Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er torsdag og det nærmer seg påske. Jeg jobber med listen min.

Ute regner det. I dag har ikke sola meldt sin ankomst.

Jeg startet med å gå gjennom notatene av det jeg skulle gjøre i går. Kom ikke helt gjennom lista, så fortsetter idag. Har også føyet til nye punkt. Slik som å finne par av sokker. Esken med enslige sokker er blitt full.

Det er ingen ting jeg skal i dag, som i avtale.

For så vidt hadde jeg ikke det i går heller, men besøk hos mor var lagt inn. Hun fortalte at det hadde kommet en mann for å gi henne mat og at han hadde overnattet et sted i huset.

– Tuller jeg nå da, spurte hun da hun så uttrykket mitt.

Og jeg tror ikke hjemmetjenesten har begynt å overnatte.

Jeg laget vaffelrøre, så vi hadde vafler etter hvert. Før jeg dro kom hjemmtjenesten, et nytt menneske som tok imot både kaffe og vafler. Som også skulle komme tilbake for å slå av lys og slukke lys. Jeg har ekstranøkkelen til mor liggende i bilen på verkstedet så får ikke låst, kanskje jeg skal dra innom for å hente den…

Bilen min blir ikke ferdig før etter påske.

Så hjemmetjenesten var på tilbudssiden. Komplimerte mor masse og var en helt ny variant. Når noen prøver å være så hyggelig kan alarmberedskapet våkne. Vi mennesker er skapt i stor variasjon.

Det er i hvert fall godt med en rolig dag. Mandagskvelden var det samtalegruppe, der maten var tema, maten og helsa. Og hva er godt for en kropp. På tirsdag var jeg på besøk hos en venninne og vi hadde mye å prate om, lenge siden vi har møttes. Fin utsikt er det der hun bor også.

Men jeg kjenner jeg har vært sliten den uka her, så denne dagen uten en skal-bort-plan er nydelig. Man blir så påvirket om noen av sine sliter.

Påska nærmer seg og jeg må gjøre en gjennomgang både av tanker og hus. Var ikke sikker om noen av gjengen min ville komme hjem i år, men nå kan det virke som alle kommer. Så da blir det å plukke fram tradisjonene.

Torsdagen er i gang.

Ønsker deg en fin og god dag.

♥

Da er tiden over. Det er så tydelig. Jeg spurte og fikk svar.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For jeg syntes, etter at en tanke hadde modnet uten at jeg visste det, at det var rart-.

Det var rart at venstre pekefinger skulle få flere så kraftige kakk som den har fått et par ganger  i det siste.

Er det noe det prøver å si meg var tanken som kom.

Det var rett i søkeboksen, google, hadde venstre pekefinger en betydning ut over at det er en finger.

Og jeg fikk svar… om en tillater seg å tro på slikt;

At hendelsene kan bety at jeg ikke «styrer», at jeg lar andre sette premissene. At det å ikke ha noe å «bestille» for å få opp energien har slått tilbake og holder meg fanget i slitenheten.

Denne tolkninga er hvordan venstre pekefinger blir sett på kommer fra moderen håndanalyse. Opprinnelsen kommer fra India og er flere 1000 år gammelt. Detter er kjent som håndlesing (kiromani).

Jeg ser sammenhengen, alt jeg lar det flyte, avventer, lar andre legge premissene.

Sitter igjen med følelsen av at dette stemmer.

Så jeg må til å ta styring.

I dag var tiden kommet for å ta tak.

Begynne.

Først bestilte jeg legetime, dobbel time. Legesekretæren ville hatt meg inn til en time først, hun syntes jeg var ulik meg. Jeg skjønte hva hun trodde og sa at jeg ikke trodde det. For jeg hørte jeg var rotete til å snakke, men tror det kom av at når en står i ting over tid og tillater seg å ta et blikk på det, kan det bli emosjonelt. For kjente tårene kom. Og det er fint å føle at noen bryr seg, men som sagt, jeg tror det har en sammenheng.

Så fikk en dobbelttime, tenker det er greit med noen blodprøver og samtidig ta opp belastninger jeg har i livet mitt. Det også kan ha sammenheng.

