Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag tenner jeg i ovnen, sola forsvant inn i grått, tåkete og rått vær. Den fine dagen som bada i sol ble kort.

Nå er det en lunsjpause, kanskje er dagen til og med slutt.

Får se.

Ingen flere avtaler. Tenkte jeg skulle ta meg en tur i fjøset for å se etter leker jeg mener skal ligge der. Utstillinga i sommer, den arbeides framover. Hadde planleggingsmøte i dag.

Plutselig har det gått dager forbi i mi tidsreise. 

Fredags ettermiddag satte vi oss i bilen. Yngste og jeg.

Vi skulle til Trondheim på konsert. Kjæresten til henne som satt på, spilte i bandet, et nystarta ett.

BRÅK.

Og jeg ville gjerne få med meg dette, sjøl om jeg egentlig er langt utenfor målgruppen. 

Vi kom fram til mellomste og hennes kjære, der vi spiste pizza. Tok så buss ned til Sukkerhuset, en plass for studenter.

Ganske tomt lokale da vi kom. Gjengen som skulle spille satt ute i lokalet.

Kom og hilste.

– Er det du som er svigermor, får jeg spørsmål om.

Sier jeg er i alle fall mor til yngste. De har vært sammen i mange år, kanskje en blir svigers da…

Hyggelige gutter.

Så er det i gang.

Det kommer flere folk til og stemninga er høy. Det er trøkk i gjengen.  

Faren til yngste kom også. Vi gamliser fant oss en sofa inntil en vegg.

Helt ideelt.

Så da oppdaga jeg sofa-dansen, det gikk veldig fint å sitte og danse i en sofa.

Da konserten var ferdige var også jeg for så vidt det. Det var helt riktig å finne veien tilbake, om ikke helt hjem som i hjem, men hjem i Trondheim.

Konsertlokale lå nesten på Ila.

– Gå over Gamle bybro, var det noen som sa.

Jeg gikk i feil retning og fikk meg en omvei.

Så gjennom midtbyen.

Over broa til Møllenberg.

Opp bakken der sykkelheisen Trampe ligger, en svært bratt gate. Midtveis puster og peser jeg verre enn en hval. Bakenfor meg kommer en fyr, passerer og forsvinner opp bakken…

Ikke alle som greier denne bakken slik.

Vel oppe ser jeg Festningen, men skal liksom ikke dit, så tar til venstre. Da får jeg se Solsiden ligger nedenfor meg, og dit skal jeg i alle fall ikke. Går meg fast i et sperra fortau, men klatrer over.

Det slår meg likevel at jeg kanskje begynner å bli for gammel til slikt.

Men jeg kom meg hjem, heldigvis før noen av de andre. Men de kom faktisk ikke så lenge etterpå.

Og senga ble oppredd.

Lørdagen gikk rolig, slow stemning.

– Kan jeg bruke dette bildet, spurte jeg.

Syntes de var så søte.

Mellomste og jeg hadde en rytmeseksjon før besøket var over. Og tid går fort i godt selskap.

Jeg satte meg i bilen da ettermiddagen var et faktum. Var innom for handling på Orkanger. 

Neste dag måtte jeg ta et besøk hos mor. 

I går starta dagen med jobbing. Så får jeg en telefon fra en dame på sentrum. Hun mater katter og hadde sett en svart og hvit katt som ligna på den jeg hadde på bildet, en hun ikke hadde sett før. Vi syntes det var rart om den var kommet dit, for det er omtrentlig 2 mil fra meg til sentrumen.

Senere er jeg i området, tar en runde men ser ingen ting.

Lillesøster feira dagen sin og bor der katta hadde blitt sett. Vi var en liten gjeng som var å feira henne.

Så nå har hun også runda de 60. 

Dager og år, som går og går.

Snart er det påske.

Kommer pus?

Noen av dagene får jeg besøk av tobeinte i alle fall.

Og uansett, slik- eller slik, så må dagene nytes.

Liker du å dra på konsert?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er lenge siden jeg har deltatt i disse helgeutfordringene. I dag tar jeg tiden til bruk for å være med.

S er en hvilslende lyd. Den er forma som en orm.

Både skjønnehet og sex begynner med bokstaven.

Sint og sur også.

Sannhet og surdeig.

Men S’n min skal være for dette fantastiske vi venter på; SOMMER. 

Det er Utifriluft som oppfordrer til å dele bokstaven S.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne uka har gått enda raskere enn vanlig. Men jeg får tilbake til midtveis i uka.

Fra en morgen på tur opp etter jeg hadde vært nede med restavfall. Friskt med en sol på tur oppover på himmelen.

Tidligvår på en tindrene dag.

Mine tanker er i sterkt fokus. Enda var jeg ikke lei, rope med håp uten og få svar tilbake.

Oppe gikk jeg bort i vedbua uten å oppdagen det jeg gjerne ville oppdage…

Inne sto siste kjøpte pakke med sand, enda ikke åpna.

Jeg setter meg inn på kontoret for å arbeide.

Ser ut av vinduet. Der sto Truls for temmelig nøyaktig to dager siden. På kanten sto han. Jeg hadde vinduet åpent og gikk for å lukke det, samtidig til at jeg inviterte han til å hoppe inn.

Han var ikke interssert i det. Så jeg satte meg ned for å arbeide. Tok på meg øreklokkene for møte på Teams. Dørene sto oppe, han kunne gå inn om han ville.

Det var på mandag og to dager siden.

Da det var lunsjtid tok jeg på meg støvler. Kryssa veien og gikk ned i skogen. 

Jeg begynte å gå den på tvers, mens jeg bevega meg nedover. Rista på eska med good’is, noe jeg ofte gjorde når han kom inn.

Til slutt var jeg kommet ned til sjøen.

Dagen var nydelig og jeg var trist.

Ingenting å se annet enn botnen i fjorden der sola skein.

Jeg labba rett opp for å gå en annen vei. Det er så mange lyder i skogen og av til hørtes det ut som mjau i det fjerne. Men når jeg gikk i den tetninga var det ikke mer å høre.

Den ga ikke noen resultat denne dag heller.

Jeg sovna sittende attmed pc’n da jeg skulle fortsette arbeidet. Likevel er det kanskje dette som er veldig positivt. Jeg får veldig mye bevegelse.

Det er en annen ting som er bra også. På disse dagene jeg har vært på leiting har jeg ikke funnet noe som har vitnet om kamp.

-Eller rester av et lite dyr som vi alle ønsker skal være i liva våre.

Om kvelden kom yngste oppover fra Oslo. Grunnen er det jeg skriver om HER.

Hun tok en god økt i går, med lange bein og lett kropp kom hun over et stort område. Hun ringte også på til naboer. Til og med sider for synskhet og hekseri fant hun fram til. Der var det blant anna noen som mente at han var under en terrasselignende sak eller et hus. Ut i mørket med lykte var rådet. Så etter midtnatt bars det ivei til et temmelig spooky hus på sleipe jorder og med dårlig ballanse (for noen av oss).

Nå kom hun akkurat inn, rød i kjakene etter en runde.

Jeg var også ute tidliger i dag, jeg observerte flere kråker/ravner i et tre og måtte sjekk. Men ingenting gir resultat. Vi får bare trøste oss med historiene vi får om katter som har vært borte i både dager og måneder. Og noen har vært svart unge også. 

♥