– Den som ikke har en plan, bare klappe katta og spiser is, slik starter Reiseradioen i dag.
Jeg har ingen plan og sitter og klapper ene katta. Men isen får være.
Ute regner det utrøstelig. På YR skal det ha holdt opp nå.
I går var det varmt med innslag av sol og ellers regna det. Da sola gikk bak fjella tok jeg meg en tur opp til Lykkens plass.
Det var det.
Livet renner forbi som en bred elv.
I dag har jeg faktisk gjort litt, vasket bestikk…ikke mer. Og det er fortsatt mer å vaske. Jeg har feiet en 1/4 del av stua før jeg satte meg.
Jeg vet ikke om jeg er så sl..en fordi jeg gjør så lite eller om jeg gjør så lite fordi jeg er så sl..en. Mora mi og søster mi mumla om at det skulle ikke være slik. Og jeg vil ovehodet ikke at det skal være slik.
Tror jeg venter på at jeg skal komme meg mer ut, være mer aktiv, for da blir det bedre, tror jeg.
Det er litt som høna og egget.
Hva kommer først?
Og ute dropler det og regner.
Jeg er også redd planer.
Blir så lei for at de strander så fort. Til og med vitaminene jeg skulle ta greier jeg ikke å få til. Men jeg tror og jeg tror, tror jeg skal klare og jeg tror, jeg tror på sommeren.
Ny dag, like grå. En dag er en dag. Ny og likt alle dager. Her er ingen planer på blokka.
Jeg gikk i møte med natta uten vekkerklokke, som vanlig. Sov lengre enn langt, klokka hadde så vidt passert 9.
Det var bare å kome seg opp i en viss fart. Og ut i regnet. Dag for restavfall, så måtte trille dunken ned til veien.
Tror gårsdagen enda satt i kroppen. For da jeg kom hjem var det så godt å være hjemme at jeg ikke la meg med en gang.
Har prøvd meg på serier jeg ikke har sett, først prøvde jeg den fra finansmiljøet, Exit. Den er bare ekkel, uansett om det er noen som lever slik, som faktisk ikke gjør det det minste bedre. Der penger er på toppen og moral på bunnen. Der egoet får innta gedigne dimensjoner og jeg ikke kan forstå at de manllige karakterene må ha avarter av sosopatiske personligheter.
Vet ikke om jeg ble underholdt, at jeg bare ble nedstemt av hele greia.
Den neste jeg prøvde var en nyinnspilling av Tjorven, 60-tallets glitrende sommer i svensk skjærgård. En serie som fungerte ut fra datidens tidsånd, men som nå var flytta fram til vår tid med pollitiske riktige tilsnitt. Det var nok prøvd å tilstrebe en viss likhet med hovedkarakterene sannsynligvis, Tjorvens utseende – men hun var en tynn unge, ikke den mer kraftige ungen fra den gang da. Pelle var like hvithåra, men Malin hadde blitt mørk. Muligens fungerer det for de som ikke har sett serien, Saltkråkan i vårt tidsbilde.
Jeg som opplevde den opprinnelige ble det nok en blek kopi i moderne drakt.
I går kveld prøvde jeg atter en serie, Vikingene som gikk for noen år siden. Norsk. En viss humor er det at vikingene, karakterene, snakker som mennesker av i dag og har pesonligheter fra vår tid. Men vet ikke om jeg orker den heller, det blir så til grader en bruk av tiden, mens en venter på døden, liksom…
Tror jeg velger å gjøre andre ting.
Men mor og jeg feira jonsok med å tenne bål inni ovnen, for det var surt og kaldt hos henne. Med rømmegrøt og spekemat ble det bortimot uutholdelig. Da jeg skulle rydde var det nesten umulig i varmen. Paradoksalt begynte jeg å kaldsvette. Fikk lufta ut noe av den verste varmen, det var faktisk for varmt for mor også.
Lillesøster fikk nye anfall av smerter og kom ikke, så jeg kjørte oppom henne med grøt og handla et par ting på butikken for henne.
Ble også en lang telefonsamtale på turen hjem, kjørte inn til siden slik jeg fikk konsentrere meg. En bekymring som ekskalerte for mange år siden og som aldri ble bedre. Som har gitt meg gode muligheter til å jobbe med redsel og frykt. Når en til slutt tenker at kunne det ikke komme et menneske som har forstått…
Når det mennesket kan virke som dukker opp, da må en være lydhør.
