Jeg har gjort noen tiltak på å poste, men de buklanda. Sist gikk jeg meg bort i bildene.
Det er ikke noe dramatisk som er grunnen til fraværet.
Og så skjer det det samme i dag også, det kommer en telefon eller to, jeg begynner med noe anna. For dagen skjer.
Men nå er jeg tilbake igjen. Etter og ha jobbe med en gammel skriver, etter et par telefoner og etter musejakt.
Jeg berga musa i livet og fikk den ut. Dette er en ekte musfanger.
Pusene går nå og leter.
Tv’n står på. Det er begravelse og full høytid. Jeg tenkte det i dag, tv’n skal få stå på. Såpass vil jeg være med.
Jeg har jobba mer med skriveren jeg fikk til å virke, fikk til å kopiere. Men skanne fikk jeg ikke til. Men med tid og ChatGPT lyktes jeg i dag. Fant et gammelt bilde fra en gang på 90-tallet og skanna. Eldste og mellomste er født.
Bildet er fra sommeren 1994, hjemme hos mor og far.
Tid.
I helga møtte jeg alle tre.
Jentene sang og det møtte mange opp.
Jeg møtte mange av de jeg en gang hadde kjent.
En fin lørdag.
Det har gått i ett og jeg har vært sosial.
Forrige uka ble jeg syk med feber og en hel uke uten trening. På mandag prøvde jeg meg igjen og det var tungt.
I går var jeg på besøk, det ble avtalt i vår…en eller ennen gang i sommer skulle det skje. Men sommeren regna bort. I går ble det endelig og det ble et nydelig møte.
Her fikk jeg servert en mugge med te av ringblomster.
En fin dag.
En kveld jeg kom hjem hang det en bukett med liljer på døra fordi jeg hadde sett etter denne pusen.
Nå blomstrer liljene fantastisk.
Livet har vært full av akkurat det, liv. Med regn og sol. Besøk hos mor som gruer seg for vinteren.
Møter, mange folk har vært møtt.
Dager.
Og i dag har jeg en rolig dag, vaskemaskin som durer. Sol, regbue og regn. Litt kaldt. For vi er igang med september. Og dette året ble ikke det varmeste, men alt er fint likevel.
Aller først må jeg informere om at støvsugere og meg ikke er en god match. De kan egentlig få meg til å bli en furia. Det er mange ganger jeg har hatt lyst til å bli voldelig ovenfor en støvsuger.
Her kommer nå en historisk kavalkade over temaet medhjelpere.
Som starter i dag, før jeg liksom er i gang med dagen.
Mens sola treffer klesvasken på snoren ute.
Når badet er matstasjonen til pusene blir det nokså ruskete. Så før klærne var kommet på meg, tok jeg tak i min nye «venn», den trådløse.
En fødselsdaggavegave fra gjengen min.
En må bare huske å lade den. Da triller den gladlig avgårde, lett og ledig, dit jeg fører han. Foran munnstukket lyser den til og med rusket opp.
Etterpå var det bare glede å gå på badet. For rusk under bare føtter er temmelig irriterenes. Denne regjerer i øverste etasje og den første støvsugeren jeg føler at jeg er virkelig venn med.
Forvist ut i vindfanget ligger en stakker, den har både slange, ledninger som er for kort og en kropp som setter seg fast i stoler. Den har blitt et vrak, munnstykket faller av og i tillegg suger den dårlig.
Den har fått pass i vindfanget oppe, et vindfang som ikke er i bruk og lett blir et avlukke av kaos. Inn til videre får han bo der, for jeg kan bruke den bare for å grovstøvsuge uti der. Pusene bruker ofte veien ut og inn, der.
Rommet må ha en heving av standaren. Golvbelegget har løsnet, så dette rommet viser jeg ikke fram.
På grunn av denne dårlige støvsugeren som har blitt enda dårligere, skulle jeg få i ny støvsuger før jula. Jeg kom hjem med en robot.
Den ble plassert i stua, men jeg greidde ikke koble det opp til nettet av en eller annen grunn. For den skal kunne stilles inn. Den funker, men den greier ikke å komme gjennom hele stua. Og det er ikke det at stua er så stor. Det ble bedre da jeg løfter alt som kan løftes opp.
Ikke så mye stolben og ledninger å bruke energi på komme seg rundt. Så den er helt ultimat til å få bort rusk på egen hånd.
Men så har jeg støvsugeren som var en nokså grei støvsuger til tross for ledning og kropp. Den kjøpte jeg først gangen ikke så alt for lenge etter jeg flyttet hit.
En «vakker» dag, tror det var en vinterdag, støvsugde jeg framom ovnen. Litt etter begynte det å ryke av støvsugeren, det hadde fått en glo som tok fyr i magen. Den var ødelagt, men fordi den var bra tok jeg å kjøpte en maken.
