Så er jeg inne i den fjerde uka. Dette prosjektet skal vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

 

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

Bakgrunn: Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid Øve på å få en timeplan og struktur inn etter sjukemelding Få opp energien Bedre form Booste stemningsleie Vektnedgang Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8** *Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier **Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått, forrige uke, noe forsinka?

 

Mat:

Plana er delvis fulgt. Spiste mer i helga.

 

 

Bevegelse:

De Tibetanske ritene alle dager utenom torsdag og fredag, på onsdag gikk jeg opp i 7 repitasjoner. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig utenom på torsdag og fredag. Greidde ikke komme over 5000 skritt, hadde en gjennomsnitt på 2419 skritt om dagen.Søndag gikk jeg lengst, 4314 skritt.

 

Energi:

Ble dårligere utover uka, men nedetid torsdag og fredag.

 

Vondter:

Stivheten.

 

Humørskala:

Helt greit humør.

 

Meditasjon:

Fikk ikke startet.

 

Vekt:

Ned 1,2 kilo fra sist fredag. Tilsammen 4 kilo ned.

 

Første innlegg ligger HER

Andre innlegg ligger HER

Tredje innlegg ligger HER

 

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det først måltidet  ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager  vil det  være  normal frokost.  Mer  bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk  kosthold. Sukker skal bortimot bort. Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over. Noe av det viktigste er bevegelse, slik at Tibetanske riter er på programmet  igjen med 7  repetisjoner og at hver dag må over minimum 2000  skritt. To  dager  denne uka skal  over  5000 skritt. I og med det ikke gikk etter planen forrige uke, fortsetter jeg programmet fra da. Etter hvert må  mer inn, både vekter og kondisjon. Fjerde uke er i gang. Denne uken skal jeg forsøke å få meditasjon inn.

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bærsmoothie – kl. pizzaboller – kl.19 Smake på brioche (brød til jul)

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut

Meditasjon

 

Tirsdag

En normal dag.

Bevegelse: TR, tur ut

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15pizza – kl. 18.30 te og valnøtter

Bevegelse: TR, tur ut

 

Torsdag

Mat 16:18: Drikke – kl. 12 brød m. egg – grønnsaker og karbonade

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

Meditasjon

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg sto opp, satt, sto, satt og spiste. Og litt til. Før jeg skjønte…

Jeg måtte ut en tur. Sjøl om det var mange minus.

Det hadde blitt ettermiddag og dagen var ganske sløv. Kledde med i ull og dun.

Sola hadde gått ned i havet og fargela horisonten.

Bak meg skein en måne.

Neste full.

Det var en del biler etter veien, men de kjørte både godt ut og blenda. Så turen langs veien var bare herlig å gå.

Det var ikke så lett å ta bilde av månen. Gjorde noen forsøk.

Rett fram lyste det bare oransje. Mørket kom fort.

Jeg fikk mine skritt. Hjemme ble det middag.

Siden bakte jeg brioche, dvs. satte en deig. Resten får jeg ta i morgen. Og i morgen er det jobb.

♥

Jeg er på en måte i tankestillhet. Behovet for å dele er mindre. Hvorfor skal jeg, liksom…

Fortelle hva jeg gjør er greit for meg sjøl, om jeg må se tilbake.

Fortelle for andre er bare kjedelig, alle gjør…;

«i dag skal jeg det-, har kjøpt slik-, har spist det-».

Det er nok bare en periode.

Jeg syns det er artig å lese om andre, det er ikke det.

Men sliter med denne konsentrasjon, så blir lite lesing, både her og ellers.

Kanskje er jeg bare så fange i min egne tanker.

Min egen prosess, kanskje en litt ordløs prosess.

Det er søndag.

Litt åpen dag, men også ønsker om å få til noen planer.

Har funnet første julegaven, en fotobok, den skal gjøres ferdig i dag.

Ute er det et snølag og ganske kaldt.

I går gikk jeg på å flytte noen stranger, de har ligget foran fjøset over året. Det var veldig slitsomt å dra dem inn i et skott. Håpet er å få delt de opp, til ved.

