Jeg er ikke riktig der, men det er en milpel. Noe jeg så fram mot, her er jeg.

Dagen starta tidlig, de siste etter helga skulle reise.

Mellomste og hennens kjære. 

Helga har vært travel med fullt innhold. 

Fredag og jobb. Museet og innkjøp.

Her er jeg hjemme igjen på fredag.

Om kveldne kom de to som allerede er nevnt og eldstemann. Maten er nesten en tradisjon etter jeg fant den i et blogginnlegg for lenge, lenge siden. Fajitas. Gjengen hjalp til.

Meste dag var det besøk hos mor, rømmegrøt fra jonsok og nydelig vær.

Før vi reiste, kom et regnskyll. Da hadde parasollen blitt satt ut. Den har hatt et par års pause.

Hjemme var det matoppordning, men likevel ble det en ganske tidlig kveld. For neste dag skulle vi alle ut til museet. Tidlig.

Mellomste hadde tatt på seg synging. Samboeren ble også med på opptreden.

Og det kom både barn og voksne, men vi hadde hatt plass til flere.

Min siste dag med aktivitet på museet.

En nabo ville vite om jeg kom til å savne museet.

15 år er et stykke tid.

Og sannsynlig vil jeg føle vemod og dveling ved en tid som var. Slik en alltid gjør inn i mellom. I alle fall jeg.

Men akkurat nå er det gleden over å ikke ha stresset hengende over meg. Her er jeg ferdig med gårsdagen.

Nå har jeg fire arbeidsdager igjen, men med overtid betyr det bare fem arbeidstimer. Og akkurat det skjønner en tidsoptimist som meg til og med at ikke går. 

Men nå er det først tre uker ferie.

Tenk å våkne til dette.

Full sommer og sol.

Jeg fulgte datter og kjæreste ned til bussen.

I går dro sønnen, vi kjørte han rett over fjellet til buss og pizzaspising. Vi trodde vi måtte bestille to, men det holdt med en stor pizza. Ble fort mett etter dagen.

Vi kjørte han ned til bussen før vi tre andre kjørte hjem.

Da var vi alle så slitene at vi orka ikke være mer sosial og avslutta dag.

I dag skjønte jeg at de siste dagene hadde vært krevende, for jeg ble skikkelig kroppssjuk. Helt elendig så kroppen vrei seg, men det var ikke noe særlig som kom da jeg begynte å brekke meg. Nå er det slutt på slikt. Slutt på å presse seg.

Jeg har ferie. Rett og slett ferie.

Og det er høysommer.

Og jeg nyter så inn i hampen.

Har ingen planer…

…eller nesten ignen planer.

Livet er herlig.

♥

Svolta og med halve dagen brukt opp er det godt å være hjemme. Jeg er knadd og har gjort opp til flere ærend.

Jeg måtte!

Så nå sitter jeg her med små, små torner i opp til flere fingrer. Det var da jeg reiste fra mor og de ultimate sommerrosene frista meg.

Da jeg kom hjem laget jeg meg en veldig god middag; fiskekaker med chili, kokt mandelpotet, dampa nykål i vann, salt og smør. Dette spiste jeg med en klatt seterømme. 

Men først våkna jeg veldig tidlig, mye tidligere enn jeg skulle. Fikk sovet litt til med masse av drømmer, før jeg sto opp. Sjøl om jeg hadde to timer til jeg skulle ut av huset, går disse timene veldig fort. Andre behandlingstime hos osteopaten. I dag var han litt mer handfast. Og da han fikk strekk på en muskel som går gjennom halsen kjente jeg det helt opp til festet i hodet. Tårene spratt. Den muskelen var det nok ikke mye strekk i. Fikk hjemmelekse med å kjøpe inn til en hommemade slynge og tillegg drive med fingergymnastikk.

Noe jeg overhodet ikke er flink på er å montere håndarbeid. Den ene grunnen er faktisk dette med fingrer og dårlig motorikk. Men uansett er jeg straks ferdig med en jakke, hadde bare ikke knapper. Etter behandling stakk jeg innom butikken og fant meg noen knapper.

Kanskje får jeg ferdig hele prosjektet i kveld, er lite igjen nå.

Så sto handling på programmet, hovedsakelig til mor. Sjøl hadde jeg noe jeg utsetter å gjøre og det er panting av flasker og bokser. Har ikke pantet siden før jul, det fylte en svartsekk. Har nok nok til en til. Men nøyde meg med den ene. 

Liker du innlevering av pantembalasje?

Som du sikkert forstår er ikke jeg så glad i dette, men veldig godt når det er gjort.

Hos mor er det maurinvasjon. Her måtte noe gjøres og spurte henne om hun ville bli å  kjøre seg en tur. Hun virka nedtrykt da jeg kom. Jeg sa det til henne.

– Ja, men sitter nå her alene, svarte hun.

Jeg prøvde å fortelle hennet for n’te gang at hun nok har mer besøk enn de fleste. Men det hjelper ikke å si det, det er dette den følelsen hun har.

Jeg fikk kjøpt en blomster til å sette på utebordet nede, vaska av bord og stoler og henta putene til stolene. Hun syntes det ble fint. Jeg tok turen til kjellerstua og tok med opp noen bøker, sangbok blant anna. Skjønnlitteraturen interesserte ikke så mye, men en vitsebok fra trøndelag og historiebok fra nordmøre appelerte.

Skjønner godt det kan bli mye tv, så repeterte hvordan hun kunne slå av tv´n. Mor er ikke dement, men minnet er svekka, teknikk er ingen sterk siden hos henne og hørselen må vi få gjort noe med.

For meg hjelper det enormt mye å ha ferie og frihet så jeg sjøl ikke er så sliten. Det tærer på å snakke med et menneske som ikke hører.

Det var godt å komme hjem, nå har jeg sullet vekk mye tid til ingenting og jeg har sagt til meg sjøl;

– Nå behøver du ikke gjøre mer i dag.

Altså, fortsatt skal jeg fortsette sullinga ut dagen.

Og jeg tror jeg også skal ta en forholdvis tidlig kveld.

I morgen er siste feriedag i denne omgang.

♥

Midt i uka, midt i meg, midt i alt. Det er onsdag, ferie, overskya og blåser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og det er helt greit, trenger ikke blå himmel og sol for å ha det bra. I dag finnes det ikke en enda plan som i avtale. Jeg er fri som fuglen. Det er bare så herlig.

Denne ferieuka mi ble regnfull, men helga vi passerte var fantastisk.

I går fant jeg ut at dagen var til for et stort ønske. 

Mor sitt.

Hun ønska å besøke broren sin.

Det som var litt morsomt var at det var dagen for moren deres fødselsdag, 17. juni.

Mor har fortalt at mormor sa at hun hadde fødselsdag når rogna blomstra.

Jeg kom inn hos mor og hun var med på planene med en gang. Hun måtte bare kjemme håret sitt først. Ringte morbror min, og han var glad i stemmen da han sa:

– Jeg gleder meg.

Han bor ikke så langt unna, bare litt lengre ned i bakken, men mor må jeg kjøre. Så vi satte oss i bilen og kjørte aller først bortom et bakeri.

Og så fikk de to søskene møtes. De eneste som ennå lever av seks søsken som alle sto hverandre nærme. Mor som blir 93 år i sommer og morbroren min bli 89. De er blitt voksne.

Mor hører fryktelig dårlig og broren snakker med en stemme uten kraft, så mye måtte oversettes. Jeg dekte på bordet og satte fram bakerivarene, morbror har kaffimaskin og laga  kaffe til oss. 

Det ble snakka slekt, historier fra eldre tid. Jeg fikk vite hvordan alle husstandene fikk vann, da jeg fortalte om mine vannproblem.

Hjemmetjenesten kom innom og skulle ha noen øvelser, men sa at det fikk han ta neste dag. Søskenea måtte få tida sammen. 

Og jeg var glad for at jeg brukte denne dagen til dette møtet. I ferien min. For en må ha et overskudd for å være den som får rollen som broen i samtalen.

Jeg spurte om han ville kjøre seg en tur opp til mor, en finversdag – for mor kunne komme ned og at de kunne få møtes slik. Men noen av oss bør nok være der, mor greier ikke ta med seg noe ned trappa for å servere. Hun vil kanskje ikke oppdage at han har kommet rullende med stolen sin en gang.

Men de fikk møttes i går og det er en god følelse.

♥

Å ønske seg til skogs er bare fint. Når en må kan det være en viss motstand.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På søndag måtte jeg.

Jeg skrev om det for et par dager siden.

Om at vannet i kranene var borte. Dette skjer inn i mellom for vannet er fra en brønn.

En brønn langt opp i skogen.

Så etter en lengre pause, da var regnet kommet, tok jeg på meg støvler.

Det er en tur over enger, opp og ned bakker.

Denne gangen i høyt gress som var vått.