For livet har sine krumspring, mens vi må finne oss i å leve det bit for bit uten å forstå mer enn knapt nåtida. Og det er nok bare den vi skal prøve å forstå.
Så da jeg kom hjem måtte jeg ha litt tid før jeg la meg.
Det er en våt Sankthans som starter. Sola har allerede snudd, men det sier vi ingen ting om.
Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.
I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.
Og det skal bli bedre.
Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.
Tror jeg honker med meg rabarbraen også.
Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.
Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.
I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).
I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.
Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.
Og der ser jeg noe som ligger å blinker…
Der ligger kortholderen!
Jeg kommer med et utrop av glede.
Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.
Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.
Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.
For det siste døgnet har hatt et en skikkelig samling av forskjellige følelse. Det kan ta på å besøke fortid i nåtid med denne blandinga det kan bli.
Men jeg skal ta det kronologisk. Fra jeg starta bilen og var på tur.
Og dagene var dørgende våt. Og noe av trafikken var uutholdig treige. Men jeg var til slutt framme. Han som jeg tidligere var gift med hadde utstilling av maleri, mellomste datter skulle synge og yngst skulle kore. Eldste skulle komme, men han kom ikke.
Og regnet pøste ned.
Det var kommet noen besøkende.
Siden kom det flere, men ingen mengde. Tror nok at regnet ødela for at folk kom. Jeg fikk snakka med et par som var med i kunstforeninga da jeg var med og det var artig å møte igjen folk.
Jentene og kjærestene hadde stekt vafler og laga en kake som folk kunne forsyne seg med.
Mellomste hadde satt sammen noen av sangene hun har laga der yngste var med på flere. I regnvær satt de barfot og sang.
Og konserten ble tatt godt imot av de oppmøtte.
Rundt omkring på huset var det hengt opp bilder.
Jeg spurte siden om jeg kunne få gjøre et intervju og legge ut på bloggen og fikk ja til det. Så det innlegget kommer i løpet av uka.
Jeg var bedt på grilling etterpå. Mellomste og jeg kjørte bort til en butikk for å kjøpe noe vegetabilsk til grilling også. Så satt vi der da, i regn og en sol som også fant ut den skulle komme innom. Vi satt uansett tørt under tak.
Jeg ble spurt om jeg ville overnatte og valgte både overnatting og et par glass vin. Vi hadde en trivelig kveld.
Men da jeg la meg hadde nok dagen, opplevelsene, minnene og tankene gjort det helt umulig å sove. Så det ble en urolig natt.
Etter kaffe, en vaffelplate og et intervju takka jeg nei til middag, samtidig som jeg takka for meg. Jeg måtte komme meg hjem til pusene og mor hadde ikke hatt besøk på to dager.
Turen tilbake over fjella gikk fint.
Jeg laget meg middag og gjorde meg klar til å kjøre til mor. Da oppdaga jeg at kortholderen var borte. Serfikatet var også borte fra appen og ikke gikk det å laste ned. Feil på sever fikk jeg beskjed om. Så etter og ha lett i gjennom lommer, vesker og bil måtte jeg bare gi opp.
Kanskje like greit, for kjenner at opplevelsene har tatt på. Sjøl om jeg storkosa meg med døtrenes konsert, det var trivelig å møte tidligere kjente, god mat og koselig samvær, så kom et streif av levd liv, tristhet over at noe kunne vært bedre og at livet ikke bare er en dans på roser.
Slik sett er det greit at jeg ikke dro til mor, kjenner det skal bli skikkelig godt med en tidlig kveld. Og så håper jeg at kortholderen dukker opp i morgen, om ikke blir det en jobb å få bestilt opp alle korta.
Fin, fin søndagskveld, håper helga di har vært god.
Det er Duolingo som er tatt fram. Jeg må gå om svensk, så til tross for at svenskt er likt norsk er det ikke norskt nok. Har starta veldig enkelt, mulig jeg må gå opp i grad.
I dag regner det, plask, plask sier hjula på bilene som kjører forbi. Snart skal jeg også ut på hjul. Regn er bra, men dumt akkurat i dag.