Har fryktelig lite ved igjen og det er meldt mange blå minus.

Tror uansett det som kanskje krever mest i dag er morgendagen.

For da begynner jeg på igjen.

Begynner på jobb.

Er vel litt redd, men håper…

Håper jeg skal fungere.

Det er nok dit mine ordløse tanker går.

Uten at jeg vet.

Følelsen av å vite så lite.

Og da blir nok følelsen av å dele frafallende.

Av og til er livet så fullt av hendelser som orda ikke kan dekke.

Det er søndag og jeg må få ferdig fotoboka og så må jeg ut.

Slik enkelt og greit.

Fin søndag til deg.

♥

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Det snør. Det er hvitt. Tiddelibom. Det er fredag. Og plutselig var en time bort.

I går starta det. Jeg måtte en tur til sentrum, eller måtte…

Men jeg skulle sende noe, skulle en tur innom butikken og ville besøke biblioteket.

Da jeg skal sette meg inn i bilen var det kommet et lite sørpelag av snø og noen filler virvler ned gjennom lufta. På tur innover tenker jeg på at denne dagen legges dumt opp, for om kvelden skulle jeg tilbake, da inn til mor for å overnatte.

Vurderte om jeg endelig skulle prøve å komme meg til varmtvannsbassenget og treninga der før jeg dro til mor.

I tillegg kom jeg meg sent innover, fordi jeg hadde noen telefoner og ting å ordne før jeg satte meg i bilen.

Og snøen falt.

Da jeg nesten var framme så jeg blinklys av politibil.

Der lå en bil utom veien, slik skikkelig utom. Men så ut som utforkjøringa hadde gått bra.

Så veiene var glatte altså.

Jeg var innom min gamle arbeidsplass, biblioteket. Fikk også scannet et dokument.

Da jeg var innom butikken etterpå traff jeg også en nabo. Så nå har det ordnet seg med brøyting. I gårkveld ble veien brøytet.

På tur hjem igjen begynner jeg å tenke… hadde nok tenkt før også, men ikke på dette-.

Hvordan ville det gå i morgen, altså i dag…

Mor skulle til kontroll for høreapparatet og hvordan det virka.

Jeg stoppa bilen, ringte først mor, så sykehuset.

Avdelinga var stengt for dagen.

For jeg hadde ikke mulighet å komme meg opp med bilen hos mor, hun bor for bratt til at jeg ville greie å komme meg opp på det sleipe føret. Og hun greier ikke gå ned bakkene.

Derfor måtte jeg ringe da de åpna i dag. Så jeg satte på vekkerklokka i dag tidlig. Jeg våkna før den ringte, fikk ordna litt, satt vann på koking, slikt…

Da klokka var åtte ringte jeg. Og alt gikk greit, sa ingen ting om at jeg skulle ringt tidligere, bare at de satte mor opp på ny time.

Etterpå, da jeg står på kjøkkenet og vasker kopper, legger jeg merke til noe rart…

Nitimen på radioen?

Litt over åtte?

Jeg ser på klokka på veggen, den er litt over 9?

Hva hadde skjedd?

Hvor hadde den siste timen blitt av?

Følelsen var en smule tankeforvirra.

En time kan ikke bare fordufte i løse lufta, sjøl om det er det tid gjør.

Det gikk en god stund før jeg kom etter hva som hadde skjedd, for jeg var så innstilt på at jeg måtte ringe med en gang avdelinga åpna, klokka åtte.

Men jeg gjorde en bitte liten feil, jeg hadde tulla da jeg satte på klokka. Satt den på en time senere enn jeg skulle. Satt klokka på 8.45 i stedet for 7.45.

Det var godt jeg skjønte det etter hvert. For det å tro at du hadde mista en time var ganske ekkelt.

Ute er det hvitt. Og jeg spekulerer på hva jeg skal gjøre med tur i dag. For i dag må jeg ut. I går ble det dårlig med tur.

Ønsker deg en riktig fin dag.

Og så må du ikke miste tiden din 🙂

♥

Bare en regnfull onsdag. Og så blåser det. Ganske kraftig, faktisk.

Jeg sitter i stolen min å drikker.