Oppe var brønnen omtrentlig tom, det sildra vann ned i den – men det hjelpte tydeligvis mindre. Bare lokket på denne brønnen er så tungt, et gedigent sementlokk.

Vannet kommer fra en elv en del meter lengre borte. Tror det var i fjor vi oppdaga inntaket som går nede i jorden, fram til da hadde vi trodd vannet kom gjennom slangen som ligger oppå bakken. For før var det ikke vi som tok oss av det. Det bodde menn som tok ansvaret med dette. Flere av mennene ble gamle, syke og så var livet deres slutt. Vi har flere brønner og flere husstander rundt omkring som tar ansvar, men akkurat denne som fører til huset mitt er vi noen få husstander om.

Jeg satte meg ned ved elven for å krafse vekk gus og stein, som hadde lagt seg over silen. Ikke så jeg silen under grusen og vannet ble grumsete av å bruke et redskap for å få bort det som hadde samla seg.

Slangen som lå oppå bakken hadde vanninntak, men sannsynlig hadde vannet stoppa av luftbobler inne i slangen.

Da jeg satt der ved elvekanten, etter regnet, ble jeg angrepet av horder med fluer og mygg. Jeg skvetta vann etter dem, tok vann i ansiktet og om det hjalp er vel mer usikker. Men til slutt var det uutholdelig å sitte der og jeg tenkte jeg at det måtte være bra nok, så så vidt et drag i vannet som kunne tyde på innsug.

Nede ved brønnen fossa vannet inn. Heldigvis.

Fikk også ut luftbobler i slangen som ligger oppå marka og vannet gikk til slutt i den slange også.

Da gikk jeg ned.

Bakke ned…

…og enda mer bakke ned.

Rund blomstrer det nydelig.

Juni byr på.

Så var det bakke opp.

Og enda litt mer bakke.

Til slutt var jeg nede i mitt eget hus. Og det gikk en stund før vannet var tilbake i kranene.

I dag, ett og et halvt døgn etter, er trykket igjen normalt.

Vann i kraner og vann ned fra himmelen, så skal ikke klage på for lite vann.

Super tirsdag til deg.

♥

For en fantastisk fin helg. En god smak på sommer med en liten feriefølelse.

I går fikk jeg henta ut plenklipperen som ikke hadde vært i bruk på to år. Var forberedt den ikke ville virke, for åra før tålte den ikke å stå over vinteren før den mått til reperasjon.

Og så starta den!

Derfor fikk jeg slått litt.

Egentlig skulle jeg få besøk, men så kom sykdom i veien og jeg hadde plutselig dagen helt fri. Det iverksatte slikt en utsetter, som å vaske kjøleskap. Velger verken før eller etterbilde. Men tro meg, det var på tide. Bakveggen hadde opp i 10 centimeter isvegg, så dette var ikke gjort i en håndvending. Tror kjøleskapet begynner å få aldersproblem.

Ut på dagen ble jeg bedt på overnatting til mellomste søster, som var i ferieleigheten sin på stedet vi voks opp og der mor bor.

Det tok en del på tida før jeg var på vei. Hadde igjen et par skuffer å vaske, men det fikk jeg ta i dag, tenkte jeg. 

Møttes først hos mor før vi dro ned til sjøen der leligheta ligger.

Skikkelig sjønært.

I stedet for å ha middagsgjest ble jeg middagsgjest.

Ball, fiskeball…skikkelig mat som smaker.

Fint å sitte i ro, snakke, se på båttrafikken. Bare være.

Ut på kvelden foreslår søster at vi går oss en tur.

Kvelden er full av lyder og dufter.

Varm luft, dottskyer og sommerkveld.

En fantastisk nydelig kveldstur med solnedgang.

To lykkelige søstre som nyter kvelden i barndommens rike.

Nesten som et eventyr.

Sola fargelegger noen trelegger.

Det øverste, hvite huset med valmatak bor mor i, mor og far flytta dit da jeg var 17 år. Da hadde jeg flytta bort for å gå skoler. Barnsommeshjemmet ligger mer ned mot sjøen. Skjult av trær her på bildet.

Her stikker det opp, bak verkstedhusene.

Far hadde bygd det og vi flytta inn da jeg var to år. De første to åra bodde vi i en lelighet i det lange gule huset, kjøkkenvinduet vårt var det til høyre. Helt nederst var det materiallager og i andre etasje er det kontorer i dag. Den gangen var det ett kontor og siden ble det innredet matsal.

Mye av barndommen skjedde her på denne plassen.

Mange minner.

