Men fysj, det er kaldt. Det er YR som sier det og så kjenner jeg det på nasen da jeg triller restavfall ned til veien.
Onsdag igjen og jeg vet at mottaket er åpent for oppbruktheter, altså avfallsplassen er åpen.
Men finner ganske fort ut at det ikke er i dag jeg skal ta med meg sliten ovn og deprimert leselampe.
Eller…skal jeg pakke det bak i bilen, det har vært godt å få det bort. Er satt inn på eldstemann sitt rom, ute av øye, ute av sinn.
Men nå skal jeg bare på andre siden av veien for bilreperasjon og de skal ikke inn i bagasjerommet…
Her foregår tenking på høyt nivå…skal jeg?
Enda er er det, oj, faktisk kort tid til jeg må dra…
Så slik drodla jeg på tastaturet i dag tidlig.
Og så gikk dagen.
Nå er kvelden kommet. Bilen er reparert uten at det kosta skjorta. Lillesøster kom og henta meg på verkstedet, så jeg var med henne hjem først og etterpå gikk vi på kaffe. Sliten ovn og deprimert leselampe står fortsatt der de sto i dag tidlig.
Jeg har bakt surdeigsbrød. Det smakte. Har hatt et møte med en som ville selge meg brannalarm. Har støvsuga, blir ganske mye rusk med puser som går ut og inn av huset. Og så til slutt fikk jeg slått noe av plenen, men så datt en skrue ut av klipperen. Da ble det bom slutt på det prosjektet.
Nå skal jeg snart rope på pusene, slik at de også kan legge seg.
Jeg skal snart gjøre det. Legge meg 🙂
Morgendagen starter med trening, så er det handling til mor og tur nn til henne. Og i morgenkveld et nytt møte angående vannverk som skal organiseres. Må prøve å lage en liten plan på det også.
Det er litt mange baller i luften nå, så må kanskje roe ned. Men det er artig å ville ting også.
Sengklærne hang til lufting, da jeg ser at regnet faller igjen må jeg ta de inn.
Nede på bakken kommer to hode til synet, de kikker begge opp på meg med de stor øyner.
Etter en stund ble det ro i leiren, Iris roa seg på skammelen foran meg.
De må få komme inn igjen. Inne lager de stua til lekearena, hopper fra sofa til stol og har det festlig.
Achia myser og er klar for en dupp.
I går var jeg på farten, først var det trening.
Første treff.
Etter gjennomgang av de tolv ukene, var vi i gang. Bare vanlige øvelser, men du verden det kjentes. Helt herlig å skjønne hva dette vil føre til.
Tre måneder fram i tid.
Og i og med dette er en avgrensa treningsperiode er planen min ikke å gå glipp av en enda gang.
Min mellomste søster, som nettopp har slutta i jobb, ringer meg.
– Må ha sol, sier hun.
– Må reise.
Og jeg vil gjerne være med på å finne sola.
– Men ikke før i november, sier jeg.
For da er jeg ferdig.
Vi kan også få nøkkelkort til treningsrommet. Tenker jeg skal det.
– Blir du med på bassentrening i morgen, spørsmål fra en annen telefon jeg får.
Og jau, må vel får det inn på planen igjen. Men ikke i dag.
I dag skal bilen få stå i ro. I morgen skal jeg på verksted med den. ABS-bremsen er ute av drift og den må på plass til vinteren.
Etter treninga gikk turen til mor, hadde med strikketøy. Og som alltid var hun glad for besøk.
Den nye uka er i gang.
Torsdag er det utetrening. Fredag skulle jeg ta med mor og meg til frisør, det har jeg satt ut. Nye planer ble lagt i går, om kino på fredag. Mellomste bestilte fem billetter til The Odyssey.
Så da blir det buss, “Bruk om» (verdens herligste bruktbutikk) og kino om kvelden. En overnatting og så hjem igjen.
Jeg har lyst til ting.
Skal jeg melde meg på en helg med croquis eller melde meg på nybegynner med Taiji…
Det er så mange muligheter, men må nok begrense meg. Skal jeg finne solen i november bør jeg kosentrere meg om det.
