Over meg banker det. Det sages og trampes over taket. Det må til for at alt skal bli.
Denne andre dagen i februar.
Litt kort natt.
I går kveld ble det natt før alt lys var slukket.
Ute hang fullmånen.
Den lyste meg rett i ansiktet da jeg kom hjem i går kveld.
Stilaser ga gjenskinn.
Da vi kom ut fra mor så vi den mellom greinene på et rosentre der himmelen enda var lys.
Søteren min har fått ny bil som hun må bli kjent med, så jeg henta henne for det var en stund siden hun hadde vært der.
Mens vi var der ringte yngste, hun ville komme oppover i dag og da tenkte hun seg til mormor si for å overnatte. Det er litt vondt for henne at mormor begynner å bli såpass gammel og hun sjøl bor i Oslo.
Tidligere i går kjørte jeg eldstemann og kjæresten til bussen, de var bedt på middag til hennes far.
Senere på søndagen hadde jeg en lang samtale om dette, om familie. Om bekymringer, kjærlighet og sårbarhet. Om nærheten og grensene. Respekt og det å vise at en bryr seg på en god måte.
En fin samtale.
Egentig syns jeg livet er en snodig reise, den er så fin, så utfordrende og veldig spennende.
For meg har det vært mye i det siste, nå føler jeg behov for ro slik at jeg kan fordøye alt.
Det blir ikke så mye tid den uka her, midt på dagen skal jeg hente midterste som kommer tilbake fra Kristiansund. Hun blir her noen timer før hun drar videre til Trondheim. I kveld en eller annen gang kommer yngste sammen med kjæresten, kjørende.
Jeg er veldig glad for gjengen min. I dem.
Og de, de er veldig glad for å møte pusende.
Da jeg var hos veterinæren her om dagen sa hun de var fine katter. Gjett om jeg var enig. Tror jeg snart skal lage et rent puseinnlegg, om de to damene som dundrer rundt i huset.
Jeg har vann i springen, ved i boden, mat i skapet og masse folk jeg bryr meg om.
Jeg er heldig.
Ønsker deg en nydelig dag med alt du er heldig med.
Fra at tiden går greit avgårde på nyåret, hovedsakelig med å pakke ned og spise opp jula, tok det sats da vi var kommet midt uti den nye måneden i det nye året.
Jeg sitter her med det varme vannet mitt, tar en slurk slik dann og vann, ser på at dagen lysner. Godt med en rolig stund, sjøl om pusene spretter rundt i stua og har veldig mye å foreta seg. I rommet under ligger eldstemann og kjæreste, får håpe de sover til tross for dundrene puser.
Henta de på torsdagskvelden, var innom huset på tur fra Molde for å sette på varme på rommet hans.
For om morgenen fikk jeg telefon fra fastlegen, om at sykehuset ønsket å se på mor etter fallet ned trappa. Og vi som skulle ha en liten samlingstund hos mor, for å markere og minnes far på det som var fødslesdagen hans. Det var bare å starte bilen, hente mor som ikke var overbegeistra for dette og sette kursen mot et sykehus som er flytta til lengre kjørevei.
Da vi kom til Batenfjordsøra ble det stopp for bunkring av mat. Det var middagstid for mor da vi dro fra henne.
Det gikk radigt da hun kom inn på sjukehuset og de fant ingen grunn til å ha henne inne over natta. Så gleden var stor over at hun fikk bli med hjem. Fikk pakka ut alt, klær, toalettartikler, dosett og lader til høreapparat. På turen kom det ene høreapparet bort. Varmet middag, sagt ifra til hjemmetjenesten og så gikk veien videre. Forbi meg sjøl, der jeg altså var innom huset så vidt og videre for å hente de to som kom.
Måtte innom butikk for å handle, hjem for å lage middag som for en gang skyld ikke ble laget fra bunnen og endelig kunne lande, da var jeg temmelig oppbrukt. Omtrentlig åtte timer bilkjøring, ha oversikt, prate med helsepersonell, holde fokus og være der for andre måtte jeg nesten grave fram meg sjøl.
Neste dag var jeg å handla for mor, ønska håndtverkene god helg før jeg dro, de er kommet godt igang. Jeg var forresten ute og pussa mose av noen taksstein som har ligget lagra ute siden 80-tallet og var skikkelig mosegrodd. Friskt i mange minus.
Hjem igjen, der mellomste kom framom. Jeg hadde lovet henne for en tid tilbake å kjøre henne til Kristiansund i går. Det går ikke buss til byen på lørdager her lengre. Hun skulle på besøk i helga til en venninne.
På fredagskveld var jeg ganske oppbrukt og med eldstemann som er igang med å kvitte seg med en avhengighet, ble ikke kvelden av de beste. Vi kosa oss likevel med mat og tv´n fikk ha hovedfokus.
På lørdagsmorgen var mellomste og jeg tidlig oppe, hadde god tid før turen til byen. Vi hadde bestemt oss for svele og kaffe på ferga. Vi skulle kose oss. Og det ble en trivelig dag.
Inne i byen møtte mellomste venninna og jeg ble med på en kaffe der vi spiste lunsj. Og mens vi sitter der møter jeg en tidligere kollega, noe som også var veldig trivelig. Jeg er også innom et kjøpesenter og får kjøpt noen gaver, men sko som jeg tenkte å se etter, ble det ikke noen fangst på.
Det å lande hjemme igen sammen med de to turtelduene, var godt. Eldstemann var i fint humør, til tross for det han er i gang med. Snart skal jeg kjøre de til bussen. Da får jeg noen timer aleine i huset. I morgen er mellomste tilbake, det vil si, jeg på hente henne på sentrum og siden drar hun hjem til seg sjøl, der jeg skal kjøre henne på en buss i den andre retningen. Så her er det tilværelse i firmaet Fyk og Frakt.
Og til alt overmål, i tillegg tenker yngste, som er sykemeld etter inngrepet i foten, å bli med kjæresten oppover for å komme hit. For hun er bekymra for mormor si og vil så gjerne besøke henne.
Så her er det folksomt og bevegelig. Nå syns jeg alltid det er hyggelig å møte gjengen min, faktisk også når jeg bli brukt til verbal boksesekk. Etterpå føles de besøka fine også, om det er slitsom når en står i situasjonen.
Dette var litt av alt som skjer rundt meg. Og til deg som har greidd å stå i mitt skriftlige babbel helt hit, vil jeg si gratulerer. Men nå skal jeg gi meg med dette temmelig uinteressante innlegget, men for meg sjøl kan det være greit å finne det siden… for det føles nesten forvirrende med alt som jeg skal være en del av. Nesten som jeg ikke skjønner hvilken dag det er i dette rennet. Og jeg er faktisk midt i en milepæl.
Nå ønsker jeg meg hakket roligere februar måned. Det er så mange andre ting jeg gjerne vil holde på med. Ikke minst at folk holder seg friske.
Nydelig søndag, nyt den og tenk; det er siste vintermåned som enda til er kortere av dager. Om 28 dager er våren her.
Tidligere dag for dag fargelegger sola fjellet på andre sida av fjorden. Nå er det ikke så mange dager før sola også finner veien inn gjennom mine vinduer.
En må nesten ut i det kalde og fine været.
Her er bilder fra tidligere i uken. Da var det riktig nok ikke så mange minus som nå, men likevel måtte en ha ull på.
Å komme ned til sjøen med gyllen sol bortover vannflata er så fint.
Enn å bli så glad i en baklies strand, et sted med mye skygge. Fargespillet bort over sjøen, med valører.
Det var fjære og vurderte om jeg skulle sanke med meg tang opp, men så tanget hadde rimfrost.
Det var så isete langs stranda at jeg måtte gå ned på steinene i strandkanten. Det var flere parti med oppsvella is langs stranda.
Is med mønster som så ut som et maleri.
Kanskje jeg skal prøve meg på det en dag, male etter bilde med is…
Og fjorden, tilbake til fargene i sjøen, det minner om gyllen sjampanje.
Fargene på fjorden har alltid mint meg om det i januar og februar.
Natur og farger uansett årstid, har så mye vakkert å by på. Gjør til at alle årstider har noe fint i ermet.
Nå skal dagen min starte her, en ny dag med opplevelser og gjøremål. Skal siden hente lillesøster og kjøre inn til mor, far ville ha vært 102 år i dag. I morgen er det 5 år siden han gikk ut av livet. Tida går så fryktelig fort.
Når et årevisst problem står foran deg, ikke som noe som skjer en gang, men som skjer…
Det er over ti år siden problemet begynte. Da var jeg midt inne i en periode med mange andre store utfordringer og jeg husker bare jeg følte meg fullstendig overvelda. Problemet ble likevel løst inn til videre, innbilte jeg meg. Den løse steinen på taket ble lagt der den skulle ligge.
