Mellomste var i fyken fra tidlig morgen. Den siste. Alle solstråler måtte samles og omdannes til pigment.
Alle gikk ned, nærså meg. Jeg hadde laget sitronvann mitt og tok meg tid. Så kom solkremen, mobilen og en bok i veska før jeg også rusla etter. Fire senger var i bakerst linje, der vi parkerer kroppene når vi har tatt turen ned til denne stranden.
Havet bølger asurblått og vi bestiller hva vi ønsker; vann, frappe, toast eller en drink. Gutter i kakiuniformer strener framoverlent med brett ballanserende i høy positur.
Her har jeg to ganger bestilt cæsarsalat, asiatisk sådan.
Helt fantastisk nydelig.
Siste dagen nytes.
Noen må ha sol på hele seg.
Danne vinterens lager. Og så velte seg i det turlisblå, våte massen av vann. Det er godt med noen slike dager i livet.
Senere blir det pakking og en lang natt. Regner med litt søvn fra Aten til Oslo.
Alt er bare fint, litt for varmt til å fyke rundt. Vi har veksla mellom stranda bare noen minutter nedenfor her vi bor og en et stykke borte. Siste gangen vi var på den lengst borte tok vi taxi. Det er et stykke å gå til butikk, så det har de med yngre føtter utført. Mine føtter er litt utsatt for sår, så etter opplevelsen før jeg dro, prøver jeg å unngå infeksjoner. Men likevel har det vært dager med lengre transportetapper og mange skritt notert.
foto:asbjørg
Hatt forskjellige matopplevelser, fra to kvelder etter hverandre med gyros, der jeg var mett etter tre tygg og ikke satt tilbake med noe særlig opplevelse til en restaurant som lokalbefolkninga bruker, i går kveld. Da var vi med slektningene til kjæresten til min ene datter.
En kveld fant vi et bitte lite spisested opp i en gate, så pittoresk og stemningsfull at det nærmest var full lykke.
Det skal innrømmes at jeg orker ikke for mye fotografering. Jeg opplever i stedet framfor å ta bilder. Og så er det varmen.
Turen har passert halve tiden, det nærmer seg avreise. I dag vurderer jeg å ta det rolig, ikke leie solseng. Kanskje gå rundt i området. Temperaturen er meldt under 30 i dag, så da går det kanskje an og se seg rundt.
Disse stedene med to navn kan være forvirrende. Husker den gangen jeg skulle til Hydra, en av de greske øyer, og oppdaga det sto Idra og trodde så klart det var feil øy.
Til slutt var vi framme ved bestemmelsesstedet Knossos og hos noen var blodsukkeret på bånn, så først måtte vi «berge liv». Skikkelig turistplass med et lass av en salat uten særlig finesse. Må nok forsøke meg på en gresk salat siden.
Området av utgravde ruiner var stort.
Gedigne krukker og søyler.
Noen rekonstruerte bilder av fresker var også utstilt.
Dette viser minner fra en kultur bort imot 7000 år før vår eksistens. Den greske bronsealderen. Det blir kalt minoisk tid fra den mytiske kongen Minos. En kultur med handel og vandel som har mye en ikke vet om. Men likevel kjenner jeg har behov for å fylle på med kunnskap slik at det ikke blir bare masser av stein…
Det var såpass varmt at svetten regna og bilder jeg tok bare var flimrende film. Hadde verken sett motiv eller hva jeg trykte på. Gikk ikke å se hva en tok bilde av eller altså, om en tok bilder.
I dag blir det en ny vann- og stranddag. Noen er allerede dratt på stranda og noen sover. Og livet… det er virkelig ikke så verst.
Natten var full av lyder, skrømt og muskler som gikk bananas. Men til slutt hadde søvnen innhenta meg. Og i dag fikk jeg forklaring på lydene og skrømta.
