Dagen starta litt for plutselig, litt for voldsomt. For mitt modus.

 

 

 

 

Jeg rekker ikke bli ferdig på badet før flere vil inn.

Morgenen er kort og hektisk.

På en lørdag.

 

Har funnet fram en termos som det viste seg var en kaffeskvett i.

Det lukta ikke godt.

Etter vasking, bakepulver og skoldende varmt vann, syns jeg fortsatt det ikke lukta helt bra.

Går ned i kjelleren for å hente te-termosen, river ned en halvtørka plante på veien.

Typisk, typisk når morgenen ikke er på lag med verken seg sjøl eller meg.

 

Min store, lille gutt er guttungen jeg husker.

Ivrig på det som skal skje.

Veldig ivrig.

Og en tanke stressa.

Det er nestsiste dagen i jaktkurset.

I dag skal det skytes.

Heldigvis er skytebanen like i nærheten, for tida nærmer seg.

Det skal skytes på leirduer, en høydare både bokstavelig og med gleden og spenninga.

 

Han ser for seg at han skal ha treff på hvert skudd, han har planer om å bli en god jeger. Det er ikke så mange av de, har han lært på kurset.

Jeg kjører han bort og for han er dagen han har gledd seg til i gang.

 

Kjører hjem, får ringt mor om handlelista og om hun vil komme hit for å spise og overnatte.

Men nei, det er for vanskelig.

Så etter skytinga er ferdig, etter handling, tar vi med maten for å spise sammen hos henne.

 

I gårkveld, da jeg hadde kjørt sønnen på kurset, gikk jeg på kontoret for å jobbe. Brukte et kvarter for å være inne på maskina, virka som noen hadde prøvd å få på maskina mi…

Den var låst og uangripelig.

Men ingen kan vel ha prøvd å komme seg inn på maskina håper jeg, hadde sikkert hatt det for travelt da jeg logga av på torsdag.

 

Jeg jobba intens de timene kurset varte og fikk ut møtepapirene med saker og vedlegg.

På mandag er et møte som ble flytta fram og som jeg måtte jobbe med for å få tilbake svar på om folk kunne-.

 

 

Jeg sitter her og er sliten.

Ikke hurra meg rundt, det er lørdag.

Hodet surrer i baner det egentlig ikke får lov til;

 

Meg.

Handlingsrom.

Muligheter.

Slitenhet.

 

Blir ikke bedre av å tenke.

Heldigvis vet jeg at tankene ikke vil vare.

Og så tror jeg det er umulig å gjøre de store forandringene når en ikke vet hva de skal bestå i eller kaste vrak på det en har.

I tillegg er jeg i gang.

 

I morgen er det to uker siden jeg starta, starta med tabeller og et blikk på helheten.

I går hadde jeg klart og sletta mattabellen. Det var så kjedelig at jeg mista lysta til å lage ny. 

 

HER er fra starten.

 

Jeg er i gang!

Søndag er veie og måledag, sist hadde jeg gått opp 200 gram.

Men ingen krise.

En av tiltaka er å øke måltida. Fra gjennomsnittelig to måltid- til fire måltid om dagen.

Ikke så sikker på om vekta har endra seg så mye i morgen heller.

Men det er greit.

 

Ett av de viktige fokusområda er å forflytte døgnrytmen og ha veksling av pauser og aktivitet gjennom dagen.  Og dette føler jeg en veldig bra utvikling i.

Tankemønster er jeg også veldig opptatt av, hva lar jeg meg tenke. Så det jeg beskrev lengre oppe av tanker, skal minimeres.

All irritasjon, følelse av urettferdighet, bekymringer og så videre, går bare utover meg sjøl.

 

Sjøl oppfatter jeg meg som et menneske med positive tankemønster, men ser jeg har mengder av forbedringspotensiale.

 

Så livstilsendringa mi er omfattende.

 

 

Kjenner at bare å skrive om dette får meg i fokus igjen.

Drit i det som drar ned, jeg finner løsningene.

Om ikke akkurat nå.

Tror jeg bare skal ha tillit til underbevisstheta.

 

Kjenner det gjorde godt å skrive, for det har jeg tatt meg lite tid til.

Blogg tar tid, så den har blitt en salderingspost.

 

Nå skal dagen min fortsette, først finne et bilde her og så må jeg finne fram til tabellene og tenke konstruktivt.

 

Skal jeg rydde, sortere i papir, gå en tur ut, vaske klær eller noe annet…se det, det vet jeg ikke ennå.

Men jeg finner ut av det.

 

 

Håper du har en lørdag med alt det som du ønsker dagen skal ha innhold av.

En klem til deg som las helt hit :).

 

 

 

♥