Mac eller PC

 

 

Når var det? Jeg blar meg tilbake i arkivet. Sju år siden…

 

 

Ikke det at det nødvendigvis er så mye. Det spørs bare hva det gjelder.

Et barn er fortsatt et barrn. Men en datamaskin begynner å bli gammel.

Tilsynelatende fungerer den.

Ennå.

 

Men den har noe lugging. Slår seg plutselig av. Må være knytta opp til nettverket. Hopper i teksten, plutselig skriver den et anna sted den ikke skal. Ikke alle tastene virker like godt.

Det er flere år siden jeg var framom der jeg kjøpte den og fikk vite den var egentlig klar for utskiftning. Batteriet var for dårlig.

Derfor den må være på strøm hele tiden nå.

Strømkabelen sitter dårlig og ramler lett ut. Men det verste er at kabelen er veldig slitt og egentlig skummel.

Nå bruker jeg for det meste å koble den helt av strøm når jeg ikke jobber på den.

Her er et innlegg om da jeg fikk den i hus. En augustkveld i 1919 skulle jeg til å skrive, men det var vel det året besteforeldrene mine gifta seg. 2019 er nok et mer korrekt årstall.

 

Så da dukker det opp et spørsmål om den videre veien…

Maskina kan komme til å knele. Den har bilder fra mange år samla på hardisken. Jeg bør foreta meg noe før det skjer noe uopprettelig.

Så da er egentlig det største spørsmålet; skal jeg fortsatt ha Mac eller skal jeg gå for PC?

Den største grunnen til spørsmål er så klart økonomi, for PC er rimeligere.

Uansett hva jeg velger blir det mye jeg skal finne ut av. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg skal ha skriver. Det siste året har jeg levd uten det og det går greit for det meste. Men kjenner på at jeg bør ha det. Men det har ikke noe å gjøre med valget av maskin.

Så her kommer hovedgrunnen til innlegget, har dere råd å komme med. Akkurat nå ber jeg om den ekspertisen som finnes her inne og råd?

Hva tenker du?

 

 

 

I dag er det mandag

 

 

Altså mandag og flekkete vær. Solflimmer og inn i mellom skyer som vil gi fra seg nedbør.

 

 

Jeg sitter her og spekulerer. På mat, på handling og på dagen slik generelt. Og tenker jeg lengre er den historie.

For dagen starta seint og natta like så.

I går gjorde jeg noe jeg aldri hadde gjort før; benka meg frivillig foran tv’n bare fordi jeg var norsk og ballen er rundt. Jeg trodde en gang jeg hata forball, men det viste seg om at det bare handla om et dårlig ekteskap.

Så jeg satt godt, hadde laga meg god mat og kom med noen halvkvalte utrop. For på dette feltet er jeg ganske så forknytt, har det ikke bare med å rope ut. Husker det samme problemet for mange år tilbake da eldstemann spilte forball. Fryktelig vanskelig å gaule ut, men det var mange nok foreldre som ikke hadde det problemet. Jeg ble veldig facinert av begrepet «min unge» til tross for at det var et lagspill. Mange som bare så sin egen unge.

 

Nå skal det sies at om kampen i gårkveld syntes jeg nordemenn hadde ballen mest, og de holdt seg mest på sin egen banehalvdel og sentra til hverandre. Jeg syntes målmannen gjorde en veldig god jobb og at det var ganske fantastisk å vinne.

Så nå har jeg spurt meg sjøl om jeg bør se neste kamp…

Den mot England.

Er ikke sikker.

 

Men det er mandag. En helt ordinær mandag. Fri og valgfri, men nok likevel.

Tenkte ut å dra på jordsekker og kanskje blir det.

Mor ønsker meg hver dag, det blir for mye. Jeg blir fryktleig sliten av å snakke med et menneske som hører så dårlig som henne nå. Men jeg vil hun skal ha det bra også. Så kjører meg nok en tur. Men vet det vil gå mange timer, bare kjøring fram og tilbake tar en time.

Føler på litt mer bevegelsestrang i dag. Mens jeg har skrevet har jeg vært til og i fra. Gjort øvelser, vaska kopper, gitt kattene mat og en del mer av slikt småplukk. Nå skal jeg sette det endelige punktom, for dagen går i ubønnhørlig tempo.

Renselse

 

 

 

Noen dager er travle, men nå er det familien som fører til dette. Og ens egne krav.

 

Derfor er det godt å hvile i en søndag. Ikke ha noe bestilling. Bare håpe at regnet skrur igjen kranene.

Har noen planter som burde få kommet i jord.

På fredag kjøpte jeg seks sekker med jord, så jeg kan fylle den ene pallekarmen.

Akkurat nå er lyset farget med soleim.

