Noen ganger er det små hendelser som gir store inntrykk.

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

I sol og sommer kom en gjeng barn springende nedover bakken. De kom inn med en liten bøtte.

– Vi skal levere denne fra bestemor, sa den ene gutten.

Bøtta kunne settes inn på kjøkkenet.

Litt etterpå kom bestemora til gjengen, hun hadde enda et mindre barn med seg.

De ville gjerne kjøpe vafler. 

Så satte de seg rundt langbordet og varme vafler med syltetøy og rømme smakte små munner.

De fekk en mugge med saft til.

På spørsmål svarte de greit på hvor gamle de var. Eldste gutten var 9 år, neste gutten var 7, ene jenta 6 år, neste jente 5 og den yngste jenta 2 år. For den yngste svarte bestemora.

Etter de hadde spist sprang barna ut i sol og sommer igjen. Bestemor fulgte etter med to-åringen.

Et minne om barndom, leik og det å være sammen med en liten flokk. 

Bildet var nydelig, det passa nåtida, men den passa også minner for alle år bakover i tid. Et evigvarende minne av barndom og sommer.

Sommer med bringebær, skrubbsår, solvind i bladverk mens ei omsorgsfull bestemor alltid var i nærheten.

Plutselig rives idyllen i stykker med høye skrik.

Skrikene tar ikke slutt.

Inn kommer en liten jente på 5 år, helt utrøstelig.

Alle var forsvunnet og hun var alene i sommeren, uten sine.

En slik hendelse må tas på alvor. Hvor hadde de andre gått?

De større barna hadde klatra bortover et berg og hun hadde ikke klart å følge de, fikk hun fortalt mellom hiksta. Og bestemor var også borte. 

Hjelp, støtte og trøst måtte til. Om at det ville gå bra, alle ville bli funnet.

Femåringen gråt og snufset.

Opp bakken kom bestemor med to-åringen. 

– Var ikke du sammen med de andre da, ville hun vite.

Og så fikk hun vite om veien de hadde tatt som var for tøff for en jente på 5 år, i kjole med brusende skjørt og sløyfe i håret.

Det kom noen hulk og flere snufs fra den vevre jenta.

Det er da to-åringen resolutt klatrer ut av vogna. I body, bleier og strømpebukse. 

Lillesøsteren.

Hun tar hånden til storesøster og jentene begynner å gå bortover veien hånd i hånd.

Den minste viser trøst og omtanke.

Ryggen ble rak som en general, kroppsspråket var svært tydelig, to-åringen nesten voks der hun gikk og var den som skjønte at fem-åringen hadde opplevd noe grusomt. For det var hun, to-åringen, som greide å gi trøst. Ryggen til den vesle jenta fortalte sitt tydelige språk, for hun kunne trøste storesøster og den største tok imot og ble hel.

♥

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

Når en får livet på nytt, når en har lagt strabaser bak seg… Når det er mandag med regn og hele verden er god, da er det godt.

Våkne tidlig og vite at nå kan jeg bare stå opp, ordne meg og sette meg ned for å blogge…

Det er en ganske god følelse. Jeg skal ikke noe før klokka er 9 og tror det jeg SKAL gjøre i dag er kort og fort gjort.

Da jeg kom hjem i går var jeg slik jeg forventa og drøyde det ikke alt for lenge før natta fikk komme og dagen var omme.

Dagen var virkelig over!

Når jeg skriver dette nå og vet hva det betyr, føler jeg sterkt på en fantastisk god følelse.

Dette er over.

Denne dagen som har kosta, som jeg har strekt meg langt ut over hva som er bra og vært virkelig oppbrukt etter.

Nå kan jeg sette strek.

Skjønner du følelsen?

Så hvordan gikk dagen, denne dagen…

Den gikk bra.

Veldig bra.

Folk kom jevn utover hele dagen og ga god respons.

Det har heller aldri vært så mange folk til å få gjennomført arrangementet som i går.

Klippfiskens dag.

Slik sett har jeg aldri stressa så lite eller snakka med så mange. Og til tross for at været ikke var det beste, kom det folk.

På forhånd tok jeg kontakt med bedrifter som eier et ubebygd industriområde for å høre om vi kunne bruke området til parkering. Vi har en parkeringsplass, men den er ikke så stor. Og det var fullt, både plassen som hører til museet til og på industriområdet.

