Feiring, frost og fisk

 

 

 

Fram og tilbake er det like langt, er det sagt. Men en kjenner det, etterpå, både turen fram og tilbake.
Det er søndag og jeg har tent et lys.

 

 

 

Nå sitter jeg her, fyrer på ovnen og koser meg.

Radioen står på og sender ut kaskader av musikk.

For litt siden gikk jeg på soverommet og tok ut en eske av skapet.

Den har stått der i mange år. Tror den havnet der gjennom far, da hans søster døde, at det var noe hun hadde fått, men aldri vært brukt. Så kom det hit av en eller annen grunn.

Et varmeteppe.

Et tepper for gamle folk, har jeg tenkt.

Og jeg var ikke det.

I dag tok jeg det fram, jeg skal skru det på om litt. 

 

I går satte jeg meg i bilen i retning Trondheim.

Det var så vakkert.

Kaldt og vakkert.

Og glatt.

Hadde kjørt et stykke da jeg møtte skiltet. Veien er stengt, sto det.

Litt usikker på hva jeg skulle gjøre, kjørte jeg tilbake og tok en annen vei. En smal og bratt vei som jeg ikke vil ha valgt, men det går bra når en tar det med ro.

Etterpå fikk jeg vite det var et bra valg, for veien hadde vært stengt i timer. En trailer hadde kjørt inn i en berghammer og fisken som ble frakta hadde havnet i veibanen.

 

Fotoapparatet fikk jeg ikke tid til å dra innom butikken med, jeg må levere det inn. Det funker ikke. Sist jeg var innom for å levere det sendte de det med meg.

 

Fra Orkanger gikk turen rett til Trondheim, etter å ha bytta bil.

Og så var vi framme.

Vi skulle feire mellomste, det var 30 år siden hun kom til verden.

Her er jubilanten. 

Ikke en illustrasjon at vi var uklare. Nesten alle kveldens bilder ble slik.

Men kvelden ble glitrende.

 

Jubilant og samboer hadde nettopp flytta inn.  De som bodde her inn til nettopp, var også her fordi de måtte tilbake til Trondheim med flyttebilen.

Her går de bortover stuegolvet på det som til for noen få dager siden var deres.

Og plutselig så leiligheta annerledes ut, enn hva den hadde vært.

Men begge leilighetene er like koselig, på hvert sitt vis.

 

Vi spiste og etter hvert begynte stua å fylles med ungdommer. 

Veldig hyggelige folk. De fleste hadde jeg møtt før og flere var min gjeng. Fikk snakka nesten med alle. Stemninga var fin, latteren satt løst.

Og tema alder var oppe. Hovedsaken til det var nok at vi to gamle var der, opphavet til henne som fylte år.

Vi var der en stund.

Men så var det tids for sjåfør og far å ta turen tilbake.

Og jeg hadde drukket to glass vin, og var litt småsliten av å være sosial.

Så da klemte vi alle, tok på oss og gikk ut i kulda.

Jeg hadde vært forutseende og tatt med meg dyna mi. Nå hadde jeg også fått tilbud om overnatting på Ranheim hos søstera min også, men syntes det var greit å bevege meg i riktig retning.

Jeg skulle bruke et rom som hadde vært en bod, men er et isolert soverom.

Likevel…

 

Varmen ville ikke komme og det var iskaldt sjøl om det til og med sto en liten varme på.

Til slutt måtte jeg stå opp å kle på meg mer klær, uten at det hjalp. Vurderte om jeg skulle ta med meg dyna inn i stua.

Likevel, jeg hadde sova. Men våken hadde jeg vært et utall av ganger.

 

 

Så starta jeg bilen, dvs. den ville nesten ikke starte. Den måtte bare stå å gå mens jeg tok meg en god varm kopp med kaffe og spiste et egg.

Snakka litt om jula.

 

Så var jeg på tur igjen.

Glatt, men det hadde vært strøbil ute.

Over fjellet var det noen stedet -22.

Men vakkert.

Det var så nydelig.

Bildet under er fra forrige kveld, med de hvitrima trærne og himmelen i pasteller så slik ut i dag også. 

Hjemme var det å tenne opp i ovnen, ellers har jeg bare spist.

