For en dag. Egentlig. Dette er uka si. Dagen i dag var likevel ikke så verst.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For det første kaver jeg litt vel mye, sjøl om jeg prøver… virkelig prøver, og ha god bakkekontakt. Tror jeg har fortalt at bilen skal være EU-godkjent innen først mars. Jeg har fått time på verkstedet i morgen, om det som er bestilt er kommet.

I dag skulle jeg ha møte med kommunen og banken – trodde jeg.

Står på badet og pussser tenner, klar for å kjøre inn til sentrum. Da ringer telefonen og jeg ser det er fra verkstedet.

– Kan du komme nå, sier stemmen i telefonen.

Og det kan jeg så klart, men det er ikke beregna inn i tida. Har litt tid igen da jeg får levert inn bilen og får en lånebil.

Men uansett stiger stresset.

Da jeg kommer til Rådhuset er stressnivået høyt. Saksbehandleren begynner å forklare i overmonn, samtidig som jeg roter med å skrive feil.

Jeg hadde to ærender der, ene var å slå sammen de to bruksnummerene jeg har. Det andre få til en oppmåling og utfylling av papir til han som har bygd inn på min eiendom, slik at grensene stemmer..

Prater med folk underveis.

Det er en drøy time til bankmøtet, så rekker helgehandelen til mor og gjøre den grøvste handelen for meg sjøl også. Eldstemann kommer utover i morgen og jeg har tenkt å prøve meg på dumplings.

Da jeg går ut fra butikken kjenner jeg meg litt svett, ikke alltid jeg er sosial nok til slik det blir. Det blir så mange inntrykk.

Kjører bort i banken, en halv time før jeg skal inn. Fint å se igennom det som skal opp i møtet, tenker jeg. Rådgiveren kommer framom, da sier hun;

– Er det ikke morgen du har time?

Og det var det.

Hadde bestilt på feil dag, for det var noen dager jeg trodde møtet med kommunen var på fredag.

Kjente jeg syntes det var greit at møtet neste dag, sjøl om rådgiveren begynte å snakke om å få plass til meg i dag.

Så starter jeg bilen og skal kjøre til mor. Men så passerer jeg et byggefirma. Og plutselig får jeg det for meg at jeg skal stikke innom.

Sier som sant er at dette har jeg aldri gjort før og at jeg samtidig skulle ha gjort det lenge.

Jeg har skrevet om lekkasjen i taket mer enn en gang.

Plutselig er jeg der at jeg legge fram problemet og han ene hadde alt på det rene, om hvilket hus jeg snakka om. Sannsynlig er jeg et bygderykt… men egentlig bryr jeg meg ikke lengre.

Det ble et veldig positivt møte, arbeidet trodde han andre ville koste mye mindre enn det jeg tror. Da fikk jeg lyst til å gråte, tenk om…

Han skulle komme framom en dag for å se på det.

Da jeg kjørte videre var jeg i en blanding av lettelse og lyst til å tute.  

Kom hjem til mor, i dag var hun ekstra tunghørt. Men jeg prøvde å fortelle så godt jeg kunne fra mitt løp.

Det viste seg at verkstedet ikke hadde fått bilen ferdig, men jeg hadde låneblilen.

Da jeg kom hjem i kveld, satt på plass varene, satt mat inn i ovnen til middag, gikk jeg ned på kontoret. For jeg hadde enda en oppgave igjen, rapporten som skal inn til helga, var ikke helt ferdig.

Jeg, maten og alt, var ferdig til Dagsrevyen. Det var utrolig deilig å kunne sette seg ned, kose meg med maten og føle jeg hadde brukt dagen skikkelig godt.

I tillegg får jeg en telefon fra en som tilbyr seg å hjelpe til med en oppgave på museet. Og helt til slutt fikk jeg en melding fra noen ungdommer som kunne tenke seg å jobbe på museet i sommer. Det er liksom jeg er helt i flyt.

I kveld skal jeg nyte følelsen, for den er god. Og så må jeg jobbe litt med møtet i morgen også.

