Hjelpes, dette hørtes traurig ut. Det er det ikke, men jeg burde … tenker jeg. Nå som tida er mi.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men dagene fyker avgårde og fylles fort vekk.

Så sannsynlig er jeg bare slik- eller dagene.

Ser jeg har en tidstyv… den tro jeg at skal få et eget innlegg.

Og så er det stolen jeg sitter i nå… den skulle jeg også skrevet et annet innlegg om.

Det handler blandt anna om at jeg skifta stol.

Men i kveld la jeg data’n i fanget og skal skrive om mitt usedvanlige spennende liv.

NOT!

Jeg har nok bare et helt vanlig liv, men jeg trives skikkelig i det.

For en stund siden las jeg-, nå husker jeg ikke hvor, men fant ut at det hørtes prøvbart ut.

Det sto at en burde ut å gå et visst antall skritt like ette en hadde spist. Det hjalp på forbrenning, mener jeg det sto.

Må finne dette igjen, tror jeg må ha lagret det – men jeg lagrer fryktelig mye.

Så her om dagen tok jeg på meg støvler og klatra oppover bakkene opp og inn i skogen. Til et sted det var mye multe for et par år siden. Jeg rakk ikke å plukke de, men kanskje i år.

Multeblada fant jeg, men ikke et gult bær.

Så jeg klatra meg videre oppover og der fikk jeg se kaskader av gullende gult i terrenget. Ikke multe, men kantarell. 

Jeg plukka, kom over flere områder og kunne legge et lite lass på kjøkkenbenken.

Neste dag prøvde jeg det samme, etter middag tok jeg på meg støvler og gikk ned i skogen.

Det regna i kaskader.

Jeg gikk i sikk og sakk ned til sjøen. Tenkte en vill tanke om å bade om det var flo.

I ti grader.

Det var ikke flo og det var egentlig en lettelse.

Men flere kantareller fant jeg ikke på denne turen og våt ble jeg uten å bade.

Dagen i dag tenkte jeg at jeg bare MÅ!

Neste helg er det bryllup i Trondheim. Mor skal være med, frisørtime er bestil og klær kjøpt inn. Jeg har avbestilt hjemmetjenesten og bestilt dusjing en dag senere.

Men hun hører ikke.

Her er jeg også kommet til et tema jeg tror jeg skal skrive enda et innlegg om. Dette med høreapparatet.

I dag kjørte jeg til Kristiansund for å levere apparatet til innstilling etter reperasjon.

Så nå håper jeg mor nærmer seg å kunne høre igjen. Og at hun kan snakke og høre på dagen.

Da jeg var innom henne på hjemturen, sa hun at hun var redd for å bli skuffet. Det håper jeg inderlig hun ikke blir. Ikke vi rundt heller.

Det er skikkelig utfordrende for oss alle og veldig uheldig for mor å bli såpass utestengt fra verden.

Nå skal jeg spise en supersen middag. 

Dagene flyr som sagt forbi, de kunne absolutt gått saktere. Men jeg er redd for at jeg trives for godt med dagene og da blir vel resultatet slik.

Går dine dager også veldig fort?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt usikker på om det er en han eller en hun, men heller til at det er en han. Mørk, rask og villig. 

I dag måtte jeg ringe banken igjen, summen var ikke trekt.

Banken sa på søndag at den ville bli trekt i går.

Det viste seg at fingrene eller hva nå enn jeg skal skylde på, har skrevet trekkdato 16.08.26…

Akkurat ja.

Men nå er denne missen retta opp.

At det går an!

Dette visste jeg ikke om da jeg parkerte utenfor mor for prøvetur. Trodde alt var i skjønneste orden og bilen betalt.

– Vil du bli med på tur, sa jeg.

Her var det ingen tenkepause hos henne på 93 år. Hun kom seg på beina og var på tur mot døra tvert.

Og som hun nøt.

Hun tok det opp igjen mange ganger, at dette var bare så fint.

I regnet.

Sjøl var jeg spent på hvordan det ville være for henne og komme seg inn og ut, men det gikk like bra som å sette seg inn i Avensis’en.

