En dag med følelse av at i dag altså, i dag er dagen…
Nå har jeg brukt masse av tid på kø. Slik som å v e e e e e n t e på kontakt i en telefon. Endelig fikk jeg svar og et godt svar.
Så nå venter jeg på å bli oppringt av en butikk. Og sjansen for å få oppvaskmaskin og et kjøleskap i hus før jul henger i et, forhåpentligvis, solid snøre. Men jeg har brukt tid på dette å ikke være i mål enda.
Da jeg sto opp kjente jeg på virketang, en virkelig god følelse.
Treninga er gjort unna og tredje glass med lunka vann snart tømt. Iris har plassert seg på meg og tøver frenetisk. Jeg skal bare vente på telefon sammen med en lang liste som jeg skal la være å liste opp.
I dag skal jeg være hjemme, styre og ståke i supereffektiv mood er håpet. Kjenner på kriblende lyst til å gyve igang.
Image by Gerd Altmann from Pixabay
Så da bør jeg kanskje bare gjøre det. Jeg har lyst til å krysse ut flere punkt på lista mi. Den følelsen er så god.
Noen ganger tror jeg en bare skal stoppe det en har plan om. Eller bare må stoppe.
“I dreaming of a white Chrirsmas», synges på radioen. Her blir den nok ikke hvit, plussgrader så langt jeg kan se framover.
Nå trenger jeg ikke den hvite julen. Til og med i barndommen kunne det være bart, men da var det også isete veier, mener jeg å huske. Ute, kledd ut som nisse med sekk fylt opp av gaver til søskenbarn rundt om i husene. Dette var et oppdrag vi barna fikk, så oftest kom nisser hjem nå jeg sjøl var ute med pute på magen og baken, som seig nedover. En anelse svett og irritert over denne oppgaven. Kom hjem med tom sekk med masse godteri i.
Nå kom en sang som for meg var en julesang som gikk rett til hjertet.
«Jul i skogen» sunget av Rolf Just Nilsen.
Husker jeg ble ledd godt av da jeg fortalte at jeg hadde begynt å gråte en gang da jeg dreiv å pakka inn julegaver. Jeg bodde på hybel i Trondheim og skulle hjem for å feire jul. Sangen hadde jeg tatt seriøst.
I dag leiter jeg etter en oppskrift. Har lagt den fram.
Det er kattene som har rota den bort. Og jeg tuller ikke. De har stor artighet av å få ting til å falle på golvet. Men nå har jeg leita under sofaen og stoler uten å finne den. Så jeg har gitt opp. Jeg tar straks turen inn til mor i stedet. Tenner talglys og koker kaffe.
En snill og rolig dag må kanskje brettes ut. En dag til å hvile i.
Litt uggen sitter jeg her.
Nitimen tyter ut av radioen med julekort, engler og ordstrømmer.
Satte på vekkerklokka og våkna litt før den ringte. Kjente det da, da jeg satt føttene på golvet. Denne dagen er ikke helt venner med meg. Det ble bekrefta da jeg tok fram deigen jeg skulle bake ut i går, for plutselig var det helt umulig å gjøre mer i gårkveld. Jeg hadde ikke gjort mye gjennom dagen.
Da jeg skulle ta ut posen med mandler nå, snudde jeg posen opp ned. Håpte nesten jeg var tom for koriander, da kunne jeg ikke fortsette…
Fant korianderen.
Nå står et brød til heving.
Har også en kjeksedeig.
Og vinduene ble bare vaska på innsiden i går.
Tanken var at jeg skulle ta de effektivt i dag.
Og så er jeg ikke der. Finnes ikke effektiv. Har bare ikke lyst, det vil si, kroppen min har ikke lyst. Dette var egentlig veldig upassende.
Får håpe det skjer noe nå når jeg sitter her.
I hvertfall skal jeg være på hjul om noen få timer. Hår og slikt. Tenkte å overnatte hos mor, lage oss noe godt i kveld. Nå tror jeg bare jeg skal utsette, akkurat det er nok lurt.
– Vil du bli med til Trondheim på tirsdag, det var minstesøster som spurte.
Hun skal få tilpassa en bil og kan ha behov for støtte.
Jeg ser bare at neste uke smuldrer opp. Enda er det en to-tre ting som handler om ut av huset greier. Kanskje det er tankene på dette som har slått meg ut. Jeg vil gjerne si «ja» til både å hjelpe og være med på – men alt jeg gjerne vil får jeg ikke til.