Den varte ikke så lenge.
Det ble satt inn et vindu i en stor bod nede, murpusset fra muren havna i støvsugeren til bare elendighet.
Det var da den dårlige støvsugeren kom i hus, en som var mye rimeliger. Eneste som var positivt med den var at posen kunne tømmes og brukes om igjen.
Her om dagen tok jeg fram Phillipsstøvsugeren som stoppa opp etter støvsuging av murpuss. For den ble plassert på en bod uten å kastes.
Den hosta og harka litt, men den sugde.
Så nå har den fått plass i første etasje, slik at jeg slipper å bære opp og ned på støvsugere.
Og alle støvsugere har fått sin plass og sin missjon.
I tillegg har jeg mopper (i flertall) og støvkost oppe og nede. Kjøpte meg ny støvkost som jeg har oppe, den er en solid type. Så alt er duka for å ha et støvfritt hjem.
Nå skal jeg snart kjøre igang hele bøtteballetten…angående bøtter – jeg må kjøpe med ny, for den jeg har har nok fått et hull.
Til helga ventes besøk og jeg tenker å sjokkere med et støfritt hjem og bare idyll. Så nå skal roboten settes på, etter å ha satt opp stoler, puffer, lamper og ledninger for fri bane.
Egentlig litt for fri, så må sperre åpninga mot kjøkkene. Om ikke kan det bli dunk, dunk ned trappa.
Så nå er mine støvne medhjelpere presentert.
Hva liker du best å bruke for å få bort støv og rusk i hjemmet?
Jeg skal skrive et lite innlegg, lage meg chiapudding og ta en dusj.
I morgen skal jeg tidlig opp for å ha god tid. Spise puddingen og så er det tid for trening. Utetrening og ikke regn.
På tirsdag hadde jeg en reaksjon et par ganger under treninga. Det svartna foran øynene.
Jeg spurte hva det kunne komme av og det kunne komme av at jeg hadde glemt å puste. Hjemme igjen spurte jeg ChatGPT som kom med innspillet at det kunne være lurt å spise før trening. Så i morgen skal jeg spise litt først og passe på at jeg puster under trening.
Men i dag har jeg vært hjemme.
Det hadde nok vært aktivt i flere dager over tid, så dagen i dag måtte bare nytes.
Da jeg kom ut i hagen i dag tidlig flomma sola. I bedet jeg laga i vår lyste det oransje av ringblomster og blomkarse. Pusene spratt i høye byks rundt meg og alt var full lykke.
Enn å få en dag over tyve grader på slutten av august.
Så jeg nøt.
I ettermiddag sovna jeg i solstolen på terrassen. Det var bare så godt å kunne det.
Inn i mellom trenger en dager uten plan. I dag var en slik dag.
Solen har gått ned og fargelagt himmelen. Jeg legger sammen solstolen. Inne lager jeg meg en kopp te og så skal natta få komme.
For jeg fikk en god ide før helga, syntes jeg. Det å se om jeg fikk skriveren etter faren min opp å gå.
Med hjelp av KI (kunstig inteligens) fant jeg ut hvilke blekkpatroer som var de riktige.
Så plana var å dra innom en butikk før jeg tok buss til Trondheim. Men det var ikke akkurat det store sjokket jeg ikke rakk det.
På torget i Trondheim finner jeg det jeg skal ha, glad og fornøyd er jeg kommet ett skritt nærmere til kanskje å ha en skriver til bruk. Nå skal det sies at jeg ikke visste om skriveren virka.
Da lar vi det temaet hvile litt.
Vi sitter på et gammelt minne, Mormors stuer, da mobilen ringer.
– Vi får ikke tv’n på hos mora di.
Det er hjemmetjenesten. Jeg prøver meg på forklaring, men skjønner fort at det er snakk om noe mer…
Så ringer en nabo.
Etter en stund ringer han tilbake og dommen er mørk.
Tv’n er gått heden.
Og realiteten er krise for mor. Jeg forklarer hvor jeg er og hvordan jeg har reist. Buss først neste dag, ingen bil og billetter som venter på å brukes på kino.
Søster, datter og jeg legger tanker og muligheter i bløt…
Kan vi fjerne denne vanskelige «flekken».
Søster tenker en mulighet og jeg en annen.
Så ringer det igjen.
– Jeg kjøren til byen og kjøper ny tv i morgen, sier naboen.
Og slik ble det. Og byen var ikke Trondheim, der vi var, men Kristiansund.
Han fikk montert det og så var det nytt tv på plass hos mor.
Nå står det igjen og finne et større tv-bord. Samme nabo skulle til byen i dag og ville dra framom en trelast for å finne noe å legge på det bordet som finnes i dag, slik at tv’n ikke behøver å stå på golvet. Jeg var innom i går, tok mål av den nye tv’n og naboen fikk noe godt å drikke på.
Men da jeg kom hjem fra Trondheim på lørdag gikk jeg ganske fort i gang med å se om jeg kunne få til skriveren. Det oppsto kontakt mellom data og skriver, uten at det skjedde noe. Et spørsmål om driver gikk ikke an å få lagt inn for den fantes tydligvis ikke i maskinvaren.
KI prøvde å hjelpe meg, men noe ble for komplisert. Og etter fra og til, tid og ikke noe resultat fikk jeg den nedslående beskjeden at dette nok ikke gikk. En gammel skriver og en MacBook Air hadde for stor avstand i tid mellom seg.
Nå begynner mac’en min også bli så gammel og nærmer seg tid for utskiftning. Tror det var det som gorde det. For jeg skal innrømme at nedlasting av program er langt fra min sterke side.
Jeg søkte opp driveren på nettet, fikk lasta den ned og spent hørte jeg på lydene i skriveren da jeg trykte «skriv ut». Og under over under, kontakt mellom maskin og skriver var etablert.
For en glede og mestringsfølelse jeg følte på da kan nok tenkes. Nå må jeg styre meg for ikke gå berserk med å skrive ut.
I stedet er dagens plan klar, om litt over en time går turen til sentrum for trening.
Ønsker deg en nydelig mandag, håper den har noe skikkelig fint og godt for deg i dag.
De ansatte blandt værgudene som har ansvaret for regnet har jobba på spreng.
Hører de roper:
– Alle sluser på full åpnig!
Og i dag hadde vi utetrening.
Vi skulle gå/jogge rundt idrettsbanen. Dette skal testes etter 12 uker. Har det vært forbedring… Og da vi skulle stå på en fot med den andre bakover og hendene forover, så skal ikke jeg skryte av balansen.
En time etter kunne jeg vries, til tross for regnklær.
De er muligen ikke så gode lengre heller. Noen år siden de ble kjøpt.
Skulle innom butikken for å handle for mor. Der var det tilbud på regnponsjoer fra Skogstad. Tenkte en slik kunne være grei. Har en regnjakke som hetta er lei av å høre med til jakken, den føler jeg ikke er så gammel heller – men tydelig klar for utskiftning.
Så i dag fikk mor besøk av en våt datter. Heldigvis hadde jeg med meg en tørr skjorte.
Vi var begge enige om at vi ikke likte ordet perfekt. Da var hverken været eller andre ting i tankene, bare at ordet generelt er stivna.
Jeg ble der noen timer, fant fram skriveren etter far. Den har stått ubrukt i åra etter han gikk bort. Den var tom for svart blekk, så skal se om jeg kan få kjøpt patron i morgen.
Nå er det full avslapping en stund, før kveldens møte om vann. Ikke slikt som faller ned fra himmelen, men slikt som kommer i rør inn i kranen.
Men fysj, det er kaldt. Det er YR som sier det og så kjenner jeg det på nasen da jeg triller restavfall ned til veien.
Onsdag igjen og jeg vet at mottaket er åpent for oppbruktheter, altså avfallsplassen er åpen.
Men finner ganske fort ut at det ikke er i dag jeg skal ta med meg sliten ovn og deprimert leselampe.
Eller…skal jeg pakke det bak i bilen, det har vært godt å få det bort. Er satt inn på eldstemann sitt rom, ute av øye, ute av sinn.
Men nå skal jeg bare på andre siden av veien for bilreperasjon og de skal ikke inn i bagasjerommet…
Her foregår tenking på høyt nivå…skal jeg?
Enda er er det, oj, faktisk kort tid til jeg må dra…
Så slik drodla jeg på tastaturet i dag tidlig.
Og så gikk dagen.
Nå er kvelden kommet. Bilen er reparert uten at det kosta skjorta. Lillesøster kom og henta meg på verkstedet, så jeg var med henne hjem først og etterpå gikk vi på kaffe. Sliten ovn og deprimert leselampe står fortsatt der de sto i dag tidlig.
Jeg har bakt surdeigsbrød. Det smakte. Har hatt et møte med en som ville selge meg brannalarm. Har støvsuga, blir ganske mye rusk med puser som går ut og inn av huset. Og så til slutt fikk jeg slått noe av plenen, men så datt en skrue ut av klipperen. Da ble det bom slutt på det prosjektet.
Nå skal jeg snart rope på pusene, slik at de også kan legge seg.
Jeg skal snart gjøre det. Legge meg 🙂
Morgendagen starter med trening, så er det handling til mor og tur nn til henne. Og i morgenkveld et nytt møte angående vannverk som skal organiseres. Må prøve å lage en liten plan på det også.
Det er litt mange baller i luften nå, så må kanskje roe ned. Men det er artig å ville ting også.
Sengklærne hang til lufting, da jeg ser at regnet faller igjen må jeg ta de inn.
