Det er kaldt i mitt hus. Mørkner gjør det også, sjøl om det bare er ettermiddag.
Men det er godt likevel.
Godt å sette på en vask.
Godt og sette musikken høyt på.
For jeg er hjemme.
Jeg føler meg sliten.
Jeg føler meg også rar.
Rar for å være i situasjonen jeg har havnet i.
Det er fullt og helt mitt valg.
For så vidt er vel det som skjer, vi lever som følge av våre egne valg.
Men jeg ER nok sliten, ikke bare at det føles slik.
I går da jeg var slik halvvåken, hadde jeg en aldeles merkelig opplevelse.
Plutselig steig det fra mitt indre et nei, et kraftig nei som varte.
Som om nei’et kom fra alle cellene i hele kroppen.
Det brøt seg fram som en flodbølge.
Etterpå var det helt “stille” før jeg begynt å falle i mitt indre.
Som en gedigen rutsjebane og jeg lot jeg meg “falle” uten motstand.
Så var det over.
Sov jeg?
Var jeg våken?
I hvert fall fulgte en fysisk reaksjon, som jeg hadde frost, det prikka i hele kroppen fra fot til topp, som en kraftig grøss.
Grøssinga kom tilbake en gang til, da jeg hørte en lyd i huset, men følelsen var mye svakere.
Ikke vet jeg hva dette var, drømte jeg, jeg vet ikke?
Men det var godt å komme hjem, hjem til et kaldt hus.
Mitt hus!
Jeg er i gang med å varme det opp.
Tanken var noen timer jobb i dag, men tar dem i morgen.
Behovet for å være aleine med meg sjøl var gedigent.
Med tankene mine og spekulasjonene på valga mine, hvorfor liksom…
Hva fører til valga?
Jeg føler meg nok idiotisk.
Idiotisk som ofrer meg.
Du er flink, sier folk…før de venner seg til det.
Sjøl veit jeg at jeg ikke er det, flink.
“Du er en omsorgsperson” sa sønnen min, han var opptatt av personlighetsanalyse.
Det er jeg heller ikke.
Men jeg føler ansvar og har empati…det er ikke helt det samme.
Og jeg er nok for dårlig på å gi meg sjøl omsorg.
Men akkurat nå har jeg likevel gjort det.
For mens jeg satt her med blogging, så ble det så kaldt at ene tommelfingeren dovna.
Varm dusj, tenkte jeg…og før dusj, ansiktsmaske.
Så det ble en avokadomaske, farging av bryn og en riktig, lang, god varm dusj.
Og nå er varmen kommet i hus.
Må nok være som jeg er, sjøl om jeg blir såpass sliten av mine egne valg.
Jeg tok forresten personlighetstesten igjen, der sto det jeg var forkjemper og at:
“Forkjempere er svært uavhengige, og mye mer enn stabilitet og sikkerhet trenger de kreativitet og frihet.”
Ikke mye omsorg for andre i det.
Jeg skal nyte kvelden og legge meg tidlig, masse omsorg for meg sjøl, det skal jeg gi.
♥
Omsorg for seg selv er viktig. Kos deg i hjemmet.
Takk det gjorde godt. Veldig godt!
Jeg har alltid før prioritert andre enn meg selv om jeg betaler for det. Det er jo ikke noe galt i det så lenge man tar også vare på seg selv. Jeg lærer nå i det siste å gi meg selv omsorg. Så gjør det du til deg selv og nyt det:)
Viktig å kunne gi seg omsorg, men det er ikke alltid like lett å få det til alltid. Det er vel en balanse <3.
Det aller viktigste er nok at du har tid til omsorg for deg sjøl innimellom slagene nå! Her kommer en gooood klem <3
Prøver, men det jeg står oppi nå gjør det utfordrende. Tusen takk <3.
Jeg liker også musikk 😜👍🏾
JAA, heldigvis har vi musikk <3.
Inn i mellom alt annet er det viktig å tenke på seg selv <3 Man klarer ikke gå alle rundene om en ikke stopper opp og pauser litt – da sier det brått PANG! Så det å ta egentid er bare noe man lærer seg etter hvert… men det tar tid og det er noe jeg selv har oppdaget sent i livet 😀
Det er IKKE egoistisk – men en nødvendighet for deg og de rundt deg 🙂 klem
Sent, men godt :)… Prøver så godt jeg kan, men er nok noe jeg ikke lærer godt nok når slikt oppstår, antakelig. Ikke alltid like lett å skjønne grensene. Klem <3
Snålt med den opplevelsen. Og veldig logisk, vil æ si. Samme om du va våken eller sov, eller begge dele, opplevelsen va reell likevel. Håpe du kjenne på følelsen i våkenlivet, og lar neiet snakk høyer ❤️ Ble forresten samme type som dæ 🙌🏼
Ja, prøve å finnj fram i d her. Var du samme type ja, vi har vel æn del likhæte :D.
Det er så viktig å ikke glemme seg selv midt opp i alt du holder på med. Det neiet kom nok fra ditt indre. For mange år siden hadde jeg det sånn. Jeg klarte ikke si nei til noen, og slet meg helt ut mellom jobb og familie, venner og naboer. Men så kom det over meg “jeg vil ikke”! Jeg begynte sakte å si at jeg skulle tenke over ting, før jeg sa ja. De rundt meg fikk litt sjokk, for de var så vant til at jeg alltid stilte opp. Sakte men sikkert, klarte jeg å si nei også, og enda mer sjokk fikk de rundt meg. Men det gikk fort til at de skjønte at jeg også hadde et liv. Noen gangen glemmer jeg meg bort og sier ja uten og tenke nå også, men jeg gjøre det ikke hele tiden. Skrik litt nei du og tenk over hva du trenger. Klemsiklem:)
Så bra at du satte grensene og klarte det. Det er ikke lett, spesielt når det handler om at en ikke vet konsekvensene og ens egen samvittighet og mulighetene en har innen sine rammer. Jeg skriker ut, men folk ønsker å holde for ørene…kan en si. Klem <3
Omsorg for seg selv, det å ta vare på seg selv er det aller viktigste. Man kan ikke være god for andre, før man har det godt med seg selv. ❤️ Har du ubudne gjester i huset? I så fall kan du be dem gå, om du ikke vil ha dem der. 🙂
Det er sant. Føles som jeg har fått alt for mange “ting” som skal legges i en alt for liten “eske”. Tid, energi og oppgaver henger ikke sammen. Men leter etter svaret på gåten :).
❤️
<3
Jeg setter alltid andre mennesker før meg selv, fordi jeg vil at andre mennesker skal ha det godt ❤😊 Hvis jeg ser noen rundt meg har det vondt får jeg vondt langt inni sjelen.
Det er viktig å ta vare på seg selv også, for man kan brenne seg ut. Gjelder å sette grenser til seg selv, men vanskelig i mange tilfeller.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Ja, dette kan være veldig vanskelig. Nyt søndagen <3.