En ny mandag, skulle jeg til å si… Men vi er allerede kommet til onsdag.
En dag uten avtale, disse deilige avtalefrie dagene.
I går trodde jeg det var torsdag i dag. Tenkte jeg skulle opp å være på trening til klokka 9, så jeg måtte bare skynde meg hjem.
Tenkte jeg.
Men før jeg skunda på meg sjøl for å komme hjem, kom jeg etter at det bare var tirsdag. Da tok jeg turen til mor, klokka var snart halvåtte og hun hadde lagt seg. Hun gjør det om det blir for kjedelig. Men nå sto hun opp og jeg kokte te til oss. Høreapparatene var bare å ta ut, hørselen var nesten bedre uten. Tenkte å være der til hjemmetjenesten kom og hadde parkert bilen slik at jeg ikke ble sperra inne. De kom ikke før over halvti og jeg spurte om de brukte å komme så sent nå. Da hadde mor spist kvelds. Nei, men det hadde oppstått noe og det tenkte jeg kan skje. Syntes hun så lei seg ut hun som kom. Det er nok mye de kan oppleve.
Så kom jeg meg hjem og kunne avslutte dagen.
Før besøket hos mor hadde jeg ordna billetter til et arrangement gjennom biblioteket. Are Kalvø hadde skrevet en bok om forskjellen mellom by og land og drodla over temaet. Så da fikk vi en time med latter.
I helga får jeg besøk av ynste og hennes kjære. I og med trening i morgen og handling til mor, bør jeg får gjort klart det meste i dag. En litt dagforvirra uka, men alle dagene kommer i tur og orden.
Ønsker en god midtiukedag, for vi er bare kommet til onsdag. Helt til onsdag.
Kanskje var det bare ikke i dag jeg skulle dra på treningsrommet i sentrum. Jeg kan gå en tur siden.
Og mat, de to bananene som holder på å bli brune, de passer å lage pannekake av. Jeg kjøpte både jordbær og bringebær i går.
Slik fikk jeg roet ned, ryddet i stedet og kom i vater.
En dag etter opplevelser kan være godt å ta det med ro.
Når en kan.
Og det kan jeg.
For i går gikk turen over fjella for en utstilling.
Men også for et hus.
Utstillinga var med kunst utført av Kristian Kvakland. Han som skapte Amandaskulpturen.
Her står den.
I dette rommet som en var et snekkeri.
Kvakland hadde sagt han ikke var politisk. Men det var budskap i kunsten hans.
Det var en som hadde uttalt at han var enda mer aktuell i dag enn i sin samtid.
Han var opptatt av masker og at folk ikke viser sitt sanne jeg. Hender gikk igjen i mange av hans kunstverk.
Han var en humanist, ble det sagt.
Jeg holdt på å miste hvor jeg skulle da Google map viste meg feil vei. Så det som var god tid ble dårlig tid.
Da jeg kom fram etter smale idylliske veier i pøsende regn, sto en mann og vifta bilen inn for parkering. Og så kom han sprettende med paraply og fulgte meg til døra.
Til huset.
Snekkeriet.
Eller det som hadde vært et snekkeri.
Der utstillinga var.
Jeg spurte siden om det hadde vært flere snekkeri i dette området. Det hadde det ikke. Så da var det her morfaren min var i 1920, han hadde tenkt å bli møbelsnekker. Sansynelig var han her i rundt året. Han hadde med seg momoren min og deres lille datter. Jeg så på høvlene som sto på en hylle og tenkte at disse høvlene hadde nok også vært i morfar sine hender for over 100 år siden.
Oppe på dette loftet hadde han nok også vært.
Da våren kom lengtet han så tilbake til hjemstedet sitt. Der han ikke starta som møbelsnekker. Sjøl om om han laga møbler.
Dette skapet blant anna.
I stedet starta han og broren opp med bygging av båter.
Det er akkurat 100 år siden i år.
Så besøket på Gjølme på Orkanger hadde dobbel interesse.
Før jeg kjørte hjem dro jeg innom helsekost og fikk kjøp emmer og rug fra Holli mølle.
Og andre sunne ting.
