Pusene deler sfæren min, Achia i kurven ved siden av.
Og Iris vil gjerne ha blitt bytta ut med data’en.
Men jeg vil blogge og drikke sitronvannet mitt som er skikkelig surt. Har hatt pause fra sitronen en stund, den har vær byttet ut med tinkur som de to på Oppdal har laget. En skal visst nok ikke ta tinkur saammenhengende over tid, så nå er det tid for en pause. Så nå ved første glasset med sitron på en stund, smakte det surt.
Og så har jeg en kopp med matcha. Etterpå blir det en brødskive med egg og tangstrø.
Nesten hele dagen er i planlagt løp. Etter frokosten skal jeg ned å prøve meg på maling. Jeg er i gang, men finner kanskje ikke helt roren.
Uansett blir det pause fra maling midt på dagen. Da er det trening, innetrening i dag.
Siste innedag.
På torsdag er aller siste dagen, da er de 12 ukene over. Så nå jobber jeg med hodet mitt, for jeg kan ikke slutte nå – men jeg må finne noe som jeg greier å få til.
I hverfall er det maling når jeg er hjemme igjen og til det blir for mørkt. Og i kveld er det filosofiske samtaler, temaet er folkevandringer.
Så dagen er rimelig oppstaka.
Malingsmessig må jeg ha resultat nå på onsdag, da er fristen for innlevering til medlemsutsstillinga.
Det er et stykke igjen for at det er noe å presentere.
Men uansett er jeg glad for at jeg har klart å ta fram fargene. Prøvde meg først på akvarell, men akryl fungerer dog bedre.
Ennå er tilværelsen uten snø. Når kvelden kommer er det mørkt. Men lyset kan være så fint. Det skifter mellom sol og regn.
Og så mørket.
Å kjøre etter veiene nå er en risikosport. Hjort og rådyr syns ikke før de står der.
Dagens plan er i hovedsak å male. Været er likevel slik at jeg bør komme meg ut en tur også. Usikker på om lillesøster besøker mor i dag, om ikke må jeg ta turen dit. Syns noen av oss bør innom annenhver dag. Da blir det oftest meg.
Det er kaldt i stua, men skal hente panelovnen min nå til uka.
Bildene jeg legger inn nå er fra fredag. Da dro jeg tidlig på butikken for å handle. Jeg var også en tur borte på kirkegården, før sola var framme. En av broene som binder kommunen sammen var så montumental i alt det som var grått.
Hjemme igjen hadde regnet og sollyset kompaniskap.
Og himmelen var så fin i alle retninger.
Dette var altså fredag.
I går regna det. Jeg kom meg en tur ut etter det nesten var mørk. Gikk fram og tilbake mellom fjøs og hus mens det yra vått. Achia hoppa som en mørk skygge rundt meg. Iris holdt seg inne.
Om en måned må kofferten være pakka med lette og sommerlige klær. Det blir kontrast. Og så tenker jeg må at jeg kanskje må lage til slikt som hører jula til. Eller kanskje en skal droppe hele jula i år.
Akkurat nå vet jeg egentlig for lite om det meste.
Det er alltid vær. I dag er det vått. At vi har høst er tydelig.
Det frista ikke videre å finne fram treningsrøyet. I dag var det utetrening. Og det hølja ned. Sendte denne snappen til ene datter, fikk en om hennes gjøremål og greidde å legge den åpen ut.
Alle satt i bilene sine til den ene instruktøren kom. Da krau vi oss ut.
Stavgang i full fart opp en bakke. En får opp pulsen kan man si.
Vi snakka om at det er rart at vi er ved slutten av de 12 ukene og at vi må greie å fortsette uten instruktører.
Heldigvis roa regnet seg nesten helt mens vi holdt på, men da vi var på tur tilbake begynte det på igjen.
Da var dagen bedre i går. Jeg fikk gjort som tenkt. Bålpanna kom i bruk.
Jeg fikk også kjørt innom avfallsleveringa og levert noe. Men det er mye som skal bort.
Jeg fikk også hente motorsaga og besøkt mor.
I kveld skal vi arbeide videre med vannsaken. Både bli enig om en høring og vedtekter. Så må forberede litt.