Slik jeg bruker.

Uten jeg er en dranker. Jeg drikker nok mer enn før.

Prøver.

Vannet er kokt opp og den halve limen krysta opp i glasset. Og så står et mindre glass med shot, men bruker ikke shot-glass, jeg har et lite melkeglass fult av oppkokt ingefær, sitron og pepper.

Morgendrikken min.

Er det bra å drikke dette, tjaaa… Jeg vet nok ikke det, men troa hjelper sikkert.

Spekulerer på om jeg får tatt tur i dette været, og hvor jeg skal gå.

Uansett, først skal jeg drikke.

I går tok jeg for meg noen tomater, de hadde begynt å bli myke. Det lå også en halv paprika, en snacks paprika, en slapp brokkoli og noen tafatte vårløker i kjøleskapet. Jeg tok alt i en gryte sammen med hvitløk og chili og kokte lenge. Så i dag tror jeg det blir pasta med grønnsaks-saus til middag.

Økte opp de Tibetanske ritene i dag, fra 5 til 7.

Ute tordner og lyner det også. Det er en skikkelig værdag.

Fikk melding om at han som brøyta veistubben min sist vinter, ikke kan denne vinteren. For dårlig traktor. Så det kan hende jeg bare la meg snø inn og lage meg parkering nedmed veien. Og så klart vil det bli mye trening, men likevel kan det bli på kanten av hva jeg klarer.

De åra jeg har bodd her har det vært vanskelig å få noen til å brøyte. Får oftest nei, når jeg spør. Det er kanskje 100 meters vei.

Først helling rett fram, så en sving med helling og rett fram med fortsatt oppoverbakke.

Har slitt mye i denne veien oppover åra.

Her er fra 2015.

Her fra desember 2021.

Og jeg nok kunnet funnet minst ett innlegg for hvert av de åra jeg har bodd her.

♦

Det har blitt kveld.

Det har vært masse vær, men jeg kom meg ut.

Ut oppi haugen.

Med alt sitt.

Her fant jeg blåbær sent på høsten.

Det er grå høst, eller mest gul/grå.

Ut på fjorden gikk sjøen hvit.

Jeg så om jeg så noe som kunne passe til juletre.

Finner jeg ett, kan jeg merke det, så er det bare å gå for å hente det.

Ja, det er mine trær.

Etterpå ble det dusj, middag og så tur til mor.

Kaffe, lillesøster og strikking.

Jeg har sendt melding både til Nav og arbeidsplassen at jeg tenker å begynne å areide på mandag.

Har vært sykemeldt i åtte uker.

Det er nok.

Håper energien popper opp når jeg er tilbake.

Og så klart håper jeg at jeg fortsatt kan greie turene, maten, ritene og alt det.

Da er denne dagen over også.

♥

Igjen en tur. En liten tur. I min barndoms skog. Fra der jeg voks opp.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Bare en liten en.

Før jeg dro inn til mor.

Besøksdag hos henne.

Valgte å kombinere besøk og tur.

Etter endelig å ha kommet meg til sentrum for å gjøre det jeg skulle gjort lenge, levert og henta noen dokumenter. Traff en tidligere kollega. Hun fortalte hun bada med en gjeng, vinterbada. Sa jeg gjerne også kunne tenke meg det.

Så gikk turen til mor.

Banka på stuevinduet og sa jeg hadde med boller, så om litt kaffe. Men først denne lille turen.

Så gikk turen oppover.

Syns var denne stubben var så dekorativ. Men den var nok finere i virkeligheten.

Så traska jeg innover i en rimfrosset skog.

Et tre hadde falt over stien, så det hadde blitt en sti gjennom granskogen.

Det er bratt, brattere enn det ser ut på bildet.

Kjente at kondisjonen min var bedre. Gikk likere i bratta.

Og her snudde jeg.

Den lille bekken over veien var nesten frosset.

Det hadde begynt å mørkne.

Lysene nede i bygda begynte å tennes.

Et lite flatt område før jeg var nede igjen.

Og så er jeg straks tilbake.

Nede igjen tok jeg inn ved.

