Biter av et liv

 

 

 

Tror det nesten ikke, det er straks helg igjen. Det er et vilt race dette. Nesten som jeg blir svimmel.

 

 

Plukka fram en sjokolade, bare for å få den bort.

Jeg er ikke så glad i sjokolade.

Det som var bra i dag var evna til å beholde konsentrasjonen der den skulle beholdes.

Da mørket begynte å dra over himmelen, var den purpur.

Jeg må ut, tenkte jeg. 

Men jeg var ikke ferdig.

Så så jeg kongens tale. Jeg grein til den.

Alt dette som blir lagt på folks skuldrer.

Jeg har ikke så mye å si.

Det har ikke noe å si. 

For det er mange nok med mange ord.

Og som mener.

Jeg vet ikke noe om så mye, knapt nok om meg sjøl.

Men jeg blir redd når noen flytter i min retning,

jeg blir lei meg når noen gjør store feil, 

blir også oppgitt over kontakt som ikke direkte er naturlig.

Tre hendelser uten sammenheng.

Ingenting å skrive om, ingenting å tenke på.

Bare være der, der en sjøl er, i seg sjøl.

Det er nok.

 

 

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg