Akkurat her

 

 

 

 

I pausen etter mye, sitter jeg og tar inn flyvende, avslappende musikk.  

 

 

 

 

 

Ute snør det tett.

Kvelden er fri.

Ingenting jeg skal.

Annet enn å legge meg.

 

Etter hvert.

 

Jeg trodde jeg skulle ta fri etter jobb i dag.

Men det skal jeg ikke, og det går bra.

Må ha noen timer, ikke så mange.

Og så tar jeg helg.

 

 

Sa jeg at det snødde -.

Det snør.

Store filler laver ned.

For litt siden var jeg en tur ute, da var det opphold.

 

 

I kveld orker jeg ikke å tenke, i motsetning til innlegget i går.

Jeg tenker ikke og det snør.

 

Siste onsdag i mars på nestsiste dagen før april.

Ja…tida går den.

Fader som den tida går.

Det har vært fint og hoppa i tid.

Kunne boosta seg opp på en dag da en var ungdom.

En dag en var på toppen.

Det har gjort godt.

 

Føler virkelig ikke at jeg hører hjemme.

Utenfor hjemmet.

Hos meg sjøl hører jeg veldig til.

I min egen stue.

I mitt eget hus.

Så lenge det varer.

For slikt vet en aldri.

 

 

Kanskje må en flytte før en vet ordet av det.

Men ikke i kveld.

I kveld hører jeg musikk, ser etter snøen som har slutta å falle.

I kveld kan jeg kose meg under et pledd.

Bare enkelt være til.

Ikke noe mer.

Ikke kveld.

I kveld tenker jeg ikke.

Og det er godt.

 

 

 

 

 

 

Hvitt, blått og vått

 

 

 

 

En hvit og blå dag er i gang. Jeg sittet nå bare her og trykker på tastene på dataen.

 

 

 

 

 

 

Det er sjeldent jeg tar tabletter for vondter.

I dag måtte jeg, hodet var helt på tull.

Muligens er det på tull slik til vanlig også, uten at jeg vet det.

Altså at jeg tuller med hodet.

Men det er ikke vondt.

 

Kan være ubehagelig om det er alt for mye tull som skjer oppi det.

 

Da jeg kom hjem i går var jeg lykkelig over å være hjemme, men ulykkelig likevel.

For jeg følte meg som en fille, slik litt ille.

Så sa jeg til sønnen, som er hjemme

– skal tro om jeg projiserer mine tanker over på andre.

– Så klart, sa han.

 

Og det fikk meg til å tenke…kanskje jeg driver å plager meg sjøl.

Slik vanligvis, etter en god natts søvn, er jeg absolutt i vater.

Og for oftest er jeg det.

Balansert.

 

Men når jeg blir sliten nok blir jeg hudløs og sårbar.

Jeg blir liksom ingen ting.

Da vet jeg oftest at hvile og søvn er den aller beste medisin.

Og gå seg en tur ut er også temmelig effektivt.

 

Så denne korte samtalen jeg hadde ga mange tanker.

Som jeg må se på.

For da må jeg kanskje skrive om “verdenshistorien” noe.

 

 

Å tenke tanker er interessant.

Hvordan se på alt; andre, seg sjøl, sammenhenger, sannheter som kanskje absolutt ikke er sannheter.

 

 

Sola skinner kaldt ute, i natt har ny snø lagt seg og den er skarp for øynene.

 

 

Snart skal jeg pakke min sekk og ta hjula fatt.

Kontor først og møter senere.

Må skrive referat fra i går og en hel del andre ting.

Kommer jeg meg fort nok i vei, blir siste arbeidsdagen min den uka her, i morgen.

Og det er godt, for neste uke blir det også travelt.

 

Men nå er det straks påske og med den noen fridager.

 

 

Har du fri i påska?

 

 

 

 

 

 

 

Kaffe og tid som er for kort

 

 

 

Noe av meg sitter her og noe av meg er i flog. Mandagsmorgenen jeg tok litt slakke på.

 

 

 

Jeg står på farten, dagen er egentlig i gang.

Men frokosten måtte jeg rekke.

Tok meg et rundstykke av speltmel, gulrot og cottage cheese, som pålegg ble det stikkelsbærsyltetøy.

Las at det var bra for noen av mine plager, husker ikke hvilke.

 

 

En kopp kaffe måtte jeg også ha.

 

Her om dagen tenkte jeg å lage meg en kopp veggkaffe.

Kaller det det.

Da viste det seg at maskina ikke hadde likt å ikke bli brukt, for den virka ikke.

Den hadde fått en pause på nærmere året.

 

Jeg brukte noen dager på å klappe og stryke på den. Sa noen godord også, inni meg.

Og til slutt harka den seg opp, så no lager den igjen kaffe.

 

 

Derfor ble det en kopp veggkaffe.

Navnet kommer av at den enkelt henger på veggen.

 

Mat må man ha.

Kaffe også.

 

 

Nå har jeg hatt en telefon om jobb.

Jeg er i farten.

Må gjøre klart til møtet, innkjøp av mat og utskrift av papir.

Og gå igjennom punkta.

 

Så da er det bare en dusj før jeg løper ut i dagen.

Ønsker deg en god dag.

 

 

 

 

 

Skyting i nærmiljøet

 

 

 

Dagen starta litt for plutselig, litt for voldsomt. For mitt modus.

 

 

 

 

Jeg rekker ikke bli ferdig på badet før flere vil inn.

Morgenen er kort og hektisk.

På en lørdag.

 

Har funnet fram en termos som det viste seg var en kaffeskvett i.

Det lukta ikke godt.

Etter vasking, bakepulver og skoldende varmt vann, syns jeg fortsatt det ikke lukta helt bra.

Går ned i kjelleren for å hente te-termosen, river ned en halvtørka plante på veien.

Typisk, typisk når morgenen ikke er på lag med verken seg sjøl eller meg.

 

Min store, lille gutt er guttungen jeg husker.

Ivrig på det som skal skje.

Veldig ivrig.

Og en tanke stressa.

Det er nestsiste dagen i jaktkurset.

I dag skal det skytes.

Heldigvis er skytebanen like i nærheten, for tida nærmer seg.

Det skal skytes på leirduer, en høydare både bokstavelig og med gleden og spenninga.

 

Han ser for seg at han skal ha treff på hvert skudd, han har planer om å bli en god jeger. Det er ikke så mange av de, har han lært på kurset.

Jeg kjører han bort og for han er dagen han har gledd seg til i gang.

 

Kjører hjem, får ringt mor om handlelista og om hun vil komme hit for å spise og overnatte.

Men nei, det er for vanskelig.

Så etter skytinga er ferdig, etter handling, tar vi med maten for å spise sammen hos henne.

 

I gårkveld, da jeg hadde kjørt sønnen på kurset, gikk jeg på kontoret for å jobbe. Brukte et kvarter for å være inne på maskina, virka som noen hadde prøvd å få på maskina mi…

Den var låst og uangripelig.

Men ingen kan vel ha prøvd å komme seg inn på maskina håper jeg, hadde sikkert hatt det for travelt da jeg logga av på torsdag.

 

Jeg jobba intens de timene kurset varte og fikk ut møtepapirene med saker og vedlegg.

På mandag er et møte som ble flytta fram og som jeg måtte jobbe med for å få tilbake svar på om folk kunne-.

 

 

Jeg sitter her og er sliten.

Ikke hurra meg rundt, det er lørdag.

Hodet surrer i baner det egentlig ikke får lov til;

 

Meg.

Handlingsrom.

Muligheter.

Slitenhet.

 

Blir ikke bedre av å tenke.

Heldigvis vet jeg at tankene ikke vil vare.

Og så tror jeg det er umulig å gjøre de store forandringene når en ikke vet hva de skal bestå i eller kaste vrak på det en har.

I tillegg er jeg i gang.

 

I morgen er det to uker siden jeg starta, starta med tabeller og et blikk på helheten.