Tenkte også lett rydding, men hovedplana er å komme meg ned for å male. Men en liten stund med ro er også godt. Ovnen er tent opp i, radioen står på og pusene søv. De har heller ikke så lyst ut.
Vi er ved siste torsdagen i oktober og neste uke skal jeg henta panelovnen min som slutta å virke i år. Litt kaldt i huset nå, så det skal bli godt å få den eneste panelovnen opp igjen.
Det ble ikke enklere, når tiden er et hurtigtog og bloggen lugger. Men nå fikk jeg lastet opp bilder til siste innlegg.
Så dag prøver jeg meg på nytt, mens jeg skviser ut i andre gjøremål.
Du veit data, jeg fikk sjekka ut noe bak i tid gjennom bloggen.
Jeg har også skrevet ut et par bilder. Så skulle jeg skanne et dokument og gikk meg fast, men ennå er det over et døgn til jeg skal legge fram resultatet av den jobben.
Alt dette en skal og vil.
Jeg fikk trilla papirsøppel ned til veien før matchateen ble konsumert. Boksen med pulver er snart tom, jeg må bestille nytt. Bokhasiestrøet begynner også å bli tomt, men av og til er det vanskleig å legge inn en bestilling på nett.
Hjelmen jeg kjøpte må monteres, motorsaga hentes. Den er levert inn for sliping.
Tenker jeg tar det når jeg drar til mor på besøk i dag.
Sola skinner på andre sida av fjorden…undrer meg om den har forlatt meg nå.
Men jeg må ut også, for å brenne trekvister i bålpanna.
Og så «roper» to bilder på meg fra leiligheten nede, for nå nærmer det seg innlevering til medlemsutstillinga. Nøyaktig en uke igjen.
Forresten tømte jeg den ene kattekassen og fikk støvsuget delvis nede i gangen også her nå før dagen hadde starta.
Slik er jeg, hopper i rund.
Ikke i går da, tok et par telefoner og ble helt nede for telling. Eller kanskje var det resultat av treninga dagen før, treninga som jeg syntes gikk veldig greit og som en røyk. Eller kanskje var det den filosofiske samtalen om kvelden. Jeg var den eneste høna i kurven, blandt voksne menn. – Vi er visst ening alle sa lederen, på synet om kommunikasjon og nett.
Da kunne jeg ikke til å si, «jeg er ikke helt enig». Det ble litt dumt, litt slik å understreke at jeg er yngre enn dere… i synet. Så jeg lot det ligge og verden går like godt videre, det her ingen betydning hva jeg egentlig mente.
– Hører du har gode refleksjoner, sa personen i den ene samtalen i går.
Kjenta at den tredje samtalen var umulig å ta i går. Den må tas siden. Av og til koster livet for mye.
Og i dag skal alt fyke videre. Med både hagaarbeid og male noe strøk på to lerret. Håper også jeg rekker maling etter trening og før møtet i morgenkveld.
Det er virkelig ikke kjedleig å være pensjonist. Det er så mye å gjøre de dagene en virker. Bare synd at jeg ikke rekker mer, svare og kommentere her på blogg for eksempel.
I går glemte jeg å spise før langt på dagen, da kom jeg på det.
Nå må jeg fortsette dagen, for den er godt i gang – men nå er alt jeg vil uten stress. Verden går ikke under for den del og jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg bare koser meg med nesten alt. Og så skjønner jeg at jeg enda har mye å lære om tid.
Søndag, høst og blåst. Huuuiii hvor det går… Dagene, livet og alt.
Jeg er i min egen boble. Slik vi alle er. I vår egen boble. Blogg er på en måte bobleprat. Til og med de som prøver å være objektive, de er objektive i forhold til sin egen boble. Om en ikke referere synspunkt som andre er kommet fram til, gjennom forskning og det skrevne ord.
Og nå føler jeg at jeg står i fare med å blåse bort.
Jeg skynder meg tilbake til min gule stol. Det blåser ute, men ikke så ille. Denne dagen, dette døgnet vi får en ekstra time.
Jeg sov i natt, sov meg gjennom vindkast og stilling av tid. Jeg sov til langt på dag…på en måte. Klokka var kvart på åtte da jeg sto opp.