Her er minispelet om gründeren Jappe Ippes i gang, han som kom til Nordmøre på slutten av 1600-tallet og var den første som starta med klippfiskproduksjon. Området som museet ligger var en av hans baser.

Han livsreise inneholdt nok dramatikk.

Det er en monolog på 45 minutter og han som bærer rollen ga den liv.

Til takk fikk han som er produsent og han som bar rollen, en strikka «klippfisk» som er et sitteunderlag, til takk.

Det som er vanskelig ved slike arrangement er å vite hvor mye mat en skal kjøpe inn. Bacalao’en som var bestilt  gikk akkurat opp, litt til overs som de som hadde hjelpt til fikk med seg. Vaffelrøra tok slutt like før forestillinga som var lagt til slutten på dagen. Men brus måtte jeg vei å kjøpe inn mer av. 

Da alt var over, alle dratt, både publikum og hjelpere, holdt jeg på å glemme skiltinga. Fikk kjørt meg en runde og honka skilt inn. 

På tur hjem stoppa jeg og fikk hengt opp plakater til neste helg, et langt mindre arrangement.

I dag skal jeg ha en kort arbeidsdag. Først mandagsmøte.

Etterpå noen telefoner.

Men ellers skal dagen få lov til å spasere rolig avsted.

En herlig mandag med regn, kan det bli bedre.

Nei, akkurat det kan det ikke.

Håper du også har en god mandag…

♥

Annonsørinnhold

Pakk deg godt inn: Høstens diggeste gensere

Det er tid for utfordring. Og denne var ikke enkel. 

Det var Utifriluft som har kommet med ny helgeutfording. Den kaller hun Valgets kval, og det må jeg tilstå at det absolutt var. 

For jeg liker alt, men jeg måtte altså velge.

STRAND ELLER FJELL?

Først tenkte jeg å ta en sleip en, legge inn bilde av en strand på fjellet. Men jeg er nok en tanke mer glad i sjøen. Så da måtte jeg velge steinstranda på Frosta i år. Det var så godt og fritt å være der.

MORGEN ELLER KVELD?

Jeg har vært en nattugle. Det vil si, som barn både la jeg meg sent og sto opp tidlig. Nå prøver å legge meg tidlig, sjøl om jeg ikke lykkes hver gang…hm.

Og jeg syns kvelden er fin, den kan ha vakre himler. Men jeg syns morgenstund kan være utrolig fin med hele dagen foran seg, så velger den tross alt. 

Bildet jeg valgte er fra en tidlig morgenstund jeg våkne ute i hengekøye. En fantastisk opplevelse da sola kom opp over tretoppene og alle lydene fra naturen som satte i gang samtidig.

BIL ELLER BÅT?

Jeg eksler å kjøre bil. Bil med lydbok er en nytelse. Med musikk også.

Men så er det noe med denne sjøen og båtliv. Om båten går fort og som her pløyer sjøen eller det er jevne åretak, har ingen ting å si. Her er fra området utenfor museet jeg jobber på. Vi var på besøk fra en holme ut mot havet som tidligere hadde et lite samfunn med til og med skole.

Takk for utfordringen.

♥

Annonsørinnhold

Årets frekkeste julekalendere: Early bird-tilbud du ikke vil gå glipp av🔥

Endelig ble det mat. Det smaker veldig godt når en venter lenge nok.

På tallerken ligger tre skiver hjemmebakt, grovt brød. Det ene har kyllingleverpostdei med rødbeter, det andre humus med tomat og agurk og det tredje roastbiff med agurkmix, løk, tomat, persille og remulade.

Så her skal jeg kose meg.

Klokka er halv tre og det eneste jeg har tatt inn er drikke.

Det vanlige.

Men hadde havremelk i matchate’en.

Nå står et glass med kefir klart. Jeg syns kefir er godt.

Det er lørdag. Jeg måtte jobbe litt i dag også. Legge inn priser for morgendagens salg. Vi skal selge bacalao og pølser med brød i tillegg til det vi bruker. Og hvordan er det med vippsnummer og vekslepenger til forestillinga. Fikk også vite at det kommer en båt som er verna, på besøk. Det måtte også annonseres.

Jeg kjenner det er helt greit at det er siste året med dette ansvaret. Tenkte litt slik i mitt stille sinn, at på de åra jeg har hatt dette ansvaret har jeg blitt ganske drilla. Nå har jeg heldigvis med meg hjelpere.

I morgen er det tidlig på og i morgenkveld skal jeg legge føttene høyt opp og vifte med tærne. 

Tenk det, etter 14 år i denne stillinga er det siste sommeren jeg kaver med dette.

Jeg har begynt å rekne ned; Om jeg tar ferien på slutten av arbeidslivet mitt betyr det at jeg har igjen ti og en halv måned.

Og det er så klart mange tanker og følelser som kommer etter disse åra.

Tenker jeg skal bli meg sjøl igjen, som jeg var i den unge meg.

I mange år var morsrollen det viktigste, en gedigen runde på slipestenen. Virkelig langt unna historiene som fortelles i søtladne amerikanske filmer. Etter det fikk jeg endelig innpass i yrkeslivet, etter krasjet og betaling av jappetid, sår og skrubba opp etter åra der livet ikke ville det samme som meg. Et arbeidsliv jeg også fikk lære et par lekser i. 

Nå skal den gamle meg fortsette med all lærdom, alt liv som den unge meg ikke hadde.

Det er vilt spennende.

Men først morgendagen.

Og så noen måneder til.

I dag skal jeg bare være hjemme. Hjemme uten en omdreining av hjul og ratt.

Da jeg var ferdig i går med innkjøp for jobb og morgendagens arrangement, henta jeg mor for at hun kunne være med ut for å se mer enn det hun ser fra sitt eget hus da jeg skulle handle til henne. Kokte så kaffe og var sammen med henne etterpå, hun er mer med når hun får folk å snakke med, så klart. Etter far døde ble jeg den hun følte var den stabile til stede for å snakke med, sa hun. Og jeg vet det. Sa bare at jeg ikke er far. Jeg kan ikke ta hans rolle med å være tilstede.

Da jeg kjørte hjem var klokka blitt halv tolv, i en rundkjøring ble jeg stoppa i en politikontroll. Ja, faktisk i rundkjøringa!

Sertifikat og blåsing.

Jeg overrasker meg sjøl med den laidbacke holdninga jeg inntok. Vanligvis får jeg høyere puls av politi, uten at det er noen grunn.

Da jeg ikke fant sertifikatet med det samme, det lå ikke i vesken men i en av lukene i bilen, så var det ikke antydning til hurtigere puls. Og da poitidama sa at jeg bare ta med meg røret jeg hadde blåst i, spurte jeg om det var for at jeg kunne ramme det inn. Riktig en «moroklump» var jeg. En kan alltid overraska seg sjøl med å ikke være den en tror en er.

Mens jeg har skrevet har jeg spist opp maten.

Jeg skal hylle meg inn i lørdagen. Kose meg i mitt eget selskap. 

Det er så godt å bare være uten å skulle…

Fordi kan jeg.

Fordi jeg kan.

Ønsker akkurat deg som har lest hit, en fantastisk fin lørdag.

♥

Annonsørinnhold

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

Godt med ro en fredagsmorgen. Litt ro slik i starten, før dagen fortsetter med sitt.

Jeg sitter her skikkelig rød og overraska over at jeg klarte det. Uten å tenke det kunne bli resultatet.

Grunnen er gårsdagen.

Etter arbeid.

Eldstemannen og jeg satte oss ut på terrassen for å spise. Det var godt å sitte der i sola, snakke og spise.

Da han reiser drar jeg inn til mor. Tar med restene av pavlova’en og koker kaffe. Hjemmesykepleien kommer mens jeg er der, en ung jente som er kjempesøt. Det er da jeg ser henne, søte jenta, at jeg skjønner kontrasten…

For jeg sitter der skikkelig rød i fjeset, jeg har solbrent meg og er ordentlig fargerik. Det er så klart ikke det lureste å gjøre og jeg burde vite beder. Men tanken slo meg ikke da jeg satt der på terrassen med eldstemann, at sola tok.

Av og til kan en spekulere på om det bare er en hjernecelle som virker om gangen. 

– Kanskje jeg skal flytte hit, sa han da vi satt der. 