I går hadde jeg klart og sletta mattabellen. Det var så kjedelig at jeg mista lysta til å lage ny. 

 

HER er fra starten.

 

Jeg er i gang!

Søndag er veie og måledag, sist hadde jeg gått opp 200 gram.

Men ingen krise.

En av tiltaka er å øke måltida. Fra gjennomsnittelig to måltid- til fire måltid om dagen.

Ikke så sikker på om vekta har endra seg så mye i morgen heller.

Men det er greit.

 

Ett av de viktige fokusområda er å forflytte døgnrytmen og ha veksling av pauser og aktivitet gjennom dagen.  Og dette føler jeg en veldig bra utvikling i.

Tankemønster er jeg også veldig opptatt av, hva lar jeg meg tenke. Så det jeg beskrev lengre oppe av tanker, skal minimeres.

All irritasjon, følelse av urettferdighet, bekymringer og så videre, går bare utover meg sjøl.

 

Sjøl oppfatter jeg meg som et menneske med positive tankemønster, men ser jeg har mengder av forbedringspotensiale.

 

Så livstilsendringa mi er omfattende.

 

 

Kjenner at bare å skrive om dette får meg i fokus igjen.

Drit i det som drar ned, jeg finner løsningene.

Om ikke akkurat nå.

Tror jeg bare skal ha tillit til underbevisstheta.

 

Kjenner det gjorde godt å skrive, for det har jeg tatt meg lite tid til.

Blogg tar tid, så den har blitt en salderingspost.

 

Nå skal dagen min fortsette, først finne et bilde her og så må jeg finne fram til tabellene og tenke konstruktivt.

 

Skal jeg rydde, sortere i papir, gå en tur ut, vaske klær eller noe annet…se det, det vet jeg ikke ennå.

Men jeg finner ut av det.

 

 

Håper du har en lørdag med alt det som du ønsker dagen skal ha innhold av.

En klem til deg som las helt hit :).

 

 

 

 

 

 

Lange skygger

 

 

 

Dager og kvelder med sol. Det er en ny uke. 

 

 

 

 

Helga er over.

Været holdt gjennom den.

 

 

Sol og blå himmelen.

Men temperaturene har vært skarpere.

 

 

Jeg måtte skrape bilvindua første arbeidsdag den uka her, et mykt lag med is.

 

 

På søndag reiste yngste opp igjen.

Etter en helg hjemme.

 

 

Så kom bussen å tok henne bort.

 

 

Det var bare å vinke henne avgårde.

 

 

 

I dag går en ny vakker dag over himmelen.

 

 

I går kveld da jeg kom hjem etter arbeid, gikk jeg meg en tur med fotoapparatet, for å fange våren.

 

 

Så dette er et innlegg med bilder, for å dele på lys, skygger og våren i anmarsj.

 

Selja som har begynt å blomstre. 

 

 

Sola som er på tur ned i havet der ute, bakom fjella.

 

 

Og som sender de siste strålene inn i trea, trea ned mot sjøen.

 

 

 

I dag er enda en ny dag.

Med sol.

Det er meldt et annet værlag.

Ei tid kan aldri vare, men godt har det vært.

 

Så skal nyte denne dagen også, en fin dag som i tillegg er en fridag.

 

 

Hvordan har du det der du er?

 

 

 

 

 

Midt i mellom

 

 

 

Midt i mellom brøddeig, kjøring og andre oppgaver, tar jeg meg en kopp kaffe.

 

 

 

 

For å være mer presis er det vel frokosten jeg er i gang med.

Enkel og grei. Gulrotrundstykker med stikkelsbærssyltetøy på og kaffe.

Dagen har vært i gang en stund.

 

Det første jeg satte i gang med var å ta av senga og henge sengetøyet ut til lufting, samtidig som jeg fikk satt på en maskin klær.

Den skal jeg få hengt ut ute nå.

Satte på vann, laga meg limevann og kaffe.

Satte så i gang med en grov brøddeig med mange vendinger.