Vi har bevega oss langs kystlinja med varme skritt. Med 32 grader og lite vind, krevde det en del drikkepauser under trærne. Akkurat da var det ikke fotografering som sto fremst i pannebrasken.
Vi pausa frokost med pannekaker på turen. Til slutt var vi framme ved Almiros Beach. Så det er strandliv i dag også.
Kjæresten til mellomste har tilbrakt utallige somrer her og har mange minner fra barndommens somrer til opp i tidlig voksenliv.
Her henga gjengen seg til minner om barndom, sandslott og lek.
Fikk også kontakt med en gutt som enda var barn på ordentlig, da kobla de han på leken også. Jeg befinner meg bevisst i skyggen, kjenner at den ene skulderen har fått nok sol.
Skal straks ut i bølgene.
I morgen blir det en historisk og kulturell dag, men i dag er det kun latskapen som rår (utenom transportetappene).
Etter en litt strabasiøs reise, var jeg framme seint i gårkveld. Siste etappe gikk i taxi der jeg gledde meg til morgendagen for å se landskapet og ble fascinert av merkinga av veiarbeidet som var eventyrlig, rene lysshowet.
Etter timer på Gardemoen kom vi oss på plass i flyet. Fikk nesten angst da jeg satt der, flyselskapet som var gresk, hadde lite plass.
Endelig landa jeg på Kreta, siste timen gikk i taxi.
Gjensynsgleden var stor. På terrassen var det dekt opp til mat. Og vi hadde mye å utveksle av oppdateriger. Yngste og mellomste med sine kjære og bryllupsfeiring på Rhodos. Alle med for lite søvn, så det å legge seg var beint fram fantastisk. I dag våkna vi til den utsikta.
Spiste en god frokost og bare tok verden skikkelig med ro.
Etter hvert rusla vi ut i verden.
foto:asbjørg
500 meter nedenfor her vi bor, ligger en strand.
Der har vi vært luksusdyr i hele dag. Kjøpte oss solsenger, bestilte oss mat og drikke og bare lovpriste vår egen situasjon. Bada og lekt oss i bølgene, bare nydt.
Akkurat nå sitter jeg på terrassen i skyggen.
Noen dusjer, noen har vært og handlet. Og jeg blogger. Siden skal vi ut å spise.
I magen flakser et par sommerfugler. Tror nesten jeg er litt passivisert. Men for litt siden nå, kjente jeg en streif av ekte glede og at det skal bli godt å komme i gang.
I går da jeg dro fra mor sa hun;
– Kos deg og ha det riktig fint på tur. Jeg gleder meg til du er hjemme igjen.
Kommer du hjem om en uke, ville hun vite. Jeg satte runding rund datoen med en F i, for når jeg flyr tilbake.
Nå skal jeg pakke en veske, snart.
Pakker slik at jeg slipper å ta med koffert, bare en veske som jeg tar med inn på flyet.
Reisa starter seint i kveld med nattog. Det tar over et par timer å komme seg til toget også. Så blir det en del timer å slå ihjel på Gardemoen i morgen. Det samme gjentar seg i Aten. Det skal være tid til å finne gaten til det innenlandske flyet videre til Heraklion. Derifra er det omtrentlig en time til Agios Nikolaos. Der møter jeg gjengen min.
Tenker på første gangen jeg reiste utenfor landets grenser. Reisa gikk til Paris og skulle til motemessa. Jeg var 20 år og skulle reise sammen med en klassekamerat som hadde billettene. Han forsov seg og der sto jeg på Fornebu, som da var flyplassen, uten billett.
Jeg kom meg til Paris, jeg kom meg på motemessa, jeg flaksa ut på byen og kom meg inn på in-sted. Den gangen møtte jeg også folk jeg kjente da jeg var i byyen, vi var på middag hos en den gang ganske kjent motemann fra Norge.
Hele oppholdet var en opplevelse.
Det skal være godt å være i gang med reisa, denne gangen også på egen hånd.