Kan slutte innlegget slik som jeg starta det; dagen var ikke så verst.

♥

Midt i uka, straks er februar bare et minne og vinteren like så.

En av de travlere ukene reiser gjennom livet mitt. Ikke verre enn at det går greit. Og i dag blir det en hjemmedag.

Kontordag både gjennom jobb og privat.

Privat har jeg både møte med banken og kommunen i morgen.

Gjennom jobb skal jeg fylle ut en utfordrende rapport om det meste ved museet.

I går var det dag utpå museet, det kom noen mennesker innom. Og så kom en rørlegger for å ordne opp etter vannskaden i vinter, men han kom ikke i mål.

Etter dette var det møte og sommerens aktivitet begynte å legges. Da dette var over skulle jeg innom en dame. Hun og mannen hadde solgt huset, et småbruk. Hun hadde liggende så mye tekstiler som hun ville vite om museet var interessert i. 

Det var duker, puter, sengletepper, masse fra 1920-tall og oppover. 

Bidermeierperioden lå nok i flere design.

Det kom også fram mye hjemmesydd barnetøy.

Her var litt av alle bildene jeg tok.

Skal legge det fram for inntakskomiteen i museet, dette syns jeg vi bør ta inn.

Det ble en lang dag og i dag tar jeg det rolig, men må straks ned på kontoret.

Skal gjøre mine treningsoppgaver før jeg går i gang med dagen. Og så vil nok dagen gå før jeg poster. Akkurat nå er det ikke tid til å sitte her mer.

Så gikk dagen, jobba intenst og konsentrert.

Etterpå kjente jeg at det som passa best var en tur ut.

Som tenkt så gjort.

Trulsepus og jeg.

Og det var riktig valg.

Nå sitter både pus og jeg og slapper av.

Det vil si, pus har kollapsa bortpå puffen.

♥

Nydelig temperatur på slutten av februar. I hagen til mor fant jeg disse.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Dagen gikk som tenkt. Egentlig ikke så mye mer å si.

Var oppe og i jobb før halvåtte. På tur inn til sentrum ble det bulder og brak.  En greie som sikkert skal beskytte rundt hjula, lå og slura ned på ene hjulet. Jeg stoppa mange ganger for å prøve å feste det, uten at det hjalp. Til slutt falt en del av.

Så har jeg fått kostnadene og utbedringene etter EU-kontrollen. Den skal jeg ha ferdig til 1. mars, så da håper jeg bare delene kommer innen fredag.

Sa det, at jeg er lei av min loslitte tilværelse; bil, meg sjøl og hus.

Det er nok.

Jeg må gjøre noe. 

Etter jeg hadde vært med søster mi til en timeavtale, kjørte vi inn til mor. Hun var veldig glad for besøket. Og det blomstra altså i februar.

Det var veldig godt å komme hjem nå i kveld, til en pastellhimmel som holdt på å mørkne. Jeg gikk meg en liten tur og bare nøt at verden virket som en vårkveld. Temperaturer over 10 pluss er faktisk ikke å forakte på slutten av februar.

Og grunnen… den får ligge i kveld, ikke fordi jeg vet den heller. Men vi mennesker har vel ikke vært så flinke med naturen, verken på det ene eller andre viset.

Pus har blitt glad i å være ute. Han spratt ut i sted, da jeg åpna døra. Og så står middagen i ovnen; skar opp løk, potet og rulla små boller av kjøttdeig av lam. Hadde over hjemmlaga tomasaus. 

Nå er alt spist. Det var veldig godt,

Og så er den dagen her også ferdig.

♥

En hel helg uten anna enn å være sammen med meg sjøl. Kanskje høres det tris ut…

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Men jeg syns det er godt. Godt å skulle minimalt.

I gårkveld sprang jeg rund med både mobil og foroapparat. Himmelen gløda og jeg gløda av synet.