Så kanskje…

 

Pusene har et vill-nøkk. De fyker over bord og stoler for å fange hverandre. Jeg slapp de egentlig ut.

I går kveld var de også helt ville villkatter, ørene hadde stoppa å virke.

Når jeg fikk inn den ene forsvant den andre ut.

De skjena avgårde med halen på skeive og hadde det riktig festlig. Men til slutt var begge inne og vi samla oss på badet. Pusene fikk goodisen og jeg tannpussen.

Da visste de at dagen var slutt, for slik har det vært hver dag etter de har vært her. Det er bare de to mindre turene til Trondheim der oppholdet var glede, men turen fram og tilbake bare var sorgen.

 

I går møtte jeg opp hos lillsøster, hun hadde noen som var på befaring og hun ønsket jeg var der. Etterpå spiste vi en matbit, før jeg skulle videre til mor.

Da ville hun også være med, det vil si, komme etter. Og det var bra for henne at hun følte hun ville prøve. Hun har slitt med noen hun kaller triginimus.

Jeg gikk inn for å lese mer om tilstanden mens jeg skriver. Det er smerter i hodet fra den største hjernenerven.

Det vr en god stund siden hun hadde tatt turen til mor. Og turen gikk bra.

 

Og her fortsatte dagen med regn og nett.

Jeg glemte å spise.

For jeg spurte AI først om om triginimus og havna deretter ute på vide vanke.

Men jeg tror det ble en nyttig tid og et klokt valg.

Og da jeg kommenterte at jeg ønsket kritiske svar, fikk jeg det. En slik samtale med kunstig inteligens forteller mye om en sjøl.

Om en vil lytte.

Hvorfor spør jeg om dette, hvordan reagerer jeg på svara.

Jeg er ikke der for å bli støket med hårene.

Og alt handler om energi. Eller manko.

 

Hvor er energityvene… 

 

Og de steg fram i solklart lys. Hvem er det jeg tillater.

Jeg skriver ærlig og svara jeg får må jeg tolke ut fra min egen reaksjon.

Det dukker opp et bilde som jeg har sett, men også nytt. Og det er det interessante.

Det kommer fram redselen min for å ta plass, forstå ting nærmest ihjel, den der berømmelige “flinke piken».

Forstå når andre ikke behandler deg ok.

Tårene begynner å trille og jeg er ikke redd tårer. Jeg tror det er at noe treffer. Har ingen ting med riktig og galt å gjøre. Men gi seg aksept for sine egne følelser.

Jeg tenker det var god beyttelse av tid. En renselse. Av hvordan jeg ønsker å gi meg sjøl plass, leve. Være enda mer bevisst ved valga og resultata.

Og sin egen tid.

Og ikke minst verdi.

 

Tanker aldri pusene tenker over, de er ren og sunn sitt eget vesen.

foto:asbjørg

Vi mennesker dealer med så mye; oss sjøl, familie, mennesker generelt, arbeid, økonomi, hva vi vil og hva vi får til. Og så går vi der med våre byrder.

Du som er inne og leser nå, gi deg sjøl en verbal klem og kjenne på at du er deg.

Og det skal du ha lov til å være.

Det er det vi skal!

 

 

 

 

 

Hurra

 

 

Det ordna seg fortere enn jeg trodde. Så da fortjener det å feires med et innlegg.

 

 

Da jeg kom hjem fra turen min i dag -.

Over fjella.

Der skodda hang, men i ei luke der oppe skein sola omtrentlig beint der jeg bor.

Bak meg mot Trøndelag var det bare grått.

Det samme var det innover fjella.

Men nedmed fjorden hadde sola nådd fram.

Nå forsvant den siden i regn og trær som viste undersida av bladene sine.

Og jeg, jeg var egentlig ikke til noe særlig nytte.

Men i kveldinga gikk jeg inn på mailen og der lå det en ny mail fra blogg.no. Det var noe som var kommet bort og som var satt inn igjen og om dette hjelpte…

Jeg gikk fort inn for å sjekka og der var alt slik det hadde vært da det fuka. Valget mellom visuell og tekst var igjen på plass.

Fonter, størrelser og lenker. Og jeg kunne igjen få tak i hjertet mitt.

En kort mail ble sendt tilbake med en stor takk i. Og i sann glede måtte jeg produsere et innlegg.

 

Turen før i dag inn i nabokommunnen gikk helt greit, bare tok litt mye tid. Fikk kjøpt kattmat, jord og menneskemat. Olje til plenklipperen må vente, er plenklipperen firtakts…

Motorer er ikke min sterke side. Men slik som det regner tror jeg klipperen får fri denne helga uansett.