Ellers har jeg lista opp flere ting jeg vil ha gjort i dag. Slutt på å vente på at jeg skal ha «lyst». Det er rattet jeg må ta tak i.

Så enkelt.

Pekefingeren er i ferd med å gro fint. Og jeg vil ikke at den skal bli mer skadd. Jeg vil heller ikke tillate å være så på tilbudssiden, jeg må for egen del sette agenda.

Ute regner det, inne har tårene rent og alt er fint.

For det er så bra at en alltid kan noe anna, gjøre andre valg når det viser seg at veien en går på ikke er helt riktig.

Regner med de fleste har opplevd lignende.

Har du opplevd at du må forandre grepet fordi du skjønner veien er litt feil?

♥

Ny, fin dag har stått opp etter en fin dag i går også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er mandag og jeg har vært med på musejakt.

En vet aldri hva en dag bringer.

Her starter jeg ofte med å få lufta på badet om morgenen, liker frisk luft og etter puser og kattemat inne på badet og en sandkasse utenfor i gangen, er det greit å åpne vinduet. Achia har funnet ut at spranget fra vinduet mestrer hun. Jeg fikk satt opp døra ut, da er jeg sikker på at det ikke skjer noe som ikke skal skje i dette bykset. Et vindu noen meter opp fra bakken kan føre til ting. Så begge pusene forsvant ut døra i den solfylte morgenen.

De kom nokså snart inn igjen.

Med en spissmus!

Og den levde.

De jaga i rundt, kasta musa i lufta, fikk den fram når den stakk seg bort. Jeg fikk empati med musa og jeg ville ikke ha en levende mus inne i hus. Å gripe en levende mus er hakket for utfordrende, men da den stakk seg inn under noen papirer på gulvet, papirreklame som jeg har plukka fra mors postkasse og sett igennom…sjøl får jeg ikke reklame i postkassen…tok jeg bunken og kasta på terrassen.

Da hadde vi holdt på en stund, pusene, musen og jeg.

Nå har freden senket seg og jeg er letta. Sola er i full fart over himmelen.

På samme måte som i går.

Jeg skulle sende et bilde for å vise hvor langt våren er kommet her i Norge hos meg.

Senere tok jeg turen opp i haugen bak meg. For å finne benken som ble satt ut.

Den sto der jeg tenkte, mellom tvillingtrærne.

Men jeg har lyst til å få til den benken på Lykkens plass.

Måtte ta noen bilder av våren, sola, lyset og skyggene.

Her står jeg på en haug, den vi klatra opp på for noen år siden en nyttårsaften og tente bål da året igjen ble nytt.

Et fint minne.

Det blir så mange fine minner i bilder, opplevelsen bildene gjengir av de følelsene naturen gir.

Etter den korte turen tok jeg turen inn til mor, som alltid er glad for besøk. Jeg fortalte om ting som hadde skjedd, om eldstemann som hadde flytta og andre ting som hun ville glemme snart. Det blir litt tungt å prate etter hvert, for hørselen er så dårlig. Vi har funnet oss en serie som hun liker å se. Så koker jeg kaffe og smurte på noen boller jeg hadde med.

Dagen i dag er ganske åpen, men i kveld er det tilbake til samtalegruppa jeg deltok på sist mandag. I kveld tror jeg samtalen blir om maten vi får kjøpt. Mat og helse, et tema jeg er opptatt av. Men det er mange timer til det starter.

Fingeren som ble skada på lørdag er fortsatt plastra og jeg gruer meg litt til å ta plastre av. Fingeren er ikke så arbeidsfør, så noen begrensninger. Og så er jeg ikke helt sikker på om alt er bra, derfor må jeg nok ta en titt. Blææ, sykepleier har jeg aldri kunne vært, det snur seg litt i magen ved tanken. Men jeg bør nok ta ansvar for meg sjøl.

Og så må jeg gå gjennom noen avtaler, har et telefonmøte i morgen.

Det er så godt å se sola inn gjennom vinduene.

Ønsker en nydelig mandag, håper den har mye fint å servere deg.

♥

Sola kila lysta til å komme meg ut, da jeg våkna. Morgentur, sa jeg til meg sjøl.