Da vi var hjemme i sundet hun bor ved, foreslo hun å kjøre oppom et søskenbarn av meg. Etter vi kom ned fra henne spurte hun:

– Kan vi kjøre inn på Storneset før vi kjøre opp.

Så gjorde vi det.

Nå står vedunderet ute i regnet.

Jeg spurte sønnen min om jeg skulle gi bilen et navn. Vet ikke om han så direkte rart på meg, men han syntes spørsmålet var litt rart, tror jeg. Jeg har aldri gitt bilene mine navn tidligere.

Og her er det du og du kommer inn…

Jeg er ikke av de flinkeste til å legge ut til samhandling, som jeg vil kalle dette jeg legger opp til.

Vi du hjelpe meg med å finne på navn på bilen?

Får jeg inn over ti forslag, vil jeg be om at forslaga blir stemt over og den som går av med seieren vil få en liten premie. Det er bare en tegning. Den vil jeg tegne spesielt til den som vinner.

Kanskje i denne stilen:

Eller i denne:

Eller i noe helt anna.

Muligheta for at dette ikke engasjerer, er til stede. Da får jeg bare finne ut et navn, eller la være, sjøl.

Men artig om du og du og du vil være med på en sensommersak som dette.

Du skriver bare forslaget i kommentarfeltet.

Fristen for forslag er lørdagskvels ved midnatt.

♥

En lørdagskveld å feire. Både ett og hitt. Nå skal du høre…

Men så skjer ofte det som skjer, tida gjør et byks og i dag har vi mandag.

Jeg begynte innlegget på lørdag og skrev dette:

I går gikk jeg over til en ny tilværelse.

Tilværelsen som pensjonist.

Nå er jeg ikke ferdig med det jeg skal, data og alt står her ennå. Noen småting står også igjen og gjøre utenom nedpakkinga.

Men når arbeidsplassen ikke haster, gjør heller ikke jeg det.

Det blir.

Alt.

Og slikt er det likt i dag også. I helga har jeg ikke hatt tid til å gjøre mer med tingenes tilstand. 

Jeg fortsatte innlegget mitt slik:

I gårkveld kom sønnen. Han ville bli med meg.

Dit jeg skulle;

Stedes bilhandler og verkstedet som jeg bruker.

De hadde en Kia jeg hadde sett lå ute for salg. Den var ganske gunstig prismessig.

Og så hadde de en Peugeot som var en del dyrere og nyere, men fortsatt under det øvre taket jeg hadde satt på hva jeg ville gi for bil.

Egentlig en veldig rar følelse å gå inn i en butikk og si at jeg skulle se på bil. Det er liksom ikke som å kjøpe et par sko.

Og en skulle kanskje tro at en ville bruke mer tid dess dyrere en gjenstand er.

– Jeg har nettopp fått inn en Volvo, sa selger.

Vi gikk ut for å se på bilene.

Volvoen var for dyr. Den koster 10 tusen mer enn der jeg har satt taket.

Blir spurt om hva grensa er.

– Du skal få det for den, får jeg til svar.

Dermed blir det prøvetur.

Og bilen går smekke godt. Fin er den. Den har heller ikke kjørt så mye.

Sønnen er ikke i tvil, at dette kjøpet er det beste.

Slik ser den ut:

Så det tok ikke lange tiden å bestemme seg for en bil.

Etter dette dro vi for å handle, hente lillesøster og dra inn til mor. Jeg hadde lovet middag for jeg hadde en fiskegrateng i fryseren og slik mat er veldig godt inn i mellom.

Mor var overlykkelig for besøk, for at jeg hadde funnet meg bil og for felles måltid.

Hun gleder seg til prøvetur og syntes vi kunne tatt den der og da. Det var bare at bilen var ikke klar, men i dag blir det tur.

Drar innover til henne etter middagen.

På returen fikk jeg henta bilen, fylt ut papir og kunne kruse hjem i ny bil for meg. Sønnen kjørte min gamle som nesten ikke kommer seg opp bakker.

