Dagen starta litt for plutselig, litt for voldsomt. For mitt modus.
Jeg rekker ikke bli ferdig på badet før flere vil inn.
Morgenen er kort og hektisk.
På en lørdag.
Har funnet fram en termos som det viste seg var en kaffeskvett i.
Det lukta ikke godt.
Etter vasking, bakepulver og skoldende varmt vann, syns jeg fortsatt det ikke lukta helt bra.
Går ned i kjelleren for å hente te-termosen, river ned en halvtørka plante på veien.
Typisk, typisk når morgenen ikke er på lag med verken seg sjøl eller meg.
Min store, lille gutt er guttungen jeg husker.
Ivrig på det som skal skje.
Veldig ivrig.
Og en tanke stressa.
Det er nestsiste dagen i jaktkurset.
I dag skal det skytes.
Heldigvis er skytebanen like i nærheten, for tida nærmer seg.
Det skal skytes på leirduer, en høydare både bokstavelig og med gleden og spenninga.
Han ser for seg at han skal ha treff på hvert skudd, han har planer om å bli en god jeger. Det er ikke så mange av de, har han lært på kurset.
Jeg kjører han bort og for han er dagen han har gledd seg til i gang.
Kjører hjem, får ringt mor om handlelista og om hun vil komme hit for å spise og overnatte.
Men nei, det er for vanskelig.
Så etter skytinga er ferdig, etter handling, tar vi med maten for å spise sammen hos henne.
I gårkveld, da jeg hadde kjørt sønnen på kurset, gikk jeg på kontoret for å jobbe. Brukte et kvarter for å være inne på maskina, virka som noen hadde prøvd å få på maskina mi…
Den var låst og uangripelig.
Men ingen kan vel ha prøvd å komme seg inn på maskina håper jeg, hadde sikkert hatt det for travelt da jeg logga av på torsdag.
Jeg jobba intens de timene kurset varte og fikk ut møtepapirene med saker og vedlegg.
På mandag er et møte som ble flytta fram og som jeg måtte jobbe med for å få tilbake svar på om folk kunne-.
Jeg sitter her og er sliten.
Ikke hurra meg rundt, det er lørdag.
Hodet surrer i baner det egentlig ikke får lov til;
Meg.
Handlingsrom.
Muligheter.
Slitenhet.
Blir ikke bedre av å tenke.
Heldigvis vet jeg at tankene ikke vil vare.
Og så tror jeg det er umulig å gjøre de store forandringene når en ikke vet hva de skal bestå i eller kaste vrak på det en har.
I tillegg er jeg i gang.
I morgen er det to uker siden jeg starta, starta med tabeller og et blikk på helheten.
I går hadde jeg klart og sletta mattabellen. Det var så kjedelig at jeg mista lysta til å lage ny.
Søndag er veie og måledag, sist hadde jeg gått opp 200 gram.
Men ingen krise.
En av tiltaka er å øke måltida. Fra gjennomsnittelig to måltid- til fire måltid om dagen.
Ikke så sikker på om vekta har endra seg så mye i morgen heller.
Men det er greit.
Ett av de viktige fokusområda er å forflytte døgnrytmen og ha veksling av pauser og aktivitet gjennom dagen. Og dette føler jeg en veldig bra utvikling i.
Tankemønster er jeg også veldig opptatt av, hva lar jeg meg tenke. Så det jeg beskrev lengre oppe av tanker, skal minimeres.
All irritasjon, følelse av urettferdighet, bekymringer og så videre, går bare utover meg sjøl.
Sjøl oppfatter jeg meg som et menneske med positive tankemønster, men ser jeg har mengder av forbedringspotensiale.
Så livstilsendringa mi er omfattende.
Kjenner at bare å skrive om dette får meg i fokus igjen.
Drit i det som drar ned, jeg finner løsningene.
Om ikke akkurat nå.
Tror jeg bare skal ha tillit til underbevisstheta.
Kjenner det gjorde godt å skrive, for det har jeg tatt meg lite tid til.
Blogg tar tid, så den har blitt en salderingspost.
Nå skal dagen min fortsette, først finne et bilde her og så må jeg finne fram til tabellene og tenke konstruktivt.
Skal jeg rydde, sortere i papir, gå en tur ut, vaske klær eller noe annet…se det, det vet jeg ikke ennå.
Men jeg finner ut av det.
Håper du har en lørdag med alt det som du ønsker dagen skal ha innhold av.
Dager labber langbeint rett fram. Mot vår og sommer.