Sola som kommer mer og mer til syne og helga har spredt mye sol. Til tross for at det er søndag, gikk jeg ned for å jobbe. Til i morgen tidlig skal alle barnehistorier være levert. Jeg ønska jeg skulle klare å få til 52 historier, og jeg klarte det. Jeg skal lese gjennom det, rette opp feiler og sende det i kveld. Og jeg er glad for jeg kom i mål.

Fikk måkka terrassen. Ikke det at det var så mye snø, men ble nokså kaldt. Jeg var barfot.

Senere fikk jeg også gått meg en tur. Tok med meg en utskrift til en som har bygd inn på min eiendom. Informerte han om at han måtte ta kostnadene for en oppmåling. I og med han hadde vært snekker før, tenkte jeg han kunne gi et prisestimat på reperasjonen av taket. Men det kunne han ikke. Så da må jeg gå videre med saken. Altså, finne noen som kan si hva dette kan komme til å koste. For taket må gjøres noe med denne sommeren.

Etterpå gikk meg en tur, men den ble kort. Det var glatt og isete, så gjorde turen kortere. 

Traff en annen nabo, snakka om å ha et grunneiermøte. 

Slik har dagen rusla rolig avgårde. 

Ny uke venter.

I morgen starter det med mandagsmøte, etter det tar jeg meg fri for å være med som støtte for lillesøster. Kanskje et bseøk hos mor etter det. Tirsdag er det åpen museum, da skal jeg ut dit. Onsdag har jeg vurdert en tur til byen som ligger norover. Yngste er på tur dit nå, så har vært koselig og møttes. Men det kan nok fort hende det blir for mye. Torsdag er det møte med kommunen. Og så blir det kansje dette grunneiermøtet.

Tror fort denne uka blir full nok for min sin del, av gjøren og laden. 

Men det som skal bli ekstra godt er så trykke på «send» i kveld.

Da er jeg kommet så langt.

♥

Rolig morgen, himmelen er lyseblå og det er helg. Jeg har tatt på meg treningsklær.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

For skal kjøre gjennom den lille treningsøkta mi. Øker den opp til tre repitisjoner i dag. Men det er ikke så intenst at jeg behøver å ta på treningsklær… det er bare den psykiske delen. Da må jeg gjøre det. 

Skal også rydde i dag. Jeg er så lei av rot og rusk. Det er for mye av det.

Kjente jeg ble veldig skuffa da jeg skjønte jeg ikke fikk henta oppvaskmaskinen jeg fikk tilslag på. Men kanskje skal jeg bare være glad. Og så skjønner jeg at jeg ikke kan satse på hjelp, må greie å innkalkulere det i handelen. Det vil bety at jeg ikke kan kjøpe brukt, men nytt. Uansett får jeg legge bort skuffelsen, tenke at det skjedde akkurat det som skulle skje. Ønsker meg bare så enormt en oppvaskmaskin som virker.

Har fått en invitasjon. Til bryllup i slutten av august. Jeg har så lyst til å kvittet meg med en del kilo som ikke er av det gode å dra på. Da kan det være greit og ha bryllupet som et mål. Det er et halvt år og bør kunne være et greit tidsrom. En gave å gi meg sjøl også, inn i min nye tilværelse som p-person.

Det er lørdag. En god følelse. Har tenkt å la dagen være en fin dag, ikke dra noe sted, men ut i området her går bra. Ser reumatismeforeninga skal på tur i morgen, kanskje jeg skal slå følge. Siste året har jeg egentlig vært fraværende i dette fellesskapet. For på en måte har jeg «sagt opp» denne diagnosen også. Sa opp fibro for en del år siden. Men jeg har stivhet i kroppet, så kanskje skal jeg være medlem et år til. I alle fall er det ikke skadelig med bevegelse.

Og til slutt vil jeg fortelle om noe som jeg har lyst til å lage. Lyst til å smake og drikke. Det heter Masala Chai.

Har du smakt den?

I går kjøpte jeg inn svar te og grovtknust kardemommekapsler. Dette blir spennende å prøve i løpet av dagen.

Er dagen din grei?

♥

Så er kvelden her som heter fredag. Det mørkner utenfor vinduene.   Og jeg er glad for å kunne kroe meg sammen.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

På tur fra og til hører jeg på lydboken om være i nå’et.

Akkurat nå nyter jeg nåtida.

Forberedelsene starta allerede i går.

Fikk lyst til å lage semuljegrynspudding for å ta med til mor. Kokte opp melk, men oppdage den var for gammel.

Så den sprakk.

Det fikk bli ferskost.

Veska som ble det overs bakte jeg av i dag. Bollevariant med speltmel og rosiner, men lite søt.

Først nå fikk jeg smakt på bollene og de var veldig gode. Men kanskje kom det bare av at jeg var sulten. 

Jeg starta degen med et intevju, før jeg kjørte for å ta ett til.

Mennesker som forteller om epesoder fra barndommen sin. Det er rørende, for det er på en måte barnestemmene som snakker. Om sine opplevelse.

Barnestemmer gjennom hundre år.

Denne verden som befinner seg utenfor voksenlivet.

Opplevelsene og følelsene.

Grunnmuren for samfunnet.

Vi alle har en bardom som preger oss. Preger livet vårt.

Det er utstillinga på museet i sommer. En lekeutstilling, men det er ikke bare lekene som er barndom.

Siste intervjuingsobkekt hadde mange leker som jeg kan låne til utstillinga.

Ellers var jeg var usikker på om sønnen kom utover i helga, så prøvde å nå han før jeg gikk i butikken. Han kommer ikke. Da blir det bare pus og meg. Kjenner det skal bli godt med helg, men må jobbe noe. Må levere inn tekst mer før mandag.

Det er greit med en rolig helg.

I går og til og med kvelden før, hadde sitt. Først var det bilen, som jeg skrev om tidligere. Den kom seg igjen ut på veien, jeg fikk hjelp sent onsdagskveld.  Både batteriet ble lada og den kom seg ut av snøhaugen den var parkert fast i. Samtidig satt jeg å skrev på en klage. Ville hjelpe lillesøsteren min da jeg ikke syntes hun ble riktig behandla. Neste dag ble lagen sendt og jeg fikk det fineste komplimentet fra henne som jeg noen gang har fått.

– Alle skulle hatt en søster som deg, sa hun.

Så da hun også sa at gikk dette bra, ville resten av livet hennes bli bra, ble jeg både rørt og glad fordi hun satte så pris på dette.

I går virka jeg ikke noe særlig, alt dette med både bil og søsteren min hadde tatt på.

Vi dro begge til mor og lillesøster hadde lyst til å ha feira med sjampanje. Men det ble semuljepudding.

Håper bare klagen blir tatt til etterretning og vedtaket omgjort.

Da jeg kjørte hjem om kvelden sto det plutselig en hjort uti veine, litt for plutselig. Jeg bremsa ned, smatt forbi den og ikke kom det bil imot, hjorten sto rolig og ikke kom det flere hjorter. Da jeg skulle kjøre opp oppkjørselen hos meg sto det et stort dyr i veien.

– Ku ute i mørket, tenkte jeg.

Men det var enda en hjort. Så i gårkveld var det utgjort med hjort.

Jeg sitter her i fredagskvelden, i nåtida og lar være å teke. Dette som jeg øver på, være i nåtid uten å tenke på fortid og framtid. Og så øver jeg på å sitte på huk, greier det lengre nå og det er artig.

Ønsker deg som er innom og leser en riktig fin fredagskveld.

♥

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

For n’te gang kan jeg fastslå det. At mat er godt.

Sjøl om jeg tok et kraftig bitt av innsida mi, inne i munnen, som er sabla vondt. Var nok for sulten.

Dagen har labba avgårde i jevn fart. 

Jeg labba også ned til veien tidlig i dag, for å trille ned søppeldunker og grave ut bilen. Da viste det seg at bilen ikke hadde stemme i tillegg hadde den pusteproblem. Det var så vidt det knirka i den.

En annen måte å si det på er «flatt batteri».

Jeg skal få ladehjelp, sannsyligvis i kveld.