Og så sto begge bilene der, utenfor huset. 

Planen er å gi den gamle bilen en grundig vask for så å legge den ut til salg som delebil. Det bør bare ikke regne når jobben skal gjøres. For her regner det i dag også, og slik vil det bli framover.

Regn.

Sønnen hadde lyst til å prøve bilen, så jeg sa vi kunne kjøre til Orkanger på søndag, altså i går.

Etter en rolig dag med både å avslutte en episode av «Black mirror» og et par episoder av «Mørch og makta», spiste vi middag. En klassiker, hønsefrikase. Sønnen huska smaken fra barndommen.

I kveldinga satte vi oss i bilen. Jeg litt smånervøs over hans måte å teste ut bilen. Bilen fikk en veldig god karakter, både over stødigheten, reponsen og veigrep. 

Det eneste er at jeg føler meg en liten anelse for stor, den er dypere å komme inn i og jeg må bøye hodet – så ingen stiv nakke bør oppstå. Men har jeg setet langt nok ned unngår jeg å bøye nakken. Så da kreves det ikke stivhet i kroppen, i alle fall ikke verre enn jeg greier å komme med ned og inn og ikke minst opp og ut.

Vurderte før jeg kjøpte, om jeg burde hatt en høyrere bil på bakgrunn av helse, kropp og alder. 

Fant deretter ut at enda er jeg «ung» og jeg må strekke meg etter å være bevegelig, noe som er veldig bra. Det er nesten som jeg vurderer et abonnement på ett av stedets treningsrom.

Da mørket begynte å legge seg over landet, satte jeg meg inn i bilen for å kjøre hjem. En anelse spent, jeg hadde bare kjørt den hjem fra bilforhandleren dagen før.

Hvor var lysa, hvor var viskere, hvordan kjøre arbeidsledig uten gir? Dette er en bil med automatgir.

Prøvde å legge inn cruse kontrollen, men må nok lese manualen. Nå har jeg en bil med både radio, bluetooth og mange andre muligheter. Blandt anna trådløs telefon. Testa den så vidt ut.

Jeg satte på musikk som gjorde hjemturen magisk. Lysa i bilen, mørket, tåka, regnet, det var en stor følelse. 

Vurderte om jeg skulle hatt på mer varme, men det fikk jeg vente med til jeg har funnet ut hvordan det gjøres.

Men du verden det er deilig at dette er ordna, at jeg har en bil igjen. 

Morgenen i dag var litt slik, stå opp heller sove lenge. Tenkte først å sove, men oppdaga det ble feil. Så da spratt jeg opp.

Først nå skal jeg gjøre ting hjemme, blandt anna ned i kjelleren for en økt med rydding.

Så kjøretur med mor.

Og tanken på at jeg er et fritt menneske, at jeg ikke skal anna enn det jeg vil og ikke det jeg tror andre vil, er bort i mot hellig.

Jeg er et fantastisk heldig menneske!

♥♥♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Akkurat her og nå, tenker jeg denne dagen blir kort. Så da tenker jeg at det blir slik.

Jeg har en dag med god mat. Laga meg en nydelig middag.

Nå spiser jeg en veldig god dessert. Cottage cheese, blåbær og banan. Til drikke har jeg tatt inn mynteblad som jeg har slått varmt vatn på og lønnesirup.

Viktig å kose seg.

Middagen var fiskekake med chili, lettstekt spisskål med sukkererter og paprika til. Skiva opp mandelpotet, koka de nesten ferdig før jeg slo oppi fløte, salt, pepper og parmesan. Og ja, det smakte veldig godt.

Jeg ble ikke ferdig med det jeg skulle for å være ferdig med det jeg skal.

Min siste dag som arbeidstaker.

For dagen i dag var for nydelig. Jeg fikk gjort mye, men så fikk jeg en snapp fra noen som hadde bada. 

Plutselig var jeg på vei ned til sjøen. Med vannflaske og håndkle. Barfot.

Det var en del våtere i marka etter regndager.

Jeg var spent på temperaturen i sjøen.

