Kontroll på dager

 

 

Jeg ble sittende en stund i dag tidlig. Før jeg gikk ned. Nå sitter jeg her igjen.

 

 

 

Det er lunsj på gang. Tenkte først ta med maten ned, men det blir for mye smuler. Enklest å spise oppe. Ikke nede på kontoret. Men jeg skal komme meg ned for å jobbe noen timer til. Det er bare litt skummelt nå jeg går opp, at det tar for lang tid. At jeg blir sittende rett og slett…

Ute henger det en stripe av tåke langs fjellet. Oppe på toppen ligger et lag med melisstrø-snø.

Jeg får vondt i bildekk-tanken min, skal skifte til vinterdekk på tirsdag.

Likevel må jeg ut å kjøre før, så det lager litt trøbbel i tankene.

Handling for mor i dag, hente mellomste på lørdag, fødselsdagsfeiring på søndag og lege på mandag.

Nå ligger temperaturen på +3, den stiger en grad opp. Lørdag omtrentlig samme, søndag opp i 10 varme.

Med forsiktig kjøring bør det gå bra. Tirsdag skal jeg først skifte dekk og en reparasjon på bremser, før jeg skal til byen for MR. Endelig skal denne nakken sjekkes. Men vil de finne noe? Fingrene er uansett ikke slik de skal. 

 

I dag ble jeg sittende å se en lang video om hvordan vi «vibrerer» gjennom tankemønster. Dette om å tenke i de oppgåtte banene vi har lært oss. Den var lang og den var interessant.

Faktisk har jeg testa dette og vet det ikke er tull. At vi skaper dagene våre med tankene. Bekymringer avler mer bekymringer. 

 

Jeg må ta turen ut, for å se på dekka og slitasjen. Om alle dekka må skiftes.

Så må jeg komme meg ned. Har som sagt noen timer jobbing igjen.

 

 

Morgenstund

 

 

Jeg skulle stå opp om ti minutter. Men jeg har vært oppe lenge.

 

 

Tror jeg våkna i firetida. Tenkte jeg kunne sove lenge ennå. Men det gikk ikke, så gikk en tur på badet. Fikk likevel ikke sove da jeg kom tilbake. Da klokka var halv seks kapitulerte jeg.  

Bildet er tatt av 愚木混株 Cdd20 fra Pixabay

Det veldig godt med en lang morgenstund.

Ennå er det mørkt.

I går hadde jeg en uvirksom dag, jeg virka ikke.

I dag skal jeg sette meg i bilen klokka ni. Først skal jeg framom kommunehuset for å hente noe og så skal jeg på museet.

Åpner klokka 11, men greit og ha kokt kaffe og steikt noen vafler før åpning.

Akkurat nå kom jeg på at jeg har glemt og satt på varmen… Heldigvis setter jeg på den fra telefonen, så nå har jeg ordna det.

Får besøk av et par kollegaer. Det vil bli ordna slik at nettet skal fungere. Og så har jeg annonsert bare lett om åpen dag.

Der ringte klokka og jeg kvapp skikkelig -.  

Er ferdig klokka 16, da har jeg lova innom mor. Så slik vil jeg ikke bli hjemme for sent i kveld sannsynlig.

Det jeg gruer meg mest til i dag er kjøringa. Har time på tirsdag, for skifte til vinterdekk og temperaturen er 3+ nå. Så får bare ta det med ro.

 

Jeg jobba litt i går. Men et arrangement på museet i desember. Et førjulsarrangement. Med sang og historiefortelling om tida, jul og jòl. Uten en rød flekk. Helst bare hvitt.

Et slikt arrangement har jeg drømt om i mange år, dette er siste sjansen til å få det til. Tror det kan bli en stille og god stund i alt glimmer, nisser og engler.

Planer er lette å bære. 

Må annonsere, men må ha grunnlaget klart først.

 

Tirsdag -.

 

I går snakka eldstemann og jeg om kattepus. Han visste om noe kattunger, de var leveringsklare først på januar. Tror det kan passe fint. Men det var bare to igjen som var svart/hvite. Hadde forresten en svart/hvit katt da jeg bodde i Oslo. Den het Chapline fordi den hadde en chaplinbart. Den pusen var veldig fin sjøl om den var svart/hvit.

Jeg sørga da den kom bort. 

 

Himmelen begynner å lysne. 

Den nye dagen er i gang.

Jeg føler meg i et skifte om dagen. Litt uvirkelig.