Men etter som åra gikk skjedde noe der oppå taket og ene veggen på huset va ramponert. Da en av de navngitte stormene herja området med presisjon var problemet et faktum. Det gikk ut over både fjøset og bolighuset. Fjøset tok forsikringa, men bolighuset hadde skade på taket fra før, fikk jeg beskjed om. Det var strødd med takstein foran huset og gått hull på taket over verandaen fordi takstein ble blåst av.
Følelsen, fortvilelsen og forferdelsen var prega av det som hadde skjedd. Diskusjonene var mange og mulighetene var bortimot fraværende. Jeg kunne våkne om natta i fortvilelse og når nye vindrosser fant veien var jeg bort i mot nummen. Flau var jeg også, lenge. Men etter hvert ble jeg tykkhuda, folk fikk tenke det de ønska å tenke. Jeg visste ståa.
Og så fikk jeg mulighet til å gjøre noe. Da viste det seg at håndverkere ikke var lett å booke. Men fikk noen til å komme og se, andre sa de kom uten å komme, de var ikke lette å få tak i…heller få oppå et tak.
– Du må ringe han, sa ett av søskenbara mine.
Fikk vite at han hadde et godt renommé .
Han kom og han sa ja, men visste ikke når.
– Til høsten, spurte jeg.
– Ja, det måtte bli da.
Høsten gikk, men før jul måtte det bli fikk jeg vite.
Nyåret kom og jeg tenkte jeg måtte ta kontakt uten at jeg slo nummeret. For tenkte også at det måtte likevel skje snart.
På lørdag kom telefonen.
På mandag kom stilasa.
Da jeg så dette synet var følelsen bortimot hellig. Det er ikke så lett å se, men stilasa er oppe og arbeidsbiler parkert.
Men her vises det at noe skjer.
Her er stolper som bar overbygget tatt bort, nye skulle inn og kom opp neste dag. En del av takstenen er fjerna.
Endelig skjer det.
Dette synet med kveldslyset gjennom stilas er symbolisk, lyset og håpet som ligger der.
Det blir lysere dag for dag og det blit tett tak. Så får jeg håpe at skadene som avdekkes ikke er verre, men bedre enn hva en kan tro. Vil tro svaret avdekkes ganske snart.
Det lysner av dag, det er mandag foran en rimelig aktiv uke.
Det kommer håndverkere i dag, i morgen er det både legebesøk, møte og besøk, onsdag veterinær og i tilegg har helga vært passe aktiv.
Det starta vel egentlig lørdagskvelden, fredag var jeg på et vanlig besøk hos mor. Det vil si, vanlig var det vel ikke for jeg hadde blitt oppringt av hjemmetjenesten et par dager tidligere om at mor hadde en løs tann. Først fikk jeg ikke tak i tannlegen, men da jeg endelig fikk tak i han hadde jeg en og en halv time på meg til å komme dit med mor. Da måtte det gå fort og det å få mor med seg ned trapper og inn i bil var ikke helt enkelt. Hun hadde også fått vond rygg, så hun hadde problemer med å gå.
Etter tannlegen besøkte vi lillesøster.
Tenkte mor kunne være hos henne da jeg handla for henne, men så kom lillesøster på at vi kunne besøke morbror vår. Da vi sto utom sjukehjemmet sa mor ifra om at det ble for mye og at hun ville hjem. Så fant ut at to aktiviteter på en dag er mer enn nok for mor nå, vi får ta besøke til broren en egen dag. Det er de to som lever igjen av seks søsken og de er så glade når de får møtes.
Så etter alt ble det sent før jeg var hjemme hos meg sjøl.
Lørdagen skulle jeg bare være hjemme. Det var mye jeg ville denne dagen, men våkna til en lat dag. Så mangt ble bare urørte planer.
Valgte tv og vegetarpizza om kvelden. Det sto igjen en boks øl fra jula, så tenkte den kunne passe til. Men det viste seg være et dumt valg. For i nitida får jeg en telefon fra hjemmetjenesten, mor hadde falt.
Hun hadde falt ned trappa.