Alt var akkurat slik det var sist… muligens var vannet litt kaldere, men opplevde det ikke kaldt. Svømte en del ganger fram og tilbake. Lå bare å fløt der sola kom gjennom trærne. 

Tilværelsen var helt perfekt.

Da jeg kom opp hadde jeg vært i vannet i 20 minutter.

Det var en lur prioritering at jeg stakk fra datamaskina og valgte som jeg gjorde.

Det var godt å traske opp igjen i solglittert og kjenne på friskheta i kroppen.

Jeg til og med valgte solstolen da jeg kom opp.

Før middagen. 

Og nå er jeg trøtt.

I morgen er det meldt regn, jeg er blitt pensjonist og jeg skal gjøre mitt beste for å avslutte jobben min. I morgen.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag… er det tirsdag. For akkurat det trodde jeg det var. 

Men så er det en fullblods midt-i-uka-dag.

En skikkelig onsdag.

Jeg sa tirsdag, da jeg var innom mor i dag og hun spurte hvilken dag det var.

Tror likevel ikke det er den nye situasjon jeg skal inn i som påvirker meg.

– Jeg kommer på lørdag eller fredag en tur, sa sønnen.

Og avslutt samtalen med at han kom nok i morgen. Men da er det bare torsdag.

Så akkurat slik kan en tulle.

I dag gikk jeg ned for å jobbe, men for en motstand. For jeg fant alt av unnskyldninger for å unngå det.

Nå er jeg spent på når jeg blir kobla i fra. Kobla fra jobben.

I morgen er siste dag. Om jeg kommer i mål er en annen sak. 

Og så er det meldt en nydelig dag i morgen. Får badefantasier. Har sjekka floa, den er oppe rundt halv tre. 

Og gårsdagen, da jeg visste hvilke dag det var, fikk jeg skrevet kontrakten som skulle vært skrevet i årsvis. En gjenstand museet har lånt. Veldig fint med besøket og siden hadde jeg en lang samtale med en gammelnabo fra tidligere liv.

I tillegg har jeg snakka med mellomste om reise. Trodde en stund den ikke kom til å bli noe av for meg, men tror mer på den nå.

Og så vet jeg endelig omtrentlig ståa i min nye tilværelse. Jeg får en lavere skatteprosent ut året enn det jeg har hatt. Men sannsynlig blir den enda lavere etter nyåret. Jeg får første pensjonsutbetalinga om en liten uke, men det jeg ikke forstår er at NAV-systemet har skrudd opp skatten og tar et trekk på 10% mer enn jeg skal ha ut fra løse luften. Skal se i om den blir rettet opp eller om jeg må kontakte dem. 

Det er mye å passe på. Og økonomisk er jeg ikke glad i slike overganger, liker best når det ruller og går forutsigbart. Til tross for jeg roter med dagene. 

♥

Da begynner mitt nye liv straks. Jeg har smakt på det, men ikke ordentlig.

Det er en litt uoversiktilig vei igjen, før det er der.

Mitt nye livet.

Alt står der.

Ennå.

Jeg må vaske skjermene og gå igjennom det som er i minnet på harddisken. Skjermene står slik de gjorde da jeg oppdaga dette.

Det blir rett og slett en arbeidsøkt i ferien. Enda har jeg ferie.

Sannsynlig kommer en venninne innom i dag, det har med jobb å gjøre – men det skal bli hyggelig å møte henne privat. Regner med den delen blir hovedsak.

I går spurte jeg lillesøster om hun ville hente meg sik at jeg fikk besøkt mor. Mor trodde ikke sine egne øyner, det var såpass lenge siden jeg hadde vært der. I natt drømte jeg om en liten jente som trengte omsorg. Kanskje den lille jenta var mor…

Lillesøster ville jeg skulle låne bilen hennes, nå står den utenfor huset. Veldig snilt gjort.

Kjøp av bil må vente til jeg er ferdig med nedpakking av jobb. Men jeg har sett. Sett på mange biler. Lista over det jeg ønsker er lang. Noe er viktig, noe er underordna. Rask motor, hybrid, automat, soltak, sevicehefte, under 10 år, få eiere, ikke kjørt for mye… Og enda en del ting. Merke og slikt. Så jeg leser. Og så har jeg lyst på en sprek farge og fin design.

