Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

For en fantastisk tid. Våren fosser på. Den byr-. Det grønnes. Og fuglene… Det er en sang, et sus og alt er i vente.

Men det er bra i nå’et, også. For vi er her, alltid. 

Nå er påska her. Jeg har en stille morgen.

Snart skal jeg til.

Men nå sitter jeg her.

Dveler litt ved det jeg er i.

Dagen som ruller over himmelen.

I gårkveld, eller natt, gikk jeg en tur ut på terrassen.

Fant ut at jeg ville sette ut tulipanene, det var for varm inne.

Der på himmelen flomma en elv av nordlys. Jeg ble stående med hodet bakover å se rett opp. Det var et mektig syn.

Jeg fikk levert det jeg skulle i løpet av gårdagen. En frist gjennom jobb.

Etterpå kjørte jeg til butikken, eller mer butikkene.

Så jeg hadde et maratonløp med tilbudsappen oppe. Som jeg hadde gått igjennom føråt.

Bilen ble full.

Middagen for nesten alle påskedager er planlagt.

I kveld kommer folk. 

Tidligere i uken var mor og jeg og klipte oss. Tok med mor på en kjøretur og hun blomstra.

Få våren inn gjennom bilvindu i stedet for å kikke inn i et tv-apparat.

Og så er det vår på alle plan, fra kroker og krær kommer henvendelser. Noe har våkna.

Jeg sier så klart ja til å bli bedt til Ungarn, sier til andre vi kan være venner, men skjønner mer enn jeg skjønner.

Erfaringer kan en ikke hoppe over. Dette er erfart og trenges ikke flere forsøk.

Regner ned ukene i arbeidslivet. Det er ikke mange igjen. Men ferien er enda ikke lagt. Jeg er kalt inn i en møterekke nå. Det blir vel alt.

Jeg drømte at jeg var redd for ikke å få overlevert alt jeg kan. For i drømmen hadde jeg kunnskap, det var en ny vinkling. Alle drømmer tidligere, og det har vært mange, har jeg kava og alle var misfornøyd.

En snuing i min egen holdning til meg sjøl. Antakelig.

I gårkveld satt jeg foran bokhylla og kikka på bøker. Fant fram en, den må jeg lese, tenkte jeg. Jeg las ned en side, så la jeg boka på nattbordet. Fast bestemt er jeg på å tilnærme meg lesinga igjen.

Men kjenner det er tungt, hjernen har så lite konsentrasjon for lesing. Men med øving greier jeg det nok. Var så glad i lesing. 

Jeg jorder meg, tar mine barfotturer opp i skogen.

Det er så enkelt, bare gå ut.

Og naturen er så fin.

Pus har jeg verken sett eller hørt mer om.

– Ørn, sa sønnen, som har et navn som betyr akkurat ørn.

Han ville ikke tenke mer på det, gå videre. Bli overraska om han tok feil.

Kjente noe slukna i meg også.

Inn i mellom lytter jeg, roper jeg, ser… men ingen pus er der.

Men alt er slik det er.

Alt er også slik det skal være, ingen vits å tenke annerledes.

Mitt nåtids-prosjekt fungerer ganske greit. Jeg greier å være mye mer i nåtida. Det fører til at jeg har mindre å meddele.

Jeg lytter til podkaster og får næring. Er så spennende alt en kan åpne opp og skjønne. Samtidig er det fryktelig mye å lære, så får prøve det beste jeg kan.

En ting jeg har veldig mye å lære om-, utvikle meg i…, er irritasjon.

Jeg blir for lett irritert.

Irritert på andre sine valg. Det har jeg ingen ting med. For jeg kan ikke forvente noen fra andre, bare ta ansvar mine egne valg.

Dette er vanskelig.

Er du dyktig til å akseptere det andre gjør? 

♥

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Så er vi kommet fram til torsdag. En dag igjen av ferieuka. Straks bare helga igjen.

Blir spennende på mandag, om hvordan energien vil virke etter en uke fri. Jeg har sovet masse den uka her, men heldigvis har søvnbehovet roet seg de siste dagene.

