Inn i det nye året er i farta. Jeg prøver å plassere. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tid og tanker.

Handlinger.

Hva har skjedd…

Hva skal ha fokus.

Jeg begynte optimistisk i fjor, hvordan var året?

Kom dit jeg er nå, i starten av et nytt år. Med planer om en gjennomgang.

Jeg ser at etter hvert ble det stille om gjennomgangen og at den ikke ble gjennomført.

For året kom-.

I år er jeg kommet lengre, jeg har lest meg opp på første halvdel av året 2025 og igjen har jeg denne planen om en gjennomgang. Men vi er allerede framme ved 5. dag i det nye året.

I morgen pakker jeg jula ned. Den har gjort sitt.

Nyttårsaften tilbrakte jeg alene, den forsvant flere ganger sovende i en stol. Jeg var sinnsvakt trøtt av gammelåret. Orka så vidt å lage meg en god middag. Tenkte at det var bra jeg valgte denne tilværlesen i ensomhet. Det var det jeg hadde behov for. Likevel la jeg meg ikke før det nye året ble ønsket velkommen. Jeg gikk ut på terrassen og hørte drønna bak fjella.

Tenkte på krig.

Ingen av naboene skjøt opp. Men i det fjerne så jeg hvordan raketter spre seg på himmelen. I begge retninger, både ut fjorden og inn.

Litt surrealistisk.

Følte meg nesten som i en Hitchcock-film.

– Godt nyttår, sa jeg høyt til meg sjøl.

Kjente hvor jeg gledde meg til dette nye året. Der jeg skal fortsette med slikt jeg er igang med, men en tanke for det nye året landa likevel; jeg ønsker å bli litt mer sosial.

Det krever mer overskudd, så da er jeg tilbake til slikt jeg er igang med.

Fredagskvelden kom mellomste, vi fikk en koselig helg. Ene søskenbarnet hennes kom på lørdagskvelden etter vi hadde besøkt mor. Der en svært vakker katt kom på besøk.

Vi ble alle sittende å snakke til langt på natt, mellomste, hennes søskenbarn og jeg.

Før hun var kommet gikk mellomste og jeg ut for å se etter stjerneskudd og på supermånen. Her er månen på tur opp hos mor.

Vi gikk sammen med alle spor fra firbeinte bortover jordene. Da vi kom opp til huset så vi bilen komme. Som små barn løp vi å gjemte oss bak et treet med lysa og da hun gikk ut av bilen begynte vi å gå mot bilen mens vi sang «Stille natt».

For henne i bilen var det en rar opplevelse, da hun gikk ut av bilen hørte hun sang og i måneskinnet så hun to ruggende skapninger komme mot seg med sang.

Man må leke.

I dag er hverdagen tilbake. Jeg har prøvd å gjøre trening, men det ble på et dårlig vis. Skal etter hvert kjøre inn til mor.

Gleder meg så til det nye året, til mitt nye liv som pensjonist i hele året som ligger foran. Vurderer å melde meg inn i et kor, så ett hadde øvelse allerede i kveld. Kjente på at det føltes for tidlig å begynne og undersøke dette nå.

Håper ditt nye år også føles godt, at du gleder deg til alt som kommer i møte…

Og så går vi atter mot lysere dager. Den tanken er så god.

♥

Og snart første. Første dag i et nytt år. Men først denne siste dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På en måte er dette avslutning på en tid, ikke bare ett år, men mange år med mye krav. Nå står jeg foran et helt nytt år der jeg er fri, fri til å bli alt og fri til å begynne på det som kalles alderdom. For den kommer etter hvert, men jeg ønsker at den bare representeres i år. For jeg har i meg det som jeg hadde da jeg var 20 år og alle tiår som ble plussa på.

Men uansett ligger det ordinære arbeidslivet mitt bak meg. Det deffinerte meg aldri, samtidig som det var viktig ut over økonomi.

Det føles dette levde livet, men det er antakelig bare en hodepine som har vært på besøk de siste dagene. Jeg føler for å ta dagen i ro og fred med meg sjøl i dag. Nyttårsaften eller ei. Tror det er best for meg og ta siste dagen i året i mitt eget selskap. Men ett av de ting jeg tenker om det nye året er at jeg skal bli mer sosial. Men ikke i dag.

