Sola triller nærmere tretoppene, men den skinner. Og det er søndag.

 

 

Vi ble sittende oppe en stund, men tror ikke det ble alt for sent.

Jeg var i hvert fall trøtt.

Det tror jeg sønnen var også, han hadde vært våken fra tre forrige natt.

Jeg var og hentet han i går. Nå har han fri etter og ha jobba sammenhengende i ti måneder.

 

Jeg begynner å jobbe i morgen.

Da er sykemeldingen blitt frisk.

 

Jeg blir ikke enig med meg sjøl om jeg skal bruke briller eller ikke. Det opererete øyet ser jeg ganske så bra på, den andre skikkelig dårlig. Så hjernen må jobbe på å koordinere både om jeg setter brillene på nesen eller ikke.

 

Det er litt av en uke jeg står ovenfor.

Starter med teamsmøte om morgenen i morgen og avslutter med et møte i sekstida om kvelden, tannlege tirsdags morgen den ene veien og møte 1,5 time kjøring den andre veien, onsdag er et nytt møte – som krever mye forarbeid. Det må også en del arbeid foran tirsdagens møte, så utenom møtene må jeg jobbe på.

Og torsdagen åker jeg vei for operasjon på det andre øyet.

Så fra da og over helga skal jeg ikke ha en plan, bare satser på et syn en ørn kan misunne meg.

 

Men noe spenning er det med dette løpet, for jeg er ennå noe redusert av dette jeg har gått i gjennom.

Håper bare at jeg blir gledelig overraska over min egen kapasitet.

 

I dag skal vi på middag til minstesøster etter hvert og hente mor samtidig.

Sønnen tar morgenen med ro og jeg har drukket mitt lunka limevatn.

Så slik er dagen i gang.

 

Har du bestemte planer for dagen?

 

 

♥

 

 

 

Er ikke helt der. Dit jeg skal. Men jeg kom meg ut på tur.

 

 

Og jeg fant en gammel minnebrikke.  

Den gjorde meg litt forvirra.

Den sto i mitt gamle fotoapparat som jeg trodde gikk dukken for mange år siden. Mitt nye har jeg hatt i to år omtrentlig akkurat.

Bildene i det gamle er fra 2018. Så det må bety at jeg var uten speilrefleks bare året.

Jeg syns det var mye lengre.

Uansett, jeg kan siden vise bilder fra tre år tilbake.

 

I dag kom jeg meg ut på en liten tur som var lang nok slik ståa er.

For etterpå var jeg bare slått ut. Det var jeg også etter handleturen og restaurantbesøket sammen med mor i går. Så bra jeg har denne sykemeldinga.

 

Været var helt nydelig i dag.

Vil vise noen bilde fra min lille, store tur. Først fanga eplene på epletreet oppmerksomheta. Eplene mot den blå himmelen bak.

 

 

Bjørkeløv som begynner å gulne.

 

 

Trær som rytmer.

 

 

Ledninger gjennom lufta fanger sola i sin slakke strenghet.

 

 

Nedenfor bakken fikk jeg øye på naboens kyr. De hadde sett meg og kom bort til sin grense.

 

 

Jeg måtte ned til dem, så konsentrerte meg nedover for å ikke at noe fatalt skulle skje.

Da jeg kom nærme nok, opplevde noen meg som skummel og spratt tilbake. Men så kom hele gjengen fram igjen, og jeg klappa noen. Uten jeg vet om det er slik man klapper kyr. De aksepterte i alle fall.

 

 

Så tok jeg farvel med gjengen og gikk oppover veien, delvis ryggende og delvis rett vei.

 

 

Oppe gikk veien ned igjen.

 

 

Så nesten hjemme.

En av naboene har spurt om å få legge høyballer ved fjøset. Og det var så klart greit. Syns høyballer er fascinerende. Og med en selje som skal få vokse seg stor, vart det også et motiv.

 

 

Og til slutt rognebær, tror jeg har kunna kost meg lenge med å ta bilder av rogn og bær. Fargene og formene.

 

 

Så var jeg hjemme, orka ikke en gang se på tv.

Men til slutt fikk jeg skrevet et blogginnlegg, sjøl om dagen skifta dato og det er blitt natt.

 

I morgen er en ny dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

Jeg oppdaga det i går. Borte, borte.

 

 

Litt matt vet jeg ikke om jeg vil bruke så mye energi på dette.

Har prøvd å tenke, men tankene er tiltaksløse.

 

Hva jeg snakker om?

 

I går da jeg skulle ut å fotografere oppdaga jeg det.

 

 

Minnebrikken, minnekortet sto ikke i fotoapparatet og ikke var det i data’n. Det eneste stedet jeg kunne komme på, var at jeg hadde lagt det i sekken min. Veit i hvert fall jeg tenkte at jeg skulle lagt inn noen jobbrelaterte bilder i serveren på jobb.

 

I dag har jeg sjekka.

En grundig sjekk i en sekk.

Nope, nada og NEI.

Ingenting.

Da har jeg ingen andre forslag enn å lete, overalt og ingen steder.

Jeg kjenner hodet mitt krakelerer.…eller kanskje er det bare hjernen.

Men det er ikke bare, bare…

 

Har siste leteaksjon friskt i minnet.

Faktisk har jeg spasmer med at jeg jeg plutselig leter, sjøl om jeg vet det er for sent å finne det kortet. Tiden for det er passert.

Nå har jeg ingen tidsfrist på minnekortet. Det begynner også å bli fult, men ennå plass.

Jeg har et nytt minnekort, men har ikke lyst til å bruke det før det jeg ikke finner, er brukt opp. Noe som egentlig ikke har noe å si, bare en greie i mitt hode.

Nå skal jeg ikke tenke en tanke på minnekort.

Bare gå ut i verden og ikke tenke på slikt som bare kommer bort.

 

Men litt irriterende er det.

Mitt eget minnekort funker ikke optimalt.

 

 

♥

 

 

Så har denne onsdagen labba gjennom livet. Ingen store hendelser, ingenting som reiv stjernene av himmelen.

 

 

Bare helt enkelt en god dag.

En med sol og sjansen til å ta fram shortsen igjen. Sjøl om jeg tenker på å legge bort sommerklærne.

Vi er ved midten av september.

Går det ikke fort?

Litt svimlende av denne hastigheta på tida.

 

Fikk vaska og hengt ut tøy.

I kveldinga kom lillesøstera innom, da var middagen akkurat ferdig. Var til henne også.

 

I morgen skal jeg hente mor, for det er torsdag og jeg er sykemeldt. Altså, jeg skal ikke på biblioteket. Men tror jeg fint skal greie å kjøre bilen det stykket som må til.

For på torsdager serveres potetball og da passer det bra å ta turen dit det serveres. Så kan vi ta helgahandelen samtidig.

 

Før planer, besøk og vasking av tøy hørte jeg motorstøy utenfor huset.

 

La merke til  da jeg kom hjem fra Trondheim i går, at en del av stykket nedenfor fjøset var arbeidd med. Alt langt, vissent gress var fjerna.

 

Det var en traktor som holdt på i det samme området.

Styra og ståka.

 

Nå bor jeg på en gård og jorda blir leid ut.

Akkurat dette området er steinete og hardt, for veien gikk tidligere der. Slikat det har liksom ikke blitt brukt til så mye anna enn beiting. 

Jeg måtte finne ut fra som skjedde og gikk bortover.

Traktorføreren hoppa ut, han var redd for at jeg kom for å si han hadde gjort noe han ikke skulle. Men så klart var jeg glad for at dette jordet ble tatt.

Han jobber på nabogården.

 

Han spurte om det var greit at steinene også ble tatt opp og området mer planert.

 

 

Og om han kunne ta stykket nedenfor huset også.

Og så klart er det mer en greitt. Områdene blir mer stelt og kan brukes til beite, og der steinene blir tatt opp, til å slå.

Traktorføreren mente området nedenfor fjøset utgjorde et par mål, så noe høy blir det av det.

 

 

Ellers prøvde jeg meg på litt hagearbeid, men da dukka det opp mørke flekker på synet, så det var nok ikke så lurt.

Vil likevel si at det opererte øyet er mye bedre, kunne nesten lese med det i dag.

 

 

En liten rapport av en dag med nydelig vær, lite å melde og litt lav skrivelyst.

 

Ønsker bare enkelt alle en riktig god natt med mange vakre drømmer.

 

 

♥

 

 

 

Jeg har stemt, men savner ett parti. Det er alt jeg skal si om den saken.

 

 

For det er mandag.

Og jeg skal prøve meg på igjen.

For det ble en skrivepause. Lyset ble for sterkt med alt på nett. Sjøl om jeg kan lukke ett øye og fungere rimelig greit.

I morgen er det kontroll på det stakkars øyet mitt.

