Vår, tur og en trist dag

 

Dagen  sjenket sol fra blå himmel. I dag må jeg ut, var tanken.

 

 

Men jeg skulle ned på kontoret, mandagsmøte og jobb.

Trulsemann ville ut, så han fra vinduet der han satt på kanten av plenen. Jeg gikk igang med oppgavene. Til lunsj meldte jeg meg ut og gikk opp. Laga meg sitronvann og bananpannekake. Mens dette ble ferdig tok jeg den tenkte turen ut.

Fra morgenen var det rim på bakken og en glassbolle hadde en lett isa oveflate enda.

Jeg ville likevel gå barføtt. Det skal være så bra for systemet.

Jeg traska opp i skogen og det var godt for føttene å finne mose sola skein på. For det var kaldt.

Her hadde det vart linjerydding, dette kan være fint til ved.

Og her burde det stå en benk og en bålpanne. Dette er et veldig lunt område.

Forskjellig moser å trø på.

Bjørka hadde begynt å få grønne knupper.

Nede igjen begynte hyllen og brette ut bladene.

Det blomstra lett også, noen krokus og snølklokker.

Jeg hadde også satt ut litt blomster.

Trulsepus var ikke å se. Trodde han ville komme etter meg på turen. Jeg ropte på han gjennom dagen, uten resultat.

Da jeg avslutta jobben for i dag tok jeg meg på ny en tur opp i skogen. Denne gangen med støvler. Det hadde skya over. Var framom fjøset, ropa. Ikke noe svar.

Og slik har jeg fortsatt.

Ropt og ropt.

Det ble mørkt.

Syntes jeg hørte noe som kunne minne om mjau i det fjerne, men det ble stille. Han er fem og en halv månde og alltid holdt seg til huset. Veldig avhengig av folk. Men jeg må bare ha trua på at han vil dukke opp. Dette ble ikke noen morsom dag,

 

Håper Truls dukker opp.

Helst før jeg legger meg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En kopp kaffe og et glass vann

 

 

Ute skifter det mellom glitter og grått. Jeg har ikke så mange ord å dele.

 

 

 

Så langt kom jeg i går. Bare som et bevis på at orda ikke renner ut.

 

I dag er det søndag. Det glitrer ikke, i alle fall ikke foreløpig. Det er grått.

Jeg la meg senere i gårkveld enn tenkt, men det var så alt for godt å sitte der jeg satt. Da det bikka midnatt fikk jeg gått i gang med å finne nattesøvnen. Og jeg er blitt nesten som en klokke, for da sov jeg etter gammel tid og sto opp en time senere. Trulsepus syntes det var alt for lenge, han hadde prøvd å mjaua meg opp.

 

Jeg er så sliten, sier jeg.

Det er bare noe du tror, sier sønnen. 

Jeg blir fornærma, såra, jeg kjenner da hva jeg sjøl er. Jeg vil da ikke være så sliten, ha alle vondtene i kroppen. Har lyst til å dra en lengre avhandling om hvordan alt har vært og er, rygg, prolapser, behandlinger, diagnoser. 

Gjør det ikke, men skal, tenker jeg.

 

Dette var forrige helg.

 

Jeg «leser»  videre, lydbøker og podkaster.

Tankene dine blir virkeligheten din, sies det fra mange hold av det jeg syns er interessant å høre på.

I gårkveld fant jeg en affirmasjon. En som en kan gjenta hver morgen.

Den må jeg teste:

«Jeg våkner opp og kjenner energi og inspirasjon, dagen i dag i dag er en frisk start med endeløse muligheter, mitt sinn er klart, mitt hjerte er åpent og det jeg tiltrekker meg er rikelig».

TikTok: Higher Consciousness

Alt må testes.

Ikke riktig alt da…

Men kan jeg lage nye baner i hjernen og mer overskudd, er jeg absolutt med på å prøve det.

 

Det er godt med en helg i ro. Skal en tur til mor siden i dag.

Sønnen er på tur, han sendte en snapp med spørsmål om hvor jeg trodde han var?

Jeg så at han kjørte på andre sida av fjorden for den øya mor bor på. Han og en kamerat var på tur sørover i fylket.

Kanskje du kan ta den veien som er litt lengre og kommer innom på returen, spør jeg.