Det virka som det hadde gått mye bedre enn en kunne frykte. Antakelig hadde hun rutsja ned trappa på baken, så hadde hun sannsynlig krøpet ut på vaskerommet. Men hendelsesforløpet og hvor lenge hun hadde ligget på vaskerommet er uvisst. Hun hadde ropt, sa hun, hele tiden. Hun hadde fått frost i seg og jeg ba om at de fylte på en varmeflaske. For jeg kunne ikke dra dit, kunne ikke kjøre etter denne boksen med øl. Derfor kom jeg meg opp tidlig neste morgen, søndag, og kjørte innover til henne. Hjemmetjenesten var der så fikk snakka med dem.
Mor var nok i et slag sjokk, hun var fortsatt kald i kroppen.
Mellomsøsteren i Trondheim kom, så da mor hadde sovna gikk vi oss en tur.
foto:malmfrid
I bratta på skaren.
foto:malmfrid
Det var fint å komme seg ut og se utover barndommens rike.
foto:malmfrid
Da vi kom opp til mor etterpå spiste vi middag sammen, mor hadde hatt godt av søvnen og var mer tilstede. Så det ble en trivelig avslutning på en heller dramatisk helg.
Det er økt besøkene hos mor framover fra hjemmetjenesten. Det er ikke bare, bare å bli eldre.
Men vi får håpe det roer seg med hendelser rundt mor og at hun har en god sommer foran seg.
For noen ganger tror man at en har fått en super idè. Så jeg gikk altså ned i kjelleren hos mor. På vaskerommet har hun masse garn etter alle tidligere prosjekt. Mor har vært veldig glad i håndarbeid, så det blir en del rester.
Fingrene hennes ble liggende uvirksom for flere år siden. Hun har et par sokker i bølgemønster og en jakke i tynt garn som nok ikke blir avslutta.
Nå har jeg en tro på det å kan bruke hender og hode er heldig, uansett alder. Og mor har bare tv’n, hvemmetjenesten og meg som input. Så kanskje, tenkte jeg…
Plana var å finne garn for å strikke firkanter. Det måtte gå, håpte jeg. Og jeg fant tre nøster, et rødt, et sort og et naturhvitt. Fant fram to sett pinner og la opp.
Her ligger det naturhvite nøstet på et smårotete bord.
Kom ellers aldri på å ta bilder mens prosjektet var igang.
Tenkte jeg også fikk strikke lapper når jeg var der.
Det fikk bli et lite kast for varme rundt nakken. Mor er en frossen dame, så hun må ha mye varme. Hun strikka vel slik en og en halv lapp. Det viste seg at dette var ikke noe som interesserte, det satt ikke i hukommelsen hva dette skulle bli liksom… Men jeg strikka trøstig lapp etter lapp.
Når det var andre besøkende fikk de også pinner i hendene, så vi var mange som la masker inn i lappene. Og endelig var de 21 lappene ferdigstrikka og kunne settes sammen.
For noen dager siden kunne kastes legges rundt halsen.
Dette bildet er heller ikke så flatterende, hun likte ikke det hun så – derfor redigerte jeg bort ansiktet. Jakken under en flott jakke mor strikka for mange år siden.
Det ble ferdig og jeg var kanskje mest glad. Så nå kan jeg igjen ta med min egen strikk når jeg drar dit på besøk.
Og jeg gleder meg til at jeg er ferdig med dette prosjektet for etterpå skal jeg igang med en skikkelig fargerik genser.
Det er ikke det at jeg har laga meg noe nyttårsforsett, utenom jeg vil ha mye latter og glede. Eller, jeg vil at jeg skal se gleden uansett hva som skjer. Ikke det at jeg skal få servert som i «å ha», men jeg vil evne «å se».
Ellers er det mye jeg vil, men først og fremst må jeg ha fokus på å bygge energi. For uten energien er det mindre å få til. Jeg ønsker ting både for hus og hage, kropp og skjel. Det er ikke måte på hva jeg ser for meg.
Men en veldig konkret ting er at jeg skal bli mer sosial, ta meg mer tid til å møte flere folk på mine premisser. Var mange nok å møte da jeg var i jobb. Jeg kan så klart ikke gape kjeften min ut av ledd.
Likevel, her om dagen sendte jeg ut noen meldinger til et par tidligere kollegar. Vi har snakka mer om det enn gjort det. Altså, det er snakk om å gå tur sammen inn i mellom.
Det var flere meldingene jeg sendte denne dagen og ut fra de ble til flere avtaler, men som sagt…jeg vil ikke gape for høyt.
