Så er kvelden her. Det har vært en nydelig dag. Riktignok litt kald vind.

Det ble en amputert arbeidsdag. Den spora av flere ganger.

Til slutt var det en telefon fra sjukehuset. Det var fysioterapeuten som ringte.

Far ble sendt i ambulanse på søndag, han får forhåpentligvis komme hjem snart. De hadde behov for noe info, de skal vurdere videre.

Da jeg la på fikk jeg meg en ganske så ubehagelig overraskelse. Boffen hadde trava fram og tilbake, og det var en grunn-.

Dårlig mage.

Det så ikke ut og lukta verre.

Da ga jeg opp jobben. Fikk vaska gulva.

Slikt er det verste med å ha dyr.

Jeg kom meg ut, fikk hent opp en vask.

Det var så nydelig, jeg ville ikke inn igjen med det samme.

Bladene på trærne begynner å folde seg ut. Kanskje det er i år jeg får kokt rognbærblad…det skal visst bli en god smak.

Hvitveisen er villig. Den blomstrer iherdig.

Vi måtte ta oss en tur opp i skogen. En slik liten tur som er godt å ta.

Spesielt i solskinn.

Så dagen min hadde ikke det store innholdet.

Det var godt.

I morgen blir det både en lang og hissig dag.

Jeg gruer meg.

Første møtet starter ni, siste seksten.

Vi skal møtes i den virkelige verden. 

Ser fram til i morgen kveld. Regner med jeg vil være helt tømt.  Og sannsynlig lei meg. Det er forandringer på gang.

Vurderer om jeg skal bestille meg en ferdig pizza.

Skal man gjøre slikt, tror jeg dagen er i morgen.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Når en faller nesten fullstendig ut av bloggverdenen er det ikke sikkert det er noen grunn.

Jeg har kanskje ikke vært borte så lenge sammenhengende før. Men jeg gjorde faktisk flere forsøk på å skrive innlegg. De ble bare halvferdige. Jeg ga opp hver gang.

Kom meg heller ikke så langt som å lese andre sine innlegg.

Det har vel noe med energi å gjøre, briller og omlegging av bildeprogrammeringa jeg har brukt-.

Nok til å bli slått ut.

Energien har vært laber, uten at jeg trenger å utbrodere det. Oppdaga at hjemmekontor og lite sosialt liv passa meg som hånd i hanske.

Har vært satt på sidelinja også pga. at kroppen fikk større utfordringa enn på lenge med ledd som ikke fungerte.

Men nå er våren her som en fanfare. Jeg stikker meg med sprøyter og regner med å komme mer à jour med alt.

Det betyr alt, som i ALT.

Fokus på et sunt og godt liv falt ned med dunder og brak. Jeg må kooooose meg, mat og mumsing ble en uunnværlig hobby.

Bevegelse, fysj og fyom…

Så her er det mye å ta tak i.  Det er egentlig bare fint det.

Så egentlig har jeg det bra og det håper jeg dere også har!?

Dager og år, som går og går og bare går.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Og alt blir som i går, eller et forår.

En gang-.

Slik tiden raser avgårde i skiftende belysninger.

Jeg vet ikke fram- eller tilbake.

For alt er nå. Hele tiden nå.

Jeg vet ingenting. Og jeg vet alt.

Slik vi alle gjør. På hvert vårt vis.

Med gleder og sorger.

Alt mitt er interessant som det er uinteressant.

Slik også alle sitt er.

Jeg er et blaff, en prikk.

Som har litt tid.

På denne jorden.