 

Kan jeg kanskje kjøre meg en tur, spør en annen.

Jeg syns det er godt å ha denne helga for meg sjøl og sier nei.

 

Jeg skal prøve å se om jeg kan bytte vakter, sier yngste.

Søskenbarnet skal kjøre oppover landet uka som kommer, yngste tenker på om hun har lyst til å bli med. Samboeren skal opp til Trondheim og gruppa han spiller i skal ha konsert neste helg. Hun har lyst til å bli med å høre hun også. Litt slik Raga rockers.

 

 

Det er snart påske, da kommer hun oppover også. Er så mye hun vil rekke over.

Alle kommer hit noen dager i påska, mellomste spurte om å ta med datter til ett av søskenbarna mine. Jeg sier så klart ja, hun ble morløs som 19 år. En veldig fin jente som sto alt for tidlig alene i livet.

Mange samtaler gjennom en uke, dette var noen av dem.

 

Livet-.

Livet som kommer oss i møte.

 

Jeg drikke lunka vann.

Har lagt en uke bak med mye å glede seg over. 

Det mest fantastiske var et møte som starta med sammenbitte kjaker og endte med god stemning og latter. Jeg var med som brobygger og håpa jeg måtte bli et godt verktøy. Og alle evna å åpne opp. Det er jeg veldig takknemmelig for.

 

Søndagen som er en time kortere er godt i gang. Batteriet til fotoapperatet står på lading. Jeg har lyst ut og dokumenter våren.

 

Jeg kjenner på liver som kommer meg i møte.

 

 

 

 

 

Søndag i sol, mandag i regn

 

 

 

Noen ganger er i grunn m-a-n-g-e ganger. Livet setter fart og framtida blir fortid. I kveld er føttene slengt opp i sofaen.

 

 

 

Og det er utrolig godt. Middag er spist og kvelden får bare omslutte dagen. Og akkurat det har den allerde gjort.

 

Vi er på tur gjennom en ny uke. Helga har passert.

Helga mi var fin.

På fredag stoppa bussen og et utvalg av gjengen gikk av. Koselig når en- eller alle kommer. Denne gangen var det eldste og mellomste med samboeren. Alle hadde stor glede av å møte pus igjen. Han fikk virkelig aktivert seg, noen ville leke med han gjennom alle disse dagene. Lørdag fikk han blitt med til mor. Mor stråla over alle som kom inn gjennom dørene. Og ikke minst over Trulsepus. 

Helga hadde et fantastisk vær, nesten som sommeren var kommet i mars. Vi var mye ute. Søndag gikk turen opp til setra.

 

Veien innover var snøfrie, men skikkelig gele. Sola greidde ikke helt og trille over fjellet.

Det ga et spesielt lys.

Naturen kom helt i relieff. 

Vannet under broa glitra.

Tre av oss hoppa av på tur ned igjen. Vi skulle gå gjennom skogen og samtidlig stikke oppom brønnen. Der måtte det jobbes litt. Brønnen var ikke full og masse steiner og sand lå over silen i elva. Mellomste sa at hun var glad for at hun ikke visste hvor mye vi måtte gå. Og det føltes langt, men det var overraskende få skritt.

Gjengen reiste hjem på søndagskveld.

 

På mandag var både pus og jeg slått ut. Jeg jobba noen timer, men hadde fryktelig lett for å sovne viste det seg. for etter lunsj kom jeg meg ikke ned igjen, jeg sov. Det hadde Truls også.

I dag har det vært museum og fikk besøk og overlevert tekstilene som jeg skrev om her.

Litt travel den uka her, men jeg har hatt ferie, så det må gå.

Det fine været forsvant, det har regna og vært skikkelig grått både i dag og i går.

I morgen skal jeg ikke jobbe, men være med i et møte som støtte. Må nok forberede meg, men tar det i morgen. 

 

I kveld skal jeg bare nyte i stort monn.

 

 

 

 

 

Tid, energi og det å eldes

 

 

 

Så er vi kommet fram til torsdag. En dag igjen av ferieuka. Straks bare helga igjen.

 

 

 

Blir spennende på mandag, om hvordan energien vil virke etter en uke fri. Jeg har sovet masse den uka her, men heldigvis har søvnbehovet roet seg de siste dagene.