Skal jeg ut å springe i vinden, tenkt jeg. Men så regna det så fryktelig.
Jeg skulle steke to kaker i går. Det ble en. En appeslsinkake. Jeg begynte på neste. Tenker å gjøre den ferdig i dag. En eplekake, eller mer korekt, en epleterte.
For i går ba jeg innover mor og et søskenbarn, henne jeg fikk terrassebordene fra da hun skiftet sine. Hun tok bilde av mor og meg da vi var på befaring på terrassen.
foto:daghild
I dag kommer et annet søskenbarn og mannen på besøk til mor, så nå er jeg igang med epleterta. Så da blir det appelsinkake og epleterte til kaffeen der. Tenkte å dra innom med et stykke kake til en tante som ikke kan spise hvitt mel, glemte kakestykke i går da jeg kjørte mor hjem. Kanskje jeg stikker innom i dag…
Mat.
Vi spiste kyllingsuppe i går, den har jeg igjen av til i dag også. Det er godt med disse rolige timene før jeg skal være igang.
Tror denne uka blir litt roligere enn sist uke.
Rart dette, hvor fort det blir planer.
Noe jeg er litt overraska over er at jeg plutselig tok fram staffeliet.
Og fargene.
Jeg må ned for å steike terten, da skal jeg male litt mer.
Så for meg et bilde en kveld etter jeg hadde lukka øyene. Foreløpig er det langt unna det jeg så for mitt indre blikk.
Søndag.
Det har vært mange fine dager i uka som gikk. Det første bilde er fra en kveldshimmel tidligere i uka.
Bildet nedefor er fra i går mores.
Det var en nydelig dag der jeg skulle ordne det hyggelig for gjestene mine. Og så streika kroppen min, ikke en gang armene gikk an å løfte. Det handla nok om at jeg ville for mye.
I dag vil jeg prøve å få til passe.
Er du flink på å gjøre «passe» gjennom dagen?
Nydelig søndag til deg, håper det ikke blåser for mye der du bor. Eller vi får si nydelig mandag, for i går gikk jeg meg på et problem. Jeg fikk ikke lasta opp bilder…derfor er det ingen bilder til teksten. Får håpe det løser seg. Virker som noe skjedde de dagene vi ikke kom inn på blogg.no. Har noen av dere erfaringer hvorfor bilder ikke kan lastes opp?
Til tross for alt for sen natt, våkna jeg ikke alt for sent i dag. Til en ny klår og kald dag.
Et hus som trengte litt pleie, slik som feie golv, vaske kopper og vasking av klær.
Og så gjorde jeg det jeg hadde planlagt, tok fram en kommunal plan som var lagt ut til høring. Las delvis gjennom plana, kobla på KI og fikk opp slikt som er vesentlig. Det er vannforholda her vi bo som må gjøres mye med, så i kveld er et lite møte.
Etterpå gikk jeg ut og fikk gjort et lite stykke arbeid der også, til sola forsvant bak fjellet og minte meg på da den dukka opp igjen på nyåret.
Snart er den igjen borte her jeg bor.
Nå først blir det middag og så en tur til mor.
En enkel dag.
En enkel dag med sol.
Og så ble det mørkt og kveld.
Nå er alle oppgaver for i dag løst.
Mor kunne jeg føre en samtale med. Høreapparatene virka og hun var glad for at hun fikk snakke og være med. Og til slutt hadde jeg et møte om vann og jeg skal gjøre en jobb i morgen i den anledning. Og i morgenkveld er det samtale over zoom om alger, så jeg bør ha noen få gjort noen leksjoner om dette temaet.
Trening på torsdag, handling for mor og så har jeg bedt gjester på lørdag.
Tiden det hurtigtoget…jeg skal også prøve å smette litt farger og svingle litt pensel.
Glede og kulde, det er livet i yttergrensene. Og alle sjatteringer. Det er mandag.
Om dagen lager livet action. Men ikke flere lekkasjer.
Maleren holder på å male taket etter forrige lekkasje.
Jeg skal snart på trening, i dag er det spinn. Ikke bestemt meg for om jeg skal delta på det første møtet med filosofiske samtaler, får se utover dagen om jeg kjører de førti minuttene for å være med.