Men nå har jeg hatt en to-tre nededager, så da kommer jeg nok snart opp igjen.

Litt mer energi.

Jeg har tenkt og teste ut at jeg ikke skal tenke på energi, bare gå ut i fra at jeg har det. Men ennå vet jeg ikke hvordan jeg skal løfte den saken, implementere den, så å si.

Alltid noe å finne ut.

 

Fin tirsdag til deg.

 

 

Mørkere og mørkere

 

 

 

Det går utrolig bra tross alt. Til tross for siste helga i oktober og flytting av tid.

 

 

 

Men mørkt var det da jeg kom hjem. Vått og mørkt. Det regna slik at en måtte forsere innsjøer.

Dagen har vært temmelig innholdsløs. 

Starta dagen med en hyggelig prat, rett skal være rett.

Men frokosten vart rundt lunsjtider og holdt som middag. Hadde tatt opp et kyllingbryst, men kjente det var for ambisiøst og seint å begynne på. Satte på komfyren for å steike dadler rulla inn i bacon i stedet. Det ble også for mye. Så til slutt ble det en liten skål med yoghurt og en sharon, kaki eller persimon, etterpå. Menst sannsynlig det siste, at den er Spansk. Sharon kommer fra Israel og kaki fra japan.

Uansett, god er den.

Det er søndag, den gikk greit, den starta tidlig og skal ikke bli så lang.

Fuglene er sultne om dagen. Kakker på vinduet, flyger på vinduet, med dunk. Jeg sier stille inni meg sjøl, med håp om tankeoverføring «slutt». 

Jeg satte opp varmen på kontoret da jeg kom hjem.

Morgenen starter med det sedvanlige morgenmøtet, siden må jeg muligens inn på sentrum i et møte.  Det blir først klarert i morgen.

En ny og mørkere uke er i gang.

Vi er på tur inn i den mørkeste perioden i året. 

 

 

 

 

 

 

En benk

 

 

 

Jeg tenkte en benk var nok. Det var en benk jeg tekte på. Men så kom flere…

 

 

 

For det er mange benker. Benker som bare står der. Som gjør en glad fordi de står akkurat der. For kanskje har man gått langt…

Den jeg tenkte på da jeg så oppgaven var denne.

Tenkebenket på museet med utsikt ut mot havet.

Men så dukka denne opp også med utsikt mot sjøen. 

Den står ved broa over til øya jeg voks opp.

Midterste søster har sett oppe en benk i hagen. En hvit og hel en.

Jeg hadde også en benk i min hage. En slitt en.

Nå er både benken nesten bare et minne. Og det er hagen også.

Men slikt kan bli annerledes.

 

Benk deg godt i helga. Og som vanlig er det Utifriluft som har oppfordra oss til en helgeutfordring.

 

 

 

 

 

 

O’hellige helg

 

 

Å helleduden!! Det føles fortjent med fredagskveld. Inn i hampen fortjent.

 

 

Jeg sitter med følelsen av at jeg har klart det.

Hva, har jeg ikke svar på.

Kanskje har det noe med at B12 tablettene begynner å kikke inn.

Kanskje har det noe med at jeg har kjørt gjennom øvelsene mine hver dag denne uka.

Kanskje det handler om at begge skriveprosjektene som skulle inn er inne. Bildene også.

Eller at jeg sto opp til denne dagen, satte meg til og fikk ringt alle telefonene jeg skulle tatt. De private.

Så nå er bestillinga av nye dekk til vinteren levert, samtidig fikk jeg vite at … ugh…ikke så bra, problemer med ABS bremsen. Det må nok bare tas. 

Jeg fikk ringt og klarert lån av noen bilder.

Og jeg fikk ringt legekontoret. Da jeg sa to ganger etter hverandre at jeg ikke kunne ta timer hun foreslo fordi jeg skulle jobbe, syntes visst nok hun på legekontoret jeg var rar. Men jeg har ingen til å ta over og jeg behøver ikke legge timen i et møte. Og snart er jeg ferdig i arbeidslivet, faktisk er det bare litt over sju måneder igjen. Tenk det! 

Jeg var også vei for å hente mor slik at hun ble med ut til museet for et ærend. Det var etter turen innom biblioteket, levering og bestilling av bøker og en kaffekopp sammen med bibliotekaren. Tok med en bok til en nabo som bor ved museet, hun ble veldig glad for å boka levert på døra. Hun ville jeg skulle komme inn, men mor satt i bilen og vi hadde avtalt med lillesøster en kaffekopp på sentrum. Etter handling. Lillesøster hadde glemt igjen pengebok, så da var det greit med ei storesøster. 