 

Til helga blir vi kanskje en liten gjeng i huset. Og eldstemann ønsket å ta med seg en kamerat. Jeg sa at det var greit om han venta litt. Han ble nok lei seg og jeg hater jeg ikke har den kapasiteteten jeg ønsker. Og det er nok vanskelig å forstå at det å støvsuge golvteppet på stua er nesten mer enn hva jeg greier. Og ja, det er vilt.

Det er så mye snakk om manifestasjon, jeg må gjøre et forsøk på å manifestere energi. Men da må jeg ut i naturen. Prøve å gå barfot, kanskje…

I ettermiddag tok jeg med meg Truls og så kjørte vi til mor. Truls er ikke glad i bilkjøring.  Han ble syk og kasta opp.

Men mor var overlykkelig over at han var med.

Da mellomste søsteren min ringte og fortalte om barnebarna, mors oldebarn, ville mor heller snakke om Truls.

Da jeg kom så mor ut som et takras, hun hadde blitt dusja i går og håret lå klistra til hodet. Noen er veldig flinke og krøller opp håret, i går var det tydeligvis noen som tok det lettvindt.

Jeg fant fram hårrullene og fikk løftet håret opp.

Mor har vært av de som har vært veldig forfengelig, så det er trist å se hva som forandrer seg med alderen.

Her et bilde av henne og far slik omtrentlig miden av 70-tallet.

Men det er vel slik tida er.

Vi eldes.

Tilsynelatende.

 

Da vi kom hjem sovna Truls som en dupp. Tv’n har hatt frikveld. Men nå er det på tide å gå inn i natta.

Fin og god dag i morgen til deg som har vært innom bloggen min.

 

 

 

 

Tanker

 

 

I dag tenkte jeg noe helt anna, men så er det bare så godt å bare sulle og ikke skulle. 

 

Tanken var å kjøre over til tettstedet i nabokommunen, for en tur innom apoteket, kjøpe kattsand og kattmat.

Samtidig lasta jeg ned en app med tilbud på matvarer. Så gikk i gjennom det jeg ønsker å kjøpe inn. Jeg har vent meg av mye av varene som selges. Prøver å unngå mest mulig prosesert mat. Ser Rema har en reklame om at de forhandler kyllingfileter som ikke var utsatt for usunn dyrevelferd. Muligen er det bare for å narre forbrukerne for jeg har ikke satt meg godt nok inn i det.

Egentlig har jeg et mål om å kjøpe inn det meste av mat fra Rekoringen; melk, egg, grønnsaker og kjøtt. Må i så fall bestille i dag for utlevering i morgen, men tror ikke jeg vil ha tidspunt å forholde meg til. Så både på honning, egg, melk og lammekjøtt. Det er dyrere å kjøpe gjennom dette systemet, men tror det er verdt det. 

Men behøver ikke gjøre ting i dag eller låse meg opp i tidspunkt.

 

I dag fikk jeg meditert og gjort en repetisjon av øvelsene mine.  Øvelsene ble liggende i dvale etter jeg var syk for et par uker siden.

Man kan nok si at jeg ikke rusjer, men jeg ønsker å få til det som er bra. Alt får jeg ikke til samtidig, men det blir med små skritt. For jeg vil bli bedre enn nå.

Må det.

Og det innebærer både det ene og det andre. 

 

Plana mi om å legge all ferien i slutten av arbeidsperioden har jeg ikke fått noe svar på. Og jeg har nok behov for å vite hva jeg går i møte. Så nå driver jeg å vurderer om jeg skal splitte opp ferien fram til jeg går ut av arbeidslivet. Så tanken om en hel fri-sommer har smuldra. Jeg leverte oppsigelse såpass tidlig at tenkte det skulle gå bra. Vet heller ikke jeg vil greie å slappe av om jeg tar all ferien til slutt. Men det kan sikkert være greit med en friuke inn i mellom også. Avventer med å ta det opp ut i neste uke, for å se om denne ferieuka har gjort meg godt. Nå verner meg fra jobben, går ikke inn og leser mailer. Men har lovet å legge ut noe – så en liten tur ned på kontoret blir det i løpet av dagen.

Jeg har ikke bruk for å falle så sammen når jeg blir pensjonist. Med å dele opp ferieukene kan det kanskje bli en like grei overgang. 

Tanker.