Sjekka at sønnen var våken, for han kom hjem for et par dager siden.

I går kveld kom også yngste datter.

Sønnen er hjemme for å ta jegerkurs.

 

Nå har jeg kjørt han til sentrum der kurset blir holdt denne helga.

Etter jeg kom hjem fikk jeg satt en ny deig med rundstykkene med gulrot og cottage cheese.

Så nå er det godt med en liten pause.

Når bakinga er ferdig skal vi inn til sentrum, hente sønnen, handle for mor og besøke henne.

 

Det har vært noen dager i travlere modus.

I går var det møte i byen og denne gangen ble det krevende på et annet vis, men samtidig er jeg glad for at jeg sto i det.

Greidde å snakke, dog med en stemme som ville svikte i gråt.

Men jeg sto i det, jeg var bare fryktelig sliten etterpå.

Egentlig var det ikke personlig, men det kunne oppleves slik, når en blir pekt på i plenum.

Jeg fikk også beklagelse etterpå, i plenum.

Det handler om å få mye ubedt fokus.

Men jeg sto i det. Jeg gjorde det.

For noen år siden har jeg nok knekt sammen.

Slik ser en at en både lærer og utvikles.

 

På returen rakk jeg akkurat ikke ferga.

Bommen var lagt med, dermed kjørte den.

Timeplana mi etterpå var heldigvis slik at jeg tålte denne halvtimen med vent.

 

Det skal sies at i går kveld med to stk. barn i hus, etter maten, etter prat som jeg var for sliten til, sovna jeg som en duppe da hodet møtte puta.

 

 

I dag våkna dagen til sol og foreløpig fjorten grader.

Er det ikke fantastisk.

La dette vare e v i g.

 

 

Nå skal klærne opp på snora.

Nyt lørdagen din.

 

 

 

 

 

Uønska spenning

 

 

Dager labber langbeint rett fram. Mot vår og sommer. 

 

 

 

 

Det har vært morgener der sola har krøpet opp over åskammen og kila meg i øynene gjennom uvaska vinduer.

 

 

Etterpå stiger den opp på himmelen med glede i hver stråle.

Nedenfor huset, på enga ned mot veien, har gule bustehoder dukka opp.

 

 

 

 

Vi har allerede nådd torsdag.

I dag er dagen grå.

Og siden skal jeg på jobb.

Denne uka er det ikke helg før morgendagen er over.

 

I går kveld hadde jeg planlagt tegnedag.

Plutselig rasa tida fra meg, jeg fikk låst døra for å sette meg i bilen.

Da ramla alle blyantene utover, fikk samla dem sammen med noen tørka grasstrå.

Endelig var jeg på vei.

Spent på hvordan det så ut der jeg skulle.

Sist jeg tok denne veien var det mørkt og jeg så ikke noe. Skrev om det HER.

 

Nå hadde jeg liten tid.

Ned mot et veikryss tror jeg kanskje jeg har dyktig god fart.

Da ser jeg det, litt lengre borte, på en avkjøring, der står en politibil.

Med litt hjertebank bremser jeg ned for å svinge av dit jeg skal.

På tur over brua ser jeg en bil kommer etter, den svinger også til venstre etter brua.

 

Og jeg ser det, politibilen!

Nå kjører jeg langt under fartgrensa, bare mistenkelig det, kanskje…

 

Den henger med der jeg er på vei mot en vei som til slutt ender dit jeg skal.

Nytt veikryss og politibilen følger på.

Men den setter ikke på blålysa som den gjorde den gangen HER, i fjor sommer.

 

Jeg passerer enda et veikryss og over en ny bro.

Tar av ved et nytt veiskille.

Vurderer om jeg skal stoppe og høre om det er noe politiet vil meg. Den har hengt etter i denne grisgrendte verden i minst et kvarter.

 

Men da jeg tar av den siste veistumpen, som ender akkurat der jeg skal, hadde de stoppa å fulgt etter. Like før den siste broa.

 

Framme kommer jeg meg skjelvende ut av bilen.