Jeg har hatt en god helg med midterste og hennes kjære. Vi har spist godt, her er fra frokosten med mestparten av pålegget er hjemmelaget.
Og mellomste er en av de som både små og store liker å dele tid sammen med.
Snekkerne har forlatt åstedet og terrassen er ferdig. Her er det den store forandringene har skjedd.
Og her er de to andre retningene som har fått nytt golv og rekkverk.
I går var været slik at vi fikk arbeidd ute og tatt en del av rotet, men mye igjen.
Ute skinner sola, men det var delvis rim på marka og bilen var frosset. Var ute for å flytte den før maleren kom.
På fredag kjørte jeg over til Orkdalen, fikk levert inn panelovnen som svikta i vår. Ennå var den innenfor tiden til forsikring. Jeg fikk handla, til og med to lerret bli med hjem.
I morgen når tenker jeg at jeg kan stille med opp med staffeli nede og at malinga i taket er ferdig.
På tur hjem dro vi innom Kaffe koselig for å gjøre fredagens mathold enkel, det ble pizza med honning og pinjekjærner. Den er så god. Siden sovna jeg i stolen foran tv’n, da var jeg ikke til mer.
Lørdagen dro vi til mor, der søster og mann også var. Det ble både prat, kaffe og kaker. Men varmen i huset og mors tunghørthet tar på krefter til oss andre. Mor har nå fått tilbake høreapparata, håper jeg apperata vil virke lenge.
Nå er jeg hjemme etter trening, spist middag. Rester etter i går, gammelsalta sei med gulrotstuing og bacon. Jeg skal ut å henge opp en vask. Så må jeg bestemme meg for om jeg drar til samtalegruppa. Jeg er usikker, kanskje skal jeg bare være hjemme. Godt med muligheten til å bestemme. Og så må jeg også bestemme hvordan huset skal males til våre. Her er noen forslag Chat GPT presenterte.
Heldigvis er det et halvt år minst til det skal malest.
Og livet jumper videre med alt det strør om seg med.
Da jeg våkna til dagen var jeg trøtt, det var vekkerklokka som satte i og jeg føk opp og sto i giv akt.
Nå, med arbeidsfolk utenfor huset før halvåtte, vil jeg være oppe før de kommer. Men hittil har jeg våkna før klokka, altså inn til i dag.
Kom meg litt etter ned til veien med dunken. Restavfall. Og hva er det jeg ser i gresset nesten nede på veien.
Databrillene mine!
De kom bort for en uke siden og hvordan de nå lå langt nede i veien vet ikke jeg. Virker som de var kjørt over, men glassa var hele.
I dag blir nok terrassen ferdig.
Slik så huset med kaoset i rundt, da jeg tok turen ned til sjøen i går.
Sola holdt på å gå ned og lyset var fantastisk.
Det ble noen bilder tatt.
Sol rett i øyet.
Sol som skapte landskap i relieff.
Sol mellom trestammer.
Temperaturen var bra.
Turen ned til sjøen var for å hente sauetang.
Jeg ville også få med tang som hadde blitt skylt på land for å bruke i hagen.
Nå er sautanget lagt inn i ovnen for tørking, samtidig som jeg baker.
Laga også ferskost i går og mysen er så fin og bruke til gjærbakst…det vil si, jeg håper surdeigsbasen min har fin heveevne.
Og så vasker jeg klær.
For i går banka den ene snekkeren på døra. Og det han sa ville ikke ørene mine høre.
Da de hadde hatt matpause i leiligheta nede hadde han ene hørt det dryppet vann… og lokaliserte det til boden. Der vannet fløt utover golvet.
Et avløpsrør lakk.
Nå er ikke reperasjonen etter forrige lekkasje fra et annet avløpsrør ferdig, og så en ny lekkasje igjen… Det føltes som alt blodet forsvant fra hodet mitt.
Men så klart, en kan ikke sette seg ned, en må handle.
