Dagene er talte for 2019. Juledagene nærmer seg med stormskritt. 

 

 

Jeg fikk lyst til å spre noen bokstaver over skjermen. Mens jeg venter på at kroppen er klar til bruk.

Lørdagsmorgen.

 

I går låste jeg kontoret for juleferie. Skal bare dit noen timer i romjula og før nytt år.

Det var en ganske så god følelse. Jeg hadde gjort mitt beste. Noe mer kan en ikke forvente. Må bare svare på en mail før jula ringes inn.

Har flere morgener våkna i otta, med tanker i speed. Tanker som har roa seg når jeg hadde kommet meg i vertikal.

Var så mye, både privat og jobb.

 

Etter jobben i går var jeg med mor på julehandelen. Blir lange armer og problemer med startmotoren etter en slik økt.

I dag, i dag må veldig mye skje.

Både baking og vasking. Sener skal jeg hente sønnen samtidig som jeg gjør unna julehandelen, da får jeg bærehjelp. Har også igjen noen julegaver.

Må skrive liste, kanskje skrive felles- eller lage personlige lister. Han skal få ut etter juletreet. Saga står klar.

 

Denne jula har vært amøbeaktig. Nå er vi kommet opp i elleve rundt bordet på julekvelden, etter en stund og ha vært nede i syv. Det viste seg at taxiene stoppet å ta privat kjøring etter tre på juleaften.

Men – etter noen tanker, fant jeg ut at det går an å spise kveite uten hvitvin. Så da kjører jeg foreldra mine hjem om kvelden.

De har overnattet i mange år, men denne gangen er far sin form blitt for skrøpelig. Han gruer seg  til han skal opp trappa, men det blir mange sterke mennesker her, så det går nok bra.

Dette betyr at de ikke får være med på den store frokosten julemorgen. Tenkte en stund at vi kunne ta med oss mat for å dra til dem, men så blir vi for mange og det blir for mye styr å dra dit. Og så er jeg usikker på når enda en gjest kommer første juledag.

 

Det er noe kaotisk og uoversiktlig, men vet at det kommer både til å gå og bli koselig. Vet jeg får mye hjelp. Men alt dette usikre, tankene på alt som måtte gjøres både hjemme og jobb, har gjort en del morgener skjøre og speeda, som allerede fortalt.

 

Øver fryktelig på ikke å stresse. Stress er ikke veien å gå.

Det blir ikke like mange brødsorter på frokostbordet, ikke så mange søte kaker.

Tanken på hva jeg har vært i gang med og skal tilbake til, har gjort dette utfordrende å utføre.

 Baking og slikt.

For jeg har brukt lite mel og lite sukker i høst.

Nå må jeg, orker ikke lage fullt av matsorter i lavkarbo-prinsipp. Ønsker likevel at jeg rekker lage ett brød i den tanken.

Så slik styrer tankene mine. Gjørmål, logistikk – har jeg nok dyner….

Og jul blir det.

 

I morgen kommer mellomste. Veslejulaften kommer kjæresten til sønnen. Juleaften kommer resten. Jeg må huske på å bestille taxi til foredra mine hit.

Har jeg egentlig nok glass og stoler…

Det er bare å finne ut.

 

Men jeg må innrøme jeg gleder meg ørlite til nyåret, til enkle tanker og enkel mat. Da skal jeg kjøre i gang med regning og mer etterrettelighet med det som puttes i munnen.

Gleder meg til det.

Til å prøve ut.

Til å se hva som skjer med kropp og system.

 

Men først masse kos og en del arbeid. Blir spennende å se hvordan denne gjengen med ulike individ fungerer sammen.

Håper jeg får ledd masse. Det gjør godt. Det er noe av det mest befriende en kan ønske seg.

Så det ønsker jeg meg, en jul med masse latter.

 

Men ennå er det heldigvis noen dager igjen.

 

 

 

 

 

Substansen er ikke helt oversiktlig. Av dagen og dagene. Men om en uke er det vintersolverv.

 

 

Akkurat den tanken er god. At vi er framme med årets mørkeste dag og at lyset vil komme tilbake.

Men aller først skal vi ha en lysfest.

Jula.

Jula mi begynner å bli noe mer oversiktlig. Nå vet jeg slik omtrentlig hvem som kommer og hvem som drar bortimot. På julekvelden blir vi ti til bords.

Mellomste var nettopp hjemme for å jobbe med eksamener.

 

 

Dyra var lykkelige. Boffen var et stort happy smil.

 

Jeg kjørte henne til bussen i går.

Datteren ønsket han også kunne være med i bilen. Men jeg sa jeg måtte ta en del handling etterpå. Kjærligheten mellom henne og dyra er stor.

Fikk handla en del.

Etter å ha vært oppe siden syv om morgenen for å rekke tidlig buss, butikker og ikke hjemme før halv tre, var jeg ikke til mer i går.

Egentlig skulle jeg vært en effektiv tornado. Men får bare akseptere nivået mitt og resultatet av det.

I dag er det foreldrebesøk som også har besøk av eldste barnebarn og hennes familie. Jeg skal dit for overlevering av julegaver og for å hilse på.