Men godt å ikke skal så mye idag. Sjøl om det er mye jeg kunne ha gjort. Egentlig veldig mye. Tror bare jeg skal skrive meg en liste i dag.

 

 

 

 

 

Tirsdag i vinden

 

 

Endelig var det tid for å krype sammen, for tiden er det sofaen som er hvile/blogge-stasjonen. Stolen har pause.

 

Bilde tatt 17. mars 2024

Nå er det pause for meg også.

Det blåser hissig ute, men det har blitt rolgere likevel. På tur hjem nå, klaska store haggelkuler inn i bilen. Trodde først det var sand. Og vann, store vannansamlinger på de hullete veiene. I sommer skal veiene både forbi meg og inn til mor, utbedres. Det er de verste veiene i kommunen. Bra at veiene blir bedre, men det blir en tid der det blir vanskelig å komme seg fram – en må beregne god tid på disse veistrekningene.

 

Jeg har vært hos mor. Hun hadde ikke middag i dag, så jeg dro dit for å ordne den.

Det ble en rett jeg husker sto på menyen i min barndom. Fiskepudding, stekt løk, råkost og potet. Spurte mor on hun huska hva hun brukte å lage.

Det var mye fisk til middag. Slik som seibiff, fiskekake, griljert torsk og så klart fiskepudding, fersk og salt fisk, fiskegrateng og plukkfisk. Det var også pannekaker med ertersuppe, kjøttsuppe, lapskaus – men kjøttmiddager var det helst i helgene. Da var det servert kjøttkake, svinestek, koteletter, fårikål, knoker og småstek. Forloren hare var også en rett.

Hvilke retter husker du fra din barndom?

 

Det er godt å være hjemme igjen. Trulsepus var så glad at han beit… tar det som glede over min hjemkomst -.

Håper elles at formkurven min stiger, har tenkt over hvorfor den er slik nå og finner mange forslag på hva grunnen er. Men jeg vil bare ha det bort og fungere.

Det er da vel det vi alle ønsker; å fungere.

 

 

 

 

 

 

Nok tid

 

 

Det blåser. Atter en gang. Dagen er trøstesløs grå. Ikke mye som minner om ferie.

 

 

 

Men jeg har en uke ferie og det er godt. Om jeg ikke kan skryte på meg så mye. Ingen planer.

Helga kom og den for. Jeg sov mye. Sovna for et godt ord.

På lørdag bakte jeg skillingsboller.

Så gikk veien inn til mor med ferske skillingsboller. Lillesøster kom også. 

I går hørte jeg på lydbok; Ånd og vitenskap. Inn i mellom sovna jeg.        

Så energien kan jeg heller ikke skryte av.

Med andre ord er det lite «skrytemateriell» hos meg.

 

Likevel, til tross for at det er nitrist ute…

Har jeg det bra.

Ikke slik glitter og glam. Veldig langt unna det.

 

Jeg har mye jeg KAN gå igang med.

Blant anna den klesdungen her som skal legges sammen.

Det er godt å styre dagen sin fullt og helt.

I morgen har jeg lovet meg bort. Skal lage og spise middag sammen med mor. 

Jeg prøver å være i nåtid, ikke tenke så mye. Når tankene kommer skyver jeg de bort.

Prøver i alle fall å skyve de unna. Behøver ikke gå å tenke på alt som krever hele tida.

Finne den gode plassen for meg sjøl og i meg sjøl. Ikke tenke på det som har vært heller det som kommer. 

Jeg kjenner jeg er trøtt nå også, sjøl om nettene er lange nok.

Tror jeg driver og gjør meg fri for 15+18 år. År jeg ikke har hadde så god plass. 

En blir nok trøtt av slikt.

Nå gir jeg meg tid.

 

Etterpå kommer lysten til å gjøre noe, tor jeg…

 

Gir du deg god nok plass?

 

 

 

 

 

Fredag, snø og friuke foran

 

 

Det hvite som heter snø, har lagt seg igjen. Som en lett dumdyne, så lett at jeg tror den forsvinner snart. For det er ikke vinter nå.

 

 

Jeg har fredag, slik vi alle har.

Og så har jeg ferie.

Ikke en slik ferie jeg skal bruke til noe annet enn ikke å stresse.

Jeg er litt glad og litt trist her jeg sitter.