Nå viste det seg at det var en hel serie av flaks i dette, om en ikke skal tenke at ting ikke skulle ha skjedd. For hadde jeg ikke hatt en lekkasje i 2014 der taket ble revet, også uti boden og jeg tok ansvaret for utbedringene sjøl, der jeg ikke fikk reparert taket i boden, førte dette til at rørene ikke var innebygd – men syntes. Hadde ikke snekkerne spist maten sin i leiligheten nede, der ene hadde god hørsel, kunne det ha gått lang tid før jeg hadde oppdaget dette. Og til sist, handy-menn med biler full av utstyr som fant løsning på problemet på null, komma niks…det er egentlig flaks når en har uflaks.
Det eneste som er virkelige dumt i alt dette, er alt stoffet som lå under i hyller og tegningene mine, alt ble vått og noe er kanskje ødelagt. Jeg har gått i gang med å vaske stoffene, varelageret mitt fra åtti-tallet.
Kanskje ikke noe folk har villa tatt vare på. Men det er mye naturstoffer; ull, silke og bomull. Så da går jeg på den jobben. To vasker henger allerede til tørk.
Her er fra da jeg berga stoffet ut etter de var lagra mange år i fjøset. Og her er stoffene lagt i hylla for å få ligge i fred til i går.
Så følelsen av å snuble i tilværelsen er rimelig reel.
Nå er det på tide å begynne å gjøre klart til å steke brød og boller av landhvete, emmer og spelt med honning, myse og surdeig.
Det kan bli bra. Håper jeg.
Og etter jeg skrev dette gikk dagen. Nå er det sene kveld.
Lyset var så nydelig i fjellet da jeg satt i stolen min i tidlige morgentimer. Litt slik rødt. Og plutselig så jeg sol på toppen, et rødt skinn. Jeg må ta bilde, tenkte jeg – men må bli ferdig med det jeg holder på. Da jeg var ferdig var sola borte og så ble det grått. Siden kom også regnet.
Men utefor vinduene holder fortsatt håndverkerene på. Tror de snart er ferdig. Terrassen bak huset er ferdig, til og med fått rekkverk.
På framsida så det slik ut i går.
De holder på der nå. Og foran terrassedøra er det slått inn en stor planke så jeg i glemsel ikke åpner døra og snubler utom.
Terrassen vestover så slik ut i går.
Nå er rekkverket kommet opp her også.
Jeg gleder meg til vår og sol. Men jeg har lyst å forberede der jeg ønsker å lage blomsterbed allerede i høst.
Jeg gjorde et forsøk på å legge inn i kallenderen når ting skal skje. For jeg har lyst til at alt skal få tid. Når er det webseminar om tang, hvilke dager er det filosofiske samtaler, tror jeg går for å være med der også. Når skal bildene leveres inn om jeg skal ha med bilder på medlemsutstillinga, det viste seg var tidlig i november. Jeg rekker det sannsynligvis ikke, men har tatt fram akvarellfargene og prøver meg…eller mer riktig, øver meg.
I morgen skal jeg skifte til vinterdekk. Da jeg skulle legge de i bilen fant jeg ikke hjula. Litt forvirra virra jeg rundt. Men i grunn var det bare en løsning. Verkstedet har tulla en del med at jeg har hjula på dekk-hotellet, til slutt tenkte jeg vel at da får jeg ha dem der da. Så slipper jeg å bære hjul ut og inn hver sessong. Men jeg måtte ringe og det stemte, de var lagra der.
En kan ikke huske alt.
Mellomste sa de hadde tenkt seg utover i helga og jeg sa jeg kunne komme og henta de på veien. Da får jeg levert panelovnen som svikta i vår også. Alle disse småting som må gjøres. Samtidig kan jeg få kjøpt kattsand og gjort noen andre ærend også.
I sted satt jeg til og med å kikka gjennom reklame mor hadde fått i postkassen sin og som jeg tok med for å kaste.
Og skal jeg endelig bestille fra Rekoringen denne gangen…
Slik tenker jeg, uten at det skal bli stress av det.
En ting er i hvertfall sikkert, i dag skal jeg bare være hjemme.
Ikke ut…jo, tenkte meg ut, men ikke slik ut for avtale. Men får se, det er meldt både mer regne og vind. Kanskje jeg skal ta fram strikkinga hjemme også, i senere tid har det bare blitt strikking når jeg besøker mor. Men det monner det også. Har snart to gensre som skal monteres.
Tror energien er mer på plass. Matchateen er drukke. Det brenner på ovenen og dagen rusler rolig avgårde. Med alt sitt. Faktisk sto jeg ikke opp før klokka var halv ni. Det er så godt å gå i gang med å gjøre, slike småting. Legge sammen noen klær, vaske kopper. Klær som legges sammen, klær som har hengt ute og lukter friskt.
Sommerklærne som blir lagt til lagring. Jeg har to plastkasser som jeg switcher mellom, sommer og vinter. Denne gangen delte jeg de sommerklærne jeg liker best i en kasse. Søsteren min og jeg tenkte vi skulle finne sola. Først tenkte vi i starten av november for da var mitt treningsopplegg over. Men så begynte hun på det samme og var først ferdig i slutten av november.
Vi skulle finne billetter og tiden bare gikk.
Jeg skulle bestille opphold til mor på sjukehjemmet mens jeg var borte og ringte hjemmetjenesten. Han skulle ringe meg tilbake for tid.
Det er tre uker siden nå.
I morgen skal jeg ringe å si at jeg syns det tok lang tid å finne tid for denne samtalen.
Nå er turen endelig bestemt. Det blir en uke på starten av desember.
Og jeg gleder meg!
Vi gleder oss.
Så nå begynner planene for slutten av året og legge seg.
Da kommer jula også høyt opp på planlegging. Så i dag tenker jeg å sende ut invitasjon og ber om svar for hvem som kommer. For i år må jeg begynne litt tidligere med ordning og med det bli enig med meg sjøl over hva som skal gjøres.
Jeg må også få ordna med oppvaskmaskina, begynner å bli noen år siden den ikke var til bruk. Kjøleskapet må også skiftes. I tillegg var det en liten benkoppvaskmaskin nede i leigligheten som slutta å virke ikke så mange år siden vi flytta hit. Her om dagen så jeg en brukt var lagt ut for salg og den ble min. I går kjørte jeg å henta den.
Jeg skulle handle for mor, så på tur tilbake henta jeg mor for å bli med på kjøretur da jeg skulle handle for henne. Vi kom oss et stykke på vei da vi passerer en bil. Føreren var lik den ene svigersønnen til mellomste søster.
Jeg tar opp telefonen for oppdage på en felleschat at han er på tur til mor med oldebarna. Det var bare å snu, jentene er 4 og 8 år, de er søte.
Jeg koka kaffe og fant fram brus. De hadde med is.
Jeg skulle lage middag til mor og måtte komme meg til butikken. Da kom også andre datter til mellomste søster med mann og barn. Alle var på hytta. Jeg spurte om noen av de ville ha middag og den ene lille familien takka ja.
Jeg kjøpte inn til blanda ball og satte i gang da jeg var tilbake. Vi hadde en veldig hyggleig stund, syns tanteungen min er så fin å snakke med, mannen veldig trivelig og den lille gutten deres en veldig artig gutt.
Da de siden dro og jeg skulle rydde resten opp var jeg rimelig oppbruka og det var nok mor også. Det oppsto en forvirring som hun sjøl oppdaga og det gjorde henne usikker.
Det kan ikke være godt å bli såpass gammel der hodet svikter når det blir nok inntrykk.
Jeg måtte komme meg hjem, men sa jeg skulle ringe hjemmetjenesten for å prøve og gi henne trygghet. Jeg var glad da de fortalte at de var på tur til henne og de var glad for å få vite hvordan det sto til med henne og skulle gi seg litt tid.
Da jeg la meg i går var jeg så trøtt at jeg orka ikke slå av lampa. Det føltes alt for mye og løfte arma for å slå av leselampa over meg. Jeg våkna siden og fikk slått den av.
Så å våkne til en dag der dagen var min var godt. En dag jeg vil mye og ikke minst har bestemt meg for å ta føringa for resten av året. Og så er jeg veldig glad for at jeg har nok av energien som en må ha for å ta føring. Det er så fint å se at jeg smått om senn føler på mer evne til å ta min styring. Så søndagen er god. Men den rusler ikke lengre, den har kommet over i rask gange.