Han er glad i natur og kanskje kan det være en god idé.

Jeg kom sent hjem i går. For da jeg skulle hjelpe mor med å ta av høreapparatet oppdaga jeg at det ene var borte. Så det ble en skikkelig leiteøkt. Til slutt satte jeg meg ned for å skrive ned beskjed om at dette hadde skjedd. Jeg tok meg enda en tur på badet og la meg på kne for å se helt under skapet. Og der…

Det er en enorm lette når en finner slikt en tror en må gi opp.

Og så er vi altså framme ved enda en fredag i livet. Programmet for denne, etter den rolige starten og etter å kjøre i gang en klesvask + en økt med prosjekt kjøkken, så skal jeg ned på kontoret. Må ta noen telefoner, gjøre ferdig en plakat for å skrive ut. Senere skal jeg utover til museet, se over, handle og ta i mot de som skal øve til helga. For på søndag går det største arrangementet i løpet av sommeren av stabelen; Klippfiskens dag.

Etter jobb skal jeg handle for mor, så dagen blir en reise i gjøremål. Derfor godt å ta starten i ro.

Og så blir det godt å være hjemme i kveld en gang.

Hva skal du i dag?

♥

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

Slutten av juli med alt sitt. Dager som går, år en får. Livet vi lever og alt i rundt.

I dag reiste døtrene tidlig.

Bussen kom og de for.

Det har vært noen hyggelige dager. Sønnen reiser siden i dag.

Jeg har blitt feira. Fødselsdagene begynner å bli voksne.

Yngste pynta kaka med alderen i banan.

Vi hadde spiste kyllingfajitas og pavlova.

Hun som hadde reist lengst syns det var godt å kunne klemme mormora si igjen.

De møttes i påska, så det blir ikke så ofte som da hun bodd i Trondheim.

Det kan forekomme tullete humør når vi møtes, ikke uvanlig.

Latteren satt løst.

Vi hadde det hyggelig.

Om mellomste følte vi hadde seira, vites ikke. Må høre om det er victory hun understreker her…eller om det er noe anna hun har i tankene. Skal jeg spørre om det siden eller kanskje svarer hun her.

Her svinger yngste seg ut med  tallerken sin etter middagen.

Ved kaffebordet tror jeg det kom litt mer politikk på bordet.

Mener lillesøster og eldstemann er i konsentrasjon om Amerikanske forhold. Mens mellomste sin samboer lytter til meningsutvekslingene og tenker sitt.

Og jeg vet ikke om det er tanken på et annet kontigent som er mitt fokus, heller er tanken kanskje at hvordan blir dette…

Dette å bli eldre og eldre, hva bringer det.

Det var uansett en hyggelig bursdag. Det ble snakka, ledd og diskutert slik det er rundt bordoppdekningen i dette huset.

Vi har det trivelig.

Jeg skal videre inn og fram, mens jeg likevel er her og nå.

Alltid det.

Har også bestemt meg for å øke fokuset på nåtida. Være i den. Slippe meg fri. Slippe fritt det som har vært ufritt. Bare være og legge tanker som ikke behøver særlig plass, bort.

For veien og alt en er i, uansett om en har nådd 66 år, er så spennende.

Det er så mye en kan lære, oppleve og forstå.

Alltid mer.

Om det er latter, politikk eller mye av alt det andre.

Alltid mer lærdom å finne.

Reisa i dette og få mulighet til alt…

Det er fint det.

♥

Annonsørinnhold

Pakk deg godt inn: Høstens diggeste gensere

Kan en si det…si det til seg sjøl? Et litt slik barnslig hurra… Joo, det kan man.

For i dag gjøre jeg som jeg vil!

I alle fall etter en sang som kom ut en gang jeg var ung og aldri trodde den kom til å angå meg.

Angå og angå…

Den både gjør og ikke gjør.

Alder-.

Og med åra skjønner en at mye av det som har vært i fokus ikke trenger det fokuset.

Ikke minst dette hva andre tenker, noe som kan være en styremekanisme for mange, lenge.

For meg også.

Og at det ikke har det lengre vil nok være feil å si, men mye er borte.

Jeg tar mye mer ansvar for meg sjøl, over mine tanker og hva jeg tillater at jeg tenker.