Vurderte om jeg skulle ut å gå, men tillot meg å ta det med ro.

Høre musikk.

Tenne det første lyset. 

Bare være og nyte en rolig ettermiddag og kveld.

Snart skal jeg slå på det elektriske teppet, for i kveld vil jeg ha en varm og god seng. Ikke kjenne på kuldebroer og iskalde legemsdeler. Jeg er gammel nok til å bruke teppet.

Tror aldri jeg har opplevd så kald en natt.

Men jeg tror det kan være litt sunt.

Og i hvert fall gleder jeg meg til en varm seng i kveld.

 

Kos deg med 1. advent.

 

 

 

 

 

 

Når tankene blir stille

 

 

 

Jeg er på en måte i tankestillhet. Behovet for å dele er mindre. Hvorfor skal jeg, liksom…

 


Fortelle hva jeg gjør er greit for meg sjøl, om jeg må se tilbake.

Fortelle for andre er bare kjedelig, alle gjør…;

«i dag skal jeg det-, har kjøpt slik-, har spist det-».

 

Det er nok bare en periode.

Jeg syns det er artig å lese om andre, det er ikke det.

Men sliter med denne konsentrasjon, så blir lite lesing, både her og ellers.

Kanskje er jeg bare så fange i min egne tanker.

Min egen prosess, kanskje en litt ordløs prosess.

 

Det er søndag.

Litt åpen dag, men også ønsker om å få til noen planer.

Har funnet første julegaven, en fotobok, den skal gjøres ferdig i dag.

 

Ute er det et snølag og ganske kaldt.

I går gikk jeg på å flytte noen stranger, de har ligget foran fjøset over året. Det var veldig slitsomt å dra dem inn i et skott. Håpet er å få delt de opp, til ved.

Har fryktelig lite ved igjen og det er meldt mange blå minus.

 

Tror uansett det som kanskje krever mest i dag er morgendagen.

For da begynner jeg på igjen.

Begynner på jobb.

Er vel litt redd, men håper…

Håper jeg skal fungere.

Det er nok dit mine ordløse tanker går.

Uten at jeg vet.

Følelsen av å vite så lite.

 

Og da blir nok følelsen av å dele frafallende.

Av og til er livet så fullt av hendelser som orda ikke kan dekke.

 

Det er søndag og jeg må få ferdig fotoboka og så må jeg ut.

Slik enkelt og greit.

 

Fin søndag til deg.

 

 

 

 

 

Miste en time

 

 

 

 

Det snør. Det er hvitt. Tiddelibom. Det er fredag. Og plutselig var en time bort.

 

 

 

 

I går starta det. Jeg måtte en tur til sentrum, eller måtte…

Men jeg skulle sende noe, skulle en tur innom butikken og ville besøke biblioteket.

Da jeg skal sette meg inn i bilen var det kommet et lite sørpelag av snø og noen filler virvler ned gjennom lufta. På tur innover tenker jeg på at denne dagen legges dumt opp, for om kvelden skulle jeg tilbake, da inn til mor for å overnatte.

Vurderte om jeg endelig skulle prøve å komme meg til varmtvannsbassenget og treninga der før jeg dro til mor.

I tillegg kom jeg meg sent innover, fordi jeg hadde noen telefoner og ting å ordne før jeg satte meg i bilen.

Og snøen falt.

Da jeg nesten var framme så jeg blinklys av politibil.

Der lå en bil utom veien, slik skikkelig utom. Men så ut som utforkjøringa hadde gått bra.

 

Så veiene var glatte altså.

 

Jeg var innom min gamle arbeidsplass, biblioteket. Fikk også scannet et dokument.

Da jeg var innom butikken etterpå traff jeg også en nabo. Så nå har det ordnet seg med brøyting. I gårkveld ble veien brøytet.

 

På tur hjem igjen begynner jeg å tenke… hadde nok tenkt før også, men ikke på dette-.

Hvordan ville det gå i morgen, altså i dag…

Mor skulle til kontroll for høreapparatet og hvordan det virka.

Jeg stoppa bilen, ringte først mor, så sykehuset.

Avdelinga var stengt for dagen.

For jeg hadde ikke mulighet å komme meg opp med bilen hos mor, hun bor for bratt til at jeg ville greie å komme meg opp på det sleipe føret. Og hun greier ikke gå ned bakkene.

 

Derfor måtte jeg ringe da de åpna i dag. Så jeg satte på vekkerklokka i dag tidlig. Jeg våkna før den ringte, fikk ordna litt, satt vann på koking, slikt…

Da klokka var åtte ringte jeg. Og alt gikk greit, sa ingen ting om at jeg skulle ringt tidligere, bare at de satte mor opp på ny time.

Etterpå, da jeg står på kjøkkenet og vasker kopper, legger jeg merke til noe rart…

Nitimen på radioen?

Litt over åtte?

Jeg ser på klokka på veggen, den er litt over 9?

Hva hadde skjedd?

Hvor hadde den siste timen blitt av?

Bildet er tatt av Brigitte Werner fra Pixabay

Følelsen var en smule tankeforvirra.

En time kan ikke bare fordufte i løse lufta, sjøl om det er det tid gjør.

Det gikk en god stund før jeg kom etter hva som hadde skjedd, for jeg var så innstilt på at jeg måtte ringe med en gang avdelinga åpna, klokka åtte.

Men jeg gjorde en bitte liten feil, jeg hadde tulla da jeg satte på klokka. Satt den på en time senere enn jeg skulle. Satt klokka på 8.45 i stedet for 7.45.

Det var godt jeg skjønte det etter hvert. For det å tro at du hadde mista en time var ganske ekkelt.

 

 

Ute er det hvitt. Og jeg spekulerer på hva jeg skal gjøre med tur i dag. For i dag må jeg ut. I går ble det dårlig med tur.

 

 

Ønsker deg en riktig fin dag.

Og så må du ikke miste tiden din 🙂

 

 

 

 

 

Vind, regn og drikking

 

 

 

Bare en regnfull onsdag. Og så blåser det. Ganske kraftig, faktisk.

 

 

 

Jeg sitter i stolen min å drikker.

Slik jeg bruker.

Uten jeg er en dranker. Jeg drikker nok mer enn før.

Prøver.

Vannet er kokt opp og den halve limen krysta opp i glasset. Og så står et mindre glass med shot, men bruker ikke shot-glass, jeg har et lite melkeglass fult av oppkokt ingefær, sitron og pepper.

Morgendrikken min.

 

Er det bra å drikke dette, tjaaa… Jeg vet nok ikke det, men troa hjelper sikkert.

Spekulerer på om jeg får tatt tur i dette været, og hvor jeg skal gå.

Uansett, først skal jeg drikke.

 

 

I går tok jeg for meg noen tomater, de hadde begynt å bli myke. Det lå også en halv paprika, en snacks paprika, en slapp brokkoli og noen tafatte vårløker i kjøleskapet. Jeg tok alt i en gryte sammen med hvitløk og chili og kokte lenge. Så i dag tror jeg det blir pasta med grønnsaks-saus til middag.

Økte opp de Tibetanske ritene i dag, fra 5 til 7.

 

 

Ute tordner og lyner det også. Det er en skikkelig værdag.

Fikk melding om at han som brøyta veistubben min sist vinter, ikke kan denne vinteren. For dårlig traktor. Så det kan hende jeg bare la meg snø inn og lage meg parkering nedmed veien. Og så klart vil det bli mye trening, men likevel kan det bli på kanten av hva jeg klarer.

De åra jeg har bodd her har det vært vanskelig å få noen til å brøyte. Får oftest nei, når jeg spør. Det er kanskje 100 meters vei.

Først helling rett fram, så en sving med helling og rett fram med fortsatt oppoverbakke.

Har slitt mye i denne veien oppover åra.

Her er fra 2015.

Her fra desember 2021.

Og jeg nok kunnet funnet minst ett innlegg for hvert av de åra jeg har bodd her.

 

 

 

Det har blitt kveld.

Det har vært masse vær, men jeg kom meg ut.

Ut oppi haugen.

Med alt sitt.

Her fant jeg blåbær sent på høsten.

Det er grå høst, eller mest gul/grå.

Ut på fjorden gikk sjøen hvit.

Jeg så om jeg så noe som kunne passe til juletre.