Syk blir jeg IKKE, jeg drikker trøstig drikken min med sitron og ingefær. Den SKAL holde basselusker unna. Den tanken om at det er noe slikt på gang har jeg ikke plass til i hodet mitt. Det er fullt nok, nakken er i stikkende humør, fingrene på venstre hånd er mer uten følelse enn de bruker, ørene suser, øynene er liksom trøtte uten å være det og magetarmregionen er på i et slags opprør…
Men tror kanskje jeg skal være snill med meg sjøl i dag.
En mild og våt dag. En dag for gjøremål og rot for å få det fint.
Så har jeg ringt hjemmetjenesten.
Som dere alle har fått med seg er det snart jul. Og noe organisering blir det ut av slikt, både på ene og andre viset. Fra hår under saksa både for mor og meg i morgen, ører neste fredag for mor. Akkurat det setter jeg stort håp til, for det er tilpassing av plugger og jeg håper sterkt det vil hjelpe. Nå er det så strevsomt både for henne og oss i rundt å føre en samtale.
Og så er det jula da hun skal hit til meg. Nå er det meldt inn og planlagt alt rundt dette.
I går kom julegardinene hos henne opp og vi smakte på lefsene. Mor nøt og syntes de var riktig gode.
I dag tar jeg gardiner ned, en vask er helt greit. Vinduene skal også få julevasken, de er virkelig skitne etter alle stormene i høst. Og så står baking på agendaen.
Jo da, det skal bli.
Alt.
Eldstemann ringte meg i går om at han ikke kommer på julekvelden, men en tur helga før og så vil han komme tilbake andre juledag. Vi blir sju personer på julekvelden og bare fem til middag. Grei mengde, vi har vært det dobbelte.
En del styr til en slik julehelg, men jeg gleder meg. Det jeg jobber for er å arbeide unna det meste slik at jeg kan kose meg og nyte når helga er der.
Og så ønsker jeg meg en tur i skogen i løpet av dagen.
Nå skal jeg legge fra meg datan og komme i gang.
Riktig fin dag til deg, hva er det viktigste for deg for dagen i dag?
Ny dag. Mild og grå. Den legger rammene slik. For dagen.
Da jeg tidligere i uken så de gode tempreaturer for dagen tenkte jeg det, det må bli vindusvask. Nå er temperaturen bra i morgen også.
Jeg starta dagen med å komme meg ned til veien med boss, tømmedag for restavfall.
Litt yr i lufta.
Jeg våkna veldig tidlig til denne dagen. Klokka var fem, trodde søvnen måtte begis. Men så sovna jeg likevel og drømte vilt og kaotisk, så jeg følte meg fortumla da jeg traska ned til hovedveien.
Nå er det over på vannglassa. Godt med det lunka vannet for kroppen.
Pusene har roa seg rundt meg, kjenner varmen fra den ene ved føttene. De har hatt en vill jakt etter hverandre. Lekende puser er fint til tross for kaoset de kan lage.
Skal straks komme meg inn til sentrum for handling, levering av bok på biblioteket og en prat med henne som jobber der. Så er det inn til mor for å stryke julegardiner. Bakte lefse i går og da jeg hadde takka fram og surmelk å bruke, ble det også svele. Så etter at gardinene er hengt opp blir det en kaffestund.
Håper å være hjemme mens det er lys dag. Men dagene er så korte og til tross for at det høres enkelt det jeg skal tar det tid.
Jeg kan kjøre meg fast i planer å stå og stange. I går kom jeg meg ikke igjennom det jeg hadde lista opp for meg sjøl. Og i gårkveld var jeg for sliten til å legge meg da jeg burde. Slikt kan føle til avsporing og stress. Men stress vil jeg ovehodet ikke ha i livet mitt lengre.
Det er det slutt på.
Plutselig var jeg igang med slikt jeg ikke har drista meg til å sette på noen plan i dag.
Flere ting som henger i sammen og som starter en del år tilbake da oppvaskmaskina viste meg en kaldt skulder. Det kom bare kaldt vann.
Etter det har jul etter jul gått…og noen andre festligheter der huset er fullt av tyggende munner. Håndvask av kopper går på en måte, når jeg er aleiene, men jeg må si jeg tenker med lengsel inn i mellom, på en gang da den fantes. Og det hjelper ikke i julene at jeg har en x som understreker at han vasker koppene når vi er samla i julene. For i de fleste julene har vi den gamle familiestrukturen etter han ble x også.
Og i år lovet jeg både meg sjøl og de som kommer at vi skulle ha oppvaskmaskin.