Til helga blir vi kanskje en liten gjeng i huset. Og eldstemann ønsket å ta med seg en kamerat. Jeg sa at det var greit om han venta litt. Han ble nok lei seg og jeg hater jeg ikke har den kapasiteteten jeg ønsker. Og det er nok vanskelig å forstå at det å støvsuge golvteppet på stua er nesten mer enn hva jeg greier. Og ja, det er vilt.

Det er så mye snakk om manifestasjon, jeg må gjøre et forsøk på å manifestere energi. Men da må jeg ut i naturen. Prøve å gå barfot, kanskje…

I ettermiddag tok jeg med meg Truls og så kjørte vi til mor. Truls er ikke glad i bilkjøring.  Han ble syk og kasta opp.

Men mor var overlykkelig over at han var med.

Da mellomste søsteren min ringte og fortalte om barnebarna, mors oldebarn, ville mor heller snakke om Truls.

Da jeg kom så mor ut som et takras, hun hadde blitt dusja i går og håret lå klistra til hodet. Noen er veldig flinke og krøller opp håret, i går var det tydeligvis noen som tok det lettvindt.

Jeg fant fram hårrullene og fikk løftet håret opp.

Mor har vært av de som har vært veldig forfengelig, så det er trist å se hva som forandrer seg med alderen.

Her et bilde av henne og far slik omtrentlig miden av 70-tallet.

Men det er vel slik tida er.

Vi eldes.

Tilsynelatende.

Da vi kom hjem sovna Truls som en dupp. Tv’n har hatt frikveld. Men nå er det på tide å gå inn i natta.

Fin og god dag i morgen til deg som har vært innom bloggen min.

♥

I dag tenkte jeg noe helt anna, men så er det bare så godt å bare sulle og ikke skulle. 

Tanken var å kjøre over til tettstedet i nabokommunen, for en tur innom apoteket, kjøpe kattsand og kattmat.

Samtidig lasta jeg ned en app med tilbud på matvarer. Så gikk i gjennom det jeg ønsker å kjøpe inn. Jeg har vent meg av mye av varene som selges. Prøver å unngå mest mulig prosesert mat. Ser Rema har en reklame om at de forhandler kyllingfileter som ikke var utsatt for usunn dyrevelferd. Muligen er det bare for å narre forbrukerne for jeg har ikke satt meg godt nok inn i det.

Egentlig har jeg et mål om å kjøpe inn det meste av mat fra Rekoringen; melk, egg, grønnsaker og kjøtt. Må i så fall bestille i dag for utlevering i morgen, men tror ikke jeg vil ha tidspunt å forholde meg til. Så både på honning, egg, melk og lammekjøtt. Det er dyrere å kjøpe gjennom dette systemet, men tror det er verdt det. 

Men behøver ikke gjøre ting i dag eller låse meg opp i tidspunkt.

I dag fikk jeg meditert og gjort en repetisjon av øvelsene mine.  Øvelsene ble liggende i dvale etter jeg var syk for et par uker siden.

Man kan nok si at jeg ikke rusjer, men jeg ønsker å få til det som er bra. Alt får jeg ikke til samtidig, men det blir med små skritt. For jeg vil bli bedre enn nå.

Må det.

Og det innebærer både det ene og det andre. 

Plana mi om å legge all ferien i slutten av arbeidsperioden har jeg ikke fått noe svar på. Og jeg har nok behov for å vite hva jeg går i møte. Så nå driver jeg å vurderer om jeg skal splitte opp ferien fram til jeg går ut av arbeidslivet. Så tanken om en hel fri-sommer har smuldra. Jeg leverte oppsigelse såpass tidlig at tenkte det skulle gå bra. Vet heller ikke jeg vil greie å slappe av om jeg tar all ferien til slutt. Men det kan sikkert være greit med en friuke inn i mellom også. Avventer med å ta det opp ut i neste uke, for å se om denne ferieuka har gjort meg godt. Nå verner meg fra jobben, går ikke inn og leser mailer. Men har lovet å legge ut noe – så en liten tur ned på kontoret blir det i løpet av dagen.

Jeg har ikke bruk for å falle så sammen når jeg blir pensjonist. Med å dele opp ferieukene kan det kanskje bli en like grei overgang. 

Tanker.

Men godt å ikke skal så mye idag. Sjøl om det er mye jeg kunne ha gjort. Egentlig veldig mye. Tror bare jeg skal skrive meg en liste i dag.