Ute skinner sola og fuglene har bærlyder. 

Tre dage igjen…

På fredag er jeg der.

I mitt nye liv.

♥

Jeg velger å skrive om noe jeg opplevde som rart for noen dager siden. Andre vil kanskje finne en plausibel forklaring… men for meg holder ingen foreløpig.

Etter hvert vil jeg si jeg har blitt ganske åpen på å gi plass til spirutuellitet. Faktisk har jeg opplevd en del opp gjennom åra som ikke er så enkelt å forklare.

Her om dagen opplevde jeg noe som jeg opplevde som en temmelig rar opplevelse.

Utvida rar, vil jeg påstå.

Jeg var innom kontoret for å se etter et brilleetui, et kontor kaotisk av all gjennomgang, nedpakking og rotete så det holder.

Det som slår meg da jeg kommer inn er at skjermene hadde gått i stanby, frossen standby. Frykta en stund for at de var ødelagt. To skjermer og en laptop som står i en halvrunding på et bord.

Skjermene slår seg på da jeg kommer bort til bordet, men dråpene er der fortsatt. Det viser seg at de er utenpå skjermene. De er harde.

Jeg tenker at det må være en fugl, men hvordan har en fugl kommet inn og hvordan hadde den greidd en slik treffsikkerhet. Det var ikke noe på bordet.

Tar fram mobilen for å ta bilde av fenomenet, men ser at det er så grått at det er vanskelig å ta bilde. 

Jeg prøver igjen, men det er like grått, slik at jeg nesten ikke ser skjermene gjennom mobilen.

Tenker det må være motlys og tar et bilde bortenfor skjermene.

Det var helt uten forstyrrende element.

Kjenner opplevelsen får det til å prikke i nakken, føles ikke normalt det jeg ser og opplever.

Har det travelt, så kommer meg ut i vindfanget og ser det samme der gjennom den åpne linsa på mobilen. Fullt av lyse rundinger, men tar ikke bilde der.

Neste dag går jeg ned på kontoret igjen, tar bildet av skjermene ganske likt som dagen før. 

Da er alt normalt. Bare disse dråpene på skjermene.

Tar meg også en runde i leiligheta, men alt er greit. Ingen lyse rundinger kommer fram.

Var det en beskjed, et varsel eller hva var dette…

Hva tror du?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg sitter her med data’n i fanget og innlegget kan ta alle veier. Og jeg aner ikke hva som kommer ut gjennom fingrene.

For det er en rar dag og en fin dag. Og så skjer det så mye i dette livet mitt. Slikt kan nesten paralysere. Kan skrive at jeg også har hatt noen krevende dager. Faktisk av mange grunner. Hovedgrunnen er likevel det som har holdt meg borte fra tastaturet. Hold meg borte fra bading. Holdt meg nede, rett og slett. 

Tror alle kjenner til rydding, gjennomgang av mange års liv.

I disse dager er det atten år siden jeg flytta hit, flytta til hjemplassen min. Jeg går igjennom disse åra i arbeidslivet. Kombinasjonen av å flytte hjem, begynne å jobbe i et helt nytt miljø og samtidig være fryktelig sliten, var ingen god match. Resultatet av dette møter jeg i gamle dokument, srifter, minner og følelser som flyter opp.

En dag klarte jeg ikke gå ned på kontoret, jeg var fastlåst i en stillesittende stilling i timer.

Og det har tatt på. Jeg er heller ikke ferdig. 

Men i dag tar jeg meg helt fri, for det er første dag i siste ferien min. Jeg får ta resten i neste uke. Da skal det regne.

Likevel har det skjedd andre ting.

For en par dager siden tok mellomste søster og jeg på oss turklær og fant en StikkUt tur. 

Finn utsikt og godt å komme seg litt opp i skogen.

I går var det feiring av mor, hun fylte 93 år.

Jeg glemte å ta bilder mens selskapet varte.