Finner jeg ett, kan jeg merke det, så er det bare å gå for å hente det.

Ja, det er mine trær.

 

 

Etterpå ble det dusj, middag og så tur til mor.

Kaffe, lillesøster og strikking.

 

Jeg har sendt melding både til Nav og arbeidsplassen at jeg tenker å begynne å areide på mandag.

Har vært sykemeldt i åtte uker.

Det er nok.

Håper energien popper opp når jeg er tilbake.

Og så klart håper jeg at jeg fortsatt kan greie turene, maten, ritene og alt det.

 

Da er denne dagen over også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En liten tur

 

 

Igjen en tur. En liten tur. I min barndoms skog. Fra der jeg voks opp.

 

 

Bare en liten en.

Før jeg dro inn til mor.

Besøksdag hos henne.

Valgte å kombinere besøk og tur.

 

Etter endelig å ha kommet meg til sentrum for å gjøre det jeg skulle gjort lenge, levert og henta noen dokumenter. Traff en tidligere kollega. Hun fortalte hun bada med en gjeng, vinterbada. Sa jeg gjerne også kunne tenke meg det.

 

Så gikk turen til mor.

Banka på stuevinduet og sa jeg hadde med boller, så om litt kaffe. Men først denne lille turen.

 

Så gikk turen oppover.

Syns var denne stubben var så dekorativ. Men den var nok finere i virkeligheten.

Så traska jeg innover i en rimfrosset skog.

Et tre hadde falt over stien, så det hadde blitt en sti gjennom granskogen.

Det er bratt, brattere enn det ser ut på bildet.

Kjente at kondisjonen min var bedre. Gikk likere i bratta.

Og her snudde jeg.

Den lille bekken over veien var nesten frosset.

Det hadde begynt å mørkne.

Lysene nede i bygda begynte å tennes.

Et lite flatt område før jeg var nede igjen.

Og så er jeg straks tilbake.

Nede igjen tok jeg inn ved.

Mor hadde gjort klart kaffetrakteren.

Satte på.

Det viste seg hun hadde glemt å spise middag, så varmet opp middagen fra i går.

Mat må man ha.

Etterpå ble det kaffe og boller.

 

Du kan overnatte, sier hun da jeg skal gå.

 

Må ta en overnatting hos henne snart.

 

Hjemme fikk jeg laget meg en enkel middag, en halv time senere enn jeg skulle, etter min egen plan. Men det gikk nok bra.

 

Nå skal jeg koke meg en stor kopp før jeg legger meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

3. uke i ny periode

 

 

 

Så er jeg framme med å gå inn i den tredje uka. Dette prosjektet vi vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 

 

 Bakgrunn:
  1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
  2. Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (to nye uker sjukemeldt)
  3. Få opp energien
  4. Bedre form
  5. Booste stemningsleie
  6. Vektnedgang

  Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

 *Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

 **Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått?

 

Mat:

Plana er fulgt. Både fredag og lørdagskveld spiste jeg litt sjokolade og peanøtter. Tirsdag og torsdag hadde et kaloriinntak på 500. Fulgte periodisk faste med først å spise etter kl.12 og siste måltid ferdig til kl.20, fredag og lørdag gikk jeg over den oppsatte tida. Blir fortere mett.

 

 

Bevegelse:

De Tibetanske ritene alle dager utenom søndagen, det holdt å fortsette med fem repetisjoner. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig. Fredag og lørdag nådde jeg ikke de 2000 skritta, men slo til med nesten 6000 på søndag. Det ble bare denne ene dagen jeg gikk over 5000 skritt. Gjennomsnittet er over 2500 skritt. Det føles lettere å bevege seg.

 

 

Energi:

Motivasjonen er absolutt på plass. Det er lettere å komme seg opp av den berømmelige stolen. Føler på en nødvendighet med å komme meg ut.

 

 

Vondter:

Stivheten er der, men går over ved bevegelse. Har hatt problemer med langfinger på venstre hånd, det er nok et utbrudd i den.

 

 

Humørskala:

Uka har hatt et lett humør.

 

 

Meditasjon: Planla oppstart av meditasjon den uka her, men lyktes ikke med det.