Grunnen til at det ikke har blitt handler om likvider og grunnen til det skulle bli handler om det samme.
I går skulle det komme inn en sum som ikke var høyere enn en ganske vanlig lønning, men som meg føltes stort.
Og så kom den ikke.
Så dette førte til både telefoner og mail i morgentimene. Nå regner jeg med at dette med det økonomiske blir.
Men ville jeg rekke å få en oppvaskmaskin i hus … svaret var «nei». Det var Ikea som svarte det. For innredninga på kjøkkenet er fra Ikea og jeg vil gjerne at oppvaskmaskina fortsatt skal være integrert.
Jeg kom likevel fort etter med andre løsninger, kanskje jeg skal kontakte en rørlegge aller først, kanskje kan det fungere å kjøpe maskin fra andre forhandlere… Ikea er kanskje ikke kjent for å være de aller beste innen hvitevarer.
Nå venter jeg til at jeg ser at konto’n har fått inn det jeg venter på før neste trekk.
Egentlig skulle jeg på butikk og i bibliotek i dag som noe av det første. Fikk skrevet handleliste i går kveld.
Begge delene er nå utsatt noe. Nå blir jeg hjemme i hvert fall til i ettermiddag. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg ikke blir frustrert over at ting ikke går slik jeg forventer. At jeg ikke bruker masse energi på det.
Og helt til slutt skal jeg fortelle en liten hemmelighet…
Jeg kan innrømme at jeg kan blir fryktelig irritert på at folk ikke er som meg -.
(Egentlig burde jeg nok være glad for det).
Så hemmeligheten er at jeg jobber med akkurat dette, i stedet for å bli irritert på andre prøver jeg å finne ut hvorfor jeg blir det. For nå er det slik at jeg kan bare kan bestemme over meg sjøl, så å irritere seg er så borkasta energi.
Og til slutt, for nå er det slutt, ble innlegget lengre enn tenkt.
I desember sier det ikke så mye, for det er mørkt. Jeg våkna og sto opp uten å vite klokka. Mobilen lå på badet. Den skal helst ligge der, ikke på nattbordet.
Klokka var seks.
Nå sitter jeg med en skrivebok i fanget. Jeg skal lage meg en plan. På onsdag eller torsdag blir det vindusvask, det er milde meldinger med flere pluss.
Dagen er min og dagen er fin. Radioen står på og pumper julemusikk ut. Det er 13 dager til sola snur. For en fantastisk herlig tanke.
I gårkveld las jeg ut boka om sjelen.
Hvor er den?
Sjelen?
Tenker du på den som et begrep?
Jeg sitter i min gule stol og har dagen foran meg.
Det er tiden og veien. Hvordan og hva, et regnestykke på hva som er mulig.
Her sitter jeg med mitt glass lunka vann en uke ut i desember. Det er 17 dager igjen til dagen, det vil si 16 dager til alt skal være klart. Jul vet dere.
Jeg må nok til å se om planlegging kan funke. For av disse dagene går i hvert fall tre dager bort; tannlege, frisør og til Kristiansund med mor.
Det er alltid spennende når jeg skal hente ned mor i kommunens bratteste boligfelt, om hvordan veiene er. Følger med på YR så fort datoer kommer opp. Akkurat nå viser det flere pluss på en av de aktuelle dagene, som nok betyr snøfritt.
Jeg har laget meg liste over det jeg tenker å rekke. Her er litt av den.
Men med å se på tid og gjøremål, må jeg til å fordele utover disse dagene.
Og jeg har ikke lyst. Jeg vil bare har friiiii…
For denne høsten har jeg gjort det jeg ville. Det har vist seg å ikke bli så mye.
Skal lite til for jeg kommer hjem og sovner i en stol.
Mandagen for eksempel, jeg kom hjem etter og ha feira en nabo’s 70 års dag. En del folk og trivelig, absolutt. Hjemme igjen sovna jeg gang på gang i stolen foran tv’n.
Det samme skjedde etter en tur på Øra sammen med ene søskenbarnet mitt.
Trivelig tur tidlig på dagen, spiste lunsj der.
Hjemme igjen var jeg ikke til noe mer.
Etter en tur ned til sjøen en ettermiddag for å sanke tang på nymånefjære skjedde det samme.
Oppe igjen sovna jeg i stolen.
Men fint var det da månen kom opp.
Jeg måtte ta noen bilder.
Oppe igjen prøvde jeg å få et bilde med både månen, treet med lys og en ny stjerne hengt opp i leiligheten nede.
Det er bare dette med planer.