♥

Endelig var det tid for å krype sammen, for tiden er det sofaen som er hvile/blogge-stasjonen. Stolen har pause.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Nå er det pause for meg også.

Det blåser hissig ute, men det har blitt rolgere likevel. På tur hjem nå, klaska store haggelkuler inn i bilen. Trodde først det var sand. Og vann, store vannansamlinger på de hullete veiene. I sommer skal veiene både forbi meg og inn til mor, utbedres. Det er de verste veiene i kommunen. Bra at veiene blir bedre, men det blir en tid der det blir vanskelig å komme seg fram – en må beregne god tid på disse veistrekningene.

Jeg har vært hos mor. Hun hadde ikke middag i dag, så jeg dro dit for å ordne den.

Det ble en rett jeg husker sto på menyen i min barndom. Fiskepudding, stekt løk, råkost og potet. Spurte mor on hun huska hva hun brukte å lage.

Det var mye fisk til middag. Slik som seibiff, fiskekake, griljert torsk og så klart fiskepudding, fersk og salt fisk, fiskegrateng og plukkfisk. Det var også pannekaker med ertersuppe, kjøttsuppe, lapskaus – men kjøttmiddager var det helst i helgene. Da var det servert kjøttkake, svinestek, koteletter, fårikål, knoker og småstek. Forloren hare var også en rett.

Hvilke retter husker du fra din barndom?

Det er godt å være hjemme igjen. Trulsepus var så glad at han beit… tar det som glede over min hjemkomst -.

Håper elles at formkurven min stiger, har tenkt over hvorfor den er slik nå og finner mange forslag på hva grunnen er. Men jeg vil bare ha det bort og fungere.

Det er da vel det vi alle ønsker; å fungere.

♥

Det blåser. Atter en gang. Dagen er trøstesløs grå. Ikke mye som minner om ferie.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men jeg har en uke ferie og det er godt. Om jeg ikke kan skryte på meg så mye. Ingen planer.

Helga kom og den for. Jeg sov mye. Sovna for et godt ord.

På lørdag bakte jeg skillingsboller.

Så gikk veien inn til mor med ferske skillingsboller. Lillesøster kom også. 

I går hørte jeg på lydbok; Ånd og vitenskap. Inn i mellom sovna jeg.        

Så energien kan jeg heller ikke skryte av.

Med andre ord er det lite «skrytemateriell» hos meg.

Likevel, til tross for at det er nitrist ute…

Har jeg det bra.

Ikke slik glitter og glam. Veldig langt unna det.

Jeg har mye jeg KAN gå igang med.

Blant anna den klesdungen her som skal legges sammen.

Det er godt å styre dagen sin fullt og helt.

I morgen har jeg lovet meg bort. Skal lage og spise middag sammen med mor. 

Jeg prøver å være i nåtid, ikke tenke så mye. Når tankene kommer skyver jeg de bort.

Prøver i alle fall å skyve de unna. Behøver ikke gå å tenke på alt som krever hele tida.

Finne den gode plassen for meg sjøl og i meg sjøl. Ikke tenke på det som har vært heller det som kommer. 

Jeg kjenner jeg er trøtt nå også, sjøl om nettene er lange nok.

Tror jeg driver og gjør meg fri for 15+18 år. År jeg ikke har hadde så god plass. 

En blir nok trøtt av slikt.

Nå gir jeg meg tid.

Etterpå kommer lysten til å gjøre noe, tor jeg…

Gir du deg god nok plass?

♥

Det hvite som heter snø, har lagt seg igjen. Som en lett dumdyne, så lett at jeg tror den forsvinner snart. For det er ikke vinter nå.

Jeg har fredag, slik vi alle har.

Og så har jeg ferie.

Ikke en slik ferie jeg skal bruke til noe annet enn ikke å stresse.

Jeg er litt glad og litt trist her jeg sitter.

Det er noe som har blitt kalt følelsesmenneske, jeg er nok det. Som ikke alle mennesker har følelser.

Gamle mars-følelser snirkler seg rundt meg og i meg. Gamle følelser av den tida vi er i nå. Masse vemod.

Vemod fra lengt som ikke var.

