Denne uka har gått enda raskere enn vanlig. Men jeg får tilbake til midtveis i uka.
Fra en morgen på tur opp etter jeg hadde vært nede med restavfall. Friskt med en sol på tur oppover på himmelen.
Tidligvår på en tindrene dag.
Mine tanker er i sterkt fokus. Enda var jeg ikke lei, rope med håp uten og få svar tilbake.
Oppe gikk jeg bort i vedbua uten å oppdagen det jeg gjerne ville oppdage…
Inne sto siste kjøpte pakke med sand, enda ikke åpna.
Jeg setter meg inn på kontoret for å arbeide.
Ser ut av vinduet. Der sto Truls for temmelig nøyaktig to dager siden. På kanten sto han. Jeg hadde vinduet åpent og gikk for å lukke det, samtidig til at jeg inviterte han til å hoppe inn.
Han var ikke interssert i det. Så jeg satte meg ned for å arbeide. Tok på meg øreklokkene for møte på Teams. Dørene sto oppe, han kunne gå inn om han ville.
Det var på mandag og to dager siden.
Da det var lunsjtid tok jeg på meg støvler. Kryssa veien og gikk ned i skogen.
Jeg begynte å gå den på tvers, mens jeg bevega meg nedover. Rista på eska med good’is, noe jeg ofte gjorde når han kom inn.
Til slutt var jeg kommet ned til sjøen.
Dagen var nydelig og jeg var trist.
Ingenting å se annet enn botnen i fjorden der sola skein.
Jeg labba rett opp for å gå en annen vei. Det er så mange lyder i skogen og av til hørtes det ut som mjau i det fjerne. Men når jeg gikk i den tetninga var det ikke mer å høre.
Den ga ikke noen resultat denne dag heller.
Jeg sovna sittende attmed pc’n da jeg skulle fortsette arbeidet. Likevel er det kanskje dette som er veldig positivt. Jeg får veldig mye bevegelse.
Det er en annen ting som er bra også. På disse dagene jeg har vært på leiting har jeg ikke funnet noe som har vitnet om kamp.
-Eller rester av et lite dyr som vi alle ønsker skal være i liva våre.
Om kvelden kom yngste oppover fra Oslo. Grunnen er det jeg skriver om HER.
Hun tok en god økt i går, med lange bein og lett kropp kom hun over et stort område. Hun ringte også på til naboer. Til og med sider for synskhet og hekseri fant hun fram til. Der var det blant anna noen som mente at han var under en terrasselignende sak eller et hus. Ut i mørket med lykte var rådet. Så etter midtnatt bars det ivei til et temmelig spooky hus på sleipe jorder og med dårlig ballanse (for noen av oss).
Nå kom hun akkurat inn, rød i kjakene etter en runde.
Jeg var også ute tidliger i dag, jeg observerte flere kråker/ravner i et tre og måtte sjekk. Men ingenting gir resultat. Vi får bare trøste oss med historiene vi får om katter som har vært borte i både dager og måneder. Og noen har vært svart unge også.
♥