Jeg har lovet å steke vafler hos faren til barna. Han skal ha en utstilling ute. Mellomste skal ha konsert, men så var det dette med folk da. I den våte, grønne dagen som heter lørdag, orker de å traske utenfor alfarvei?
Det er Orkdalsdager og masse som også skjer i sentrumsgata.
Jeg tenkte jeg skulle rekke en del før jeg reiste, men orker ikke stresse. Regner vel med at eldstemann ikke blir med utover. Han tåler nok å se et uperfekt hjem, men flauere om kjæresten skulle bli med.
Jeg greidde ikke de golva jeg tenkte i går, men fikk satt ned ertene. Resten av plantene tar jeg med til døtrene, har lovet de det.
Det er altså en våt, grønn lørdag. Men det er sommer og det er bare å omfavne alt været som kommer.
Jeg har drømt om buss og gamle sjefer, om reiser og se etter de en kjenner.
Klokka var uvant mange da jeg våkna. Den var ni. Da var det tiden for å stå opp for lengst. Så beina ble kasta ut av senga og ene pusen reiste seg og strekte seg da jeg kom utpå badet. Den andre lå og plirte med øynene.
Dagen var igang.
Fant ut at i dag måtte jeg ta en klesvask. Rakk jeg å henge ut å få tørka, for det er meldt regn i ettermiddag, det ble en handklevask.
Tok sengetøyet av senga og fikk hengt ut dyne og puter. Var det virkelig tid for å skifte igjen, tida går så fort.
Og så badet igjen, fikk gjort de åtte øvelsene som tar åtte minutter.
Kom meg endelig ned i kjellerleilighet, der hadde erterblomstene stort behov for vann. Jeg må få ut av de fleste i dag. Resten kan jeg ta med til døtrene.
Jeg møter de i morgen. Jeg møter nok alle tre.
– Eldstemann blir med deg hjem, sa begge jentene, faren hadde sagt det.
Mellomste går ut i ferie fra noen av jobbene og skal inn i aktivitetstilbud for barn noen uker fra neste uke. Yngste hadde vært på sin første dag i ny jobb på nytt sted. Hun opplever det interessant å ha flytta til Oppdal. Hun møter mennesker, hun møter dyr. Enn og hatt en hest, skrev hun i en chat der hun filmer at hun møter hester.
Jeg sendte melding til eldstemann og spurte om han hadde bestemt seg for å bli med utover. Men han hadde ikke det, enda. Uansett får jeg gjøre klart som om. Satte på varme i golvet på rommet hans.
Nå skal jeg være hjemme denne dagen, så jeg bør rekke å få vaska et par golv.
Men først, først av alt skal vannglasset nytes. Faktisk nyter jeg det, et lunka glass med lunka vann.
Jeg tok en titt på dagen for ett år siden, utrolig lik slik dagene er året etter. Men jeg har ingen jobb å passe. Ikke noen arrangement. Ingen som forventer noe av meg. Utenom meg sjøl. Og jeg forventer. Det er så mange bokstaver jeg vil bruke, så mange farger å lage.
Og så alt det andre. Et helt hus som skal males. Og ikke minst, nyte sommeren, i regn og sol. Bade, sanke og høste, se og ta inn. Og så mennesker, møtte en gammel klassevenninne tilfeldig i går, vi må møtes, sa vi.
Men jeg har mange mennesker i rundt meg som trenger oppmerksomhet.
Lillesøster som ikke har hørt mer, fra purringen vi sendte med tidsfrist. Skal sjekkes i dag og om ikke går en ny melding ut til et nivå høyere opp.
Var innom mor i går, der sto vinduet oppe og ingen varme på. Hun satt der i korterma bluse. Og ja, det var kaldt. Jeg fikk lukka vinduet, satt på varme, henta jakke. Hjemmetjenesten har begynt med et fjerde besøk hos henne. For tilsyn.
Ringte og sa de ikke behøvde å komme fordi jeg var der, men at de også måtte huske å sjekke temperaturen med å spørre henne, når de var der. For folk som er i farten oppleves det ikke kaldt, men for henne som sitter bir det det.
Vi så en film sammen, en skikkelig romantisk film. Det passa bra.
Nå er jeg igjang med å skrive meg bort, det er fredag og jeg har et par ting å utføre.
I dag er det helt greit med en regndag. Ikke det at det har noe å si hva jeg mener om den saken.