Men avbestilte tannlegetimen nok en gang. Om det ikke er liv i bilen i morgen. Satser på at alt er i orden i morgen ettermiddag, lovte å hente søsteren min etter hun har satt sin bil på verksted.

Har også sagt jeg skal hjelpe henne med en klage. Det viste seg klagefristen går ut i morgen.

Så fikk jeg spørsmål om å sitte i styret til kunstlaget. Jeg sa nei, men de er nok så i beita for folk at et nei ikke er nok. Så må nok si nei enda en gang, sjøl om jeg følte meg veldig tydelig. For jeg kjenner så langt inn i det innerste, at nå skal jeg bruke tiden utenom mor, til meg sjøl. Så kan det hende at jeg fram i tid velger å delta i frivillighet.

Men ikke nå.

Ikke etter jeg er ferdig med arbeidslivet.

Jeg kjenner jeg blir nesten som bilen, får pusteproblem, om jeg skal takke ja til slikt.

Den følelsen av at det ligger masse frihet frami der, i tida, er faktisk hellig.

Føles som jeg snart nærmer meg å være ferdig med mange års militærtjeneste.

Jeg vil finne fram til min egen kreativitet. Og så kan det vise seg at ingenting skjer, men det får jeg se når jeg er der.

Og så over til starten, om maten.

Når en er sulten er det så godt å få mat.

Jeg stekte mandelpoteter, gulrøtter, blomkål, sjarlottløk, hvitløk, smør og krydra med pepper, dill og salt i ovnen. Enkelt og greit. Og da jeg fikk det munnen var det så godt at jeg prøvde å ta et jafs av meg sjøl også. Det var ikke lurt.

Men nå skal jeg sette meg ned med klagen til lillesøster, er ikke greit når en har fått funksjonsnedsetting.

MS er noe dritt.

♥

Kan ikke påstå jeg er vilt begeistra for snø. Og noen ganger er det verre.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

På et vis har jeg gitt opp og bli oppgitt. For hva hjelper det?

I dag klarte jeg å komme meg ned på veien, men gjett om jeg venter på mildværet. Ikke for det, været er mildere enn det var. Så snøen er sleip og riktig slush’ete.

Jeg kom meg også opp de bratte veiene til mor i dag, det var mer som et under.

I kveld da jeg skulle kjøre opp hos meg sjøl, gikk det ikke. Jeg kom opp til svingen, da var det slutt. Da jeg skulle rygge, vrei bilen seg, så nå står den ordentlig fast.

Litt etter kom naboen og brøyta opp veien, så får jeg se om jeg greier å få løs bilen i morgen. Om ikke må jeg avbestille tannlegetimen enda en gang.

Jeg ønsker meg en mann med traktor, muskler og varebil.

For i dag kjøpte jeg meg også en brukt oppvaskmaskin, uten å planlegge hvordan jeg skulle få den hit.

Kan den legges inn i en stasjonsvogn der bakluka er deffekt?

Og hvordan få den inn og ut av bilen, for ikke snakke om å få den nye/gamle og gamle opp og ned en trapp. Den gamle som takket for seg akkurat da den var passert 5 år, det vil si, jeg har vært uten vaskemaskin i 5 år. Og om nå denne nye, gamle maskina ikke virker, som det sto den gjorde… da har jeg enda en å kvitte meg med. Da hjelper det lite at den var skummelt billig.

Så akkurat i kveld vet jeg ikke noe om noe. Etter hvert har jeg blitt ganske flink til slikt, ikke vite og jeg har blitt flinkere til å la være å tenke mer på det også.

Derfor er dette ikke et trøste, bære og sutre innlegg. Ikke direkte et kvitre innlegg heller, da.

Det finnes en løsning eller så finnes en annen løsning.

