For n’te gang kan jeg fastslå det. At mat er godt.
Sjøl om jeg tok et kraftig bitt av innsida mi, inne i munnen, som er sabla vondt. Var nok for sulten.
Dagen har labba avgårde i jevn fart.
Jeg labba også ned til veien tidlig i dag, for å trille ned søppeldunker og grave ut bilen. Da viste det seg at bilen ikke hadde stemme i tillegg hadde den pusteproblem. Det var så vidt det knirka i den.
En annen måte å si det på er «flatt batteri».
Jeg skal få ladehjelp, sannsyligvis i kveld.
Men avbestilte tannlegetimen nok en gang. Om det ikke er liv i bilen i morgen. Satser på at alt er i orden i morgen ettermiddag, lovte å hente søsteren min etter hun har satt sin bil på verksted.
Har også sagt jeg skal hjelpe henne med en klage. Det viste seg klagefristen går ut i morgen.
Så fikk jeg spørsmål om å sitte i styret til kunstlaget. Jeg sa nei, men de er nok så i beita for folk at et nei ikke er nok. Så må nok si nei enda en gang, sjøl om jeg følte meg veldig tydelig. For jeg kjenner så langt inn i det innerste, at nå skal jeg bruke tiden utenom mor, til meg sjøl. Så kan det hende at jeg fram i tid velger å delta i frivillighet.
Men ikke nå.
Ikke etter jeg er ferdig med arbeidslivet.
Jeg kjenner jeg blir nesten som bilen, får pusteproblem, om jeg skal takke ja til slikt.
Den følelsen av at det ligger masse frihet frami der, i tida, er faktisk hellig.
Føles som jeg snart nærmer meg å være ferdig med mange års militærtjeneste.
Jeg vil finne fram til min egen kreativitet. Og så kan det vise seg at ingenting skjer, men det får jeg se når jeg er der.
Og så over til starten, om maten.
Når en er sulten er det så godt å få mat.
Jeg stekte mandelpoteter, gulrøtter, blomkål, sjarlottløk, hvitløk, smør og krydra med pepper, dill og salt i ovnen. Enkelt og greit. Og da jeg fikk det munnen var det så godt at jeg prøvde å ta et jafs av meg sjøl også. Det var ikke lurt.
Men nå skal jeg sette meg ned med klagen til lillesøster, er ikke greit når en har fått funksjonsnedsetting.
MS er noe dritt.
♥
Ja, si NEI!! Du må si NEI! Nok med deg selv, og mor. Det er mye nok det. MS er noe dritt ja, både pappa og farfar hadde det.
Ja, svaret er NEI, kjenner det så godt 🙂
Ååå, har du det i familien du også. Da vet du godt om denne sykdommen og noen erfaringer om hvordan det er å være datter og barnebarn <3
bra du har lært å si nei ,hold på det:=)ikke like bra att bilen har fått pusteproblemer ,håper den blir friskmeldt i morgen ,og nei det er ikke godt å bite seg selv inni munnen ,men mat er godt
Det fantes ikke et fnugg av tvil, var bare dette ene svaret. Bilen er vekt opp, håper den våkner i dag også 😀
Og den står på plassen sin nå.
Nei, den bitinga på seg sjøl inne i munnen er en uskikk 🙂
Ja, et nei må til her og der, for DIN egen skyld!!!!! Flott at du tar deg selv på alvor. Håper søsteren din klarer seg greit, og det er godt du kan hjelpe der. Lykke til med bilen og ha en vakker dag. Klems:)
Er så glad for at det «nei’et» var så tydelig for meg, betyr mye. Som du sier, en skal ta seg sjøl på alvor. En skal det, men av og til blir en liksom visket ut av alt som skjer i livet.
Søsteren min har en stahet som som nok er til god hjelp for henne… men samtidig kan den stå i veien. Her var det logisk å hjelpe. Liker ikke å se hun bare blir avvist med svada fordi det er enkelt. Slik skal det ikke være.
Tusen takk, nydelig torsdag til deg også. Klem <3
Det skal bli godt for deg, med mer tid til deg selv <3 klems
Det blir veldig godt. Men først er det mye som skal på plass.
Klem til deg og en fin dag <3