 

 

Vekt:

Gikk over til å veie fredag i stedet av mandag. På fredagen hadde vekta minka -1,4 kilo fra mandag. Sjekka vekta i dag også, så da viser det en kilo. Fra start betyr det minus -2.9. Regner med at nedgangen vil flate ut.

 

 

Første innlegg ligger HER

Andre innlegg ligger HER

 

Bildet er tatt av G Lopez fra Pixabay

 

 

 

 Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det først måltidet  ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager  vil det  være  normal frokost.  Mer  bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk  kosthold.  

 Sukker skal bortimot bort.

 Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.

 Noe av det viktigste er bevegelse, slik at Tibetanske riter er på programmet  igjen med 5  repetisjoner og at hver dag må over minimum 2000  skritt. To  dager  denne uka skal  over  5000 skritt. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon.

 Tredje uke er i gang.

 Denne uken skal jeg forsøke å få meditasjon inn. 

 

 

 

 

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 brødskive grov – kl. 15 boller og kaffe – kl.19 blomkål med halloumiost (keto)

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut

 

Tirsdag

Mat 5:2:  Drikke – kl. 12, 500 kcal – kl. 17, 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

 

Torsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

 

Fredag

Mat : Drikke – etter kl. 12 en vanlig dag

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR, tur ut

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har går. Nå er det fem ukene framover mot jul, dette er en prøve med å øve.

 

 

 

 

 

 

 

Når isen rauter

 

 

Om jeg var for sent eller om det er for sent, er jeg ikke helt sikker på. Men jeg rakk ikke sola.

 

 

Sjøl om det var plana. Komme meg i sola.

 

Jeg pakka en sekk med kaffe og brødskive.

For i dag ville jeg gjøre det.

Gå i rundt vannet som heter Krokvatnet.

Jeg prøvde det tidligere og skrev om det HER.

 

 

Klokka hadde passert ett da jeg parkerte oppmed vannet.

Ser et menneske på isen. Det er en nabo som er ute og går. Joo, hun mente isen var sterk nok. Vi snakker en stund og jeg ser sola på andre sida kryper oppover fjellsida.

Det kommer en lyd som jeg tror er et fly, men får vite at det er isen.

 

Det er isen som rauter, sa naboen.

 

Det kom av at vannstanden under isen ble lavere, samtidig som isen ble tykkere og isdekke ga seg etter det, fikk jeg vite.

 

Jeg begynner å gå.

Underveis hørte jeg lydene, av og til var de så sterke at jeg kvapp. Nesten litt ekkelt med denne lydene.

 

Så sola på fjellrekka bak haugen.

Så også sollyset bak fjella.

Sola skein også i det området dit jeg kom på siste turen.

Isen har fått et rimlag. Den var ikke så blank som da.

Sollyset ble kasta framover isen i en stripe. Men det ble ikke kasta dit jeg gikk.

Det var spennende hver gang jeg runda en ny sving langs vannet.

Hvordan ville naturen se ut rundt svingen.

Her dukka en liten bukt opp.

Kort vei over til neste bredd.

Framme ved et utløp, en liten elv. Visste jeg ville møte på det. Elva rann mellom et anna vann.

Det heter Kalvskinnet.

Og her er Krokvannet.

Er nesten ikke sikker på hvilket vann som som sender vann i den lille elva.

Det må sjekkes til sommeren.

Kjenner at det begynner å bli på tide med en kaffekopp.

Begynner å bli litt snublete.

Så forhåpningsfullt mot fjellrekka, om sola ville komme over.

Men til slutt måtte jeg bare…

Skiftet på meg en varmere genser og fann fram sitteunderlaget.

Kaffe, govt heimbaka brød med brunost var helt riktig.

Så i rundt meg, tenkte på hvordan det så ut her når det var sommer…

Sitte her på andre sida av vannet, der jeg aldri har vært før.

Men det var tydelig at det begynte å mørkne.

Så det var bare å pakke ned og komme seg videre.

Og så var jeg framme ved der jeg måtte snu sist. Nå gikk jeg bare ut på isen. Sikker på at den holdt. Ellers var jeg inne ved land også.

 

Jeg hadde klart det.

Hele vannet var runda.

 

Følte en hoppende glede over turen.