Vi var en liten samling av oss søstrene, representasjon både av et barnebarn med mann og oldebarn som fikk alle til å ta på seg duddelidei-ansiktet man får når en ser en baby som er sosial, smilende og nærmer seg året.

Også et par tantebarn av mor kom.

Og vi åt søtt og drakk kaffe. Folk syntes det var koselig å møtes, men mor, som er uten høreapparat ennå, mista mye av samtalene.

Etterpå var jeg med mellomssøster som feirer ferie i ferieleiligheta, der hoppa vi uti sjøen fra flytebrygga. Jeg tok årets første stup og kroppen sa «oj», men det var egentlig ikke kaldt.

Fin avslutning på en dag.

I dag våkna jeg med en glad stemme inni meg. Jeg suller og koser meg. Vasker kopper, spiller dataspill, hører radio og har lyst til å rekke både å ta inn ripsbær og slå plenen. Og faktisk bør det være overvinnelig denne feriedagen som har fin temperatur, som både er overskyet og har gimt av blå himmel. 

Og snart begynner neste kapitell av livet mitt. 

Det er helt fantastisk spennende.

Riktig fin dag til deg som nå vet, sammen med meg, hvordan innlegget ble.

Hva inneholder dagen din?

♥

Jeg bevilger meg lunsj oppe. Jeg er igang med å avslutte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med. 

I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.

Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.

Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.

Tenkte meg ned for å ta et bad.

Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-

Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.

Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.

Men en kan finne på mye etter en er ferdig.

Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.

Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.

Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.

Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.

Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.

i dag er det en bedre dag.

Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.

Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.

Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.

Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.

♥

Søndag og slutten av juli. Slutten av ferie og slutten av ganske mye, egentlig.

Jeg valgte meg en rolig søndag og en ganske rolig helg.

Det har vært mange innom over et par uker. På fredag for siste med bussen om kvelden. Og så sto jeg der alene.

Det vil si, jeg hadde kjørt henne et stykke, så jeg satt i bilen da bussen rulla bort. Etter vi hadde spist på veien.

Mellomste…

… og mor sjøl.

Jeg syns det er så fint og ha mine hjemme, men jeg trives også når jeg er for meg sjøl. Jeg er heldig slik.

Det fantastisk fine været dro også sin kos. Men det hadde ikke noe å si. Og når det nesten er-, eller er 20 grader, da er det liksom helt greit at det ikke er like fint.

Jeg sjekka flo og fjære, så da vannstanden var oppe var jeg nede ved sjøen.

Og vannet, vannet var helt fantastisk. Som jeg befinner meg i en drøm. Bare legge seg ned og legge på svøm. Denne renna av rydda tang er over 25 meter, så da kan en svømme seg en liten distanse.

Enn å ha en egen strand uten innsyn.

Gjorde det samme i dag, svømte rundt, rydda tang og lot meg flyte med føtter medså mye flyteevne at de nesten ligger over vannet. Det er en slik enorm nytelse at har jeg kunnet, har jeg delt med dere.

Rusle ned og labbe opp, uten sko. 

I denne urskogen.

Ormopplevelsen fra tidligere, da det var vår, har forsvunnet såpass at det er greit igjen å gå uten sko. Har også funnet ut at badedrakt er helt unødvendig, det er en slik frihet. Bare ta med et lite håndkle og vannflasken.

Har et ønske om å fortsette dette lenge, men det kan så klart bli problem både med floa, temperatur og planer.  

I går for lillesøster og jeg inn til mor for å lage middag, men jeg rakk altså turen ned til sjøen først. 

Tenker dette gjør godt både for kropp og sjel. Jeg får både gått et stykke og svømt.

I kveld blir det en tidlig kveld. For i morgen er de siste dager kommet.

Slutten på jobbelivet.  31. juli er siste dag.

Tenk det.

Så håper disse tre ferieukene har gjort underverk på effektiviteten. For det er en del å komme seg igjennom.

Men denne sommeren skal leve i minnet, den vakreste sommeren jeg har opplevd.

Sommeren før jeg ble pensjonist.

♥