Prøve å rydde på kjøkkenet…

I går da jeg skulle sette inn rene kopper og sto med et glass i hånda, et stort glass, eksploderte det. Det pulverisertes over alt, fra små «støvkorn» til glass klumper. Over alt, over meg, ut over golvet og ned i en skuff som sto åpen. Alle rene kopper fra skuffen måtte ut, glassbrott måtte feies og kastes. Men uansett hvor mye en holder på, finner en flere. Fant ett på golvet i dag også. Glasspartiklene som var på hånda tror jeg at jeg fikk skylt bort, ble bare små rifter.

Det var ikke bare dette som skjedde, fikk vite at yngste og kjæresten hadde hatt litt av en tur fra Oppdal inn til Trondheim. De hadde sovna og våkna av at bussjåføren ropa at de skulle holdes seg fast samtidllig med at en av passasjerende skreik. Bussen rutsja sidelengs inn mot veggen i en tunnel. Sjåføren greidde å rette opp bussen før sammenstøtet. Men tenkte på det etterpå, hvor kort veien er mellom ytterligheter.

Og så tenker jeg på året som kommer, hvor går veien.

Vil jeg skrive mer, skriv mindre, få et «perfekt» hjem, blir jeg tynn som en strek, tar jeg fram blyant, pensel og farger, forelsker jeg meg, blir det oppvaskmaskin og nytt kjøleskap, kommer håndtverkerne for å reparere taket snart, får jeg satt inn skyvdør ut fra stua og satt opp en carport…

Slikt vet jeg akkurat om et år.

En ting er i alle fall sikkert, jeg skal le mye og godt, kjenne på alt det gode som finnes og riktig glede meg over det som kan gledes over.

Jeg ønsker deg som besøker bloggen min et riktig godt nytt år.

29.12.25

Det er ganske stille, det er ganske hvitt og ellers er det mandag.

En mandag i romjula og 5. juledag. To hele dager igjen av året, men vi er i gang med den tredje.

I dag sto jeg opp til et tomt hus, eller nesten tomt, pusene er her. Og de har slått ut håret og tatt på seg sprettpoter.

De har holdt en lav profil, men kost seg for det.

De har blitt kost  med.

Det har vært mange fang å innta.  

Av og til har de kommet bort, enten den ene eller begge, da har de funnet seg en fredlig plass.

Folk har kommet og folk har dratt.

I går kjørte jeg mor hjem, som den siste. Det kunne bli snø i dag. Og det har det blitt. Ikke mye og kanskje kommer jeg meg opp til henne med bilen, skal etter hvert dra på butikken for å handle for henne.

Det er fint med mange mennesker i hus, det er også travelt og fører til mye jobb. De som kommer er flinke til å hjelpe til.

Det er det er fint når de kommer og fint når alle er vinka avgårde.

For det er slik det skal være.

Barndommen er for lengst over. Både for eldste på flere og 90 år og yngste tidlig i 20 åra.

Nå skal de siste dagene som er igjen nytes og reflekteres over.

Vi har hatt en fin jul, nå er det vasking av sengetøy, rydding, spise opp mat og bare være i sitt eget tempo.

Håper du også har hatt en fin jul.

♥

Minusgrader, klar himmel og lillejulaften. Dagen er igang med sang.

Og dagen er virkelig godt igang.

For jeg sov og sov da jeg endelig sovna. Jeg sov også først, gikk å la meg i rundt klokka 23, trøtt og oppbrukt av julens gedigne julehandling i ett jafs. Og etterpå oppom mor for å pynte til jul der, sjøl om hun skal hit fra i kveld. Så da vi hadde spist middag og sett noe på tv var dagen fullstendig slutt.

Jeg våkna halvfire i natt av bevegelse på badet, skubbing og vannlyda.

Litt oppgitt skjønte jeg at ikke alle hadde lagt seg.

Mellomste kom på lørdagskvelden med bussen. Litt bleik og ikke helt i form, men i stor glede over å se pusene igjen.

Yngste kom da klokka bikka midnatt, jeg holdt meg våken til hun var innom dørene og jeg fikk klemt henne og varmet opp middagen.

Men nå i natt våkna jeg altså, ikke fikk jeg sove og lydene tok ikke slutt.

Til slutt sto jeg opp og møtte yngste. Til mitt trøtte oppsyn forklarte hun at hun hadde fått ånden over seg.

Ser badet er gjort juleklart.

Går tilbake til rommet mitt og grev meg ned i dynene for leite etter søvnen.

Jeg kjenner det; tunga er oppe i ganen, øynene knipes, kjaken bites sammen. Prøver å få meg i vater, i ro, i søvn.

Umulig.