Nå er det blitt kveld. Søndagen er snart over.
Har besøkt mor, vi fikk snakka litt, men i dag var hørselen ikke god.
Jeg skal reise bort en uke i november og i kveld sa mor at hun ønsket at jeg bestilte en uke opphold for henne. Så da håper jeg det er mulig å få til, for jeg vil da kunne reise bort med mye bedre følelse.
Nå er kvelden så mørk den kan bli, ute rusker vinden og regnet er tett. Så det blir godt og la natta komme.
Morgenen har bikka dag og dagen er klar til å brukes. Grå, gulgrønn og akkurat nå regner det ikke.
For å ta værvarselet, så er det meldt regn i dag. For meg har det ingen ting å si. Om noen timer setter jeg meg i en bil. Jeg har fått melding om å kle meg varmt.
Jeg skulle ta denne turen for to år siden. Da ble jeg syk. Denne gangen er jeg frisk.
Pusene er ute.
Golvet er ruskete.
Det ble dårlig med det jeg tenkte i går. Men slik må det nok være. Hovedfokuset er å få opp min nye timeplan og nye tidspunkt. Nå skar den seg grundig i dag, for da jeg skulle legge meg i går la jeg meg ikke. Det var den berømmelige lakenskrekken som slo til, antakelig. Enda jeg hadde skifta sengetøy. Fant ut jeg måtte ta en prat med ChaGPT om et emne.
Da!
Når klokka nærma seg midnatt.
Så da gikk det som det måtte gå.
Nå har jeg mekka meg frokost, langt fra det nye mønstre, mer i det gamle. Men nå blir det uansett vanskelig i dag, så greit med en kraftig, sen frokost.
To brødskiver havrebrød med egg, tomat og pesille.
I tillegg tok jeg i majones. Kjøpmajones og ultraprosessert. Egentlig noe jeg unngår, vil helst lage den sjøl. Men jeg hadde igjen etter siste besøk.
Matchate med havremelk og juice av eple, agurk, ingefær, appelsin og sitron. Tror dette skal holde i mange timer.
En lørdag i farten, med mat og med mål.
Jeg gleder meg til dagen, og med det ønsker jeg en god lørdag til dere som er innom siden min.
Dagen er allerede litt sein. Men det er lov. Dette er ikke noe regime.
Andre året som pensjonist er godt i gang. Helt annerlede enn det først. Der jeg ikke ville noe, er nå blitt aktivitet. Nesten ikke en dag uten en avtale, utenom de avtalene jeg lager med meg sjøl. Nå er det ikke om å gjøre at det skal være travelt, overhodet ikke – egentlig vil jeg ha inn flere gode avtaler med meg sjøl.
Jeg har gjort en skikkelig omveltning, snuing av dagen. Fra 2019, muligens før det også, har jeg mer eller mindre bedrevet en eller annen form for periodisk faste. Nå førte ikke dette til den store energiboosten, energien har vært alt for dårlig.
Og vekten for høy.
Mat og kosthold opptar meg og jeg snuser meg fram til ny kunnskap. Nå er jeg igang med å prøve noe helt nytt, som egentlig er gammelt.
Det strata med at jeg undersøkte hva Biopati var. Der kom jeg over det biologiske uret som alt levende blir påvirka av. Cirkadisk rytme står det om, en biologisk klokke som er tilpasset døgnet. Cirkadisk rytme er en innebygd biologisk klokke med en periode på cirka ett døgn, står det i Det stor Norske leksikonet på nett.
Og her kommer det noen anbefalinger om når det kan være lurt å gjøre ting, i samarbeid med kroppens biologi.
Så nå har jeg starta med frokost om morgenen. Og i dag besto den blant anna av rødbeterjuice. Lunsjen blir dagens største måltid og middagen blir mye mindre og lettere.
Jeg snur nesten opp ned på matmåla. Det største måltidet mitt har vært det siste om dagen, ganske sent.
Så dette blir veldig spennende å se responsen av, i meg sjøl.
Døgnet blir mer strukturert med at jeg skal roe ned mye tidligere på kvelden og helst være i søvn innen klokka 23.