Det har vært morgener der sola har krøpet opp over åskammen og kila meg i øynene gjennom uvaska vinduer.
Etterpå stiger den opp på himmelen med glede i hver stråle.
Nedenfor huset, på enga ned mot veien, har gule bustehoder dukka opp.
Vi har allerede nådd torsdag.
I dag er dagen grå.
Og siden skal jeg på jobb.
Denne uka er det ikke helg før morgendagen er over.
I går kveld hadde jeg planlagt tegnedag.
Plutselig rasa tida fra meg, jeg fikk låst døra for å sette meg i bilen.
Da ramla alle blyantene utover, fikk samla dem sammen med noen tørka grasstrå.
Endelig var jeg på vei.
Spent på hvordan det så ut der jeg skulle.
Sist jeg tok denne veien var det mørkt og jeg så ikke noe. Skrev om det HER.
Nå hadde jeg liten tid.
Ned mot et veikryss tror jeg kanskje jeg har dyktig god fart.
Da ser jeg det, litt lengre borte, på en avkjøring, der står en politibil.
Med litt hjertebank bremser jeg ned for å svinge av dit jeg skal.
På tur over brua ser jeg en bil kommer etter, den svinger også til venstre etter brua.
Og jeg ser det, politibilen!
Nå kjører jeg langt under fartgrensa, bare mistenkelig det, kanskje…
Den henger med der jeg er på vei mot en vei som til slutt ender dit jeg skal.
Nytt veikryss og politibilen følger på.
Men den setter ikke på blålysa som den gjorde den gangen HER, i fjor sommer.
Jeg passerer enda et veikryss og over en ny bro.
Tar av ved et nytt veiskille.
Vurderer om jeg skal stoppe og høre om det er noe politiet vil meg. Den har hengt etter i denne grisgrendte verden i minst et kvarter.
Men da jeg tar av den siste veistumpen, som ender akkurat der jeg skal, hadde de stoppa å fulgt etter. Like før den siste broa.
Framme kommer jeg meg skjelvende ut av bilen.
For ubehagelig var dette, for jeg var så klart redd for at det var ett eller annet jeg kunne få bot for.
Og det hadde jeg så klart ikke lyst på.
Derfor fikk jeg ikke anledning til å nyte naturen på turen, jeg var mer opptatt av speilet for å se om bilen bak fortsatt var der.
Etterpå var kvelden riktig fin.
Fikk tegna og vi snakka.
Og fikk også vite at politiet visst nok var på jakt etter de som burner svarte spor på veien.
Ellers har uka mi vært rolig.
Og noe spenning kan en godt unnvære.
Her er et bilde fra da jeg kom hjem en annen kveld og skulle prøve å ta bilde i månelyset. Det var ikke så enkelt, for det var for mørkt til tross for strålende månelys.
Nå skal dagen brukes til å få opp hjemmets hygge, eldstemann kommer i kveld.
Forrige helg tok såpass på, slik var det behov for å komme seg.
Mor måtte jeg besøke, så det har blitt to overnattinger hos henne i løpet av denne uka.
Mandagen skulle jeg bare ta et kort besøk, men plutselig ble klokka for mange.
Senga mi står oppredd og tannbørste har jeg liggende, derfor er det ei grei sak.
Oppdaga at jeg hadde glemt av laderen min hjemme hos henne, så det neste døgnet var jeg lite på mobil.
Fikk gjort en del vasking av klær og rydding.
Torsdag skulle jeg til lege og hadde spurt mor om hun ville bli med på tur inn på Kyrksæterøra etterpå. Det er balldag på et spisested, det er så godt. Men fordi jeg har jobb torsdags ettermiddager, er det vanskelig å få til vanligvis.
Dro så innover til mor på onsdagskvelden, fikk lada telefonen.
Jeg bruker mobilen til vekkerklokke, så måtte få tak i den for ikke å komme for sent til legetimen.
Grunnen til legetimen var at jeg tenkte jeg måtte ta en sjekk.
Legen tok blodtrykket, det var innenfor.
Så tok han en titt på foten.
Sa han at han mente det var urinsyregikt som var skyld i problemet.
Jeg dro heim og tenkte at det tror ikke jeg.
Men i dag fikk jeg beskjed om at blodprøvene viste akkurat det, og at jeg måtte google hva jeg ikke burde spise noe særlig av eller unngå.
Der sto det blant anna; reker, øl, sprit, brus, rødt kjøtt, innmat, fete og store måltid.
Nå er dette noe jeg ikke spiser, eller inntar lite av.