Nå skal det innrømmes at det var ikke så tidlig, lenge siden jeg hadde sovet så lenge. Klær må en ha på seg og jeg fant fram en bukse jeg bruker bare hjemme. Den trengte sårt reperasjon, så jeg satte meg ned for å kjempe med nål og trå.

Og så var jeg klar, før vann, sitron og ingefær.

Det var kaldt til tross for srålende sol.

Pusene satt igjen igjen i døra å kikka etter meg.

Jeg skulle bare opp på Lykkens plass. Vurderte om jeg skulle ta med en av disse stolpene, til benk.

Men fant ut de var for tunge. Så jeg traska tomhent oppover stien, til stedet.

Og så lå Lykkens plass foran meg.

Grønne, mosegrodde steiner.

Myke som puter.

Begynte å sette stein på stein, for bein til benken jeg ville ha her.

Og så kommer akkurat denne fingeren mellom steinene. Det er ikke vondt med det samme og himmelen er blå bakom mosekledde trær.

Men jeg skjønner at slik fingeren ser ut må jeg bare finne veien ned.

Derfor rusla jeg tilbake. Til huset og pusene.

Fikk plastret fingeren og det viste seg den var skrapa godt opp to steder. Og det gikk en stund før det ble vondt, mye vondere enn sist.

Litt senere fikk jeg en melding fra en av naboene med dette bildet.

Den står ikke akkurat der jeg prøvde å sette den opp, men har ikke vært oppe og sett ennå. For dette skjedde i går. Og dagen tok meg så inn i alle grader og plutselig var det blitt mørkt og lørdagskveld. Fingeren banka, men ellers hadde dagen roa seg rimelig ned etter alskens samtaler både verbalt og skriftlig.

Så derfor ble ikke dette innlegget posta for et døgn etter det skulle ut. Så søndagen skal nå få lov til å blomstre og jeg vil ut i den. 

♥

Kan jeg tro på det… Er det sant, liksom. At det er slik.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tror ikke det er igjen en snøflekk i hagen. I går gjorde jeg fra meg epletreet, klipte alle grener som sto rett opp. Utenom de på toppen, der er det for høyt til å nå opp.

Jeg har satt grenene i vann, men regner ikke med at jeg får igang epleblomster – men det har vært fint.

Ser selja utenfor soveromsvinduet begynner å få gåsunger.

Men har våren kommet for å bli.

Helt og holdent…

I mars?

Uansett nyter jeg. Og ser jeg framover på Yr vil det bli blå grader mot slutten av mars.

I dag får jeg prøve å ta en rydding light før jeg skal hente mor. Hun har en time. Så da tar jeg handlinga for henne også. Får ta med meg strikkinga, for kan ikke stikke med en gang jeg har kjørt henne tilbake, så da får jeg strikke. Det er fredag og ingen planer for helga.

Neste uke har mer program, så godt med en rolig helg.

Og så tenker jeg på hvor mye blir vi påvirket av problemer i hverdagen…

De gangene det ikke finnes et problem, hvor lett føles ikke alt da.

Om dagen har jeg tre større problem, der kun det ene er mitt. Det handler om bilen og kostnader. Nå har den vært på verksted i over en uke. Men jeg går ikke fri for de andre to problemene heller. De er for nærme.

De dagene bare alt fungerer, de dagene tror jeg faktisk en fungerer bedre sjøl også.

Et mindre problem var at jeg oppdaga jeg var tom for sitron, så det må kjøpes inn i dag. Så da blir det ingefærvann uten sitron. Når folk harker og hoster anbefaler jeg denne blandinga. Men nå er det så klart ikke sikkert at det er dette som har holdt meg frisk denne høsten og vinteren. Kanskje har jeg bare vært heldig.

Men det jeg bør huske i dag er bestilling av strø til bokhasi’en, det begynner å minke og det må til for å kaste matavfall. De hadde også noen produkt for pelsstell og jeg tenkte på pusene mine. Ønsker pelsen skal skinne og ekornhalen være i full fylde, for da vet jeg de har det godt.

Hvordan skal du bruke denne fredagen din?

♥

Tankene er der. Tenker. Snur på tankene. Minutter og timer går. Det er da jeg tenker…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

«Dette er livet mitt».

Ikke som en tanke som er verken slik eller slik, bare nøytral.

Nå har jeg vært pensjonist i sju måneder og helt fri i de siste fire månedene. Det har vært en interessant reise så langt, enormt godt fordi jeg kunne gi meg tid til å ramle helt sammen. Akkurat det er ingen situasjon jeg ønsker å være i for lenge.

Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke tror på meg sjøl. Har tenkt det at jeg kanskje bare må tro på det. Tro på det jeg føler. Når jeg er så utmatta at jeg bare sovner i en stol, når jeg får svetteutbrudd av å utføre en liten ting, det er et tegn.

Andre ganger går det helt fint.

Jeg greier.

Og tida går, den går fort og stormer forover. Tida skifter dag som en blar i en bok.

Det er så mye jeg vil og som jeg ikke får til.

Jeg har også vurdert å bestille meg legetime, for å sjekke innholdet i meg. Likevel, jeg har lyst til å greie å lytte på mine behov, men må først finne de. Leve på parti med meg sjøl.

Jeg tenkte på nyåret at jeg måtte bli mer sosial. Og det rare er at når en tenker slik blir det. Må likevel passe på at jeg får denne aleinetida, som jeg har et stort behov for.

Jeg har en periode lagt bort må’er, ikke skulle trene eller ta fotbad.

Men kommer jeg meg ut, får gravd i jord og gjort litt av det jeg har lyst til, er jeg fornøyd. Algekurset må jeg igang med. Plukke mest mulig fra naturen.

Ønsket mitt er at når høsten er på hell står mange store og mindre glass fylt opp i boden. Der er det tørka blomster til te, tørka tang og anna som er høsta. Kanskje jeg har noen glass med fermatering også. Dette indre synet koser jeg meg med.

Så håpet er at slikt skal gi meg energien tilbake.

Jeg har tenkt meg tilbake til barndom, det jeg likte da, hva som ga glede. For jeg er den samme i dag, må bare få tak i barnet i meg.

Og så er det denne tida som løper så gort avgåre, uansett om en gjør noe eller ikke gjør noe. Den må jeg forholde meg til.

Jeg blir ikke fornøyd med å gjøre ingenting, jeg må gjøre.

Så jeg øver meg på å være glad for det jeg gjør, kjenne gleda av det jeg greier og akseptere at noen ganger må jeg nok bare la kroppen få den roen den ber om.

Da blir nok alt bedre, tror jeg.

Og det er veldig fint, for alt er bra… i hverfall er min mentale form god. Og det er setter jeg velidg pris på, ballansen i meg sjøl. Jeg er ingen dramaqueen, jeg er i stedet glad i mennesker og i livet. I tillegg føler jeg meg veldig heldig.

Og enda et tillegg, det er så mye som kan skje…

Hurra for livet mitt!

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En grå tirsdag. Men det skal bli gløtt av sol, sier Yr.

Jeg har sovet lenge og drømt mye. Hadde egentlig lyst til bare å fortsette i drømmeland.

Men her sitter jeg, i min gule stol med en katt ved føttene og en i kurven og med et varmt glass vann. Slik morgenene er nå.

Fin start på en dag.

Jeg tok på hjemmeklær. Brukte de samme i går. Det lukter bål av dem.

I går fikk jeg endelig til å brenne kvist i båpanna, jeg fikk det til å tenne.

Fikk brent en del, men ikke slik at det monna. For det er mye igjen etter tak og vegger ble utbedra på huset.

Nyter dette synet, at jeg endelig har godkjent stige opp til murpipa.

Men det brant bra opp det jeg la oppi. Det var mest hageavfall, egentlig.

Fikk også starta med et bed, la på papp og kvister. Men må bygge opp mye mer ennå. Tenker faktisk bare å ha blomster i bedet.

Kattene trives med å komme ut.

De er noen musefangere, de bar fangsten sin inn og jeg kasta den ut. Pusene var slitne etter endt utedag.

Jeg tenkte meg til mor, det viste seg at det besøket ble kort. Men fikk skifta batteri i brannvarsleren som sto å pipa. Muligens jeg må ta turen inn til henne i dag og ha mer tid. Må finne ut hvordan det går med bilen også… den står enda på verksted.

For jeg hadde meldt meg på en samtalegruppe et stykke unna, det var mat og helse som sto på programmet. Hadde gjort et lite forsøk med å få med meg noen, men da jeg ikke lyktes syns jeg det var såpass interessant at jeg ville dra likevel. Jeg kan være litt dårlig til å dra aleine på ting. Syns det kan være nesten litt skummelt.

Men skummelt var det ikke å komme dit. Ble tatt godt imot. Og det ble to interessante timer. Nå var det, overraskende, økonomi på prateprogrammet, samtalene hadde blitt bytta om. Men absolutt interessant og lærerikt. Så drar dit neste mandag også. Kjente det gjorde godt å være med på dette.

Nå spørs det om jeg kommer meg ut for å jobbe i hagen i dag. Føler våren må brukes godt.

Er du flink til å dra aleine ut på ting du ønsker å delta på?

♥

Jeg viser ikke fingeren, jeg viser bare fingeren. Sjøl om det ikke er så mye å vise.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Gårsdagen var en ordentlig vårdagen, den første ordentlige.

Her gikk turen opp til Lykkens plass der jeg vil prøve å lagen en benk.

Veien ned stråler vår, like bakom der jeg bor.

Etterpå tenkte jeg at jeg skulle dra til mor, hadde ikke vært der på flere dager. Hun hadde hatt besøk slik at jeg kunne roe ned.

Så skulle ta med meg strikkinga, men først måtte jeg finne nøkkel fordi nøkkelen til huset ligger i bilen sammen med ekstranøkkelen. Og bilen står på verksted. Jeg rota med meg en bunke nøkler. En var tydelig kopier, lilla og fargerik. Den måtte prøves først.

Så skjer slikt som en ikke ønsker, nøkkelen ramler ut av hånden og ned på en stålrist. Og ikke nok med det, den smetter inn under risten.

Prøver først av de andre nøklene og finner en som går og lar den stå i døra mens jeg løper opp for å hente det jeg skal ta med meg. Men jeg må få opp nøkkelen under rista.

Rista er stor og tung. Jeg får løftet den akkurat slik at jeg får hånda under, men den ligger så langt innunder at jeg nesten får krampe i siden av strekken. Men endelig har jeg nøkkelen og så slipper jeg rista. Men jeg er ikke snar nok.

Den kakker over fremste ledd.

Og vondt!

Fingertuppen blåner tvert på baksida. Og i løpet av natta har det spredt seg.

Der og da bestemte jeg meg for å være hjemme. Følte meg bare elendig.

Varmet middagen, kokte ris, satte meg ned foran tv’n. Spiste opp maten, men etterpå sovna jeg gang på gang til jeg endelig klarte å legge meg i seng utrolig tidlig.

Tok det nok ikke så bra å få den rista over pekefingeren.

Nå er det den fingeren som er mest preget av nerven som er i klem i nakken med følelsesforstyrrelse, så slik er den allerede litt ut av funksjon. Greit slik.

Så da får jeg ta besøket hos mor nå i dag. Hun har en brannvarsel som står og piper også. 

I kveld har jeg tenkt å delta på samtaler som er arrangert. I kveld handler det om mat og hvordan maten vi spiser kan påvirke oss. Et spennende tema. Så drar fra mor, for hun bor delvis på veien der samtalene foregår.

Det er meldt oppholdsvær og delvis sol helt fram til i ettermiddag. Da blir det regn. Temperaturen vil bli opp i åtte grader, så kanskje jeg bør ta turen ut og prøve meg på bålpanna igjen. Jeg har mye jeg gjerne skulle brenne bort.

Det er mandag, det er vår og livet er ikke så verst. Riktig god mandag til deg.

♥

For en nydelig dag. En dag som burde være veldig lang.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det er så mye en kan ha lyst til. For tida er det fryktelig lite jeg får til, så får være glad for at jeg har «lyst» og det lille jeg får til.

I går fikk jeg rydda litt, veldige lite, ute.

Etter taket.

Prøvde å tenne opp bålpanna, men det lyktes jeg ikke med. Mye som kan brennes.

Noe har jeg lyst til å dra opp i skogen til Lykkens plass, for å lage benk. Synd jeg ikke er handy. Og så er det bed, har samla kasser for å lage bed uten å grave.

Jeg har et par pallekarmer til bruk. Men enda er det frost i jorda.

Har et epletre som skal beskjeres og har gjort litt.

Pusene får gå ut om de vil. Og det vil de. Achie er den modige, i går kom den inn med en mus. Iris er forsiktigere, hun kan komme å si i fra om hun syns Achia blir for vågal.

Dagen er til å bruke og vil prøve å utnytte den. Så drar jeg på besøk til mor seint i ettermiddag. For i dag må jeg ta turen.

Og så er det 8. mars og kvinnedag. Jeg hørte på et innslag i går med spørsmål om det var behov for kvinnedag. Det var ingen som tok opp de feminine verdiene, bare de maskuline, at konkurransen som begrep er noe kvinnene greier å hevde seg i. Og så klart er det ingen grunn for at de ikke skal det. Like muligheter bør være sjølsagt. Det blir bare for lite fokus på at feminine verdier bør løftes opp og ha like god plass som de maskuline, for der er det langt igjen. I dag har vi et maskulint system, som både menn og kvinner lever etter.

Her er himmelen da dagen gikk ned i går kveld.

♥

Litt og litt skjer. For dagene går med sine hendelser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag er jeg noget oppbrukt, men det kommer seg og alt blir.

I går hadde jeg en såkalt hendelsessterk dag, så da jeg sto utom huset i går kveld, etter og ha vært ute siden i syvtida om morgenen, da…

Plana for dagen var klar, jeg skulle på sevice med bilen og hadde en tidlig time. Etter dette var det avtalt tur og til slutt handling og besøk hos mor.

Og slik ble det med masse ekstra.

For utenom litt lite søvn og at jeg ikke fikk tid til å kjøre boss til tømming nede ved veien, ble jeg sittende tre kvarter over den tiden jeg var forespeila med bilen.

Da servicen var  gjort og på tur ut hadde servoen slått seg av, fikk jeg vite.

Det har skjedd noen ganger for meg også, men jeg var nesten litt desilusjonert om når, hvordan og hvilken bil-.

Verkstedet var mer på plass i hukommelsen og visste jeg hadde meldt inn dette problemet tidligere, før garantien var ute. Rattet har fungert helt fint etter reperasjonene den gangen, utenom nå helt i det siste.

Det sto tre menn og kikka ned i motorrommet da jeg henta ut det jeg trodde jeg måtte ha. Ellers ble det lånebil.

Men i gårkveld, da jeg skulle låse meg inn… hadde jeg ingen nøkkel. Jeg har fire dører ut av huset mitt og heldigvis hadde jeg glemt å låse terrassedøra. Takknemmeligheta var skikkelig stor.

Etter verkstedt ble den planlagte turen, en nydelig tur i sol og varm luft.

Meldingene viste hele 12 grader pluss.

Det vokser noen store tre ved starten som var ved et gammelt handelsted, Lurvika.

Vi gikk innom en oppdemma dam vi hadde hørt om. Fint med isen som holdt på å smete.

Vi fant en nydelig plass nedmed sjøen for en rast. Der tok jeg dessverre ikke bilde. Skal tilbake dit, er plana.

Det ble mange skritt.

Føttene var såre, så var usikker på om jeg orka butikk etterpå. Tenkte så at jeg ville være glad for å ha det gjort. Og mor var glad for at jeg dukka opp.

Men midt i alt i går, fødselsdagsbarn, tur og handling, hadde eldstemann gjort et valg som føltes foruroligene – men som også kan være veldig bra. Og det er det siste jeg bestemte meg for å fokusere på; at dette skulle være BRA.

Så da dagen endte i går var dagen skikkelig brukt opp.

Dagen i dag er i mye mer rolig farvann, jeg har ingen avtale, håper bare jeg snart får gode nyheter fra bilverkstedet.

Jeg skal skifte nytt sengetøy på senga, rydde og gjerne ut å gå. Sola er kommet fram etter en regnfull morgen.

Det er en god fredag.

Ønske deg en riktig god fredag også!

♥