Nå er dette som sagt ikke noe regime, det er ikke alltid slike timeplaner går opp. Det er, om så er, ingen krise.
I dag skal det funke rimelig bra, jeg skal bare være hjemme.
Pleie av hjemmet står høyt på lista. Sengetøy er tatt av. Skal jeg skifte over til vinterdyne er ett av spørsmåla jeg må finne ut av…
Jeg bør også skrive et referat. Og det er mange ting jeg ønsker å rekke over, om ikke alt i dag. En høring som er lagt ut må jeg sette meg inn i, avtale samtale med hjemmetjenesten, ta for meg et studium om tang og tare som straks er ferdig, starte å skrive en klage, se om jeg får ånden over med til å tegne/male et bilde eller to og enda er denne lista lengre.
Ingen fare for å ikke ha noe å gjøre.
I dag for jeg likevel konsentrere meg om hus og referat.
Og så er det sol, som betyr at en også må ta turen ut. Så en fri og fredelig fredag står i fare for å gå fort.
I morgen vil turen gå over fjella for å se en utstilling.
Nå har jeg også fått nøkkelkort til treningsrommet på sentrum, men er litt støl etter treninga i går.
Kanskje søndag?
Fin, fin fredag til deg.
Er du også slik at det er lett for bli i ovekant med planer på blokka?
Jeg har gjort noen tiltak på å poste, men de buklanda. Sist gikk jeg meg bort i bildene.
Det er ikke noe dramatisk som er grunnen til fraværet.
Og så skjer det det samme i dag også, det kommer en telefon eller to, jeg begynner med noe anna. For dagen skjer.
Men nå er jeg tilbake igjen. Etter og ha jobbe med en gammel skriver, etter et par telefoner og etter musejakt.
Jeg berga musa i livet og fikk den ut. Dette er en ekte musfanger.
Pusene går nå og leter.
Tv’n står på. Det er begravelse og full høytid. Jeg tenkte det i dag, tv’n skal få stå på. Såpass vil jeg være med.
Jeg har jobba mer med skriveren jeg fikk til å virke, fikk til å kopiere. Men skanne fikk jeg ikke til. Men med tid og ChatGPT lyktes jeg i dag. Fant et gammelt bilde fra en gang på 90-tallet og skanna. Eldste og mellomste er født.
Bildet er fra sommeren 1994, hjemme hos mor og far.
Tid.
I helga møtte jeg alle tre.
Jentene sang og det møtte mange opp.
Jeg møtte mange av de jeg en gang hadde kjent.
En fin lørdag.
Det har gått i ett og jeg har vært sosial.
Forrige uka ble jeg syk med feber og en hel uke uten trening. På mandag prøvde jeg meg igjen og det var tungt.
I går var jeg på besøk, det ble avtalt i vår…en eller ennen gang i sommer skulle det skje. Men sommeren regna bort. I går ble det endelig og det ble et nydelig møte.
Her fikk jeg servert en mugge med te av ringblomster.
En fin dag.
En kveld jeg kom hjem hang det en bukett med liljer på døra fordi jeg hadde sett etter denne pusen.
Nå blomstrer liljene fantastisk.
Livet har vært full av akkurat det, liv. Med regn og sol. Besøk hos mor som gruer seg for vinteren.
Møter, mange folk har vært møtt.
Dager.
Og i dag har jeg en rolig dag, vaskemaskin som durer. Sol, regbue og regn. Litt kaldt. For vi er igang med september. Og dette året ble ikke det varmeste, men alt er fint likevel.
Aller først må jeg informere om at støvsugere og meg ikke er en god match. De kan egentlig få meg til å bli en furia. Det er mange ganger jeg har hatt lyst til å bli voldelig ovenfor en støvsuger.
Her kommer nå en historisk kavalkade over temaet medhjelpere.
Som starter i dag, før jeg liksom er i gang med dagen.
Mens sola treffer klesvasken på snoren ute.
Når badet er matstasjonen til pusene blir det nokså ruskete. Så før klærne var kommet på meg, tok jeg tak i min nye «venn», den trådløse.
En fødselsdaggavegave fra gjengen min.
