Av og til er det betre enn andre gong å være heime. I dag er ein slik dag.
Heimturen etter møtet gjekk fortare enn eg greidde å følgje med. Hovudet var liksom oppbruka etter ein lang dag. Eg snakka med ei sjuk veslejente på telefonen.
Ja, eg brukte handsfree.
Ho skulle til Molde og var redd for at forma med feber ville stoppa turen.
Plutselig ser eg gule skilt og eit kryss framom meg. Eg greier ikkje å tolka riktig kor eg er og tar vegen til høgre som også vil seia ein skarp sving. Bilen vil ikkje lystra slik den skulle. Glatt veg og sentrifugalkraft gjer sitt, eg ser vegkanten koma mot meg i alt for god fart. Eg prøver å rette opp…..
Så brasar eg ut snøkanten. Bilen som kjem etter stoppar og han som køyrer spør om eg treng hjelp.
Ein er litt forvirra i ein slik situasjon.
Eg har behov for å visa at eg har full kontroll.
For så vidt hadde eg det og da. Greidde å komme meg ut av førerdøra……så vidt, etter og ha slått den inn i snøen nokre gong. Fekk sett ut varseltrekant og ringt bergingsbil. Men eg hadde tatt refleksen ut av bilen, og det er dumt når det er mørkt. Eg bruka blinklys på mobilen når eg bevega meg ute.
Men eg må få lagt refleksvesten på plass.
Det som var hyggeleg var at svært mange stoppa for å spørja om eg trong hjelp.
Vart mest flaut.
Eg ringte inn til vegsentralen for å seia i frå om bilen som måtte bergast, og så slo eg av motoren og hadde bere naudblinken på……..da vart det meir flyt i trafikken forbi meg. Men ei ung jente kom bort
“eg må sjekke på ordentleg” sa ho.
Eg ba ho køyra forsiktig, og det gjorde ho sa ho og var glad for at ho snart var heime.
Det var faktisk så glatt på vegen at det var skummelt å gå på den.
Bergingsbilen kom, drog meg ut av snøfonna og eg kunne køyra bilen vidare.
Og ja………det var kjempegodt å være heime igjen.
Til deg som køyrer bil, du må sjekk at du har refleksvesten i bilen og så må du elles køyra fint og etter føret.
Riktig god natt :).