For ubehagelig var dette, for jeg var så klart redd for at det var ett eller annet jeg kunne få bot for.

Og det hadde jeg så klart ikke lyst på.

Derfor fikk jeg ikke anledning til å nyte naturen på turen, jeg var mer opptatt av speilet for å se om bilen bak fortsatt var der.

 

Etterpå var kvelden riktig fin.

Fikk tegna og vi snakka.

Og fikk også vite at politiet visst nok var på jakt etter de som burner svarte spor på veien.

 

 

Ellers har uka mi vært rolig.

Og noe spenning kan en godt unnvære.

 

Her er et bilde fra da jeg kom hjem en annen kveld og skulle prøve å ta bilde i månelyset. Det var ikke så enkelt, for det var for mørkt til tross for strålende månelys.

 

 

Nå skal dagen brukes til å få opp hjemmets hygge, eldstemann kommer i kveld.

Så noe planlegging og noe rydding må til.

 

 

Ønsker deg en riktig fin torsdag.

Håper du har noe på programmet du gleder deg til.

 

 

 

 

Så var det slutt

 

 

 

En tid varer aldri evig. De frie dagene er over for denne gang. Men klokka ringte ikke.

 

 

 

For jeg våkna før.

Akkurat det er en god start.

Liker ikke å bli vekt av vekkerklokka/mobilen.

Så det slapp jeg.

 

Min første dag med nytt fokus.

Et forkus som ikke er første gang.

 

Jeg rulla vei til jobb akkurat i passe tid.

Første dag etter ferie er vel for de fleste litt krevende.

Så jeg var virkelig sliten da jeg gikk ut av døra og inn i varmen og solskinnet etter endt dag.

Rullinga hjem var virkelig herlig, naturen, våren, solglitter og den speilblanke sjøen.

 

Middagen var bare å varme; kylling og rødløk stekt i ovnen sammen med sellerimos.

Jeg var faktisk så sliten at jeg ikke kunne bli sittende.

Så jeg fant fram sko og tok med meg fotoapparatet.

 

Deler bildene jag fanga på tur opp på haugen min.

 

 

Turen gjorde faktisk så godt.

 

 

Mens mørket kom rolig med sitt spesielle lys og skjulte naturen.

 

 

Og jeg var faktisk mindre siten etter turen enn hva jeg var før.

Det er slikt som er lurt å huske.

 

Glad for at du ville bli med meg på turen.

 

 

 

 

 

I sentrum

 

 

 

Søndag formiddag og sol på full guffe. Litt kaldt foreløpig.

 

 

 

Gårkvelden serverte en nydelig solnedgang.

Jeg fanga sola og tenkte å skrive et innlegg.

 

 

Men så var ikke kreftene der.

 

Jeg hadde laga noen rundstykker med gulrot og cottage cheese, de var nesten umulig å sluttføre. Jeg virka ikke.

Så de ble riktig nok ikke så vakre.

 

 

Slik er det, jeg har så forbaska lite utholdenhet.

Det skal så lite til før jeg stopper å virke.

 

Jeg leter, jeg leter i tankemønster…

Tenker på planlegging.

 

Har satt meg opp noen tabeller, dete skal forhåpentligvis fungere. Ennå er det bare kladder.

 

 

Men er klar over de fort kan det bli det motsatte, noe som blir en ‘bikkje for mye’.

Det skal ikke bli press.

 

Tror tankene er det beste verktøyet, og så at jeg tar hensyn til kapasiteten min og slutter å pushe på.

 

Gjett, jeg har vært “superflink” til å stå på.

 

I år.

 

Da jeg var ung var det morsomt.

Men nå er lista med helseutfordringer ALT for lang. Til at det å ha fulle timeplaner er artig.

Og slik vil jeg absolutt ikke ha det.

Jeg må bare til å sette meg sjøl i sentrum.

Det er ikke enkelt.

 

Men jeg super til meg av lærdom.

Ikke minst av å være her, lese hva andre gjør, hvordan mange av dere løser ting.

