Så er kvelden her. Det har vært en nydelig dag. Riktignok litt kald vind.

Det ble en amputert arbeidsdag. Den spora av flere ganger.

Til slutt var det en telefon fra sjukehuset. Det var fysioterapeuten som ringte.

Far ble sendt i ambulanse på søndag, han får forhåpentligvis komme hjem snart. De hadde behov for noe info, de skal vurdere videre.

Da jeg la på fikk jeg meg en ganske så ubehagelig overraskelse. Boffen hadde trava fram og tilbake, og det var en grunn-.

Dårlig mage.

Det så ikke ut og lukta verre.

Da ga jeg opp jobben. Fikk vaska gulva.

Slikt er det verste med å ha dyr.

Jeg kom meg ut, fikk hent opp en vask.

Det var så nydelig, jeg ville ikke inn igjen med det samme.

Bladene på trærne begynner å folde seg ut. Kanskje det er i år jeg får kokt rognbærblad…det skal visst bli en god smak.

Hvitveisen er villig. Den blomstrer iherdig.

Vi måtte ta oss en tur opp i skogen. En slik liten tur som er godt å ta.

Spesielt i solskinn.

Så dagen min hadde ikke det store innholdet.

Det var godt.

I morgen blir det både en lang og hissig dag.

Jeg gruer meg.

Første møtet starter ni, siste seksten.

Vi skal møtes i den virkelige verden. 

Ser fram til i morgen kveld. Regner med jeg vil være helt tømt.  Og sannsynlig lei meg. Det er forandringer på gang.

Vurderer om jeg skal bestille meg en ferdig pizza.

Skal man gjøre slikt, tror jeg dagen er i morgen.