For en fantastisk fin helg. En god smak på sommer med en liten feriefølelse.
I går fikk jeg henta ut plenklipperen som ikke hadde vært i bruk på to år. Var forberedt den ikke ville virke, for åra før tålte den ikke å stå over vinteren før den mått til reperasjon.
Og så starta den!
Derfor fikk jeg slått litt.
Egentlig skulle jeg få besøk, men så kom sykdom i veien og jeg hadde plutselig dagen helt fri. Det iverksatte slikt en utsetter, som å vaske kjøleskap. Velger verken før eller etterbilde. Men tro meg, det var på tide. Bakveggen hadde opp i 10 centimeter isvegg, så dette var ikke gjort i en håndvending. Tror kjøleskapet begynner å få aldersproblem.
Ut på dagen ble jeg bedt på overnatting til mellomste søster, som var i ferieleigheten sin på stedet vi voks opp og der mor bor.
Det tok en del på tida før jeg var på vei. Hadde igjen et par skuffer å vaske, men det fikk jeg ta i dag, tenkte jeg.
Møttes først hos mor før vi dro ned til sjøen der leligheta ligger.
Skikkelig sjønært.
I stedet for å ha middagsgjest ble jeg middagsgjest.
Ball, fiskeball…skikkelig mat som smaker.
Fint å sitte i ro, snakke, se på båttrafikken. Bare være.
Ut på kvelden foreslår søster at vi går oss en tur.
Kvelden er full av lyder og dufter.
Varm luft, dottskyer og sommerkveld.
En fantastisk nydelig kveldstur med solnedgang.
To lykkelige søstre som nyter kvelden i barndommens rike.
Nesten som et eventyr.
Sola fargelegger noen trelegger.
Det øverste, hvite huset med valmatak bor mor i, mor og far flytta dit da jeg var 17 år. Da hadde jeg flytta bort for å gå skoler. Barnsommeshjemmet ligger mer ned mot sjøen. Skjult av trær her på bildet.
Her stikker det opp, bak verkstedhusene.
Far hadde bygd det og vi flytta inn da jeg var to år. De første to åra bodde vi i en lelighet i det lange gule huset, kjøkkenvinduet vårt var det til høyre. Helt nederst var det materiallager og i andre etasje er det kontorer i dag. Den gangen var det ett kontor og siden ble det innredet matsal.
Mye av barndommen skjedde her på denne plassen.
Mange minner.
Her har flytekaia krympa siden i fjor… eller kanskje er det for to år siden -. Var i allefall over dobbel så lang. Var her å bada for to år siden (trodde det var i fjor).
Da jeg dro hjemmefra var jeg ikke sikker på om jeg kom til å overnatte, .
I dag våkna jeg til dette. Og jeg angra ikke på at jeg overnatta.
Blikkstilt vann. I det hvite huset med til venstre i bildet bodde besteforeldra mine.
Leiligheta til søstera mi og mannen er på toppen av det som var nærbutikken. Den ble lagt ned før 2010 og siden bygd om til pub og leiligheter. I dag er puben også historie.
Ute på stua står søster og sier;
– Nå er det morgenbad.
Så det var bare å finne fram badetøy og komme seg ned.
Ingen av oss hoppa i det, for å si det slik.
Teperaturen var mellom 13 og 14 grader, best å ikke gi kroppen sjokk. Så vi klatra anstendig ned stigen.
Og ja da, det var svært friskt.
Men etterpå gikk det greit å komme på land, satte oss på benkene litt lengre borte.
Godt å sitte der, i sola og meditere.
En riktig herlig start på en dag.
Etterpå frokost med egg og nystekte rundstykker.
Mannen spurte om vi ville bli med ut på sjøen, men søster skulle opp til mor og jeg måtte hjem.
Bare for å oppdage at det var tørke i vannkranene.
Nå skal jeg ta på meg skoa og ta en tur opp til brønnen.
Håper jeg får ordna grunnen til at det ikke kommer vann ut av kranene.
Temperaturen har falt, det har skyet over, men det har vært en kjempefin følelse av sommer.
Og en liten skogstur er bare godt.
♥