Og så hadde jeg et møte som tok helt fra meg piffen. Men det ordner seg, fikk bare en øvelse, en trening av der en ikke vil ha hodet sitt. Så da må stemningsrapporten endres. 

Det var godt å slå av data’n, krysse ut det som sto i programmet. Være i mål for dagen, for uka.

I dag sto Trulsepus ute i snøen med noe i munnen. Den hadde fanga sin første mus, en spissmus. Jeg fikk tatt den i halen og kasta langt bort. Den var død.

Rart å sitte her og ikke skal noe. 

Ingenting.

Det er bare fredag, snø og friuke foran.

♥

Når det blir helt stille. Når piffen blir borte. Når en må lande og så tenke seg om. 

Sola skinner og jeg er midt inne i meg sjøl.

Jeg er ikke så glad når mye støv blir virvla opp. Jeg så det da jeg var på badet. Sola skein inn gjennom vinduet og i lufta svevde masse støvkorn.

Jeg er ikke så glad over følelse av manipulasjon.

Nå kan det også være glemsel -.

Men det som er verst er at jeg ikke i stunden ikke kan parere. At det først kommer etter stunden er over.

Så her har jeg en tenkepause.

Gløden forsvant. Engasjementet.

For lite tid.

For mye uro.

For liten plass.

Jeg sitter her og kurer.

I det store har det lite å si.

Og så kommer spørsmålet.

Hvorfor?

Hvorfor skal man jobbe seg fra sans og samling…

Og svaret er at det behøver en ikke. 

Så det var frigjørende.

Sofaen i sol med tanker er ikke det verste.

Kanskje tar jeg bare resten av dagen fri også.

Neste uke har jeg ferie.

Godt med en uke fri.

Jeg må summere, kanskje kjempe litt også.

Og svara fikk jeg aldri, de svara jeg ønsket å få vite.

De kommer nok etter hvert.

Til slutt.

♥

Jeg øver meg på å skru av tankene. Bare for å være akkurat der jeg er.

For noe var det…

Det var noe jeg skulle skrive om, tenkte det ville være interessant…

Men nå har det flagra bort.

Var det kanskje ingen ting.

Jeg øver meg på å ikke tenke, kanskje har det slått meg helt ut…

Prøver å være her jeg er, i nåtid.

Uten at samtaler i mitt indre skal forstyrre.

Ikke tenke tanker om snøen som falt i fjor eller kan falle i morgen. Men akkurat NÅ faller den.

Den ligger der breddfull ute på marka.

I går var veien min snødd igjen. Plana var å besøke mor, men kom jeg meg egentlig ned til veien?

I høst avtalte jeg brøyting og var skikkelig letta over at jeg hadde en avtale. Men så ble brøyteutstyret ubrukelig, fikk jeg vite.

Sendte en melding med spørsmål om dette hadde blitt i ordnet.

Men nei, de måtte ha brøyting sjøl.

På tur hjem etter besøket hos mor, sender jeg en tanke opp til universet.

– La det være brøyta.

Så la jeg bort tanken.

Da jeg kom til min oppkjørsel var den brøyta og jeg sendte ut en stor TAKK.

Så nå står bilen utenfor huset.

Dette ble en lang lunsj. Jeg fikk baka brød i helga, godt med hjemmebaka igjen.

Jeg har lagt inn ferien min i timeplana.

Åtte uker som skal fordeles fram til jeg slutter.

Fikk lagt inn en uke i mars. De resternde la jeg inn fra 12. juni.

Etter jeg er fedig starter pensjonisttiværelsen.

Om ferien blir godkjent slik jeg har tenkt.

Men uansett har jeg knappe 16 uker igjen i arbeidslivet.

Greit å slå av tankene.

Det er så mye.

Men jeg har en stor glede midt i meg sjøl.

Og når den speiler seg sjøl, da sender den ut enda mer.

♥

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hva skal vi gjøre, hva skal jeg velge. Ett av spørsmåla som har svirra i bloggen min.

«Shall I stay or shall I go».

Altså, hvordan blir framtida mi. En stund ble jeg nesten spist opp av dette spørsmålet. Og så la jeg det bort, lengst inn i skapet.