Nede på bakken kommer to hode til synet, de kikker begge opp på meg med de stor øyner.
Etter en stund ble det ro i leiren, Iris roa seg på skammelen foran meg.
De må få komme inn igjen. Inne lager de stua til lekearena, hopper fra sofa til stol og har det festlig.
Achia myser og er klar for en dupp.
I går var jeg på farten, først var det trening.
Første treff.
Etter gjennomgang av de tolv ukene, var vi i gang. Bare vanlige øvelser, men du verden det kjentes. Helt herlig å skjønne hva dette vil føre til.
Tre måneder fram i tid.
Og i og med dette er en avgrensa treningsperiode er planen min ikke å gå glipp av en enda gang.
Min mellomste søster, som nettopp har slutta i jobb, ringer meg.
– Må ha sol, sier hun.
– Må reise.
Og jeg vil gjerne være med på å finne sola.
– Men ikke før i november, sier jeg.
For da er jeg ferdig.
Vi kan også få nøkkelkort til treningsrommet. Tenker jeg skal det.
– Blir du med på bassentrening i morgen, spørsmål fra en annen telefon jeg får.
Og jau, må vel får det inn på planen igjen. Men ikke i dag.
I dag skal bilen få stå i ro. I morgen skal jeg på verksted med den. ABS-bremsen er ute av drift og den må på plass til vinteren.
Etter treninga gikk turen til mor, hadde med strikketøy. Og som alltid var hun glad for besøk.
Den nye uka er i gang.
Torsdag er det utetrening. Fredag skulle jeg ta med mor og meg til frisør, det har jeg satt ut. Nye planer ble lagt i går, om kino på fredag. Mellomste bestilte fem billetter til The Odyssey.
Så da blir det buss, “Bruk om» (verdens herligste bruktbutikk) og kino om kvelden. En overnatting og så hjem igjen.
Jeg har lyst til ting.
Skal jeg melde meg på en helg med croquis eller melde meg på nybegynner med Taiji…
Det er så mange muligheter, men må nok begrense meg. Skal jeg finne solen i november bør jeg kosentrere meg om det.
Søndag med frihet, litt etter og litt før ting som skjer.
Som et pusterom.
For livet, livet…
Det labber avgårde med seige, bestemte skritt.
I fotfara ligger alt som har skjedd og ikke skjedde.
I mitt liv føler jeg det er mange hendelser og så går de inn i en slags glemsel.
Den uka her har i hvert fall vært småtravel og den har også innholdt en noe frynsete milepæl. For på fredag hadde jeg vært pensjonist et helt år. Dagen før siste dag skrev jeg dette forvirra innlegget.
Arbeidslivet ble ikke skåret rent over, det hang igjen noen måneder med nøkler og utstyr.Likevel, den 14. august og fjor hadde jeg siste arbeidssdag formelt.
Jeg tenker å skrive en gjennomgang av året, men jeg venter til alt var ferdig og vi kalenderen viste november.
For det var da først jeg følte meg fri fra arbeidet.
Dagene har gått, møtet på torsdag gikk greit. Vi snakket om vannet vi sliter med. Vi kjører på med et nytt møte til uka.
Fredag var jeg med på et treff. Mor traff datter til en som bodde hjemme hos henne da hun var lita. Det var rørende, jeg tror mor så barndommen sin gjennom å treffe datteren og datteren så faren sin gjennom møtet med mor. Jeg kjente stemninga traff meg også og tårer fylte øynene.
Det ble snakka familie og slekt.
Mor var tremenning til faren.
Torsdagens værutsikt hos mor.
I går gikk turen inn til Kyrksæterøra, handling både til tobeinte og forbeinte.
Det var ett av søskenbarna mine som egentlig hadde ærend, mens jeg kjørte. Jeg ble påspandert pizza på stedets kaffe som er koselig og heter Kaffe Koselig. Så navnet passer bra.
I dag er det godt med denne rolige dagen, tenkte meg til mor, men hun fikk besøk av et barnebarn med familie. Så da velger jeg å dra til henne i morgen.
Etter trening.
For i morgen begynner en ny area. Tolv uker med trening to dager i uka. Det skal bli godt, tror jeg.
Så i og med disse dagene blir uka ganske full av program. Ser jeg bare har tirsdag og helga uten avtale i kommende uke. Men føler jeg ikke blir så stressa av å ha tidspunkter og forholde meg til som jeg gjorde før. Og det er bra.
Har faktisk hatt en serie av opplegg rundt støvsugere også. Et så spennende tema tror jeg faktisk også jeg skal skrive et innlegg om.
Hold ut, hold ut…skriver jeg mens jeg ler høyt 🙂
Det søndag, det regner og verden er som vanlig skylagt. Men ser en godt etter er det faktisk en liten sollysne i det grå.