Det er så spennende, en spennende vei av hva som får lov til å være sannheten. Min sannhet.

I går kom gjengen, et fint syn.

Jeg henta de på bussen og så for vi for å handle.

Rundt meg hadde jeg en høy gjeng med sprudlende ungdom, om enn de også kan kalles voksne.

Denne fikk jeg.

Nydelig.

Ennå er ikke alle oppe.

Sønnen og jeg ble sittende lenge opp å snakke, om det å være menneske, livet og døden.

Yngste sover ut, hun kom opp fra Oslo og hadde sene vakter på «Dattera» i helga.

Mellomste var oppe og i gang med koppvask, da matcha te’en og limevannet var ferdig tok samboeren over vaskinga.

Snart kommer noen flere gjester, så jeg må begynne med slikt jeg skal.

Ønsker deg en nydelig dag.

♥

Så er helga over, ferien er over og det fine været er over. Men hva betyr det, anna enn at nye dager kommer oss i møte og at kvelden endte med en blomsterbukett.

Blomster og sol, det var Utifriluft som sa det. Oppfordra til en bukett med sommeren i seg.

Jeg ville finne en i kveld. Så da jeg var hjemme etter besøk hos mor, gikk jeg ut og begynte å finne blomster. Det er litt mindre blomster i rundt meg, men rødkløveren er doppete til stede over alt.

Og så sto jeg der med en bukett i hånda.

Den skal få en vase og settes i vindfange.

Ønske barn og andre gjester velkommen, jenten kommer i morgen. Vil tro sønnen også kommer da.

Så gikk jeg opp og fant fram resten av middagen fra i går. Aubergin, basilikum, persiller, chili med frø, tomater, rødløk, sjalottløk og hvitløk, med forskjellig edikk og olje på.

Sterkt, så fikk et hosteanfall. Men absolutt godt.

I morgen skal jeg slå på pc’n og være i gang..

Først mandagsmøte.

Fikk ikke rydda kontoret, som tenkt, så må kanskje gjøre en innsats.

Og så er det helgas arrangement som må jobbes med.

Men først en god natt før en ny dag.

♥

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

Når den beste dagen ruller seg fram etter natta, er det en ting å gjøre… Det er bare å hive inn på og nyte alt en kan.

Sjøl om jeg visste noe annet måtte gjøres, det var liksom bare i dag igjen til å kunne.

Den varmeste dagen ut dra meldinger.

Så for å klare det var det bare å få det unna først som sist. Jeg måtte opp å vaske på setra.

Derfor starta dagen tidlig, før varmen ble helt umulig å jobbe i.

På onsdag er det sommerens sæterdag.

I morgen er det meldt regn og jeg begynner på jobb.

Tirsdag er huset fullt av folk, mitt hus altså.

Så da måtte jeg i dag.

I år har jeg sagt fra at jeg ikke kommer på arrangementet for jeg er da blitt så gammel at jeg gjør hva jeg vil…

Og til helga er det museets største arrangement , så tar bare litt hensyn til meg sjøl. Skal bake en kake, det får være med det i år.

Men bua måtte vaskes.

Og behovet var stort. Det hadde ramla ned masse støv fra taket, det var edderkoppspinn og fluer. Madrassene måtte ut og kostes av.

Tror jeg jobba der fra klokka var ni til nærmere halv tolv.

Bua er lita, men det tok tida likevel.

Endelig kunne jeg anse meg for ferdig og låse døra.

Nesten sørgelig å dra ned igen.

Jeg kunne ha bada i kulpen, men jeg hadde bestemt meg for at i dag skulle ned i sjøen.

Så baderdrakt kom på da jeg var hjemme og turen nedover skogen var full av vegetasjon. For jeg hadde ikke holdt stien oppe i sommer.

Nede var det flo, såpass høy at jeg måtte vasse i sjøen noen steder. Så jeg satte igjen skoene og labba barfot bortover i graset og balanserte på steinene.

Fram til den lille stranden, den lå helt i skyggen.

Møtet mellom min oppvarma kropp og sjøen var friskt. Men likevel ikke sjokkerende, bare deilig.

Jeg svømte en ring blant tangkloksene. Når jeg bader aleine er jeg forsiktig med å ikke svømme langt ut, men en liten runde måtte jeg unne meg.