For det blir virkelig herjet med. Ikke mindre enn tre remedier skal inn på det i løpet av en dag, det meste flere ganger.

Og så om ikke dette er nok, så falt en plombe ut av en tann og medisinfri som jeg er av de opprinnelige plagene, begynner ledd å gjøre seg gjeldende.

Så her kom alle plager ut på en gang. Så da kan vi være ferdig med slikt.

 

Eller…noe vil kanskje sive fram.

 

 

I hvert fall er jeg superheldig. Som du kanskje har registrert har jeg mellomste hjemme. Det er så trivelig.

Akkurat nå, i denne stund, skal hun følge en forelesing på nett. Morsomt, for da får jeg også med meg forelesningen.

Ellers reiser hun tilbake i dag. Men det har vært, og er fortsatt, helt nydelig å ha henne hjemme. Sjøl om hun sliter med en prolaps i ryggen, så det er vondt å se på hvordan hun har det.

 

Det er rart å bli satt så til sides midt i en opptrapping etter ferie. Alle møter og planlegginger som må flyttes og settes på vent. Og på et vis, når en ikke kan noe annet, så er det godt bare lene seg tilbake og forstå at en kan ikke gjøre så mye annet.

Vi skulle ned i leiligheta nede, for å tegne. Men vi var nok for redusert.

Ikke for det, mellomste begynte å lage musikk da jeg var inne til første operasjon. Hun satt ute og venta. Teksten skrev hun etter hun kom hit. Hun var litt usikker om hun skulle poste den på lørdagen, en litt krevende dato. Da hadde hun filma ute og var helt kaputt etterpå.

 

I hvert fall syns jeg den er veldig artig, passer veldig godt på en valgdag, vil jeg si, og debatter man får med seg.

Så HER deler jeg produktet hennes med dere. 

 

 

Nå skinner sola inn gjennom vinduene.

 

 

Veldig godt å se den etter mange og lange regntunge dager. Dager til å bli våt helt inn til sjelen.

 

Framtida møter oss i ett.

Noen dager er slike og noen dager er sånn.

For å bruke mellomste sine ord; “vi e“.

 

 

♥

 

 

Da er jeg kommet hit. Akkurat hit, på en onsdagens føremiddag.

 

Og det er godt.

 

Dagen i går ble mer turbulent enn jeg forventa. Jeg hadde besøk.

Da søsteren min kom, hadde jeg fått beskjed om at jeg måtte over på pasienthotellet. Med hjelp av de besøkende fant vi fram til utgang av et parkeringshus til slutt.
Fikk heller ikke ta i mot besøk, så vi ble sittende på en benk under tak for regnet.

 

Dusje med bandasjert venqtflon og helst  forsiktighet med øyet er ikje helt enkelt. Skulle møte klokka åtte til morgenen.

Rota meg bort.

 

Heldigvis hadde jeg beregna me god tid. Kvart på åtte var heg framme, ble tatt rett inn i forberedelsen. Og da beroligende og smertelindrende dråper var gitt, ble jeg lagt under sterilt teppe.

Det som er rart er alt en får med seg.

Utsuging, innsprøyting og verktøyet som er i bruk.

For en ser.

En ser inne i sitt eget øye.

 

Operasjonen

---

var vellykket. Legen sa etterpå at dette ikke skulle ha noe å si for synet. Og jeg svarer at synet SKAL bli helt bra.

 

Nå er jeg på sengeposter. Øyet mitt er dekt til.

 

 

Jeg har sovet, noe som gjorde godt. Kjenner noe ubehag, akkurat som det er skrapet inni øyet.

Og det er vel akkurat det som har skjedd. Linsebiten er borte og i morgen skal jeg etter sigende, komme hjem.

Så da er heg kommet så langt på denne reisa. 

 

 

♥

 

 

Ingenting, ingenting skal jeg. Bare la tiden flyte forbi.

 

 

En uant luksusfølelse. For en må se på det positive.

Akkurat nå ble jeg spurt om lunsj.

 

 

Når jeg plutselig opplever full avsporing midt i følelsen av stress, er det rart.

 

Operasjonen i dag er blitt utsatt til i morgen. Nå er mi mellomste ut og handler for meg. Slik en trenger. Slik at jeg kan få tatt en dusj.

 

Øyet som har vært i ilden har allerede 50% syn. Justeringene på linsen vil være minimal. Det som skal bort lå der det lå.  

Så slik er ståa.

Ingen store smerter, kroppen takler- og psyken takler det som skjer.

Og snart får jeg tegnesaker hit.

Så nå får jeg gjort masse av slikt jeg har større problemer i hverdagen min.

Og jeg greier å lese og skive blogg. For jeg har så masse tid å ta av.

 

Ønsker deg både  en nydelig dag og at du slipper øyeoperasjon.

 

Her er utsikten min fra vinduet på rommet.

 

 

Endelig mat. I dag gikk tida før husfruen tok til vett og serverte.

 

 

De store kulinariske følelsen lot vente på seg.

Sjøl om en skulle tro det ville smake.

Røkt laks med eggerøre  og stikkelsbærsyltetøy fra hagen.

Ja, ikke riktig fra hagen da, det ligger ikke syltetøy i hagen.

Men bæra voks der.

Gressløken i eggerøra også.

Men høner har jeg ikke. Det får jeg være sjøl.

Og alle de andre en måtte trenge i et hus -.

 

 

Sola har lista seg fram, lett på tå.

Etter min barføtte tur ute, trappa jeg opp i noe svineri, så føttene har dusja.

Ikke resten av meg.

Jeg må nok det også, før eller siden.

 

 

Dagen er kanskje nesten helt fri.

Det føles fantastisk etter rennet gjennom uka.

Gårsdagen hadde også fint vær, og grunnen til stødige værrapporter er at jeg er grådig på tida mi når sola er framme.

 

I går satt jeg inne i mange timer.

Det var interessante foredrag, så dagen gikk greit, ja var direkte hyggelig. Sjøl om det vart jobb denne lørdagen også.

Og sjøl om det var fint vær ute.

Så etterpå, enda det var kveld, kjøpte jeg med kaffemat og kjørte framom mor.

Da jeg var hjemme enda senere, hadde jeg enda igjen glede, som jeg ønska meg etter endt dag.

Så slik kan jeg rapportere om sol både ute og “inne”.

 

 

Etter hvert må jeg bestemme meg, om jeg skal ta en buss i kveld.

Eller morgen.

Kanskje i morgen…

Slik at dagen er helt fri i dag.

Fri til å gjøre slikt jeg bør.

 

Ikke har jeg bestemt meg og ikke har jeg stemt.

I morgen skal jeg få nytt syn på tilværelsen.

Men i og med det bare er halvparten av slikt en ser med som skal under lupen, regner jeg ikke med det slår nevneverdig på det jeg velger å stemme…med min stemme.

Når jeg kan kjøre igjen, etter nytt syn, får jeg ta et valg før valgdagen.

Velger i hvert fall å slippe å stå i kø.

 

 

Spredte tanker på en søndag.

Første søndagen i september i frirus. 

 

 

 

 

 

Nye dager kommer hver dag. Det er fantastisk. Hver dag en ny sjanse.

 

 

Sjøl om dagen er til å brukes opp, og sannsynlig utslitt når den er over.

Fra morgenen er den ny.

 

Min nye dag skal brukes til flere ting.

Først må jeg kjøre meg en tur, over fjellet og til nabokommunens tettsted.

For der er det apotek.

Jeg må kjøpe noe til mandag.

Da skal jeg til pers.

Det tenker jeg ikke på nå. 

 

Etterpå skal jeg kjøre andre veien.

Henge opp bilder, bare ark.

For jeg skal ha en avdeling med å jobbe.

Denne lørdagen også.

Når kvelden er her og dagen igjen er brukt opp, da håper jeg på at dagen har vært fin.

Og god.

Men fine opplevelser.

At den ikke er mer oppbrukt enn at jeg gleder meg.

 

 

Fin lørdag til deg.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

En kopp kakao, til kvelds. Med piska krem på. En kopp kaffe.

 

 

 

Til morgenen, når sola kryper over åskammen.

En kopp te, til lunsj.

 

Kopper full av varme.

Velværet når den varme vesken finner sin vei, på innsida, av deg.

Men ikke for varm.

Ikke brenne tunga.

 

Varme øyeblikk.

Med tankene på vandring.

Eller, bare tanketom.

La øynene hvile på natta eller dagen, eller hva som er i vente.

En hvilestund fra det neste.

For det neste kommer alltid.

Alltid er det noe.

Noe å bestille.

Men den stille ro med koppen, der kroppen er i ro, er godt.

 

I dag er det fredag og nyt en kopp før helga tar over.

 

 

♥