Til slutt var det å kjøre mor hjem, satt litt ned hos henne – men hadde igjen en liten bit jobb. Hun syntes nok det var trist jeg dro, men jobben og fredagskvelden hjemme måtte jeg…

 

Jeg er glad for alt jeg fikk gjort i dag.

Ikke minst gjennom jobb. 

Skulle legge inn to ferieuker, da svikta systemet. Så at to dager hadde gått i gjennom og blitt godkjent. Får avslutte den jobben på mandag…eller i helga. Skal ta ut to uker før jul.

Og så har jeg bestilt billett til en konsert i slutten av november. Rett skal være rett, det gjorde jeg i går.

Spurte mellomste i går om vi skulle lage utstilling. 

Jaaaa, svarte hun.

Spurte sønnen om vi skulle få oss en katte i fellesskap om han flytta inn i leiligheta under. 

Til svar fikk jeg at dette var det beste forslaget han hadde hørt på lenge.

 

Det er helg.

En rolig helg. 

Enda er det bare fredag og jeg spiser grønnkålsuppe med urtebrød til. Drikker også Bris.

 

Herlig!

 

Fredag ass…

 

 

Biter av et liv

 

 

 

Tror det nesten ikke, det er straks helg igjen. Det er et vilt race dette. Nesten som jeg blir svimmel.

 

 

Plukka fram en sjokolade, bare for å få den bort.

Jeg er ikke så glad i sjokolade.

Det som var bra i dag var evna til å beholde konsentrasjonen der den skulle beholdes.

Da mørket begynte å dra over himmelen, var den purpur.

Jeg må ut, tenkte jeg. 

Men jeg var ikke ferdig.

Så så jeg kongens tale. Jeg grein til den.

Alt dette som blir lagt på folks skuldrer.

Jeg har ikke så mye å si.

Det har ikke noe å si. 

For det er mange nok med mange ord.

Og som mener.

Jeg vet ikke noe om så mye, knapt nok om meg sjøl.

Men jeg blir redd når noen flytter i min retning,

jeg blir lei meg når noen gjør store feil, 

blir også oppgitt over kontakt som ikke direkte er naturlig.

Tre hendelser uten sammenheng.

Ingenting å skrive om, ingenting å tenke på.

Bare være der, der en sjøl er, i seg sjøl.

Det er nok.

 

 

 

 

Vindflyktning

 

 

Jeg liker ikke… Alt for høye tall på kasta. Når det passer 25 betyr det full storm i disse kasta.

 

 

 

Før brydde jeg meg ikke.

Jeg blåste i blåsten.

Men så blåste den meg av banen.

Den hadde presisjon den vinden den gangen.

For noe år siden.

Den blas ut støpselet av juletrelyset ute.

 

Trær var revet opp. Nedi skogen var det rotvelte på rotvelte.

Jeg skjønte.

Av taket var det blåst mange steinheller. De hadde også slått hol i taket over verandaen.

Det viste seg at jeg ikke hadde mulighet til å reparere dette.

Kort kan jeg si at helse og økonomi ikke alltid funker optimalt.

Jeg har valgt å sitte rolig i båten enn så lenge. 

Men når vinden begynner å kaste på seg, da liker jeg meg ikke.

Jeg har valgt flere ganger å stikke av. 

 

Nå er det ikke bare meg, for når vinden treffer kan også strømmen gå. Akkurat det kan være uheldig for en godt voksen dame.

Så jeg pakka bagen, tannbørste og nattklærne og kjørte til mor.

 

Denne genseren har jeg bare strikka på under besøk hos henne. 

Det er ikke så mange omganger hver gang og jeg begynte før sommeren, så noen besøk har det vært.

Men heldigvis har ikke vinden skylda for alle de besøka.

 

Jeg reiste hjem til meg sjøl både i går og i dag, for jeg har en jobb å gjøre.

Men slik var utsikta fra stuevindua hos mor i dag tidlig.

Det kom også noen regndråper.

Så kjørte jeg hjem. 

Fikk jobba i mange timer.

 

Kjenner vinden rister litt i huset.

Det er kasta.

 

I kveld er det bare sterk kuling i de kasta og i natt vil det roa seg.

Det er over for denne gang.