I slutten av uka kommer sønnen, han vil hjelpe til.

Yngste har for mange løse tråder til å vite når hun kommer foreløpig, men er om dagen overlykkelig over at hun har funnet seg nytt sted å bo. Kanskje det blir flyttehjelp i romjula.

Mellomste kommer på juleaften sammen med faren, kjæresten til sønnen kommer lillejulaften og kjæresten til mellomste første juledag.

Uka som kommer må det skje-, alt det som ikke har skjedd hittil. På jobb er det er mange møter med mat.

Jeg har spist sukker og mel. Spora noe av. Var forberedt at det ville bli slik.

På fredag lagde mellomste lussekatter. Vi tok turen til foreldre/besteforeldre. Da vi var på tur opp trappa satte vi i å synge Santa Lucia-sangen. Mor som var oppe i gangen fikk ståpels, ikke av at sangen var så vakker – men fordi hun skvatt.

Var ikke meningen å skremme.

Da vi kom inn på stua satt far der med et stort smil, så overraskelsen var likevel positiv.

 

Jeg ser jeg skriver i ring. Det er manko’en på substansen, tida bare sklir avgårde som en grå eve. Jeg finner nesten ikke igjen meg sjøl igjen i dette.

Har kunnet skrevet om halsende helse, mat og baking og planer i evigheter. Men tankene mine er nokså innadvendte om dagen. Ikke i form av tunge tanker, nei, absolutt ikke. For oftest er tankene både lette og greie, til og med interessante. For meg.

Så nå logger jeg av. Kommer tilbake forhåpentlig mer fokusert.

 

Ha en fin tredje søndagdag i advent.

 

 

 

 

 

 

Så er desemberdagen mørk igjen. Det er ikke så mange timer med lys.

 

 

 

Søndag, andre søndag i advent, for å være nøyaktig.

Her har nok jula liten plass i tankene, men den blir. Den skal være hyggelig og inneholde noe godt vi kan kose oss med, når den kommer.

Det er en omtrentlig en uke som skal få være jul, her hos meg.

Litt usikker på hvor mye jeg skal slippe inn av typisk julemat før jul. Prøver å ta ned til et minimum. Vurderer å kutte julelunsjen på jobb også, den er veldig koselig og stemningsskapende – men med mitt fokus om dagen passer den ikke så godt. Så får se-.

 

I dag tok jeg  turen til haugen bakom huset. Har funnet et tre som jeg vurderer kan bli juletreet i år.

Bruker furu.

Voks opp med det, så for meg er furu juletreet.

Og så er tradisjonene en viktig bærebjelke i jula. Bruker det som har vært.

 

Egentlig har jeg prøvd å nærme meg juletreet som mormor mi hadde. Men de gamle, fine kulene fra da er ikke lett å finne. Så juletreet blir egentlig pynta omtrentlig slik som da ungene var små.

Spurte for et par år siden om jeg skulle skifte ut adventsstjerna i en nyere variant. De protesterte. Så ingen motejul.

 

Men himmelen var fin og rosa i dag, da jeg tok turen ut. Men ikke så lett å få det fram på bildet. 

Temperaturen var omtrentlig null.

Jeg plukka med meg noen einekvister. Litt til juledekorasjoner.

Inne etter turen ble det plutselig mørkt. En dag i desember går så fort.

 

Likevel må jeg ut igjen, søppeldunken må rulles ned til veien, tømming i morgen. Så er det frist på noe jobbegreier, håper det går greit.

Kanskje bake…

 

Men det viktigste manteraet om dagen er ikke å stresse.

Har planer om baking, fermetering, koking av kraft – men kanskje blir det bare baking før jul.

 

Leser bøker.

Lånte meg en bok på biblioteket av Berit Nordstrand, Tarmens medisin. Jeg syns alt rundt temaet er vilt interresant.

 

Balanse, mat, tanker, leve mer i ett med alt.

Holdt på å kjøpe meg lever i går, for det skal være veldig sunt. Men så ble jeg usikker – hva med økologien… Hvordan finne ut om kjøtt kommer fra gressbeitende dyr? Og laksen jeg kjøper fra fryseren hos kjøpmannen, sannsynlig proppefull av diverse stoffer som fisk i mærene får-.

Så fokuset på rein mat er ikke direkte enkelt. Men spennende er det.

Nå skal jeg over i jobbemodus.

 

Ønsker deg en fin søndagskveld, og så har det vært artig å høre hvilket juletre du bruker?

 

 

 

 

 

Mener ikke konkret du skal få se noe, men liksom litt til meg sjøl; se der, det gikk-.

 

 

Her bygger vi ned, det var ikke en gang noe spesielt som gikk.

Bare en dag.

Nå er ikke det bare, bare. Spesielt med tanke at denne dagen starta motsatt av den i går.

Da klokka ringte i dag var det nesten umulig å komme seg opp.

Jeg ville bare sove.

Fikk hamla meg inn i stolen min, med stort, varmt glass vann med lime i.

Og der satt jeg!

 

Ute var det mørkt som det aldri skulle bli lyst igjen.

-Tror ingen blir overraska når jeg forteller at det ble det likevel.