Søndag med frihet, litt etter og litt før ting som skjer.
Som et pusterom.
For livet, livet…
Det labber avgårde med seige, bestemte skritt.
I fotfara ligger alt som har skjedd og ikke skjedde.
I mitt liv føler jeg det er mange hendelser og så går de inn i en slags glemsel.
Den uka her har i hvert fall vært småtravel og den har også innholdt en noe frynsete milepæl. For på fredag hadde jeg vært pensjonist et helt år. Dagen før siste dag skrev jeg dette forvirra innlegget.
Arbeidslivet ble ikke skåret rent over, det hang igjen noen måneder med nøkler og utstyr.Likevel, den 14. august og fjor hadde jeg siste arbeidssdag formelt.
Jeg tenker å skrive en gjennomgang av året, men jeg venter til alt var ferdig og vi kalenderen viste november.
For det var da først jeg følte meg fri fra arbeidet.
Dagene har gått, møtet på torsdag gikk greit. Vi snakket om vannet vi sliter med. Vi kjører på med et nytt møte til uka.
Fredag var jeg med på et treff. Mor traff datter til en som bodde hjemme hos henne da hun var lita. Det var rørende, jeg tror mor så barndommen sin gjennom å treffe datteren og datteren så faren sin gjennom møtet med mor. Jeg kjente stemninga traff meg også og tårer fylte øynene.
Det ble snakka familie og slekt.
Mor var tremenning til faren.
Torsdagens værutsikt hos mor.
I går gikk turen inn til Kyrksæterøra, handling både til tobeinte og forbeinte.
Det var ett av søskenbarna mine som egentlig hadde ærend, mens jeg kjørte. Jeg ble påspandert pizza på stedets kaffe som er koselig og heter Kaffe Koselig. Så navnet passer bra.
I dag er det godt med denne rolige dagen, tenkte meg til mor, men hun fikk besøk av et barnebarn med familie. Så da velger jeg å dra til henne i morgen.
Etter trening.
For i morgen begynner en ny area. Tolv uker med trening to dager i uka. Det skal bli godt, tror jeg.
Så i og med disse dagene blir uka ganske full av program. Ser jeg bare har tirsdag og helga uten avtale i kommende uke. Men føler jeg ikke blir så stressa av å ha tidspunkter og forholde meg til som jeg gjorde før. Og det er bra.
Har faktisk hatt en serie av opplegg rundt støvsugere også. Et så spennende tema tror jeg faktisk også jeg skal skrive et innlegg om.
Hold ut, hold ut…skriver jeg mens jeg ler høyt 🙂
Det søndag, det regner og verden er som vanlig skylagt. Men ser en godt etter er det faktisk en liten sollysne i det grå.
I går var også solen skjult bak skyer, men til tross syntes solformørkelsen. Det ble så rart og mørk og stille. Da jeg kom inn måtte jeg slå på lyset.
Det var godt å deise ned i en stol, litt ødelagt av å ha gitt bort dagen min.
To minutter på ni gikk jeg inn i huset til mor, jeg hadde sagt jeg ville være der ni. Hjemmetjenesten var der og dusja mor. Klær var funnet fram. Jeg smurte mat, kokte et egg. Kan være godt det også.
Vi hadde en time på oss før vi skulle være ut på farten og det viste seg å være litt kort tid.
Det er en logistikk når vi først måtte innom legekontoret før tannlegrkontoret, det å få mor på plass i bilen, finne parkering i nærheten av dit hun skal, ut og inn av bil, løfte og støtte. Og med begrensa tidsmargin, som det har lett for å bli, blir det også stress.
Hjemmtjenesten hadde funnet ut at mor hadde en løs tann, men tannlegen fortalte om hvordan de bergenet flere stadier og tanna fikk stå. Til glede for mor, men også meg.
Og til tross for ut og inn, fram og tilbake, sa mor da vi igjen satt i bilen.
– Skal vi besøke broren min.
Lillebroren hennes, fire år yngre enn henne og fyller 90 om noen dager. Det er bare de to igjen av søskena.
Alle seks søskena, mor og broren øverst i venstre rekke da de var unge.
Jeg visste lillesøstra mi tenkte seg på besøk, så ringte først henne og fant ut vi rakk dette før hun tenkte. Greit at det ikke er for mange på en gang.
Jeg fikk ringt hjemmetjenesten om at jeg ville ordne med middag, så fikk avbestilte det besøket.
Så kjøpte vi med oss en pose twist. Han var på sykehjemmet. Da vi kom var det legevisitt, så vi ble geleida inn i dagligstuen der vi fikk servert kaffe og kjeks. Det varte og rakk før vi fikk komme inn, på den tida var det mange mennesker innom og mye snakk.
Det bare pulla opp med folk.
Han som jobba der og var fra Eritrea, veldig hyggelig og var framom, snakka og fortalte om sitt hjemland med blikk både tilbake og nå, her i Norge. En annen betjent, en datter med barnebarn og svigerdatter som hadde vært mye innom mor. En tante og enda flere. Mange syntes det var artig å møte mor.
Men endelig kunne vi komme inn. Det er rørende å se når søskene får møtes. Begge uten evnen til å gå, ja morbroren min sitter i rullestol. Han nesten uten stemme og mor uten hørsel. Det var likevel et fint møte og håper vi får til et nytt ett ganske snart.
Han ble skrevet ut etter vi for, så da må vi hjem der han bor. Der er det både bratt og kronglete, så igjen er det dette med parkering og avstand.
Mor ønska vi kjøpte noe til middag, det ble pizza. Men noen ganger får det bare være masse karbohydrater i sving. Det ble til og med brus. Og det ble sent for jeg satte på en serie vi har begynt å se på, Maxima.
Jeg var veldig sliten da jeg kom hjem.
Er litt slakt i dag også.
Godt dagen er rolig fram til i kveld. Da er det et møte om vannet her vi bor. Sa vi kunne ta det her hos meg. Tenker vi setter oss nede rundt langbordet nede. Må gå over der og må tenke ut noe å servere.
I natt drømte jeg om kaotiske forhold. Lucas, boffen vår, var på besøk i drømmen. Det er seks år siden han døde i disse dager.
Han sprang gjennom huset og laga kaos. Var jord over alt.
Huset jeg bodde i hadde tømmervegger og et sted sto en åpent rør som var teipa over.
Over alt var det kaos. Ute satt tidliger kollegaer fra museet, de holdt på med musealt arbeid samtidig som de spiste matpakkene sine. Jeg hadde verken kokt kaffe eller te.
En var tysk, så ved et bord konverserte de på tysk.
Jeg hadde lite mat, men tenkte jeg kunne lage to retter og spurte om hvem som ville ha hvilken rett. Samtidig forsto jeg ikke hvordan jeg skulle huske hvem som ville ha hva og hvordan jeg skulle rekke det og ikke minst om det var nok råvarer.
En strevsom drøm med andre ord. Det er nok et resultat av dagene.
I morgen skal jeg inn til mor igjen, da kommer minste søster med støttekontakten sin og så skulle det snakkes slekt.
– Du kommer du også, sa mor litt småbekymra.
Jeg kunne bekrefte det.
Og lørdag har jeg lovet å bli med ei på Øra, men greit med den turen, bør handle både kattesand og kattemat.
Men søndag har jeg ingen plan. Og det er godt.
Misforstå meg ikke, jeg er glad i mennesker, men jeg trenger bare en del alenetid også.
Hvordan er din balanse, vil du ha mest tid med mennesker eller mest tid alene?
Nå er golvet støvsuga, koppene vaska og jeg har dusja. Blir litt tidlig frokost også.
Om en halv time må jeg være i bilen.
Slik startet denne dagen. Vet ikke hva som herja meg, utenom at jeg tenkte på alt jeg ikke kan gjøre noe med når jeg ligger og skal sove.
Pusene har fått vært en god stund ute, nå skal de straks får mat.
Og så går turen til lege og tannlege. Ikke jeg, nei. Mor skal det.
Så da er første delen av dagen klar, men jeg føler meg litt trøtt nå og ikke fullt så klar.
Foran meg har jeg en stor kopp med chiapudding med mango og blåbær i. Den smaker godt, men litt tidlig å spise.
Slutten av denne uka ble litt avtalefull, men har klart å unngå mer enn en avtale om dagen. Så da er den runde dagen i gang, den midterste, onsdagen ruller og ruler avgårde.
Orda sitter fast, regnet sitter løst. Jeg sitter i min gule stol.
Vaskemaskina romler.
En liten tørn med kopper er tatt. Vet jeg blir mest fornøyd med meg sjøl når kattkassene er tatt. Dagen er godt i gang.
Starta med å vrisle sol over naturen. En liten stund.
– Mjau, sa det utom døra. Pusene liker heller ikke regn.
Jeg har ingen plan.
Jeg er tom.
Kan mye, om jeg vil. Jakken som er i ferd med å monteres. I går holdt jeg på å ta fram akvarell. I går holdt jeg også på å skrive et blogginnlegg, halveies kom ikke flere ord.
Høsten står og peker på klokka.
Sommeren kom en dag.
I morgen har en venninne fødselsdag.
Og jeg hører på blues.
Jeg har blitt voksen. Så voksen jeg aldri tenkte det var mulig å bli da jeg forfalska legimitasjon for å komme inn der jeg var to år for ung. Jeg var bare 16 og måtte flytte på hybel for videregående. Litt uskyldig moro måtte en få med.
Ellers har jeg vært ærlig og nesten helt lovlydig. Har bare kjørt for fort av og til.
Hva skal dagen inneholde…
Jeg er i en fold i tilværelsen der tankene er reist. Ingen ønsker, ikke noe begjær, ingen sorg, ingenting…
Det er bare tirsdag der vaskemaskina durer og jeg sitter i en gul stol uten en plan.
Men været har ingen ting å si, sier jeg til meg sjøl. Og i dag, på en søndag skal jeg slå til med is-kaffe. Kjøpte meg ny sirup i går, før jeg kjørte hjem.
Kjøring har det vært mye av. Så slik var det ekstrem godt og lande i sitt eget i går kveld. For på fredag skulle vi feire eldstemann.
35 år har han blitt, men gleden over fart og spenning har han fortsatt i seg.
Her suser han forbi.
For først på programmet sto gokart. Foroverlent i nakken runde etter runde går han til topps.
Vi eldste valgte publikumrollen.
Etterpå ble det et slag bowling. Mitt første slag og det første kastet mitt ramla nesten alle kjeglene ned. Etterpå gikk det dårligere. Men absolutt artig.
Det gikk en stund før videre bevegelse, det var fredag og ikke bestilt noe bord for å spise.
Jeg fylte bilen min med folk og resten tok bussen. Parkerte hos mellomste og hennes kjære, der var yngste og hennes kjæreste kommet ned fra Oppdal.
Himmeen over Trondheim by var fantastisk da vi gikk ned til sentrum.
Vi satsa på Egon og de hadde plass. Vi fikk til og med langbord i et eget avlukke.
Det ble taler, prat og en stemning der innsiden ble snudd ut. Venner, familie, kjærester og enda mer familie. Flere var det lenge siden jeg hadde møtt.
Det ble mange inntrykk.
Da noen skulle videre og noen avslutta, var jeg glad for at det ikke var jeg som sto i kø og skulle inn noen sted.
Bilen venta trofast, kjørte eldste i selskapet hjem til seg og kjørte videre til Orkanger. Overnatta hos faren i et rom som er fryktelig kaldt, har sovet der før og tok med meg ullundertøy denne gangen. Så sov godt.
Neste dag kom med sol. Vi fikk kartlagt hvordan mellomste hadde det, holdt stemmen, ville hun opptre. Da vi fikk klarhet i at hun hadde kutta noen sanger, men tok de som hun sang sammen med gjengen sin, dro vi inn til byen igjen.
Ikke godt når stemmen svikter i hoste, feber fordi hun rett og slett ble syk noen dager før konserten.
Da tida var der, fant de plassen sin på den lille scenen.
En herlig gjeng.
To døtrer og venner, alle så fine folk som en blir helt lykkelig av å møte.
Rund om i parken var det masse boder, tema var dyrevelfred og grønt miljø.
