Det er så godt med morgenstunden, ha hele dagen liggende ubrukt foran. Som et blankt ark.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Likevel er noe av dagen allerede planlagt.

Seint i går kom yngste og hennes kjære kjørende. De var så klart slitne, men de fikk en kopp varm te før mat. Hadde også latt det brenne på ovnen og de satte pris på å få igjen varmen i seg. Mange timer i bil vinters tid kan være krevende nok.

De drar til mor i dag og vil overnatte hos henne. Vurderer om jeg blir med og er der litt, men vil hjem igjen.

Har vært ute og snakka med snekkerne, de setter opp takstige i dag og har litt snekkerarbeid igjen. Når de tar en av pausene i dag tenker jeg å ta en prat, for de begynte å spørre om noe anna jeg kan tenke meg å få utført. Terrassen rundt huset er dårlig, men før jeg bestiller den utbedra må jeg vite hva det som er gjort koster. En må ha kontroll på det en setter igang.

Til sommeren blir det maling, usikker om jeg skal ta det på dugnad eller bestille maler.

Men jeg gleder meg til at alt dette er ferdig, utbedra, i orden – det har vært interessant å bo i et hus med så sterkt forfall. Når det som må til svikter og en fortsatt må leve i resultatet av dette.

Så når en likevel får ting til, finner ut hvordan, finner muligheter, opplever at en bare kan nyte å være i tiden som heter NÅ. Kjenne det er godt, det som ligger i dette nå’et. Og etter hvert tro på dette at bekymringer er bortkasta, at det alltid vil ordne seg på et vis. En vet bare ikke hvordan alltid og det kan ta tid.

Ennå sover de som kom, skal spise frokost sammen med de etter hvert.

Jeg spurte snekkerne om de likte smultringer, så skal verme opp og ta en prat med de i en av pausene de har for å skissere tanker om terrasse og ønsket om å få bort bittesmå vindu mot sola. For sola vil en ha inn i hus.

♥