Først var det en hvit snøflekk i fjellet som lyste gjennom mørket. Etterpå kom det mest fantastiske lyset en kan tenke seg.

Som et gyllent håp.

Jeg fikk samla lemmene til bevegelse, på med sko og ut for å fotografere. Da hadde lyset blitt mer gult.

For lyset kommer fort når det først kommer.

 

I går synte jeg snøbilder. I dag var det bart.

Jeg prøvde å fange lyset som best jeg kunne, men nøt for mye og var for lite konsentrert. Tror det var noe med temperaturen også, for den var så mild og snill.

 

Etter hvert kom jeg meg på jobb. Jeg er heldig som kan styre såpass arbeidstida mi sjøl. Ut i fra kroppens begrensninger, avtaler, planer og tidsfrister.

 

Fikk telefon fra St. Olav i dag og fikk sagt at jeg ikke hadde tatt den ene sprøyta jeg skal ta på to måneder. Føler samtalen ble konstruktiv og fin. Jeg skulle ta kontakt når/om jeg starter opp igjen. De skulle fortelle til fastlegen min om  forskninga jeg gjør på meg sjøl. Jeg skal til henne over helga, vil spørre henne om hun føler hun kan følge meg på dette. Bør nok ha noen som er helsefaglig i ryggen. Kunnskapen min er alt for liten, sjøl om jeg leser for å prøve og tilegne meg noe. Det viktigste for meg er at jeg greier å være mest mulig objektiv på hvordan det påvirker meg. Har ikke handla inn boka ennå, den jeg skal skrive ned i.

 

Etter to dager på jobb, vil jeg si det absolutt ikke er så ille som jeg frykta. Jeg holder tråden og føler på mer energi enn da jeg ferierte utslått i en stol i min egen stue.

 

Mot slutten av arbeidsdagen får jeg krisetelefon fra foreldra mine; tv´n deres virka ikke.

Nye tv’er og eldre mennesker er ikke nødvendig vis en god kombinasjon.

Det hadde også vært torden og lyden, så det var visst flere eldre som hadde problemer. Og denne gangen fikk jeg ikke til noen løsning, så ringte support til slutt.

Etter og ha slåss med ledninger, små skrift og for dårlig lys i flere timer, så voila`, begynte tv’n både å snakke og vise bilder.

Lykke over hele linja.

Da satte jeg både bilsnuten og min egen-, i retning mitt eget hjem. Og ja, det var godt å komme dit og hit. Jeg var veldig fornøyd med at jeg henta inn ved i morgest, at jeg var i hus og at foreldra mine fikk den superviktig tv’n til å fungere.

Sjøl har jeg kokt meg te etterpå, hører på rolig musikk og syns livet ikke er så verst. Sjøl om det blåser og snart ikke blir mørkere gjennom et døgn.

For det betyr at det blir lysere snart.

Og akkurat den tanken er til å slå krøll på seg sjøl i ultimat kosemodus.

 

 

 

 

 

Så var ferieuka mi over. Jeg vakna lenge før jeg skulle.

 

 

Og da kom alle disse tankene som heter bekymringer, som kommer i de tidlige morgentimene.

Så nå har jeg vært oppe en stund og vært ute å gått en liten tur i mørket. Det regner og blåser.

I går da det var lyst så det slik ut.

 

 

Parkerte bilen nede ved veien. Orka ikke tanken på kampen det kunne bli i dag. Vi har ikke hatt brøyter, så regner med at snøen regner bort, kanskje i løpet av dagen. Men jeg lar henne som bor i kjelleren styre dette, hva hun føler behov for.

 

Vinteren er en utfordring. Det har vært mye prakk med den etter jeg flyttet hit jeg bor.

 

I dag er det mildt, mange pluss.

Håper dagen går fint og jeg er på med en gang.

Skulle egentlig ha en uke ferie til, men førte den over til neste år. Da håper jeg kan ta meg ferieferie. Den ble liksom ikke helt i år. Men først er det et år som skal avsluttes på jobb og en jul som skal feires.

Om en times tid er jeg i gang.

 

Ønsker deg en fin dag <3.

 

 

 

 

Så er vi kommet til andre desember, og fødselsdagen til mi mellomste.

 

 

 

GRATULERER med dagen din mi  fantastiske <3.

 

 

Jeg skulle så gjerne vært sammen med deg å feira deg.

Liker ikke når jeg ser at jeg heller ikke var sammen med deg i fjor. Dette må absolutt ikke bli en tradisjon.

 

Jeg vil også feira deg!

 

Men jeg er heldig som får være mor di. Får være en del av livet ditt.

Samtalene med deg, se smilet ditt og høre deg synge. Og hjelpen du gir som en virvelvind.

Du har et stort hjerte og vilje til se mennesket bak fasaden.

 

Gleder meg til vi møtes igjen.

 

Nå håper jeg dagen din blir nydelig sammen med de du har i rundt deg. Ønsker deg en like fantastisk dag som du sjøl er.

Jeg sa deg at jeg ville gratulere deg på blogg eller fb, nå blir det begge stedene.

 

Store klemmer til deg <3