Om å leve et slaraffenliv


Det bruser og bølgene slår mot stranden. Jeg velger skygge.

Etter en urolig natt ruller en ny dag over himmelen.

Natten var full av lyder, skrømt og muskler som gikk bananas. Men til slutt hadde søvnen innhenta meg. Og i dag fikk jeg forklaring på lydene og skrømta.

Vi har bevega oss langs kystlinja med varme skritt.
Med 32 grader og lite vind, krevde det en del drikkepauser under trærne. Akkurat da var det ikke fotografering som sto fremst i pannebrasken.

Vi pausa frokost med pannekaker på turen. Til slutt var vi framme ved Almiros Beach.
Så det er strandliv i dag også.

Kjæresten til mellomste har tilbrakt utallige somrer her og har mange minner fra barndommens somrer til opp i tidlig voksenliv.

Her henga gjengen seg til minner om barndom, sandslott og lek.

Fikk også kontakt med en gutt som enda var barn på ordentlig, da kobla de han på leken også. Jeg befinner meg bevisst i skyggen, kjenner at den ene skulderen har fått nok sol.

Skal straks ut i bølgene.

I morgen blir det en historisk og kulturell dag, men i dag er det kun latskapen som rår (utenom transportetappene).

 

 

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg