Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Kan en si det…si det til seg sjøl? Et litt slik barnslig hurra… Joo, det kan man.

For i dag gjøre jeg som jeg vil!

I alle fall etter en sang som kom ut en gang jeg var ung og aldri trodde den kom til å angå meg.

Angå og angå…

Den både gjør og ikke gjør.

Alder-.

Og med åra skjønner en at mye av det som har vært i fokus ikke trenger det fokuset.

Ikke minst dette hva andre tenker, noe som kan være en styremekanisme for mange, lenge.

For meg også.

Og at det ikke har det lengre vil nok være feil å si, men mye er borte.

Jeg tar mye mer ansvar for meg sjøl, over mine tanker og hva jeg tillater at jeg tenker.

Det er så spennende, en spennende vei av hva som får lov til å være sannheten. Min sannhet.

I går kom gjengen, et fint syn.

Jeg henta de på bussen og så for vi for å handle.

Rundt meg hadde jeg en høy gjeng med sprudlende ungdom, om enn de også kan kalles voksne.

Denne fikk jeg.

Nydelig.

Ennå er ikke alle oppe.

Sønnen og jeg ble sittende lenge opp å snakke, om det å være menneske, livet og døden.

Yngste sover ut, hun kom opp fra Oslo og hadde sene vakter på «Dattera» i helga.

Mellomste var oppe og i gang med koppvask, da matcha te’en og limevannet var ferdig tok samboeren over vaskinga.

Snart kommer noen flere gjester, så jeg må begynne med slikt jeg skal.

Ønsker deg en nydelig dag.

♥