Det var bare å traske de siste metrene bort til bilen.

Jeg hadde brukt to timer på turen.

Godt fornøyd med meg sjøl og skritta jeg hadde samla.

Søndagskvelden og mørket kunne bare komme.

 

 

 

 

 

 

En kveld sammen med gjengen

 

 

 

Mange mil for middag. Men koselig og verdt det. Noen ganger må en ta turen.

 

 

 

Mørket senka seg da turen gikk over fjella på tur til Trondheim. Lysa på bilene traff meg inn i øynene mens jeg hørte på en lydbok om øyner.

Rakk meg innom Elkjøp med fotoapparatet. Resultatet var mange bilder av butikkgolvet. Butikkmannen skrudde og trykte. Han mente det var bra etter mange svarte og noen bilder av golvet.

Da jeg var framme i Trondheim og skulle ta bilde var bildene igjen svarte. Så mobilen måtte fortsatt være den som tok jobben.

Syns dette første var så morsomt, ikke alltid bilder behøver å være skarpe.

De kan formidle en stemning.

Talglys er tent i hele leiligheta.

Vin i glassene.

Deilig duft av middagen i vente.

Yngste og kjæresten var i full aksjon på kjøkkenet.

Mellomste datter og jeg snakka sammen i sofaen.

Og faren som satt nedbreidd i pledd i en stol, var også med i praten.

Ja, jeg hadde også funnet meg et pledd. For det var kjølig i Trondheim og det var det i leiligheta også.

Men det hadde ingen ting å si for hyggen.

De er i gang med å pakke ned og jeg skulle ta med meg noen sekker utover som de valgte ikke å ta med seg ned til Oslo.

De har bodd der i over et år og fikk seg raskt et koselig hjem.

HER er de første bildene jeg fikk tilsendt etter de flytta inn.

Så nå bryter de opp. Jeg er spent på de neste skritta på veien de tar.

 

Etter hvert var maten ferdig og vi kunne sette oss til bordet.

Fikk servert en nydelig vegetarrett, en lasagne med salat til. Praten gikk lett og ledig om alt og ingenting. Og noen alvorlige aspekt.

Slik livet her.

Og vi snakka om de to på Island og tilsendt bilder av geysir.

Da kvelden var over satt mellomste på ned dit hun bor og sitt liv.

Så kjørte vi ut fra byen.

Det hadde vært snakka om jula, så nå blir vi en til. Faren har feira sammen med oss de fleste år, en par uten mener jeg.

Han blir med i år. Det går greit.

En jul vi hadde en kjæreste med faren sin på besøk, reagerte den faren så på at vi feira jula sammen. Han mente barna kunne få falske forhåpninger. Husker jeg ble overraska over at noen i hele tatt kunne tenke slik og barna var voksne forlengst.

Når en har felles barn er det greit man kan omgås, det var viktig fra den gangen bruddet var et faktum.

Når det gjaldt jula hadde jeg dette ønsket om at de skulle få oppleve de rammen de hadde vokst opp med.

Og slik ble det.  

Arbeidskrevende, også for barna. Slik at de sitter igjen med både positive og negative erfaringer, men vil likevel ha jula. Sjøl om vi har snakka om at vi kanskje bare skal feire anna hver jul, for tida går så fort.

Det er i alle fall koselig og samles. Og i år har vi snakka om å gjøre det enda enklere. For tror en blir flinkere med masse øving.

 

Da jeg satte meg i bilen min og hadde kjørt omtrentlig en kilometer oppdaga jeg at fotoapparatet lå i bilen min. Det som faren hadde tatt på seg å skulle levere inn for meg, for det må ha en reparasjon. Syns ikke om å ta svarte bilder. Men da var jeg såpass sliten at det å snu for så å gå ut med kameraet, føltes for krevende.

Derfor få mobilbilder fortsatt være alternativet til illustrasjoner.

 

Klokka hadde passert et par minutter over midnatt da jeg parkerte utenfor mitt eget hus og kunne gå inn for å lande.

Det var godt det også.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ikke alltid det går

 

 

 

Må bare dele gårsdagen. Da fikk jeg ikke til noe av det jeg hadde planlagt.