Få de til.
I går tok jeg turen opp i skogen for å samle inn mose og einer for dekorasjon. Det var fint å gå, underlaget var halvveies frosset.
Men ble forundra over alle trea som så slik ut, knekt hele treet eller grein oppe i treet.
Det var mange av disse trea. Sikkert vinden som har herja en del.
Men jeg håper det løsner for meg.
Dere vet dette med energi…
Det jeg får til er den daglige treninga og det er bra. Og jeg leter etter energien i bevegelse og tanker, at den skal dukke opp etter hvert.
Men nå må jeg til å gjøre en viss mengde planer daglig, altså planlegge planene.
Det må nok til.
Jeg må fordele de.
I dag blir det i alle fall en tur til mor, hun trenger folk hos seg.
Hun skal hjem til oss i jula, hentes veslejulaften.
Til lutefisk.
Døtrene kommer hjem noen dager før jul.
Faren kommer også til lutefisken og han kan ha soverommet i leiligheten nede fordi det ikke ble noe av utleien av den, som jeg har nevnt. Så soveromsplassering virker vil gå fint opp.
Eldstemann var usikker sist jeg snakka med han, når han kom. Ny kjæreste som han vil feire med og hun ville feire sammen med faren sin.
Lillesøster og datter kommer på julekvelden etter middag og vil være med på frokost og middag neste dag.
Slik omtrentlig er planene nå.
Og jeg har lyst å arbeide unna slik at det ikke blir mer matstyr enn nødvendig, det som kan gjøres klart før er gjort.
Men jeg har 16 dager minus tre dager (minst) og temmelig mange gjøremål. Så jeg må gjøre flere oppgaver om dagen for å få regnestykket til. Og uten å sovne i noen stol. At fingrene virker og i tilegg ha masse gledelig energi.
Føler det er en utfordring og jeg liker utfordringer. Så da er det bare å fordele gjøremål på dager og få dette til å gå opp. En gang må jeg få til å organisere på det gode viset uten stress og stuss.
Jepp, slik er det og kanskje får jeg det til i år.
Nettopp kommet inn døra og venter på at en omelett skal bli ferdig.
De siste dagene har snøen falt tett og vått og gradene er rundt 0. Da vet vi at det blir glatt.
Jeg droppa besøk hos mor i går, så følte at i dag måtte jeg. Men været hadde gitt snø så det holdt. Det store spærsmålet var om jeg kom meg ut, innesnødd som jeg var. Etter kosting og kasting var bilen fri for hvit, våt snø. Jeg prøvde å rygge den og kom meg tilbake i fjøsveien slik at det var bare å svinge på rattet å komme meg ned til veien. Brøytekanten kom jeg meg over med litt trøkk på gassen.
Føltes som at dette er en bedre vinterbil enn den jeg hadde. Likevel parkerte jeg nede ved hovedveien og gikk opp til mor. Og hun var glad for å se folk. Jeg koka kaffe, smurte et par boller jeg tok med som ble stekt i går.
Vi snakka og drakk kaffe og til slutt gikk vi for tv’n. Blir fryktelig sliten av alt som må gjentas. Hun syntes jeg både skulle ha overnatta og spist kveldsmat sammen med henne. Men til slutt var jeg på returen.
Når veiene er slik som nå må det kjøres rolig. Like etter jeg hadde begynt å kjøre så jeg noe som lå i veien. Det var et rådyr. Tydeligvis påkjørt.
Jeg blir litt oppgitt over at folk ikke melder ifra.
Kjørte litt lengre fram slik at jeg fikk kjørt av veien og fant nummeret til polititet.
Det kom en bil like etter meg som passerte, så den hadde tydeligvis ikke stoppa ved dyret den heller. Tenkte på at dyret burde blitt dratt av veien.
Så kom bilen tilbake.
Jeg valgt å snu for å kjøre tilbake til dyret, for jeg fikk en følelse…
Og den stemte, dyret var borte. Så bare merkene i snøen.
Regner med at det ble nyttigjort. Slo av ringinga til politiet.
Da jeg nærmer meg hjemme ser jeg med glede at veien opp til meg hadde brøytekanter. Overraskelsen var stor da jeg oppdaga at det bare var brøyta under halvparten av veien. Resten av veien var dypsnø. Veien bort til fjøset, som jeg må rygge meg bak i for å få snudd bilen var også full av snø.
Men – bilen min kom seg fram. Og jeg kom meg velberga inn. Bare noen erfaringer rikere om at folk gjør det folk vil.