Første avtalen i dag ble avlyst, greit det også. Den ble utsatt.
Jeg skal spise litt mat, store blåbær og yoghurt. Tatt første penicillin-tabletten i dag. Opplever det litt styrete, at jeg ikke kan spise før en timer etter-, eller ikke kan ta tabletten før to timer etter jeg har spist, fire ganger om dagen. Men på mandag tar jeg den siste. Var hos legen i går, hun var fornøyd. Tror ikke hun likte dette at betennelsen var kommet inn i vevet. Godt det er på rett vei.
I går ettermiddag fikk jeg besøk av to som skulle se på huset. De skal etter hvert gi meg en prisantydning, men har det travelt. Håndtverkere har det. Den ene sa at vi må nok ta det ganske raskt. Han syntes ikke det så bra ut. Nei, det har ikke sett bra ut på flere år. Tror det blir en ny tidsalder når dette er reparert og på plass.
Nå har jeg satt på en vask, greit med reine klær når jeg skal ut i verden.
Siden skal jeg hente mor. Vi skal forhåndsstemme først og handle etterpå. Neste uke er ikke jeg her for å handle, så må handle inn en del. I morgen skal jeg vei å lage middag til henne.
Har forresten igjen å bestille togbillett.
Er en del med dette.
Da jeg var ung ønsket jeg å reise en masse og reiste litt. Så gifta jeg meg, flytta til Trondheim og kom inn i en vanskelig økonomisk virkelighet, så reisene var innenlands og til nød til Sverige. Etter vi var skilt mange år senere tok vi barna med til Kreta for at de skulle få oppleve å reise sammen, da var de ungdommer.
Fram til koronaen ble det litt reiser, et lengre opphold på Teneriff og en tur til Calefornia. Så ble det noen turer til Danmark da jeg en stund hadde en kjæreste som bodde der. Men så kom koronaen, så døde far og jeg fikk ansvaret for mor…
På denne tiden har jeg knapt reist til Oslo.
Det blir godt å komme bort noen dager, til varmen og luktene.
Når alt er pakka, når jeg har lagt nedoverreisa bak. På turen tilbake er vi en hel gjeng. Og så er jeg fast bestemt på at alt ordner seg og det er ingen jeg skal bruke tid på å grue meg til.
Det er mandag, skulle jeg til å si – men det korrekte er onsdag.
Jeg kommer på det når jeg står på kjøkkenet; papirtømming. Det er fullt i boksen, tar det med ned ned og får tømt. Så triller jeg dunken ned til veien. Det lukter av siloballene som naboen har lagret ved fjøset.
I dag må jeg forvente å være mer aktiv.
I går var en elendig dag i så måte. Jeg kom meg ikke ut på solsenga med boka. Og da jeg var klar til å kunne gå ut var det spredd møkk og ikke aktuelt.
Døtrene begynte å sende meldinger om hvordan ble dette med meg og tur. De ville bestille overnatting og slik var det greit å vite hvordan jeg ble med.
Så da begynte jeg da…
Var innom mange søkemotorer, mange muligheter og til slutt var jeg helt forvirra. Det var ledig på flyet de andre tok opp, men det gikk til Oslo. Skulle jeg reise fra Trondheim eller Oslo…
Så mange spørsmål og leiting er utarmende.
Da jeg endelig hadde bestemt meg for å reise og hvordan, fikk jeg ikke til å betale. Styra en del med det også.
Alt dette tok veldig mye tid.
Da jeg var ferdig og klar til å gå ut for å møte sola, var det altså spredd illeluktene guffe utover jordene. Men da var både billetter og bolig betalt.
Så da blir det tur på meg.
Nå gjenstår bare å finne ut om jeg tar tog eller kjører bil til Gardemoen.
Da jeg skulle legge meg i går kom jeg over en artikkel på nettet om solstorm. Jeg måtte ut for å se.
Og på himmelen flamma det.