For i dag krekte jeg meg ut av senga, samtidig med at jeg er veldig fornøyd med at jeg var støl og stiv. I går viste det seg at dagen var både uten regn og med sol. Først trodde jeg det ikke var noe gang i det, for det er virkelig ikke så lett å få meg til.
Men så gikk jeg ut.
Først tok jeg tak i ljåen, det gikk nokså fint. Og plutselig hadde jeg slått meg ganger både hit og dit.
Plommetreet her blir nok, jeg fikk to fra barna for noen år siden.
Men hjorten har vært frampå, så det andre gikk heden.
Lengre bak står et epletre som kurer i år.
Gulrøttene begynte å være klar for å settes ned.
Jeg fikk henta jord fra komposten, jeg fikk dratt opp noen sekker med kjøpt jord.
For noen dager siden kjøpte jeg drivstoff til plenklipperen, så måtte så klart streve for å få av toppa på kanna. Og da jeg hadde fått den opp og fylt på plenklipperen, da fant jeg ikke toppa til plenklipperen…
Noe skal en ha å jobbe med, kan en si-.
I hvert fall var det fryktelig spennende, ville den starte…
Og JA!
Den starta.
Fikk slått der jeg hadde gått over med ljå først, fikk klippet mellom de to rennene, der det er mandelpotet i den ene og jeg begynte å sette gulrøtter i den andre. Mellom rennen skal jeg så i to kasser.
Her er begge syrintrea og et blomsterbed som er blitt fullt av asters, slått rundt.
Jeg måtte inn for mange drikkepauser.
Jeg gikk av meg skoa.
Og jeg fikk ordna et bed for ertene, men de rakk jeg ikke sette ut.
Men jeg er godt fornøyd med innsatsen.
Fikk klipt bort gras midt i veien foran fjøset da jeg kjente at arbeidsøkten burde avsluttes og måtte ned for å sette inn plenklipperen.
Sola var på tur ned over og laga skikkelig solglitter på sjøen.
Plana i går var egentlig å besøke mor, men jeg fant ut at det var best å utnytte finversdagen.
Skal vei å handle for henne i dag om ikke så lenge.
Men veldig glad for det jeg fikk gjort.
Enda er denne jobben ikke ferdig, det blir den heller ikke så lenge en har et uteområde. Tenker å slå hele jordet oppom huset når skjermplanene er ferdigblomstra.
Og noe er tatt.
Her er en liten haug med innvokste kornblomster som skal slås ganske snart.
Men i dag skal det få regne. Så blir det mer arbeid etter hvert.
Har fortsatt mye som skal settes ned. Og noe må kansje bare få stå inne.
Og så må jeg også høste rabarbraen før helga, men usikker til hva jeg skal bruke den til.
Dagen er i gang. Med alt sitt og alt det andre som vi ikke vet.
Jeg drikker matcha med oppiska havremelk.
Har vært ute og gått barføtt gjennom graset.
Pusene spratt med høye hopp rundt meg, ville være med.
Jeg ville se om det hadde begynt å spire, men var redd for at pusene kunne oppdage jorda å få lyst til å gjøre unevnelige ting der. Så jeg gikk fort tilbake og kalla på dem. Og de kom. De fikk en liten porsjon med våtmat. Jeg må få gitt de det jeg kjøpte inn her om dagen; en blanding av flåttmiddel og markkur. Kanskje jeg skal få ordna det før de slippes ut i sola.
Det er ikke den store varmen, men fint likevel. Jeg har gjort mine øvelser.
Tenker dagen bør brukes ute. Slå en renne for å få satt ned erter. Jeg tenkter på at om jeg får til den terrassen jeg tegna opp i går, kan resten av jorda bli til nytte.
Fikk bilder fra Oppdal. der hadde yngste, kjæresten og en venn jobba med jordfreser. De hadde satt ned forskjellige nyttevekster. Så fint det er med både muskler og en jordfreser.
Jeg møter de til helga. Sammen med mellomste og kanskje eldste.
Juni har passert midten.
I dag har jeg ikke behov for verken medele så mye eller fundere. Så da går jeg inn i dagen inni meg sjøl. Det er en grei start.
Det er ingen varme. Men slik er sommeren. Jeg har uansett fri.
Det er såpass kaldt at jeg vurderer å sette på varme. Men kan kanskje koke meg en kopp te aller først.