Å sitte på en sten og høre på lydene, vannet som klukker inn mot steinen, en båt i det fjerne, vinden som ruska i bladverket til trærne, er balsam.

Det kom noen lyder som jeg ikke skjønte hva var først, om det var fugler…

Akkurat som knirkete prust.

Men så fikk jeg øye på hva det var. Ute i fjorden var det en rygg som rulla gjennom sjøen. Det viste seg etter hvert at det var flere rygger som var oppe og rulla og prusta, i alle fall var det fire. Jeg tror det var niser som var på tur, sjøl om ryggene kunne se brune ut. Jeg mener niser er svart.

Vinden blåste varme vinder, sitte der i skygge med litt sol var helt nydelig. Jeg måtte en tur til uti sjøen før jeg gikk bakkene opp.

Så endelig har jeg fått sjøbada og faktisk årets første bad.

Oppe, etter noe melonskiver gikk jeg ut å satte med i solstolen.

Våkna av at noen snorka,

Hvem tror du det var?

♥

Når natta blir kuppa av fugler og en får en fantastisk opplevelse…da har det ingen ting å si med en pause i søvnen.

Annonsørinnhold

Årets frekkeste julekalendere: Early bird-tilbud du ikke vil gå glipp av🔥

Det ble sent, fredagen hadde gått langt inn i lørdagen før dyna fikk dekka meg.

Jeg dro også sent for å handle til mor.

Gårsdagen var liksom ikke til så mye. Ingen ting i meg ville noe særlig, så da ble det slik. Var ikke hjemme etter handling, snakk, strikk og tilbringe tid sammen med hun som fødte meg, før i ellevetida. 

Med lydbok på øret kjørte jeg hjemover. Jeg er skiftesvis rundt Molde og i Amerika. Det er Edvard Hoem’s fortelling og serie om de som flytta og de som ble, jeg er i gang med.

Ikke så lett å avslutta, så jeg ble sittende utover natta og bare lytte. Tror klokka var mellom to og tre før jeg kom tilbake til meg sjøl og skjønte at jeg burde ha lagt meg for lengst.

Da er det alt for tidlig å våkne klokka fem.

Jeg skjønte etter hvert hva som hadde vekket meg, utenfor vinduet var det fullt av fugler i busker og trær. 

– Kysjjjjjj, sa jeg og vippa soveromsvinduet mitt opp.

Da jeg hadde lagt meg var de tilbake. De satt i et tre like utenfor vinduet.

Etter jeg hadde gjort denne øvelsen noen ganger skjønte jeg at det ikke hjalp, så jeg sto like godt opp. Vurderte om jeg skulle gå ut å plukke noen av bæra vi nok konkurrerer om.

Det var en stor flokk som tok til vingene da jeg gikk ut på terrassen.

Det er et eldorado av bær rundt meg; villbring, solbær, stikkelsbær, rips. Og søtmisplene er også fulle av bær.

Her er ett av trea foran huset, som lokker fuglene hit.

Sjøl om klokka hadde blitt halvseks på dette tidspunktet, var det litt for tidlig å begynne med bærplukking. Lufta var også veldig frisk.

Jeg begynte i stedet å rydde, sette kopper på plass. Legge på plass sammenlagte klær. Vanne blomster og jordbærplantene. Smake litt, både på jordbær og bringebær. 

Og så kom sola opp.

Sjøl om det er et villniss hos meg dette året, har det også noe ved seg. Noe jeg liker. Til tross for selja blir angrepet og er blitt brun, stråa står og vaier i fritt villmarksliv og blomstene som er fine, sjøl om de også hører med til det som er fritt og ikke planta.

Etter og ha stulla rundt slik, klokka nærma seg 7 om morgenen, fant jeg ut at dette kunne likevel bli for tøft å bruke dagen etter så lite søvn. Fuglene hadde stilna, føyet sin vei.

Så da gikk jeg å la meg. Og sovna.

Klokka var 10 da jeg våkna igjen. Etter 5 timers deltsøvn.

 Og dagen er av disse herlige, med luft som fløyel.

I kjent stil vil jeg både det ene og det andre.

Og noe blir det garantert for dagen er fri uten en enda ting jeg må…

Utenom oppe på setra da.

Der MÅ jeg i løpet av helga.

♥