 

 

 

 

Jeg hadde planer om å finne solen.

Etter brødbakinga var ferdig var jeg i farta, men klokka hadde bikka langt over 12, og da har returen for sola begynt. Så var spent på hvor den fantes og om jeg kanskje kunne gjennomføre en liten plan. En ide jeg fikk på denne turen.

 

Jeg fant sola, men den hadde bevega seg opp i toppene og litt små drypp lengre nede.

Nede ved vannet jeg hadde bestemt meg for å gå i rundt.

Det var den store planen.

Krokvatnet med sine kroker.

Og litt lengre framme skein sola lokkende.

Islagt som det er, kunne jeg sikkert ha gått på isen. Men om den ikke var sterk nok hadde det vært dumt.

Etter noen skritt var jeg bort der den skein. Sola!

Syns disse stråene som sto opp fra isen lagde så fint mønster, som en stilisert dans. 

Sola hang veldig lavt og ville snart forsvinne.

Men jeg var framme ved der den sendte sine stråler.

Plutselig ble terrenget brattere enn jeg syntes om.

En liten hammer med istapper.

Jeg prøvde å gå tilbake for å gå over hammeren, men møtte tett granskog som gikk helt inn til hammaren. Ikke visste jeg hvor langt den gikk oppover inni granskogen heller.

Da jeg så på kartet etterpå, så jeg at det var et stykke, så bra jeg ikke prøvde på det.

 

Snudde enda en gang for å prøve, men fant ut det ble for krevende og litt skummelt å ta denne turen aleine.

Så jeg gikk tilbake og fortsatte motsatt vei.

Sola sveipte toppene, både fjella og trea fikk malt gult lys over seg.

Isen hadde mange sprekker.

Der ute er vannet på sitt smaleste.

Legger ved et kart for å vise hvordan vannet er formet.

Ser det ikke spennende å gå i rundt det?

 

 

Prosjektet skal gjennomføres, men jeg ønsker å være flere på denne turen.

Den stipla røde linja er der turen gikk i går.

Jeg snakka med mellomste om hun ønsker å være med meg på tur rundt vannet og det ville hun gjerne.

 

Været vi har fortsetter framover, så helga har vært fin for å tatt denne turen med flere. Men så passer det ikke. Yngste skal ha avskjedsselskap med familie i helga, hun og hennes kjære flytter sørover.

Usikker på om jeg tar en hel byhelg.

Men stort sett tror jeg det er enkelt å gå rundt vannet, så en gang skal jeg det.  

Takk for at du var med meg på turen, tankene og vurderingene.

Kanskje du vil være med en gang?

 

 

 

 

 

 

 

Onsdag som leker mandag

 

 

 

Mandagsfølelse på en onsdag. En kald onsdag med tindrende lys himmel som lover sol der den treffer.

 

 

 

 

Og dagen er overraskende sent i gang.

Jeg la meg tidlig og har sovet borti 10 timer, det er helt vilt. Sikkert for at gårsdagen var kalorifattig.

Da kvelden kom hadde jeg ganske desperat behov for å stikke hånda ned i en pose med salte peanøtter.

Men jeg holdt meg.

Gikk i stedet å la meg og natta ble som sagt lang.

 

 

I dag flyter dagen avgårde.

I ovnen står et brett med brød. Skal unne meg å smake på dem siden. Tar med smaksprøve senere da jeg skal innover til mor. Dette er brød til jul, grove med valnøtter i. De bruker å være på frukostbordet, og har vært det på tiårs vis.

Oppskrifta ble fanga fra den gangen Ingrid Espelid var på TV, hun hadde med seg en som het Kåre Nordrum. Mor skrev oppskrifta ned, siden fikk jeg den og fortsatte tradisjonen.

I år blir vi ikke så mange til bords ved julefrukostene. Sannsynlig fem stykker.

 

Nå lukter det brødbakst her jeg sitter og drikke en smoothie av bær og druer.

Når brødene er stekt ferdig kjører jeg opp i fjellet for å se om jeg finner sola.

En tur i den vil gjøre godt.

Det er kaldt.

Fem minus og barfrost.

Tenkte jeg skulle rekke et par ærend til, men de får vente til i morgen.

Prioriterer tur.