 

 

 

Det er SOL!

Nydelig dag, det er så godt.

 

 

I morgen begynner hverdagen igjen.

En hverdag jeg skal ha en mye mer bevisst holdning til.

Ved nyttår hadde jeg ett nyttårsønske.

Det har jeg ikke klart å få til ennå.

Nå må jeg få det til.

 

Jeg har vært så sliten at jeg har unngått struktur, men det er kanskje det jeg ikke skal.

 

Nå skal jeg besøke moren min, prøve at det heller ikke tar hele dagen.

Jeg må ta tiden min tilbake.

 

 

Ha en riktig fin søndag.

 

 

 

 

Fredag+kveld=ikke verst

 

 

Fredag er godt uansett, sjøl om ferieuka går mot en ende. En ferie uten de store sprella.

 

 

 

Det er ikke sprell jeg har behov for.

Jeg har behov for ro.

Og atter ro.

 

Forrige helg tok såpass på, slik var det behov for å komme seg.

 

Mor måtte jeg besøke, så det har blitt to overnattinger hos henne i løpet av denne uka.

Mandagen skulle jeg bare ta et kort besøk, men plutselig ble klokka for mange.

Senga mi står oppredd og tannbørste har jeg liggende, derfor er det ei grei sak.

 

Oppdaga at jeg hadde glemt av laderen min hjemme hos henne, så det neste døgnet var jeg lite på mobil.

Fikk gjort en del vasking av klær og rydding.

 

Torsdag skulle jeg til lege og hadde spurt mor om hun ville bli med på tur inn på Kyrksæterøra etterpå. Det er balldag på et spisested, det er så godt. Men fordi jeg har jobb torsdags ettermiddager, er det vanskelig å få til vanligvis.

 

Dro så innover til mor på onsdagskvelden, fikk lada telefonen.

Jeg bruker mobilen til vekkerklokke, så måtte få tak i den for ikke å komme for sent til legetimen.

 

Grunnen til legetimen var at jeg tenkte jeg måtte ta en sjekk.

 

Legen tok blodtrykket, det var innenfor.

Så tok han en titt på foten.

Sa han at han mente det var urinsyregikt som var skyld i problemet.

 

Jeg dro heim og tenkte at det tror ikke jeg.

 

Men i dag fikk jeg beskjed om at blodprøvene viste akkurat det, og at jeg måtte google hva jeg ikke burde spise noe særlig av eller unngå.

Der sto det blant anna; reker, øl, sprit, brus, rødt kjøtt, innmat, fete og store måltid.

Nå er dette noe jeg ikke spiser, eller inntar lite av.

 

Men jeg er overvektig og beveger meg for lite.

 

I 2016 ble det også påvist.

Det skrev jeg om HER.

Jeg skrev om det da, og jeg skriver om det igjen; jeg må gjøre noe.

Men ærlig talt, jeg vet ikke hvordan.

 

Så svarte legen etterpå og sa det og at jeg sliter for mye med fatigue.

 

Etter besøket hos legen tok jeg med mor.

Fikk gjort flere ærender, spist potetball med duppe. 

 

Da jeg hadde jeg hadde kjørt mor hjem var kreftene tømt.

Satte meg i en stol før jeg kjørte hjem, for å drikke et glass vann.

Sovna gang på gang, før jeg endelig kom meg i bilen og kjørte hjem igjen.  

 

 

 

Dagen i dag har vært helt fantastisk.

Drikke kaffe i solveggen.

Tok meg en liten tur med fotoapparatet.

 

 

Har hengte opp klær ute, masse nydelig frisk luft blir samla i klærne.

 

 

Det er påskestemning.

 

 

Og man ser nesten våren i lufta.

 

 

I kveld ble det hjemmelaga pizza.

Dagen har vært fantastisk nydelig.

I morgen skal det være enda en slik dag, med sol og vår.

Og jeg tenker masse, på hvordan jeg skal leve et godt liv.

For det er så viktig.

 

Dagen i dag var det, et godt liv.