Til slutt står jeg opp igjen, kan like godt begynne å arbeide. Det viser seg at begge jentene er opp og at klokka er fire på natta. Men du må legge deg, sier de til meg.

– Det har skjedd noe rart på stua som vi ikke skjønner, noe som falt ned, du må se, sier yngste.

Jeg går for å se hva dette kan være.

Treet står pynta, duker er lagt på borda, talglys i alle staker og gardinene er hengt opp.

Stua er kommet i julemodus!

Paff, forvirra og litt uforstående står jeg der og ser på dette.

Jentene har brukt natta godt og jeg gjør som de, legger meg, for nå er de også klar for å ta natta. Og da får jeg sove.

Nå er vi ved ved lillejulaften. 

I kveld skal vi kose oss med lutefisk, de som vil se tv kan gjøre det og de som vil pynte pepperkake kan gjøre det.

Ennå er vi likevel ikke i mål. Men en kopp kaffe gjør seg, mellomste og jeg går igjennom planene.

Yngste sover ennå, men hun blir med for å hente mor og pakke ned til henne i ettermiddag. Faren til barna kommer også i ettermiddag. Har bedt han ta ansvar for lutefisken.

Så da er vi i hus alle som skal være på plass. Eldstemann feirer i Trondheim og kommer andre juledag. Nå er vi straks igang med feiring. Og jeg vil ønske god jul!

♥

Alle mann til pumpene. Det er svartsøndag. Og vintersolverv.

Her sitter jeg med mitt vanlige glass med vann. Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg drikker lunka vann hver morgen og skriver om der HER.

Jeg våkna og så at lyset siva forsiktig inn, så da var det på tide og starte dagen. Jeg satte på Hobben (høytaleren) der Nitimen var i gang. Satte på vannkokeren, tok vann på strykjernet, hadde varmvann i vaskekummen. Tømte magen til herr Robo (robotstøvsugeren) og satte den igang. Satte på tørketrommelen som ikke har vært brukt på mange år, og stappa den store vinterdyna mi inn.

Her om dagen glemte jeg å lukke soveromsdøra mi ordentlig. Og akkurat da hadde det ikke skjedd ulykker på lenge, men da hadde en av de to pusefrøknene funnet ut at her skulle hun tisse. Så for min del måtte sommerdyna fram, pledd og en ekstradyna.

Nå hadde det ikke noe å si at vinterdyna måtte vaskes, for jeg har opplevd den for stor til å pakke i maskina.

Det gikk fint. Den kunne vaskes på 60 grader. Men så er det å få tørr en dundyne, så etter å bare ha rista den i et par dager, stappa jeg den nå inn i tørketrommelen.

Fra gammelt av skulle arbeidet hvile på søndager, men en dag var det lov og det var svarsøndagen. I dag er det svartsøndag.

Derfor er alle disse elektriske dubbeditter satt i gang til dur og styr. Det skal både strykes og bakes brød som har stått i kjøleskap i natt, smultringer skal i smultgryta og fant jeg gardiner som kunne henges opp på soverommet i leiligheta nede… Men hvor har jeg lagt gardinopphenget jeg kjøpte en gang…

For snart er jula her.

Og folk kommer. De første i kveld.

Men samtidig har det vært godt å komme seg en tur ut, finne juletre, dra inn frisk luft på denne dagen. Der vi kan se framover mot lysere dager. Denne grå, grå dagen.

Endelig er vi kommet fram til dit sola snur. Derfor skulle årets korteste dag vært ekstra lang.

I går måtte jeg nok betale for byturen på fredag, for jeg fikk meg ikke i gang. Ikke før kvelden og nesten natta var kommet.

Men en bitteliten stund i kvelden var det hektisk og jeg hadde mange balle i lufta. En liten stund virka jeg etter å ikke virka gjennom dagen.

Faktisk vaska jeg kopper samtidig som jeg satte en deig med briocha og en med smultringer, samtidig med at jeg strøk puter og tørka støv på rommet mitt, uten å miste kontroll.

Og jeg var i seng før klokka bikka ett!

Men noe jeg tenkte på mens jeg hold på og som gjorde meg glad, jeg tar mer plass til meg sjøl nå. For mang en gang har jeg ikke tatt meg tid til å ordne mitt eget soverom, jeg har gjort meg til salderingsposten i så mange år.

Tror det er på vei til å snu, føler det.

Og nå blir også dagene lysere og lysere, dag for dag.

Det er så godt å tenke på.