Tirsdagen er uten planer.
Jeg har uasett noen ting og tang jeg ønsker. Det ene er å skrive et blogginnlegg (som jeg er igang med), svare på lommentarer og lese noen blogger som jeg også håper jeg får lyst til å kommentere.
Jeg ønsker å ta et par leksjoner om mat, kost og bevegelse, det jeg meldte meg inn i. Og når jeg nevner slikt, har jeg også engelsken. Og tanget, der har det vært en lang pause. Der jeg ønsker å notere ned og ikke bare lytte.
Jeg har også noen golver jeg vil ha vasket, kan jeg få vaska ett er det en bra framgang.
Og så er det dette ute, som erter og gulrøtter. Som må ned i mer jord. Ute.
Men jeg syns det er artig med disse oppgavene.
Og så er jeg spent på hva jeg får inn som pristilbud på dette som har med utslitte terrasser å gjøre.
Slik ser det ut i dag fra oven og tegna.
Og slik er det jeg ønsker det skal bli, om jeg får til alt.
Tror nok jeg skal ha flaks for at alt går. Men uansett vil jeg bli glad for en hel og sammenhengende treplatting rundt halve huset. Jeg sa til mellomste at om dette blir og jeg har fått meg i oppvaskmaskin også, da…
Akkurat nå ser det ut som en forlokkende drøm full av herlighet. Nå har jeg det likevel bra uten at alt dette er på plass.
Jeg har kommet meg igang med litt daglig bevegelse igjen i starten av dagen.
Jeg skal lese en bok jeg fikk i posten som heter Vagusnerven og gleder meg på å ta fatt.
Slike trivielle gjøremål opplever jeg kjempefint og spennende. Faktisk mer spennende enn meldinger som kommer slik dann og vann fra hankjønn på tørr leiting etter hunkjønn. Er jeg blitt for gammel, har jeg opplevd for mange, er de blitt for gamle, er det for mange levde liv med sine problemer…
Kanskje en blanding av alt.
Takke meg til en bok om vagusnerven, protein og kjøleskapet fullt av spennende grønne vekster.
Jeg har vært ut og båret plank som skal bli en ny terrasse. Arbeidet blir nok ikke før til høsten, så får bare bruke den som er forsiktig gjennom denne sommeren. Den begynner å bli prega av år.
Jeg har noen planer, så nå vil jeg få høre hvor mye jeg kan få til av dette.
Og så har det vært en helg.
En fin helg.
På fredagskvelden kom mellomste med sin kjære. Jeg hadde laget noe som jeg nesten aldri har laget, lapskaus. Med kraft kokt av bein.
Og jeg var enig, den smakte. En liten rest igjen til i dag også.
Vi besøkte mor på lørdag og jeg tok med vaffelrøre som vi satt ute i sola og koste oss med.
Jeg har kanskje fortalt at jeg har kjøpt såpebobler som jeg har stående hos mor. På fredag kjøpte jeg såpeboler til meg som jeg blåste ut i glede på de kom på fredagen. Og på lørdag kjøpte mellomste seg også såpebovler.
Så da blåste vi boblende bobler.
På søndag fant vi ut at vi ville gå oss en StikkUt tur.
Der var det både steiner og natur som måtte studeres.
Og fibeinte som sier både MØ og BÆÆ og mye anna.
Herlig tur.
foto:asbjørg
Og på dette bildet var det regelrett kulokk, jeg ble så facinert at jeg glemte å ta opp en filmsnutt. Neste helg skal mellomste ha en liten konsert, men det blir sikkert ikke kulokk da.
Jeg lasta ned Duolingo, syns engelsken min er for svak. Men det var ikke oversatt fra norsk, så måtte gå om svensk. Med hjelp av mellomste som har over tusen sammenhengede dager med appen. Jeg er i rute, ti minutter om dagen skal gjøre susen, så jeg har to dager nå i appen.
Pusene syns nok det var godt med flere i hus.
Her har Achia ute på en kveldstur.
foto:asbjørg
Iris er den raskeste av de to.
foto:asbjørg
De leker seg godt sammen, fyker opp i trær og lever et spennende liv.
Men så dro de tobeinte med bussen på søndagskveld. Og vi tre som var igjen i huset våkna til en småsur mandag som er i gang.