Det er noe som har blitt kalt følelsesmenneske, jeg er nok det. Som ikke alle mennesker har følelser.

Gamle mars-følelser snirkler seg rundt meg og i meg. Gamle følelser av den tida vi er i nå. Masse vemod.

Vemod fra lengt som ikke var.

Og så hadde jeg et møte som tok helt fra meg piffen. Men det ordner seg, fikk bare en øvelse, en trening av der en ikke vil ha hodet sitt. Så da må stemningsrapporten endres. 

Det var godt å slå av data’n, krysse ut det som sto i programmet. Være i mål for dagen, for uka.

 

I dag sto Trulsepus ute i snøen med noe i munnen. Den hadde fanga sin første mus, en spissmus. Jeg fikk tatt den i halen og kasta langt bort. Den var død.

Rart å sitte her og ikke skal noe. 

Ingenting.

Det er bare fredag, snø og friuke foran.

 

 

 

 

 

 

Tenkepause

 

 

 

Når det blir helt stille. Når piffen blir borte. Når en må lande og så tenke seg om. 

 

 

 

Sola skinner og jeg er midt inne i meg sjøl.

Jeg er ikke så glad når mye støv blir virvla opp. Jeg så det da jeg var på badet. Sola skein inn gjennom vinduet og i lufta svevde masse støvkorn.

 

Jeg er ikke så glad over følelse av manipulasjon.

Nå kan det også være glemsel -.

Men det som er verst er at jeg ikke i stunden ikke kan parere. At det først kommer etter stunden er over.

Så her har jeg en tenkepause.

Gløden forsvant. Engasjementet.

 

For lite tid.

For mye uro.

For liten plass.

 

Jeg sitter her og kurer.

I det store har det lite å si.

 

Og så kommer spørsmålet.

Hvorfor?

Hvorfor skal man jobbe seg fra sans og samling…

Og svaret er at det behøver en ikke. 

 

Så det var frigjørende.

 

Sofaen i sol med tanker er ikke det verste.

Kanskje tar jeg bare resten av dagen fri også.

Neste uke har jeg ferie.

Godt med en uke fri.

Jeg må summere, kanskje kjempe litt også.

Og svara fikk jeg aldri, de svara jeg ønsket å få vite.

De kommer nok etter hvert.

 

Til slutt.

 

 

 

 

 

 

 

På sporet

 

 

 

 

I kveld var jeg klar. Ikke som i «klar, ferdig GÅå», men den andre måten.

 

 

I går var jeg igang med arbeid.

Da dagen var slutt var jeg en oppbrukt person.

En sulten, oppbrukt person.

Dagen før fant jeg i den store fryseren, som nesten er tom, veldig gammel fersk, fisk. Den smakte helt ok og ikke ble jeg syk, så det er bare å kjøre på med de neste pakkene. Det ble en avvart av ball. Det ble middagen i dag også.

I dag skulle jeg ut til museet, hadde et møte om formidling. Det var kaldt, tidligvår og vakkert der. 

På tur hjem orket jeg ikke en gang lydbok, chill musikk ble valgt.

Og så fikk jeg besøkt mor. Kokte kaffe og hadde litt telefontrening. Da jeg skulle sette koppene i oppvaskmaskinen var det rene kopper i den, så da syntes jeg at koppene måtte settes på plass. Derfor møtte jeg neste utfordring, opprydding av kopper som var blitt vasket tidligere og satt på feil plass… Da var det å få satt de på riktig plass i tillegg. Jeg skjønner at system ikke alltid er så lett å forstå, men når serviser heller ikke er satt samla engang, har det nok med travelhet å gjøre… og kanskje ikke bry seg om slikt, muligens.

Så jeg var slik passe oppbrukt da jeg kjørte hjem. For da hadde jeg blitt denne oppbrukte personen. 

Bra at middagen var såpass enkel. Takket være i går.

 

Må bare legge inn et bilde fra i går,  etter jeg kom opp og gikk ut…

Var det fuggel eller fisk i treet?

En skjære eller en katt?

I alle fall har denne kvelden vært av det rolige slaget. 

I morgen blir det en grei hjemmedag og jobbedag… men et møte om kvelden,  i privat regi. 

 

Uansett, etter den syke uka sist er jeg tilbake på sporet. 

Hopps og hei.