Det er godt å slippe og være vindflyktning for borte bra, men hjemme best.

Til tross for strikk og kikk.

 

 

 

 

 

En hel uke

Et lite obs! Det er 23 bilder i dette innlegget 🙂

 

 

En uke har gått. Uken etter ferien. Den gikk fort og har vært innholdsrik. I fart og frakt. Hit og dit.

 

 

Jeg hadde fri til og med mandag sist uke.

Siste dagen i ferien skreiv jeg om her.

 

Det er tirsdag i ny uke. Jeg er vindflyktning. Meldt storm i kasta. Men akkurat nå er jeg hjemme hos meg sjøl.

Huset står og jeg sitter.

Sola skinner til og med, så egentlig burde jeg vært ute.

Men planen er å få unna meg et par ting gjennom arbeid.

Da jeg var ferdig med bildene og skrivinga til dette innlegget, hadde vinden blåst seg opp og det regner. Akkurat nå skinner sola igjen.

 

Forrige tirsdag begynte jeg på arbeidet etter en uke med ferie.

I dag sitter jeg her og føler meg forvirra.

Skikkelig forvirra.

Av folk, hendelser, krav, telefoner og vær.

Jeg kan tenke meg en tilværelse som hovedkarakteren i den historien her har. En historie som ble til for ni år siden.

 

Men uka har gått greit, til tross for dagens forvirring.

Stort sett har dagane vært fulle av sol.

 

Litt tung var det å komme i gang med slikt en måtte i gang med.

Jeg fikk starta opp igjen med treninga jeg fikk fra fysioterapeuten og tenkt på at jeg burde bli mer bevisst kostholdet enn jeg allerede er. Slik som dette måltidet med egg, oliven, avocado, cottage cheese, granatepler og tomat. Mye protein.

Torsdag hadde jeg møte i Kristiansund. Så da blir det en fergetur på nesten en halv time.

Fikk snakka om framtida, jobben fram mot pensjon. Samtalen gikk fint. Jeg hadde lyst til å overflytte noe av ferien fra i år og ferien neste år helt til slutt. Det blir 8 uker tidligere slutt.

Etterpå dro jeg innom museet til en avtale der. Det var så mildt og fint, nesten 20 grader. En nytelse av en vakker dag.

Denne dagen tok likevel på, jeg sov dårlig om natta. Våkna i tretida uten å få sove igjen, og etter hvert fant jeg ut det var like greit å starte dagen.

Av og til kan det bli for mange inntrykk.

Da er naturen godt å hvile i.

Noen dager fikk jeg en liten tur ut.

Men sko er ikke så gode å få på føttene om dagen.

 

Så da gjør barfotturer seg.

Jeg har nok ikke fortalt om tåa…

Den sparka jeg borti så den ble som en stor drue. Tror ikke den er knekt. Men livredd for å sparke bort i noe med høyre fot for det er vondt.

 

På fredagskvelden tok jeg turen over fjellet.

Da var månen fortsatt rund og stor etter den var helt full natt til fredag.

Neste formiddagen var den blitt bleik.

Det var en del av gjengen min som kom.

Eldste skulle på jakt.

Mellomste og hennes kjære har ikke vær her på en lang stund. Så veldig koselig at de fant turen utover igjen.

Vi som ikke dro på jakt etter slikt med fire bein, tro på opplevelser i naturen.

På leit etter lys og skygge.

Mellomste syns det er greit at jeg bruker henne på bloggen.

Så her kommer flere bilder der hun er med.

Her fant vi en mosegrodd stamme.

En riktig myk og god kosestamme. Som måtte koses med.

Sjøen sendte farger og former tilbake, som det speilet den er. Nesten som et ruglevindu i dører fra 60- eller 70 tallet.

foto:asbjørg

Og jeg koste meg, både med folka jeg var sammen med og at jeg greidde turen, veldig rolig, i støvler.

foto:asbjørg

Helt nede ved sjøen var floa så høy som den sjelden er. Vi kunne ikke gå bortover stranda fordi vannet gikk så langt opp.

Vi vurderte å bade, men etter å ha slått fast temperaturen som temmelig kald, lot vi det bli med tanken.

foto:asbjørg

Det var heller ikke klarert til bad.

Burde tatt med både håndklær og ullundertøy, da har det kunna gått.

 

Sola kom seg lettere inn i skogen nå, når så mye av løvet var falt av.

Sola bak stammer som lager silhuett.