 

Og i morgen skal jeg jeg først være hos lillesøster, hun trenger assistanse og etterpå tar jeg turen til mor når jeg først er på sentrum. Har forresten lyst til å kjøpe meg reker og.

I kveld har jeg rota sammen en røre med kefir, gulerøtter, speltmel og rørsukker til vafler.

For mat må man ha.

Og jeg kan glede meg over blogging slik som tidligere.

 

Fin, fin fredag.

 

 

 

En dag, et liv og været

 

 

Nå er det fredag. Vi har værvariasjoner. Sommer! Det er det stykket.

 

I går var det et forrykende vær. Det hagla, regna, blåste, tordna og lynte. Jeg gikk ut en veldig snartur og var helt gjennomvåt. Ellers var dagen fin før dette infernoet starta. Var innom mor da det var som verst. Ved et skrall slo lynet samtidig, som betyr at det var nærme. Det var bare som huset rista.

 

Nå skal jeg en tur inn på Øra, tettstedet i nabokommunen. Det er både jord, planter, kattmat og kattsand jeg tenker å kjøpe. Jeg har også sett på tilbud og matvarer som ikke er ultraprosessert. Så etter leverposdei, den ene typen som har vært anbefalt var ikke i salg i Norge lengre. Så egentlig burde en lage leverpostdei, om en vil ha det. Men det blir for mye butikker, både Coop, Kiwi (for der har de melk fra Rørosmeiriet), Felleskjøpet og bør en tur innom apoteket. Og så var det olje til plenklipperen… Blir for mange butikker dette.

 

I dag er en svært trist dag i min kommune, jeg skal ikke skrive noe særlig om det. Kjenner bare jeg er påvirka av en begravelse som er så sørgelig det går an og det som skjedde. Et menneske det ble for mørkt for. Som tok et valg og menneskene i rundt. Jeg skal ikke i begravelsen, det føles ikke naturlig og for fjærnt. Sjøl om det også er nærme. En blir påvirka av slikt.

 

Det kan virke som jeg har funnet ut hvordan blogge til tross for ugreiene på siden min til blogg.no. Jeg fikk et svar fra de med et spørsmål i går. Det har jeg svart på, men ikke hørt mer. Men regner med det ordner seg. Jeg har funnet min løsning inn til videre.

 

 

 

 

 

Trøbbel

 

 

Jeg prøver. Prøver å få dette til etter min ordinære mal. Om dette handler om en omlegging eller noe som har truffet min nettside skal være usagt.

 

 

Kan jeg får det til, tenker jeg?

Jeg har fått til første del, ingressen, med riktig font. I går ble fonten Veranda i rett size, 14 punkt riktig. I dag får jeg ikke til det. Men fikk altså til ingressen

 

Jeg har brukt dette oppsettet i lengre tid. Men jeg får ikke tilgang til menyen som en kan justere i fra. Det ligger bare koder som jeg ikke skjønner hva inneholder. Nå kopierer jeg fra gammel tekst for at de riktige kodene skal ligge inne. Men jeg må ikke forandre første del av teksten, for da blir fontene som i første avsnitt. Føles som å gå på stram linje. Det skal ligge en kommando som heter «tekst» eller «visuell», den er ikke her nå, så dokumentet jeg starter på ser slik ut som under.


 

Jeg drikker matcha og broderer et innlegg i klippe/lime stil. Det kan sikkert bli en vane dette også, om jeg kommer nogenlunde i mål med dette innlegget. Må bare passe på at setningen kan starte og slutte med de bokstavene jeg brukte i det avsnittet jeg kopierte i fra her.

 

Dagen er grå her hos meg, det skulle bli sol så jeg har optimistisk kledd meg etter det. Og så lyktes jeg ikke med klippe/lime forsøket, her datt funksjonen til kodene ut.

Der var, starta setninga med som jeg brukte, så får se om det funker når jeg prøver igjen. Det vart i hvert fall en ny måte å blogge på og nytt er bra, så dette må nok studeres.

 

Jeg har vært ute en vinterdag før… Men det er sommer nå. I går kveld gikk jeg meg en liten tur opp i skogen, satte meg på benken før jeg gikk ned og la meg. Det er fint å kunne leve slik, temmelig fritt. Tror jeg skal opp en tur nå også. Før jeg lar dagen komme i gang. Tenker å få slått med ljå, de hvite skjermplantene holder på å bli avblomstra. I går tok jeg en rask runde med plenklipperen, før regnet kom. Tanken er å få kontroll på denne «hagen” i år.

 

Dersom dette ikke går seg til, vet jeg nesten ikke hvordan det går med blogging. Her forandra jeg først ordet og dermed forsvant funksjon til koden. Så dette får bli forsøket mitt for nå. Det var ikke helt enkelt dette.
 

Men gir vi opp?