Her har flytekaia krympa siden i fjor… eller kanskje er det for to år siden -. Var i allefall over dobbel så lang. Var her å bada for to år siden (trodde det var i fjor).

Da jeg dro hjemmefra var jeg ikke sikker på om jeg kom til å overnatte, .

I dag våkna jeg til dette. Og jeg angra ikke på at jeg overnatta.

Blikkstilt vann. I det hvite huset med til venstre i bildet bodde besteforeldra mine.

Leiligheta til søstera mi og mannen er på toppen av det som var nærbutikken. Den ble lagt ned før 2010 og siden bygd om til pub og leiligheter. I dag er puben også historie.

Ute på stua står søster og sier;

– Nå er det morgenbad.

Så det var bare å finne fram badetøy og komme seg ned.

Ingen av oss hoppa i det, for å si det slik.

Teperaturen var mellom 13 og 14 grader, best å ikke gi kroppen sjokk. Så vi klatra anstendig ned stigen.

Og ja da, det var svært friskt.

Men etterpå gikk det greit å komme på land, satte oss på benkene litt lengre borte.

Godt å sitte der, i sola og meditere. 

En riktig herlig start på en dag.

Etterpå frokost med egg og nystekte rundstykker.

Mannen spurte om vi ville bli med ut på sjøen, men søster skulle opp til mor og jeg måtte hjem.

Bare for å oppdage at det var tørke i vannkranene.

Nå skal jeg ta på meg skoa og ta en tur opp til brønnen.

Håper jeg får ordna grunnen til at det ikke kommer vann ut av kranene. 

Temperaturen har falt, det har skyet over, men det har vært en kjempefin følelse av sommer.

Og en liten skogstur er bare godt.

♥

Ny dag, gammel sol, sommer og alt slik vi liker. Det er premidager for mennesker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tror de fleste liker sommer. Jeg gjør det i alle fall. Skikkelig godt.

Tidlig i dag, før jeg orka å se hvor mange klokka var, var det er skvalder av kråker utenfor. Men jeg gikk igjen inn i drømmer og søvn.

Halv sju var dyna ferdig med jobben for denne natta. Slik varmkjølig satte jeg opp vinduer og dører, frisk luft inn. På kjøkkenet sto det åpent og så klart på soverommet.

Så på noen planter som står i vann, hadde de rota seg?

Vaska speil, vask og slikt på badet.

Koker meg vann og slo det i et glass for temperering.

En liten koppvask ble lagt i vann. Oppdager at et glass er borte og tar en runde, men det er ikke å finne. Kanskje det hadde blitt knust, får høre med sønnen. 

Det skal bli varmt, sol, blå himmel i dag også. Enda er det overskyet. Temperaturen ute er like under tyve grader.

Tanken er å vaske over et par golv og det må skje snarest, ikke for det, huset er bygd slik at varmen ute ikke får så godt tak inne.

Opprinnelig var plana å gjøre dette i går, men jeg ble så lat. Da jeg tenkte å gå ned til sjøen for å bade, la jeg meg istedet på solsenga og der sovna jeg. Orka ikke en gang å lese bok.

Så alt tenkte, både ute og inne fordufta i latskap. Men tror jeg trengte det.

Helga er avslappa, tenker å ringe en av sommervertene for i morgen, om alt er forstått. Jeg har bare en søndag igjen i jobben min, men har et ansvar.

Må også ta meg en handletur.

Mellomste søster med mann skulle kanskje en tur hit denne helga. Muligens stikker jeg framom dem om de er her, når jeg skal ta en handletur. Da må jeg ta med badedrakt, de bor helt nede ved sjøkanten.

Helga er i gang, fin med sommer på.

Bedre kan det ikke bli.

Håper du har en nydelig helg foran deg?

♥

Av en heller annen grunn ble jeg vekt av alarm klokka tre i natt, men jeg sovna raskt igjen.

Klokka sju er det på tide å stå opp, til en fri dag, til en fredag, til en uke ferie.

Til sol og varme meldinger.

Og ingen avtale.

Jeg kan både gjøre masse og ingen ting gjøre…

Vaskemaskina durer, en vask som skal henges ut og samle lukta av syrin og sommer.

Det er en slik herlig følelse å sitte her, kjenne på dette.

Et blomsterhav av glede. Og noen tanker som prøver å hoppe opp og forstyrre idyllen. De klapper jeg mykt ned, slik at de ikke skal bli lei seg. De får komme tilbake og få plass når det er deres tur.

I går henta jeg mor og fikk behandling for føtter.