Etter hvert skal jeg ut å kjøre, snakk om bærplukking. Vurderer samtidig om jeg skal ta med meg mor slik at vi får forhåndstemt. Jeg har enda ikke bestemt meg, men begynner nok å lande. Så greit om jeg får gjort dette.
Må vaske noen klær også, må se over. Jeg tar bare med håndbagasje – så greit å planlegge pakkinga.
Fant noen sedler også, de regner jeg med er i bruk enda.
Men det blir artig å få en dose sommer på Kreta med forhåpentligvis masse sol.
Det er en litt uoversiktilig vei igjen, før det er der.
Mitt nye livet.
Alt står der.
Ennå.
Jeg må vaske skjermene og gå igjennom det som er i minnet på harddisken. Skjermene står slik de gjorde da jeg oppdaga dette.
Det blir rett og slett en arbeidsøkt i ferien. Enda har jeg ferie.
Sannsynlig kommer en venninne innom i dag, det har med jobb å gjøre – men det skal bli hyggelig å møte henne privat. Regner med den delen blir hovedsak.
I går spurte jeg lillesøster om hun ville hente meg sik at jeg fikk besøkt mor. Mor trodde ikke sine egne øyner, det var såpass lenge siden jeg hadde vært der. I natt drømte jeg om en liten jente som trengte omsorg. Kanskje den lille jenta var mor…
Lillesøster ville jeg skulle låne bilen hennes, nå står den utenfor huset. Veldig snilt gjort.
Kjøp av bil må vente til jeg er ferdig med nedpakking av jobb. Men jeg har sett. Sett på mange biler. Lista over det jeg ønsker er lang. Noe er viktig, noe er underordna. Rask motor, hybrid, automat, soltak, sevicehefte, under 10 år, få eiere, ikke kjørt for mye… Og enda en del ting. Merke og slikt. Så jeg leser. Og så har jeg lyst på en sprek farge og fin design.
Det skjer egentlig for mye hele tiden til å fordele hendelser. Men skal prøve å fatte meg i korthet.
Kan si med en gang at jeg har hatt en fantastisk helg.
En oval helg.
For jeg kom meg fram dit jeg skulle på torsdag, i en ristebuss. Veiene her er et kapitell for seg sjøl.
Da jeg går av bussen får jeg en telefon fra han som fylte år.
– Er det din buss som kom nå, spør han.
Han står klar med bil, noe som var kjempehyggelig.
Reker sto på menyen, jeg kjøpte en romkake, fordi det var han så glad i da han var liten. Men liten kan en ikke beskylde han for være lengre.
Her er far og sønn.
Mellomste datter, som har en travel helg, bestemte seg oså for å ovenatte hun også. Likevel blir vi ikke sittende lenge opp.
Neste dag tar jeg det rolig, spiser middag med faren til barna og sitter ute i sola.
På ettermiddagen tar jeg buss til Tronsheim der jeg blir møtt av mellomste. Vi rekker oss opp til leiligheta før vi må dra ned til byen.
Konsert.
Vi skal ta buss opp til Sverresborg, som egentlig er museum. Det er bare at bussene er smekkfulle. Vi skjønner vi ikke kan bli stående der vi tenker å gå på, for det er veldig mye folk. Vi går tilbake til en tidligere bussholdeplass. Og der blir vi med.
Oppe på område er det lang kø, men vi slipper å stå i den.
Mellomste skal promentere et rosa, kvinnelig pissoar.
foto:asbjørg
Så vi skal stå på gjestelista, der vi ikke blir funnet. Men en av arrangørene har helt på rene dette merkelige oppdraget og vi slipper igennom.
Denne helga har vært en helg med mange menneskemøter.
Det starter der ved pissoarene.
Mellomste er den fødte promotør, med et avvepnende smil tar hun kontakt med damer og jenter. Spør om hun kan få ta bilder av de ved urinalet. Det er noe med konseptet «ta bilder» og «tisse» som høre en anelse shady ut.