Og mannen med muskler og traktor er nok bare en fantasifugur. Menn i min alder springer enten rundt i sykkelbukser og konkurere om hvor unge de er eller så har de ølmage, helseproblemer og syns alt var bedre før. Og sjøl er jeg heller ingen reklameplakat, så menn med muskler og traktor og kanskje til og med med hjerneceller i bra funksjon, kjører nok forbi min oppkjørsel med en bil fastkjørt i snøhaugen. Jeg er liksom ikke en jomfu i nød…lengre.

Men uansett fikk jeg det komplimentet i dag, da jeg var hos mor. Hun fikk besøk av en helsearbeider mens jeg var der. Og jeg som må fortelle til alle at jeg blir pensjonist, får en reaksjon jeg tror var oppriktig ment.

– Er du 67 da, spurte han.

– Jeg blir, sa jeg.

Han virra litt med hodet og så sa han, jeg trodde du var i femti åra. Han gjorde meg oppriktig glad.

Nå VET jeg at jeg nødvendig vis ikke ser ut som noe anna enn den alderen jeg har. Men hyggelig sagt var det.

♥

Jeg øver meg på å skru av tankene. Bare for å være akkurat der jeg er.

For noe var det…

Det var noe jeg skulle skrive om, tenkte det ville være interessant…

Men nå har det flagra bort.

Var det kanskje ingen ting.

Jeg øver meg på å ikke tenke, kanskje har det slått meg helt ut…

Prøver å være her jeg er, i nåtid.

Uten at samtaler i mitt indre skal forstyrre.

Ikke tenke tanker om snøen som falt i fjor eller kan falle i morgen. Men akkurat NÅ faller den.

Den ligger der breddfull ute på marka.

I går var veien min snødd igjen. Plana var å besøke mor, men kom jeg meg egentlig ned til veien?

I høst avtalte jeg brøyting og var skikkelig letta over at jeg hadde en avtale. Men så ble brøyteutstyret ubrukelig, fikk jeg vite.

Sendte en melding med spørsmål om dette hadde blitt i ordnet.

Men nei, de måtte ha brøyting sjøl.

På tur hjem etter besøket hos mor, sender jeg en tanke opp til universet.

– La det være brøyta.

Så la jeg bort tanken.

Da jeg kom til min oppkjørsel var den brøyta og jeg sendte ut en stor TAKK.

Så nå står bilen utenfor huset.

Dette ble en lang lunsj. Jeg fikk baka brød i helga, godt med hjemmebaka igjen.

Jeg har lagt inn ferien min i timeplana.

Åtte uker som skal fordeles fram til jeg slutter.

Fikk lagt inn en uke i mars. De resternde la jeg inn fra 12. juni.

Etter jeg er fedig starter pensjonisttiværelsen.

Om ferien blir godkjent slik jeg har tenkt.

Men uansett har jeg knappe 16 uker igjen i arbeidslivet.

Greit å slå av tankene.

Det er så mye.

Men jeg har en stor glede midt i meg sjøl.

Og når den speiler seg sjøl, da sender den ut enda mer.

♥

Verden utenfor er hvit, men dette er et svar på en oppgave fri for snø.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Det er en stund siden jeg har svart på bloggeutfordringer. Dette har noe med tid å gjøre. I dag lar jeg tiden være min og svarer på Utifrilufts utfordring; Hvit, men ikke snø.

Det er så mye som er hvitt, en blomster, et laken, piska krem. 

Jeg så meg rundt og så falt blikket på dette…

Mykt, varmt og som dufter godt når en setter nasen sin inn i alt det myke.

Som silke.

Og som er så fint, men rundt omkring det hvite lurer sylskarpe klør.

De blir brukt når leketrangen blir for stor. Og det blir den rett som det er.

Ta på seg bukse kan være en utfordring, for buksebein er fristende leker. 

Gardiner er til å klatre i.

Det flyges fra stolrygg til stolrygg. Og noen ganger er farten så stor at det sier «dunk» inn i ett eller annet.

Pus sin brystkasse ble svaret.

Og når Trulsepus er i kosehumør, da kroer han seg rundt og blotter undersiden, hvit, myk og varm. Med den kraftigste dur du kan tenke deg, som en motor, maler han og glipper med øynene.

♥