Men den ene, den med turgåing ble. Med den ene. Så i sol, blå himmel og minusgrader møttes vi.
Vi rusla avgårde, passa oss for glatte parti.
Slik halvveies kom vi til en gapahuk der vi tok fram det vi hadde med oss for å spise. Sola skein over isen og glitra mellom granleggene.
Praten gikk om mye, ikke minst såing og planter. Hun skulle sende meg et par linker om en måte en slapp å grave så mye.
Sola rulla så vidt åskammen.
Men sola og lyset, våren i vente, planting og planer…det er så spennende.
Alt dette vi er i og har foran oss.
Da vi hadde tatt runden var flere timer gått. Det føltes godt, friskt og trivelig.
Neste gong må vi satse på at hun andre også kan være med. Hun er ikke helt ferdig med arbeidslivet, men snart er vi alle tre i samme kategori.
På nyåret har jeg begynt med noe nytt. Det nye er jeg ikke så begeistra for. Så jeg må gjøre en innsats for at det ikke skal være slik. Dette nye er at jeg våkner klokka halv ti om morgenen, det vi si, står opp da. Dette syns jeg er for sent, jeg tenker at en par timer tidligere er mer passende. Regner med at dette skal gå fint, men da må jeg være i søvn før midnatt.
Jula ga meg mer tyngde, egentlig ikke en stor overraskelse. Det er heller ikke så mye, en og en halv kilo – så det skal vel gå greit å få bort. Men saken er at utenom denne vekta skal en del flere kilo bort. Og det har jeg tro på skal gå rimelig greit også.
Jeg er tilbake med øvelsene mine, løft av føtter, vridning av kropp, løft, ballanse og avslutting med hopp. Det har kommet nye øvelser til og kjenner godt at styrken i kroppen har økt. Slik det blir når øvelsene blir gjennomført over måneder.
Har også kommet meg ut noen dager. I går var det opp i skogen da mørket begynte å dempe lyset.
Gir en spesiell stemning.
Og var så vidt nedom leiligheta og tegna ferdig en tegning.
Ikke bra, men dette er øvelser som må til for å få tegning inn i litt stive fingrer.
Neste tegning skal være etter et bilde som mellomste sendte meg.
Over år hadde jeg bare hatt energi til å gjøre det jeg måtte og knapt nok det. Eldstemann var frustrert over at jeg ikke fikk sendt ut regninger, regninger over år. Det handla om diverse leiesaker.
På starten av forrige måned fikk jeg sendt ut til flere slik at det fører til mer frihet. Det føles så godt. Slik som at jeg skal få kjøpt inn en ny oppvaskmaskin. Da er det ekstra fint at en nabo ringer for å tilby at han kan hjelpe til å få satt den inn. Så om den ikke kom inn til jul, har jeg den forhåpentlig på plass til påske.
Dette livet med sine små og store ting.
Jeg burde også ha kommet meg i butikk for både sko og klær, men til tross for at det er januar og en kan finne gode tilbud… jeg liker ikke bedre å gå i butikk fordi. Men en ting jeg gleder meg til, en butikk jeg liker-, det er «Bruk om» i Trondheim. Den liker jeg, bare å se. Men ikke sikker jeg kjøper noe, for det er så mye jeg ikke trenger sjøl om det er mye jeg ikke har. Vurderer en Trondheimstur før jeg tar en tur til Oslo. Men det er så godt å være heime også.
Det er fredag.
En liten innsats for dagen bør nok tas. To store glass med varmt vann er drukket.
Jeg har brukt noe tid på en oppgave. Nå er jeg snart ferdig.
Så kanskje jeg kommer i mål denne gangen. Jeg leser meg gjennom fjoråret mitt her på blogg og tenker å skrive en gjennomgang. Det at jeg gjør dette er nok aller mest for min skyld. For mye er glemt og mye tar fram minnene, en del av minnene blir jeg sliten av å lese om. Minnet om hvordan jeg følte meg kommer fram.
Jeg tenker jeg er glad for at året er over.
Jeg begynte å skrive med overskrifter, men muligens skriver jeg den mer i flyt for blir det for organisert mister jeg lysta til å skrive. Jeg må nok skrive mer intuitivt, slik jeg bruker. Det er nok derfor min egen blogg kan koste å lese igjennom. For jeg vet og føler hvordan det var.
Da.
Dagene i fjor.