Prøver å støtte henne psykisk det beste jeg kan, men jeg syns hun tar oppdraget sitt veldig bra.
På en kort stund har hun samla mange bilder som hun kan sende firmaet som står bak dette. Så da Kaizers Orchestra går på scena er det mesta av jobben gjort.
Det er et folkehav og får vite at det skal være 12000 mennesker der.
Og vi greier ikke holde oss i ro da konserten er i gang.
foto:asbjørg
Jeg nyter og føttene vil ikke være i ro. Vi går ikke inn i folkehavet. Men vi får med oss alt litt i utkanten også.
Treffer også kjente som jeg ikke kjenner igjen med det samme.
Det mørkner mens stemninga er helt fantastisk.
Vi velger likevel å gå litt før konserten er over. For vi skal ned til byen og med alle folka kan det ta tid. Vi satser på rutebuss. Og vi er ikke de eneste.
Stappfull buss ned til byen der vi bunkrer litt sølt og salt.
Samboer til mellomste har besøk av en kammerat, et mennenske som forteller slik at en ser film. Utrolig facinerende. Det er mange scener som utspiller seg for mitt indre og han fortelle uten stopp.
Mennesker, han har problemer med at folk liker han for godt. Og jeg forsto hva han sikta til, det var ikke noe blærete med utsagnet. Noen folk kan ha det slik også.
Denne helga har vært møte med i hovedsak unge mennesker, mennseker som er åpne. Det kan også de som er blitt voksnere være, men mange stivner i en form.
En nydelig dag der jeg blir sittende mye på en benk og se utoverområdet i samtale med han jeg en gang var gift med. Vi har ikke problem med å være venner.
Parken er nesten Paradisisk, sol, varm og stemning som er så behagelig.
Jeg hilser på mange venner og bekjente av mellomste, som er med på arrangementet.
Neste dag hilser jeg på enda flere.
Egentlig skulle jeg reise på lørdag. Men så viser det seg at bussen ikke gikk helt fram til dit jeg bor. Og da fikk jeg med meg høydepunktet for min sin del; mellomste som skal opptre.
Vi var spent på dagen før vi gikk ned. Været var ikke helt topp med regn og blåst.
Jeg hilser på enda flere mennesker da vi er nede.
Og så skal mellomste på scena.
At jeg, som er mor, sliter med noen foræderiske tårer er logsk, vil jeg si… Men etterpå fikk jeg høre av flere- og enda flere hadde kommet til mellomste med den samme opplevelsen.
For min sin del begynte det å nærme seg avreise, men måtte innom et visst sted. Der ble vi sittende å snakke med flere frivillige som jobbet med arrangementet. Mellomste var i prat med en, lydmannen, mellomste snakker om å danne band.
Fikk spørsmål fra en om jeg var sliten etter en helg med så mange inntrykk, noe jeg ikke var
Da jeg skal ta bussen litt etter, er både mellomste med og to til med å følge meg til holdeplassen.
Veldig fine folk, en bli beint ut lykkelig av å møte så mange fine mennesker.
Det sosiale var enda ikke over. Da jeg kommer ned til sentralbanestasjonen møter jeg enda flere som kjente. Det ene hadde vært kollega og så var tanta mi og svigerdatter hennes der. Tanta mi er like gammel som mor, men i en helt annen form. Hun hadde vært på en samling med gamle elever og kollegaer.
Da jeg satt der på bussen etter jeg hadde hilst, snakka og gått inn i de jeg møtte sine opplevelser, kjente jeg det; En enorm takknemmelighet for alt, for folk, for helga, for alt jeg får lov til å oppleve. Der og da kom det enda noen tårer.
Og så var jeg hjemme, kunne låse opp døra til huset mitt og min billøse tilværelse. Legge på plass og komme på plass.
Hadde en fellessamtale med døtrene før jeg gikk å la meg. En veldig fin avslutning etter en veldig fin helg.