– Lenge siden dere har vært her nå, sa fotterapeuten.

Vi påsto begge at vi var her i høst, før jul.

Men nei, det viste seg det var et år siden.

Mine føtter var full av fliser, for jeg går mye barføtt.

De ble plukka ut.

Og min egen doktorering for noen uker siden hadde heller ikke vært vellykket. Men heldigvis ikke noe som har laga trøbbel. 

Så er klokka ni og jeg får et varsel på mobilen. Det er et møte og tenker at en times jobb går sikkert bra.

Jeg setter ikke på kameraet, bare hører og jobber med mitt.

Får vaska en stygg plate, klipt stilker på blomstene jeg fikk om dagen.

Tenker jeg skulle teste om jeg fikk syrinbuketten til å vare lengre også.

Her henta jeg de ultemate sommerrosene i mors hage i går.

Duften, jeg slår krøll på meg av å nyte det som treffer nasen min.

Etter møtet fikk jeg hengt ut den første maskina med klær.

I blomsterhavet.

Ser framom potetene jeg satte, jo da, de kommer.

Skal jeg bade i dag, tenker jeg.

Dagen er enda lang, den skal bli varm.

Og jeg har fri.

♥

Fredagskvelden er grønn. Og så er den våt. Jeg har funnet den roligste låten jeg kunne finne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg orker ikke tv. Orker knapt nok mitt eget selskap. Men jeg orker fredagskveld i ro.

Klokka fem våkna jeg til morningen.

En time senere forsto jeg at det var ingen vits å ligge lengre. Så jeg unte meg en lang og rolig morgen.

Bra start.

Jeg fortsatte med Tarotkort fra i går sammen med lunka vann. Tente talglys både på bordet og duftlampe. Måtte huske å blåse talglysene ut, tenkte jeg. 

Dagen lå foran og om en uke skal alt være på plass. Rørleggeren ringte og spurte etter noe. Han skulle fikse oppvaskmaskina i dag. Fikk melding med spørsmål om jeg hadde vært i kontakt med sommervertene og når det kunne passe å få opplæring i et nytt system.  Svarte at jeg måtte komme meg ut til museet før jeg kunne svare. 

Blåste ut lysene på bordet, smurte meg matpakke, pakka med data’n og kom meg avgårde. På tur får jeg beskjed om at rørleggeren ikke kommer i dag, likevel. Sier at om en uke åpner vi… Den oppvaskmaskina må være på plass til neste helg.

Endelig framme skal jeg ta en avgjørelse over gjenstandene som skal være med i utstillinga.

Da kommer jeg på det-.

Duftlampa, jeg glemte å blåse ut te-lyset!

Jeg prøvde å si til meg sjøl at det gikk bra, ro deg ned. Men det var umulig å konsentrere seg.

Sendte melding til de som skulle komme med flere montre, lot dørene stå åpne og satte meg i bilen. Det tar nesten en time å kjøre hjem.

Da jeg nærma meg huset tenkte jeg på sjokoladen som lå i kjøleskapet siden mellomste og samboer sist var på besøk. Den halv plata trengte jeg faktisk til «bensin» når jeg skulle kjøre tilbake, skjønte jeg.

Oppe i stua fikk jeg blåst ut lyset, huka med meg sjokoladen og så var det en ny times kjøretur. Når en har det travelt har alt som triller lagt seg foran deg i veibanen med fart langt under fartsgrensa. 

Fikk telefon om at de med montrene hadde satt de inn og reiste tilbake til byen. Da de fikk høre at jeg nesten framme venta de. Alt de hadde kommet med så supert ut.

Senere fikk jeg satt skapene der jeg mente de måtte stå, åtte monter og tre bord blir bra.

Fikk kontakta sommerverter og gitt tilbakemelding for neste uke, som blir både folksom og travel. 

Kjørte opp til mor på returen, med matvarer og en ny panelovn, da den som ble kjøpt på nyåret stoppa å virke. Det ble den obligatoriske kaffekoppen, noe søtt, montering av ovn, ishakking av fryseren og et par ting til. Mor syntes jeg var for opptatt av det spirtuelle og syntes det ble litt skummelt. Så jeg lova at jeg skulle begrense meg, så da må jeg huske det. For jeg syns det er dødspennende – ha, ha – bokstavelig talt.

Og da er jeg både ved starten og enden, jeg er hjemme, med rolig musikk og bare er….

Det er fantastisk godt, reint ut hysterisk godt. 

Jeg er nok trøtt nok til en ung kveld…om den ikke allerede begynner å blitt voksen. Men i morgen er det lørdag, fri og jeg kan sove til jeg våkner og da bør ikke klokka være fem om morgenen.

Om en uke og to dager på denne tida er utstillinga åpna og første dag over. Plusser jeg på enda tre dager er skoleformidlinga over. Og går jeg rett og slett to uke fram i tid fra i kveld, har jeg nok en ferie, muligens bare en uke, men likevel.

Dette er godt, det er et stress og det er morsom, slitsom og mye, mye mer.

Og akkurat nå er det fredagskveld med rolig musikk.

♥

Plutselig har dagen tatt en jump framover. Det er fredag, det er sol og det er en ny «gave» å pakke opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne dagen som skulle være her, i ro, i full fokus på slikt jeg ønsker. 

Riktig slik blir det ikke.

Men jeg skal ikke klage på at jeg har folk rundt meg, at det skjer ting, at jeg har mitt å gjøre. 

Jeg tenker igjennom denne uka med ferie, den har vært veldig bra.

Ikke med massiv oppleves, reiser eller god varme mot huden. Men jeg har gjort en del som jeg kjenner jeg er glad for. Jeg har hatt møte om gården, jeg har purra på et firma for å se på taket. Jeg har tatt fram strikketøy for montering, til og med tegninga fikk jeg gjordt et lite framstøt med.

Og ennå er det mer.

Dette betyr at jeg ikke er like energitom. Og det er det aller beste. At jeg greier å reise meg opp å få gjort noe. Stolen blåhell meg ikke like mye som jeg har slitt med i flere år. At tiltaket til noe mer en det jeg måtte var fullstendig borte.

Det er det jeg er glad for, at jeg klarer mer.

Håper dette fortsetter.

I går kjente jeg det likevel, da jeg var på butikken. Jeg ville ikke være der. Kjente jeg var klam i panna. Var innom to butikker; byggvarer for å kjøpe meg pallekarmer og matbutikk for å handle til mor, samtidig som jeg prøvde å tenke på det jeg sjøl skulle ha til helga. Av og til tenker jeg at har jeg sosial angst…, når jeg blir så uvel av butikk. Men sjøl om jeg ikke alltid har like stort behov for å være sosial, tror jeg kanskje ikke jeg kan sette den merkelappen på meg sjøl. Tror jeg egentlig ikke takler så godt å ikke fungerer optimalt fysisk; Fingrer, rygg, nakke og en viss ustødighet, jeg forlanger bare at jeg skal fungere.

Nå skal jeg plante litt ute, før jeg skal ordne meg på en fødselsdag.

Og sola er noe ustødig den også.

Vet ikke hvordan det blir med tur i dag. 

Men en ting er sikkert, dagen er godt i gang.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når en drar gardinene fra og ser blå himmel når det er morgen, da…  Ja, da er dagen i gang.

Og det var den, starta med å ta en koppvask, det vi si bestikk. Stakk hendene ned i vannet og skar meg på en kniv. Heldigvis stoppa det å blø nokså raskt. Fikk sortert i klær og satt på en vask. 

Det er sol!

Klær kan henges ut og få masse frisk luft i seg.

Ni-timen står på og snakker om jordbær. Jeg er litt stiv i nakken og vil for mye. Eller føler jeg vil for mye, som jeg kanskje egentlig ikke vil. Slik som krever bilkjøring for ærend.

Hit og dit.

I går hadde jeg en fryktelig god dag, gikk i gang med slikt jeg ikke går i gang med. Som å begynne å montere en jakke.

Jeg drikker vannet mitt og ser ut på den blå himmelen. Det er torsdag og ferieuka mi er snart over. Jeg har et stramt program i de neste tre ukene. Skal redigere en utstilling, ha åpning på museet og uka etter er det besøk av en skole. Før jeg går inn i nye to ferieuker som jeg spekulerer om jeg omgjør til en. I tillegg må jeg til å pakke ned kontoret mitt…

Og nå ser jeg hva jeg gjør, jeg er så alt for mye i framtida, det er i nå-tida jeg skal være. Og den har sol og blå himmel.

Den har frø som spirer og skal plantes ut, den har løvetann og geitrams som skulle vært sanka.

Kan ikke la stresset som ligger latent ta over. Jeg må nyyyte det jeg har nå. Det er en kunst. Nå skal jeg ut i dagen og ta inn alt jeg vil ta inn. Det andre må bare få være.

Er du flink til å nyte nå-tid?

♥