jeg skulle klare det.
Jeg visste ikke da at helsen min ville svikte.
Visste ikke alt som lå foran meg med utfordringer.
Jeg har tenkt jeg bare fikk sitte rolig i ‘båten’, til tømmerpriser ble bedre, rentene lavere, kanskje jeg ble friskere og klarte det-.
Kanskje jeg vant i lotto.
Slike tanker…
I stedet merkes økonomien nedtur.
Når energien din er lav, da er det meste vanskelig for evnen til tiltak er borte.
Før hakkespetten håpa jeg at jeg skulle greie å komme dit, greie det…
Men denne fuglen holder på å hakke vekk det jeg har over meg.
Og jeg vet det er mange som har det mye verre enn meg og at det ikke er synd i meg.
Energien har bare vært på et lavbluss i alt for mange år. Jeg skriver overhodet ikke dette for at folk skal syns synd i meg, helst ønsker jeg ikke at folk skal syns jeg er dum, heller.
Alle har vi våre liv og vårt strev.
Det er ett eller annet jeg gjorde skikkelig feil, tror nødvendigvis ikke det var å kjøpe en gård.
For tanken var ikke så dum, den. Det var bare alle disse utfordringene
Nå har jeg sovnet i stolen min.
Turen til elven, for å se etter om jeg greidde å få vann i hus, i kulden, tok alt for mye energi.
Likevel skal jeg prøve å komme meg såpass at jeg kan være med på ny tokt når naboene kommer hjem. For det skal visst være et anna uttak, og det kan være greit å vite hvor det er.
Så kanskje det blir vann etter hvert.
Kanskje jeg kan bevilge meg en varm dusj før jeg legger meg.
Det har vært godt.
♠
har du gamle not liggande i løda så heng det opp på veggen ,det kan forhindre hakkespetten i å fortsette å hakke ,og hadde jeg vært deg hadde jeg vurdert å skaffe en leilighet og solgt gården ,så ville du fått en enklere hverdag
Dit er jeg nok ikke kommet, men skal prøve å få opp noe. Håper jeg får hjelp i helga.
Ja, det er stort ansvar for en som er alene med alt. håper det ordner seg etterhvert ❤️
Ja, en må bare håpe på at jeg får ordnet det <3
For en dag.. og for et slit!! Vi må få hengt opp nå foran, så hakkespetten ikke slipp te. Skulla gjort det da æ va heim i helga.. det ska løs sæ alt, selv om det kanskje ikke kjennes sånn ut no! ❤️
Må tru d går bra. Hadd uansætt itj nå å ta opp. Dvs. tru d hjelpe me aluminiumsfolien, men denj hakke berre annjer plassa, hørre æ.
Klæm <3
Ojojojo dette er ikke bra…. det med hakkespetten 🙁 Så for meg at du måtte gå opp den bakken og inn i skogen til brønnen —- du har gjort det før….
Tøffe tak du har pr dags dato og fremover. Ingen vet noe om helsa og alle har lov å drømme og det med gården var jo et godt ønske og valg fra din side. Det ordner seg, som man sier, selv om det ikke føles slik i øyeblikket. Hadde nok følt som deg, hjelpeløsheten.
Krysser fingre og håper du får en god nok dag i dag og i dagene fremover. Sender gode tanker og energi din vei. klems
Ja, veien til brønnen er tatt noen ganger. Men det er en del styr, dette. Jeg bestemte meg for gården fordi jeg tenkte det kunne være bra å ha i framtida, var vel ikke meg sjøl jeg tenkte så mye på. Men vi får se. Jeg prøver ikke tenke alt for mye på dette, for bekymringene hjelper ikke, men i går nærma jeg meg en reaksjon.
Tusen takk, Mette, det føles godt <3 <3
Du strever videre du. Hakkespett er ikke lett. Kjøp inn en meisebolle eller to ,så han får noe å spise. Han er nok sulten. Bedrøvelig hvor mye du skal ha å slite med, for du har jo en koselig plass, det jeg kan se på bildene. Ikke gi deg jente!!! Håper du har vann nå. Klem fra meg 🙂
Ha, ha, ba sikkert om dette før jeg ble født, fordi jeg ville lære 😀
Ja, kan kjøpe meiseboller, har solsikkefrø – men hakkespetten har ødelagt materen. Er blitt glad i naturen og den har gitt meg mye glede. Vannet er ikke helt på plass, men det renner en stråle ut av kranen. Jeg har det visst ikke med å gi meg, men har tenkt at kanskje det har vært bedre enn dette strevet 🙂
Klem <3
Jeg bodde i et stort fint hus, laget for meg og tilpasset mine ønsker. Alt var vel og bra, inntil alt ikke var så bra.Tidligere samboer flyttet ut og ny samboer inn. Da begynte det å skje store katastrofer… Flere hus i nabolaget ble utsatt for alt for høy strømspenning og 168 hus fikk ødelagt nesten alt elektrisk i huset. Vårt var et av de verste. Det ble en stor oppryddingsjobb med sjonglering mellom diverse firma for meg, og til slutt fikk vi til og med legionella i vannet og kommunen måtte komme og rense. Det var stadige problemer med tanken for varmt vann og gulvvarme. Senere ble det vannlekkasje og deretter stor jobb med oppussing av gulv og tak i to etasjer. Det var som om huset ville ha meg ut… Så da ble det slik. Nok var nok, og nye muligheter ventet.
Håper du finner ut hva som blir riktig for deg. Det som er riktig i dag, trenger ikke være riktig i morgen. ❤️ Masse lykke til med vann og brønn!!!
Kanskje det, kanskje huset bare vil ha meg ut…
Du hadde litt av en tørn den gangen, skjønner jeg.
Svaret på hva som er riktig er ikke klart enda, så vanligvis skyver jeg unna, inen vits i å bekymre seg. Men inn i mellom tyter det fram.
Tusen takk, vannet sildrer, men det er noe som ikke funker optimalt. Stor klem<3
Var ikke meningen å skremme deg, selvsagt, dette var jo min opplevelse. 🙂 Og tenk! – Det er du selv som bestemmer når du skal bestemme deg for det ene eller det andre! 😉 God klem ❤️
Akkurat dette med å bestemme seg hadde jeg et stort prosjekt med like før sommerferien var over. Jeg rev meg sjøl nesten i fillebiter. Så falt plutselig tanken ned; hvordan kunne jeg bestemme meg når jeg ikke var kommet dit på veien. Det var en lette å skjønne det 🙂
Klem <3
Noen ganger kan det være greit å bestemme seg for å ikke bestemme seg enda, evt. sette dato får når man vil ha tatt bestemmelsen. 😀
Veldig greit 🙂