Dette er en bakskog, men av en eller annen grunn liker jeg meg i dette området. Det er så mye jeg vil fange i bilder.

Så var det å klatre oppover det siste bratte jordstykket, i lav sol.

Litt morsomt, vi alle tre som var på turen er med på bildet.

Jeg som en skygge på mellomste, samboeren som ikke liker å eksponeres på bilder, som en prikk bakerst.  

Da jeg var oppe gikk jeg inn, de andre ville opp i skogen overfor huset også.

Jeg skulle gjøre i stand for besøk hos mor, steke svele.

Men nesten fælt å gå inn fra en slik dag, varmt, farger og masse sol.

Eldstemann kom tilbake fra jakta, ikke noe denne gangen heller. De to andre kom også inn, så før vi dro til mor, preppa vi maten vi skulle ha til kvelds.

 

Hos mor ble det spist svele og drukket kaffe.

foto:asbjørg

Og noen turer har det vært hos mor denne uka også.

 

Jeg har faktisk vært dypt nede i tankene angående blogginga. Det begynner å bli mange år siden jeg starta og det som var grunnen til at jeg begynte er på en måte innfridd.

Uansett, en skal aldri blogge uten en har lyst. Denne uka som gikk forsvant lysten.

Jeg ser på orda som farger, så med bilder og ord kan en male en stemning. Jeg er ikke opptatt av plassering, krangling, stigma, det som for meg blir negativt og all reklamene inne på siden. Den er det jeg syns er alt for krevende.

 

Ellers er jeg veldig langt inne min egne greier for tida. Jeg har så smått begynt å meditere, en målsetning jeg har hatt lenge.

Jeg er enormt opptatt av tida vi er i, tida jeg er i. Mitt syn, andres syn og presentasjoner. Det tar faktisk kapasitet, ganske mye. 

 

I hvert fall reiste gjengen på søndag, etter tyrkisk lammegryte laget i leirgryte.

Fikk spørsmål om det var trist når alle dro.

Det er så fint når gjengen min kommer, jeg trives så godt sammen med dem og jeg opplever vi har det så bra. Samtidig trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, slik så har jeg det fint når de er dratt også. Jeg koser meg med slik jeg har det. Akkurat det er veldig bra.

 

I går var det tilbake med jobbing etter helga. Jeg skulle jobbet mer i dag også, mer enn hva jeg har gjort.

Er nok bare for langt inne i mitt eget tankemodus til å kunne kommunisere om dette, dagen min og det jeg egentlig er opptatt av. Kanskje det kommer.

 

Kjenner du til dette, kan du også være så langt inne i deg sjøl slik at det kan være vanskelig å kommunisere med andre med det som fyller deg?

 

 

 

 

 

 

 

 

Hoppe ut av bildet

 

 

I en ramme med fire kanter holder bildemotivet på plass. 

 

 

 

 

For et bildet rommer hele verden, med sol og sjø og land.

En hel verden i en hand.

Med sol som sildre utover alle tilgjengelige flater.

Strekke seg ut i sin størrelse og fylle motivet helt i vater.

På to stener i sjøen, i ballanse, snu seg rundt for å gjøre det -.

Slik uten å tenke, gjøre seg klar i en bevegelse uten stopp…

For å gjøre seg klar til et hopp.

Ta sats og henge der en bitte liten stund, mellom sjø og himmel et brøkdels sekund.

Og så ved en lunefull begrensning, med de fire kanter i alle retninger, er flaten for liten.

Plutselig forsvinner motivet ut av bildebiten.

Og borte, borte er historien over, motivet innen de fire kanter forsvant.

Det opprinnelige motivet hoppet bare ut av bildet sin kant.

 

 

 

 

Rød

 

 

Rødt er en farge som symboliserer mye. Rødt kan også være utvida i betydningen av hvor rød fargen er.

 

 

 

Igjen er det helgeutfordring fra Utifriluft.

 

Før helga, da temperaturen krøp fra rødt til blått, tok jeg inn mine to georginere.

Både den røde og den hvite.

Har tenkt å berge de til neste år.

Også før helga, da temperaturen krøp fra blått til rødt igjen og det var fullmåne.

Rød måne ble sagt i media.

Den kvelden den var helt full var den ikke så rød, som denne, men den var fantastisk,

Inn i mellom skyer i flukt lyste den ned på meg, der jeg var omhylla av varme vinder.

En kveld der temperaturen vibrerende opp imot 20 grade og livet var herlig.