♥

Mer høstlig enn vinterlig. Det er mørkt, det blåser og regner.

Snart må jeg ta turen ut, men bare ned til veien. Det er papirtømming i dag, på en lørdag.

I gårkveld blåste det for mye, ville ikke risikere en velta dunk med papir flygende utover. Tar sjansen på at søppelbilen kommer i omtrentlig samme tid som på hverdager.

Og angående vær eller grunnforhold. Da jeg kom hjem sent i går kveld skulle jeg se i poskassen ved busskuret. Der var postkassen borte sammen med hele busskuret.

Hva hadde skjedd?

Det var for mørkt til å se om det lå nedenfor, om grunnen hadde gitt etter eller om det bare var flytta.

Forundringer i en førjulstid.

Ja førjulstid, nå er det ikke mange dager igjen. I går var jeg med mor til Kristiansund for ører. Fikk vite at hørselen var 40% av det den skulle.

Etterpå var vi bedt til lunsj til et søskenbarn og mannen. Broren hennes med kone kom også.

Vi hadde en riktig trivelig tid. Det er ikke så ofte vi møtes, så prioriterte tiden sammen med dem istedet for butikk.

Fikk kjøpt blomster etterpå og for mor sin del holdt det, hun satt i bilen. Hun var så utslitt da hun var hjemme, så etter og ha spist middag ville hun legge seg. Da var hun full av frost, jeg fant i varmeflaske og pakka henne inn. Hun er en voksen dame og tåler ikke alt mulig.

Så det betyr i kort tekst at jeg har mye handling igjen. Planlegger en kjempetidlig handletur på mandag. Men jeg huska å kjøre nedenom fiskeoppdrettet på tur hjem, så nå er både kveite og lutfisk i hus.

Og i dag, utenom å trille boss ned til veien, bør jeg få gjort så mye at jeg er usikker om jeg vil sette opp noen liste på gjøremål. Rekker det jeg rekker.

I morgenkveld kommer mellomste og yngste kjører fra Oslo i løpet av morgendagen. Eldstemann kommer kanskje også en liten tur i morgen, men skal tilbake til Trondheim på juleaften.

Men det tenker jeg, i morgen må jeg lage gul mat til de som kommer. Og hvorfor kan du gjette på, om du vil…

­♥

Mørkt og tyst og midtnatt råder i stua, riktig der er vi ikke ennå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men mørkt er det. Jeg er en snartur innom. Straks på hjul, for sherry, støvsuger og kanskje den beste ribba. Fant en test.

Nå skal jeg ta meg tid her inne litt ut på dagen, håper jeg. Har flere innlegg jeg vil lese.

Jeg ga meg noen trøstende ord da jeg sto opp en time før klokka ringte, at det faktisk er en uke igjen og hvorfor skal ikke jeg klare det, når andre gjør.

Jeg har blitt litt demotivert av meg sjøl, før klarte jeg å sette på en superpowerkraft når tida nærma seg for noe.  Den er det lenge siden slutta å virka. Og så har jeg ikke god tidsforståelse, i tillegg er jeg langt unna den fødte organisator. Sammen med varierende energi kan det være fatalt. Det var da jeg tenkte at jeg kunne også. Den tanken ga meg håp. Og jeg snakker meg ikke ned her, bare realist. Har ellers mange gode egenskaper.

Nå skal jeg krysse ut et par punkt på lista mi før jeg går i gang med oppgaver.

Nydelig desemberdag, nyt den og vær snill mot deg sjøl.

♥

Tenkte det nå, om at det er der jeg vil være, i nå’et. Ikke i planene.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For alt blir.

Tror dagene er kommet til at det aldri blir helt lyst. Det føles slik, enda er det ikke helt lyst og klokka er snart ti. Men nå er det ikke så lenge til solsnu.

Har to tanker jeg tenker har vært fint å få til nå før jul. Det vil si to ting som har vært fint å få til veslejulaften. Og det er å ha  tatt et sjøbad i løpet av dagen, når det er flo. Og så etter lutefisken pyntet pepperkaker om kvelden.

Men om vi ikke får det til er tanken fin.

Hørte at noen brukte å henge ønsker for neste år på juletreet, det hørtes ut som en fin ting å gjøre.

I dag har jeg en litt forvirringens dag. For egentlig var det en plan om å dra inn på Øra i dag, men den ble ikke avtalt ordentlig. Har bestilt en flaske sherry som er kommet inn på polet. Lillesøster skjønte det ble vanskelig å være med til Trondheim idag – så den turen ble parkert. Slik blir mye av dagen hjemme med et besøk hos mor til slutt.

Mellomste ringte og blogging fikk en pause. Vi fikk oss en god prat. Til slutt kom vi til tema julekveld -.

Hvordan vi skulle legge opp den…

Vi ble enig om at frukosten tok vi lett, men at vi spiste grøt i 12-tida. Og at vi satsa på tidlig middag, prøve å sitte ved middagsbordet klokka 16. Lillesøster ville komme etter middag på julekvelden for å drikke kaffe. Så for at kaffen ikke blir for seint var det greit med middag tidligere.

Mange ganger har vi spist minst et par timer senere.

Og så er det dette med julegaver..

Vi er en gjeng voksne mennesker, slik blir dette med gaver litt anstrengt. Noen får veldig mye og andre får lite. Og så bruker vi mye tid på utpakking og alt papiret som dette fører med seg. Mellomste hadde sett vi tok gaveoppakking før de to siste kommer. Nå tror jeg lillesøster presiserte at hun ville at vi skulle pakke opp her. Men til slutt ble yngste og jeg enig om at vi kunne sette en strek ved at vi kunne pakke opp to gaver hver i fellesskap. Og så kunne vi pakke opp resten før vi møtes. Da slipper vi å sitte der i timer å pakke opp. Mellomste mente vi hadde brukt mellom to og tre timer noen ganger. Det er egentlig vilt!

Så får vi høre hvordan dette bli mottatt av de som kommer.

Det er bedre med 14 pakker enn over 50 pakker, kanskje bort i 100.

Det er koselig med pakker, men det blir en fokus som blir feil med så mye pakkestyr. Det er annerledes når det er små barn i huset. Nå er det viktigst å kose seg med å være i sammen.

Hvordan gjør du det med gaver og utpakking?

♥

En dag med følelse av at i dag altså, i dag er dagen…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå har jeg brukt masse av tid på kø. Slik som å  v e e e e e n t e  på kontakt i en telefon. Endelig fikk jeg svar og et godt svar.

Så nå venter jeg på å bli oppringt av en butikk. Og sjansen for å få oppvaskmaskin og et kjøleskap i hus før jul henger i et, forhåpentligvis, solid snøre. Men jeg har brukt tid på dette å ikke være i mål enda.

Da jeg sto opp kjente jeg på virketang, en virkelig god følelse.

Treninga er gjort unna og tredje glass med lunka vann snart tømt. Iris har plassert seg på meg og tøver frenetisk. Jeg skal bare vente på telefon sammen med en lang liste som jeg skal la være å liste opp.

I dag skal jeg være hjemme, styre og ståke i supereffektiv mood er håpet. Kjenner på kriblende lyst til å gyve igang.

Så da bør jeg kanskje bare gjøre det. Jeg har lyst til å krysse ut flere punkt på lista mi. Den følelsen er så god.

Hva er din viktigste oppgave i dag?

♥

Noen ganger tror jeg en bare skal stoppe det en har plan om. Eller bare må stoppe.

“I dreaming of a white Chrirsmas», synges på radioen. Her blir den nok ikke hvit, plussgrader så langt jeg kan se framover.

Nå trenger jeg ikke den hvite julen. Til og med i barndommen kunne det være bart, men da var det også isete veier, mener jeg å huske. Ute, kledd ut som nisse med sekk fylt opp av gaver til søskenbarn rundt om i husene. Dette var et oppdrag vi barna fikk, så oftest kom nisser hjem nå jeg sjøl var ute med pute på magen og baken, som seig nedover. En anelse svett og irritert over denne oppgaven. Kom hjem med tom sekk med masse godteri i.

Nå kom en sang som for meg var en julesang som gikk rett til hjertet.

«Jul i skogen» sunget av Rolf Just Nilsen.

Husker jeg ble ledd godt av da jeg fortalte at jeg hadde begynt å gråte en gang da jeg dreiv å pakka inn julegaver. Jeg bodde på hybel i Trondheim og skulle hjem for å feire jul. Sangen hadde jeg tatt seriøst.

I dag leiter jeg etter en oppskrift. Har lagt den fram.

Det er kattene som har rota den bort. Og jeg tuller ikke. De har stor artighet av å få ting til å falle på golvet. Men nå har jeg leita under sofaen og stoler uten å finne den. Så jeg har gitt opp. Jeg tar straks turen inn til mor i stedet. Tenner talglys og koker kaffe.

Tror det holder for i dag.

♥