En må bare huske å lade den. Da triller den gladlig avgårde, lett og ledig, dit jeg fører han. Foran munnstukket lyser den til og med rusket opp.
Etterpå var det bare glede å gå på badet. For rusk under bare føtter er temmelig irriterenes. Denne regjerer i øverste etasje og den første støvsugeren jeg føler at jeg er virkelig venn med.
Forvist ut i vindfanget ligger en stakker, den har både slange, ledninger som er for kort og en kropp som setter seg fast i stoler. Den har blitt et vrak, munnstykket faller av og i tillegg suger den dårlig.
Den har fått pass i vindfanget oppe, et vindfang som ikke er i bruk og lett blir et avlukke av kaos. Inn til videre får han bo der, for jeg kan bruke den bare for å grovstøvsuge uti der. Pusene bruker ofte veien ut og inn, der.
Rommet må ha en heving av standaren. Golvbelegget har løsnet, så dette rommet viser jeg ikke fram.
På grunn av denne dårlige støvsugeren som har blitt enda dårligere, skulle jeg få i ny støvsuger før jula. Jeg kom hjem med en robot.
Den ble plassert i stua, men jeg greidde ikke koble det opp til nettet av en eller annen grunn. For den skal kunne stilles inn. Den funker, men den greier ikke å komme gjennom hele stua. Og det er ikke det at stua er så stor. Det ble bedre da jeg løfter alt som kan løftes opp.
Ikke så mye stolben og ledninger å bruke energi på komme seg rundt. Så den er helt ultimat til å få bort rusk på egen hånd.
Men så har jeg støvsugeren som var en nokså grei støvsuger til tross for ledning og kropp. Den kjøpte jeg først gangen ikke så alt for lenge etter jeg flyttet hit.
En «vakker» dag, tror det var en vinterdag, støvsugde jeg framom ovnen. Litt etter begynte det å ryke av støvsugeren, det hadde fått en glo som tok fyr i magen. Den var ødelagt, men fordi den var bra tok jeg å kjøpte en maken.
Den varte ikke så lenge.
Det ble satt inn et vindu i en stor bod nede, murpusset fra muren havna i støvsugeren til bare elendighet.
Det var da den dårlige støvsugeren kom i hus, en som var mye rimeliger. Eneste som var positivt med den var at posen kunne tømmes og brukes om igjen.
Her om dagen tok jeg fram Phillipsstøvsugeren som stoppa opp etter støvsuging av murpuss. For den ble plassert på en bod uten å kastes.
Den hosta og harka litt, men den sugde.
Så nå har den fått plass i første etasje, slik at jeg slipper å bære opp og ned på støvsugere.
Og alle støvsugere har fått sin plass og sin missjon.
I tillegg har jeg mopper (i flertall) og støvkost oppe og nede. Kjøpte meg ny støvkost som jeg har oppe, den er en solid type. Så alt er duka for å ha et støvfritt hjem.
Nå skal jeg snart kjøre igang hele bøtteballetten…angående bøtter – jeg må kjøpe med ny, for den jeg har har nok fått et hull.
Til helga ventes besøk og jeg tenker å sjokkere med et støfritt hjem og bare idyll. Så nå skal roboten settes på, etter å ha satt opp stoler, puffer, lamper og ledninger for fri bane.
Egentlig litt for fri, så må sperre åpninga mot kjøkkene. Om ikke kan det bli dunk, dunk ned trappa.
Så nå er mine støvne medhjelpere presentert.
Hva liker du best å bruke for å få bort støv og rusk i hjemmet?
Jeg skal skrive et lite innlegg, lage meg chiapudding og ta en dusj.
I morgen skal jeg tidlig opp for å ha god tid. Spise puddingen og så er det tid for trening. Utetrening og ikke regn.
På tirsdag hadde jeg en reaksjon et par ganger under treninga. Det svartna foran øynene.
Jeg spurte hva det kunne komme av og det kunne komme av at jeg hadde glemt å puste. Hjemme igjen spurte jeg ChatGPT som kom med innspillet at det kunne være lurt å spise før trening. Så i morgen skal jeg spise litt først og passe på at jeg puster under trening.
Men i dag har jeg vært hjemme.
Det hadde nok vært aktivt i flere dager over tid, så dagen i dag måtte bare nytes.
Da jeg kom ut i hagen i dag tidlig flomma sola. I bedet jeg laga i vår lyste det oransje av ringblomster og blomkarse. Pusene spratt i høye byks rundt meg og alt var full lykke.
Enn å få en dag over tyve grader på slutten av august.
Så jeg nøt.
I ettermiddag sovna jeg i solstolen på terrassen. Det var bare så godt å kunne det.
Inn i mellom trenger en dager uten plan. I dag var en slik dag.
Solen har gått ned og fargelagt himmelen. Jeg legger sammen solstolen. Inne lager jeg meg en kopp te og så skal natta få komme.
For jeg fikk en god ide før helga, syntes jeg. Det å se om jeg fikk skriveren etter faren min opp å gå.
Med hjelp av KI (kunstig inteligens) fant jeg ut hvilke blekkpatroer som var de riktige.
Så plana var å dra innom en butikk før jeg tok buss til Trondheim. Men det var ikke akkurat det store sjokket jeg ikke rakk det.
På torget i Trondheim finner jeg det jeg skal ha, glad og fornøyd er jeg kommet ett skritt nærmere til kanskje å ha en skriver til bruk. Nå skal det sies at jeg ikke visste om skriveren virka.
Da lar vi det temaet hvile litt.
Vi sitter på et gammelt minne, Mormors stuer, da mobilen ringer.
– Vi får ikke tv’n på hos mora di.
Det er hjemmetjenesten. Jeg prøver meg på forklaring, men skjønner fort at det er snakk om noe mer…
Så ringer en nabo.
Etter en stund ringer han tilbake og dommen er mørk.
Tv’n er gått heden.
Og realiteten er krise for mor. Jeg forklarer hvor jeg er og hvordan jeg har reist. Buss først neste dag, ingen bil og billetter som venter på å brukes på kino.
Søster, datter og jeg legger tanker og muligheter i bløt…
Kan vi fjerne denne vanskelige «flekken».
Søster tenker en mulighet og jeg en annen.
Så ringer det igjen.
– Jeg kjøren til byen og kjøper ny tv i morgen, sier naboen.
Og slik ble det. Og byen var ikke Trondheim, der vi var, men Kristiansund.
Han fikk montert det og så var det nytt tv på plass hos mor.
Nå står det igjen og finne et større tv-bord. Samme nabo skulle til byen i dag og ville dra framom en trelast for å finne noe å legge på det bordet som finnes i dag, slik at tv’n ikke behøver å stå på golvet. Jeg var innom i går, tok mål av den nye tv’n og naboen fikk noe godt å drikke på.
Men da jeg kom hjem fra Trondheim på lørdag gikk jeg ganske fort i gang med å se om jeg kunne få til skriveren. Det oppsto kontakt mellom data og skriver, uten at det skjedde noe. Et spørsmål om driver gikk ikke an å få lagt inn for den fantes tydligvis ikke i maskinvaren.
KI prøvde å hjelpe meg, men noe ble for komplisert. Og etter fra og til, tid og ikke noe resultat fikk jeg den nedslående beskjeden at dette nok ikke gikk. En gammel skriver og en MacBook Air hadde for stor avstand i tid mellom seg.
Nå begynner mac’en min også bli så gammel og nærmer seg tid for utskiftning. Tror det var det som gorde det. For jeg skal innrømme at nedlasting av program er langt fra min sterke side.
Jeg søkte opp driveren på nettet, fikk lasta den ned og spent hørte jeg på lydene i skriveren da jeg trykte «skriv ut». Og under over under, kontakt mellom maskin og skriver var etablert.
For en glede og mestringsfølelse jeg følte på da kan nok tenkes. Nå må jeg styre meg for ikke gå berserk med å skrive ut.
I stedet er dagens plan klar, om litt over en time går turen til sentrum for trening.
Ønsker deg en nydelig mandag, håper den har noe skikkelig fint og godt for deg i dag.