Det var opptreden av Trondheim Taiji Senter. Jeg har så sansen for denne kunnskapen om bevegelse.
Lille Ludo syntes også det var spennende å være med, møtte andre hunder og hadde fri fra jobben med å gjete sauer.
De yngre skuller feire en fødselsdag etterpå, men vi fikk likevel tid til prat og kaffe hos de to som bor under Kuhaugen.
Det var to rike dager på inntrykk, men veien hjem var litt lengre enn vanlig denne gangen. For det var veiarbeid og den vanlige veien var stengt. Så etter å ha satt av eksen, kjørte jeg videre med en tur innom butikk og fikk kjøpt med denne sirupen til is-kaffe.
Og veien strakk seg regnvåt ut mil etter mil. Trafikk som bremsa tida eller var det motsatt… Måtte ta en ferje, så endelig framme var jeg litt under to minutter for sen til avgangen.
Belaga meg på å vente timen til neste tur.
Men på grunn av den stengte veien gikk ferja utenom de vanlige rutetidene. Det ble bare en halv time å vente og det var lange køer på begge sider.
Jeg kunne i hvert fall fortsette mot mitt hjem.
Til pusene og til lørdagskvelden.
Det var fantastisk godt å låse seg inn, lage seg noe mat, sette på tv’n og tenne opp i ovnen. Måtte tenne noen talglys også.
Da natta kom ble den svært drømmerik.
Og så er jeg tilbake til dagen i dag.
Grå og våt.
Dagen har litt program, skal framom pusen jeg har sett etter et par dager (det var andre som skulle se etter den mens jeg var borte) og så går nok turen for et besøk hos mor.
I dag bøtter det ned etter EN sommerdag. En skikkelig sommerdag. Den var godt å få.
Da jeg våkna hørte jeg den søvndyssende lyden av regn i løvverk. For det er en fin lyd, noe annet vil jeg ikke si. Og skodden henger sidt nedover fjellet.
I går fikk vi likevel den beste dagen i sommer, tenk, over 20 grader.
Endelig.
Dagen starta tidlig, scrolla lovverk og planverk. Møtet med kommunen om vann starta tidlig på dagen, med hele fire oppmøtte fra kommunen med kommunaldirektøren i spissen.
Kvelden før hadde noen av oss som sliter med vannet, et møte. Det var oss som møtte, vi var seks. Det er snakk om ti boenheter der to er gårder med drift og dyr.
Kommunen kom oss i møte, men det å koble oss å kommunalt vatn var det ikke aktuelt nå. Vi skal fortsette arbeidet, egentlig i to retninger. Det å stå med tørre kraner gang på gang er ikke ok.
Men det å komme ut i sol og fint vær etterpå var nydelig.
For en dag vi fikk.
Varme!
Besøkte mor etterpå, satte opp handleliste og spiste is på verandaen med henne.
Jeg fikk luka da jeg kom hjem, belønnet meg med sukkererter og gulrot. Fikk også ligget litt i sola.
Og gjett hva jeg gjorde, jeg nøt!
Jeg skal mate en liten pus noen dager, så om kvelden rusla jeg gjennom skogen og inn til huset pusen bor.
Den var nydelig og veldig tilitsfull.
Etterpå tok jeg en annen vei hjem, så at det er kommet masse nøtter på hasseltrærne. Kanskje jeg kan høste…
Den lille rogna sto malerisk mot kveldshimmelen.
Gikk bortom benken på Lykkens plass, satt litt der og bare så og var til.
Kom ned i min egen hage og verden var så vakkert med kveldshimmelen.
Sola som var på tur ned og lyste rødt oppe i fjellet.
Da jeg kom inn gikk jeg ut på verandaen for å se enda mer, lyset var så metta.
Fargene var liksom helt ville.
Men i dag regner det altså.
Jeg er igang med innesysler. Rødkløver står på tørk, ripsgelen er snart ferdig, en surdeig står til heving.
Dagen er avslappa aktiv.
Skal vei å mate pusen, handle for mor og være litt hos henne. Fikk telefon fra en venninne om å bli med å ta en kaffe, men fant ut at uansett hvor hyggelig det hadde vært, måtte det bli senere. Så følger plana mi. Kattpass, handling og hjem ikke alt for sent i kveld.