Nå høres det ut som det var bare ille og det var det ovehodet ikke.
Pusene bedriver pelsstell ved siden av meg. De skal få siste dose av markkur i dag og jeg må huske å knuse tabletten. Tror det blir enklere da.
I går skulle jeg gjerne vært i Trondheim, jeg syns kortfilmer er artig å se på og det starta en kortfilmfestival. Jeg vurderte faktisk å kjøpe meg festivalpass da den ble annonsert før jul.
I går fikk jeg melding fra mellomste. Filmen hun var med i for et par år siden og som vi trodde ikke ble noe mer av, var ferdig og blir vist. Sjøl hadde hun lyst til å se den hjemme og da sa jeg at kunne hun vise den slik, ville jeg gjerne komme.
Veiene opp til mor var bare i går, så da snakka også lillesøsteren min om at hun kunne besøke henne. Så da tenker jeg at jeg kanskje kan ta litt slakke med å reise inn til henne anna hver dag.
Det er fint å besøke henne, glede henne, hun trenger prat. I går så vi på bilder av henne og far blant anna .
Hun gledde seg stort over bildene.
Her er av gjengen min, eldste feirer år og vi er der for å feire han. Gjengen er i alderen barneskole, ungdomskole og videregående, tror jeg.
Men i dag skal jeg være hjemme. Tanken er en tur ut, men ellers pusle innom min egne vegger. Og å lese ferdig bloggen om fjoråret mitt.
Jeg drikker vannet og gleder meg til dagen jeg skal igjennom.
Og jeg hadde lett sovet videre, men tok det igjen siden, da jeg senere var hjemme igjen. Jeg hadde time hos tannlege og sjøl om jeg hadde beregna meg god tid på grunn av værmeldinger som riktinok ble gjort til skamme av et helt greit vær, holdt ikke tida. Da jeg parkerte bilen hadde all tid gått og jeg var innom dørene ett minutt over tida.
Jeg ble sittende i et kvarter og da jeg endelig ble ropt opp og en dame ved siden av meg reiste seg og gikk inn ble jeg paff. Da ante jeg ugler i mosen.
Men vi hadde bare en viss navnelikhet og det var min tur, så damen måtte bare gå ut og vente litt lengre.
Så satt jeg der og gapte. Jeg har heldigvis lært meg å ikke grue meg, at jeg bare tar ubehage en gang når jeg sitter i stolen. Ingen hull, en tann som måtte pusses og generell tannpuss. Evig nok for meg, men overlevde fint. Hadde også noe jeg måtte ta opp.
Etter jeg fikk påvist leddgikt og vart satt på sprøyter, resulterte det i diverse følger. Blant anna munntørrhet og en ny diagnose, masse hull i tenner og tenner som måtte trekkes. Dette begrensa tyggeflater og egentlig bør jeg ikke smile for bredt. Nå har jeg for lengst satt igang behandling for å stoppe videre utvikling av tenner som må trekkes og diagnosene har jeg sagt opp, ingen medisinering lengre for leddgikt. Men skal jeg få satt inn noen av tenna som er borte…
Skal alt repareres kommer det på for mye penninger, men vi ble enig om å sette igang på den ene siden. Så nå er det bestilt time for først å trekke ut en rot. Tror dette er et lurt valg til tross for at jobben som må til kan jeg ikke tenke på -.
Etterpå tok jeg turen innom vetrinæren, jeg har to damer som må chippes, undersøkes og få vaksine, så fikk bestilt time til det. Sa jeg trodde de kunne ha mye av villkatt i seg. De er så vare. Så nå må jeg intensivere treninga på at de venner seg til reiseburet uten at de går i sjokk når jeg tar de med. Timen er litt fram i tid.
Til slutt var jeg å kjøpte meg sportstape, tommelene har slitasje og trenger nok litt støtte.
Men så mye mer ble det ikke denne dagen, tegna litt, vaska klær og SOV.
Sov masse.
Var innom mor i går, satte bilen fra meg nede ved hovedveien…hadde godt av å gå opp bakkene. Hadde tatt på meg piggsko, så var bra skodd.
Da jeg dro sa jeg at jeg kom tirsdag, torsdag og lørdag denne uka. Lørdag skulle jeg lage middag til oss og overnatta. Da ble hun veldig glad.
Ei ny uke er i hvert fall igang. Året er godt igang og tror vi bare tar en sang.