Problemet er at åra har gått, jeg ble halvt uføretrygda for noen år siden og nærmer meg nå pensjonistenes rekker. Og da vil økonomien bli fargelagt av dette. Den har også blitt det av at jeg fikk denne uføregraden. Så da å sitte med en gård uten drift med utbedringsbehov og en begrensa praktiske evne, er langt fra optimalt. De fleste oppegående mennesker har nok tatt affære og valg for lengst. Sannsynligheta av denne konklusjonen er at jeg hører til de mindre oppegående.

Nå er jeg ikke aleine om å syns det er dumt å kvitte seg med gården. Jeg kjøpte den fordi det er jorden vi lever av og slik verdenssituasjonen vingler avgårde er ikke de tankene jeg hadde for å gjøre dette valget blitt svakere. 

Nok om dette, problemet er at jeg ikke har mulighet til å utbedre et tak som skulle vært reparert for flere år siden.

Men som sagt, jeg la problemet inn i et skap. For enda vet jeg ikke…

Lang innledning til innleggets egentlig fortelling.

Det starta med at jeg sa til sønnen;

– Kanskje kan du flytte hit, bo i leiligheta nede når den ikke er kontor lengre-.

Sønnen likte egentlig den tanken.

Siden sa jeg;

– Om du flytter hit kan vi kanskje orden oss en katt på deling.

Det var da det tok av. Og det gikk fort.

Moren til en kammerat hadde et kull med kattunger. De var klare på nyåret, egentlig.

I første omgang var jeg ikke så positiv til dette. Kattepusen var svart og hvit med rosa nese. Ikke mixen jeg er mest begeistra for. Men etter å ha fått tilsendt bilder i hopetall, skjedde noe.

Jeg smelta.

Overleveringstidspunktet ble framskynda.

I går hadde jeg en dag både i butikker og på nett, for klargjøring.

For den kommer hjem til jul.

To døtrer ble helt overvelda lykkelige.

Pus i hus til jul.

I dag blir han henta. Midterste ville være med å sponse sekk for frakt.

Så i kveld flytter et nytt familiemedlem hit. Som et ledd i å ikke flytte her ifra.

Og nå gleder vi oss alle til dette nye medlemmet.

Om vi kan ha juletre er et annent spørsmål, men det skal jeg ikke ta stilling til nå.

Jeg har ting å gjøre før folk kommer heim om noen timer, med en liten, stor pus.

Den er halv Maine coon, så det blir sannsynlig en stor pusekatt om noen år.

♥

Å huske alt er ikke alltid like greit. Det er i alle fall min erfaring.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Og noen deler jeg kanskje erfaringen med…

Ja, for du veit, det er snart jul. Jul med din glede, slik i alle komplikasjoner.

I går kveld, på hengende håret, egentlig…gikk jeg igang. Med deiger.

Rota sammen til en smultringdeig og til havregrynskjeks. Det skulle stå over natta.

Så arbeidsøkta starta med begge deler, smult opp i en kasserolle og mel bakt inn i havregrysdeigen. 

Så en periode stekte jeg både smultringer og kjels. Skikkelig effektiv.

Etterpå en rask dusj for å få bort smutlukt.

Samla sammen bøker, noe skulle på biblioteket. Litt irriterende over at jeg ikke hadde fått med meg alle bøkene som skulle leveres, men pytt…det måtte ikke føre meg down.

Etterpå innom Rådhuset som nesten har blitt som et fort.

Ene boka skulle ordføreren få, ble låst inn og fikk levert. På tur ut går jeg framom min gamle arbeidsplass og stikke hodet innom. Sier ja til en kopp kaffe som jeg drikker på mitt gamle kontor. 

Så var det framom mor med noen smultringer, hun var bekymra for at hun ikke ble ivaretatt i jula og jeg prøvde å trygge henne med at alt blir gjort, hun kunne bare slappe av.

Hjem for å lage meg en enkel middag, da ser jeg det…

Inne i kjøleskapet ligger en «gjeng» ustekte smultringer.

I et tilbakeblikk ser jeg det ene brettet med papir på, at de rå smultringene ville sette seg fast. Så jeg samla de i papiret og fikk lagt de i kjøleskapet for å få de hardere. Skulle steke de til slutt. Men jeg var for effektiv.

Nå er det store spørsmålet om jeg orker å sette i gang prosessen igjen, få smulta varm nok for å steike noen få smultringer…

♥