I morgen er det først et telefonmøte før jeg skal feire eldstemann som begynner å bli en voksen mann.
Sensommeren er fin, uansett sol eller regn. Og gårsdagen var en slik dag en takker for.
Jeg som likte fulle timeplaner, slik er jeg ikke lengre.
Fred, ro og minst miúlig stress har blitt det nye idealet.
Det har vært dager- og vil bli dager fylt med planer. Jeg ble bedt til en dame som har en flott hage og opptatt av det som vokser. Jeg gleder meg til å besøke henne, men måtte si nei til å ta besøket i dag. Må i stedet komme meg ut i min egen hage, som er langt unna flott. Luke og slå plen…om været holder det som er lovet.
En dag med opphold og solgløtt, men ikke den stor varmen.
Jeg sov skikkelig godt i natt.
Dagen er lang, med vann og med sang.
I kveld skal flere naboer ha et kort møte før møtet om vann med kommunen i morgen. Vi har langt fra en god vannsituasjon. Det har vært mye opp gjennom åra. Derfor tenker jeg at utenom å notere punkt til møtet i kveld, skal jeg ut, ut i min egen hage. Plukke, luke og forhåpentligvis slå.
Å høste en gulrot fra sin egen hage smaker godt.
Burde ha slått ned alt graset nå, for de avblomstra skjermplantene er ikke vakker lengre.
Rødkløveren og andre vekster, blad og slikt, bør plukkes. Og ikke minst rips. Nå har jeg ikke sjekka de siste dagene, for jeg bor ved skogen og her er andre som også liker å forsyne seg.
En ting jeg ikke rakk var å plukke inn blomstene fra hylltreet. Tenkte å lage saft.
Tida går så fort og når det regner nesten hele tida, er ikke dette så enkelt. Dagen gikk også fra meg og plutselig ble det en ny dag som også gikk, men poster likevel innlegget fra i går sent på kveld 🙂
Å komme hjem etter en lang dag på farten er nydelig. Bare smøre seg noen skiver og gi seg over til kvelden.
Jeg har smurt meg noen skiver med surdeigsbrød, vellagra ost og sommerhonning.
Etterpå skal jeg severe meg en kopp te.
Dagen starta tidlig og klokka åtte fikk jeg besøk av forsikringsselskapet. Grunnen til lekkasjen ble funnet mellom golvet oppe og taket nede. En liten lekkasje var det, men den hadde vart en stund, tydeligvis.
Men nå er dette igang.
Etterpå ble det en liten pause før legetimen der jeg gikk igjennom punktene: kikkersyn, ubehag i hodet, svimmelhet og slike diffuse greier. Og vi var enig om kanskje hvorfor det var som det var…
Men nakke og de forstyrra nerveimpulsene til et par fingre var det visst lite å gjøre med. Lyttinga på lungene, sjekk av puls og nevrologisk test gikk ypperlig. Etterpå ble det blodprøveteagning og EKG. Det må jeg vente på svar på.
Så da fikk jeg en grundig sjekk.
– Kan det vare stressfaktor og tannbehandling som er årsak til noe, spurte jeg.
Og det kunne det.
Så det er bra med alt som er bra.
Fikk også med problemene om laber energi.
Og så sa jeg minst et par ganger at jeg ville ikke ha noen sykdom, slengte vel også på noe om oppsigelse av diagnoser og at jeg ikke trodde på sykdom.
– Men det kan være greit med en lege som sorterer, sa han.
Og det var jeg helt enig med han i.
Det må nesten være rart å være lege og få alle forskjellig menneskene inn på kontoret sitt. Tenker de må være grundig lei inn i mellom.
Etter dette ble det tur innom mor, varme middag til henne, drikke kaffe og se både film og en serie om kongelige.
Hjemme var det nesten tilløp til sol, bær på trær og strå i vind.
Så noe måtte bare avbildes og krydrer innlegget mitt i kveld.
Nå er det fantastisk nydelig å bare sitte her, vite at dagen har bestått og snart skal den slukkes for natta.