Mor hadde gjort klart kaffetrakteren.

Satte på.

Det viste seg hun hadde glemt å spise middag, så varmet opp middagen fra i går.

Mat må man ha.

Etterpå ble det kaffe og boller.

– Du kan overnatte, sier hun da jeg skal gå.

Må ta en overnatting hos henne snart.

Hjemme fikk jeg laget meg en enkel middag, en halv time senere enn jeg skulle, etter min egen plan. Men det gikk nok bra.

Nå skal jeg koke meg en stor kopp før jeg legger meg.

♥

Om jeg var for sent eller om det er for sent, er jeg ikke helt sikker på. Men jeg rakk ikke sola.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Sjøl om det var plana. Komme meg i sola.

Jeg pakka en sekk med kaffe og brødskive.

For i dag ville jeg gjøre det.

Gå i rundt vannet som heter Krokvatnet.

Jeg prøvde det tidligere og skrev om det HER.

Klokka hadde passert ett da jeg parkerte oppmed vannet.

Ser et menneske på isen. Det er en nabo som er ute og går. Joo, hun mente isen var sterk nok. Vi snakker en stund og jeg ser sola på andre sida kryper oppover fjellsida.

Det kommer en lyd som jeg tror er et fly, men får vite at det er isen.

– Det er isen som rauter, sa naboen.

Det kom av at vannstanden under isen ble lavere, samtidig som isen ble tykkere og isdekke ga seg etter det, fikk jeg vite.

Jeg begynner å gå.

Underveis hørte jeg lydene, av og til var de så sterke at jeg kvapp. Nesten litt ekkelt med denne lydene.

Så sola på fjellrekka bak haugen.

Så også sollyset bak fjella.

Sola skein også i det området dit jeg kom på siste turen.

Isen har fått et rimlag. Den var ikke så blank som da.

Sollyset ble kasta framover isen i en stripe. Men det ble ikke kasta dit jeg gikk.

Det var spennende hver gang jeg runda en ny sving langs vannet.

Hvordan ville naturen se ut rundt svingen.

Her dukka en liten bukt opp.

Kort vei over til neste bredd.

Framme ved et utløp, en liten elv. Visste jeg ville møte på det. Elva rann mellom et anna vann.

Det heter Kalvskinnet.

Og her er Krokvannet.

Er nesten ikke sikker på hvilket vann som som sender vann i den lille elva.

Det må sjekkes til sommeren.

Kjenner at det begynner å bli på tide med en kaffekopp.

Begynner å bli litt snublete.

Så forhåpningsfullt mot fjellrekka, om sola ville komme over.

Men til slutt måtte jeg bare…

Skiftet på meg en varmere genser og fann fram sitteunderlaget.

Kaffe, govt heimbaka brød med brunost var helt riktig.

Så i rundt meg, tenkte på hvordan det så ut her når det var sommer…

Sitte her på andre sida av vannet, der jeg aldri har vært før.

Men det var tydelig at det begynte å mørkne.

Så det var bare å pakke ned og komme seg videre.

Og så var jeg framme ved der jeg måtte snu sist. Nå gikk jeg bare ut på isen. Sikker på at den holdt. Ellers var jeg inne ved land også.

Jeg hadde klart det.

Hele vannet var runda.

Følte en hoppende glede over turen.

Det var bare å traske de siste metrene bort til bilen.

Jeg hadde brukt to timer på turen.

Godt fornøyd med meg sjøl og skritta jeg hadde samla.

Søndagskvelden og mørket kunne bare komme.

♥

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Mange mil for middag. Men koselig og verdt det. Noen ganger må en ta turen.

Mørket senka seg da turen gikk over fjella på tur til Trondheim. Lysa på bilene traff meg inn i øynene mens jeg hørte på en lydbok om øyner.

Rakk meg innom Elkjøp med fotoapparatet. Resultatet var mange bilder av butikkgolvet. Butikkmannen skrudde og trykte. Han mente det var bra etter mange svarte og noen bilder av golvet.

Da jeg var framme i Trondheim og skulle ta bilde var bildene igjen svarte. Så mobilen måtte fortsatt være den som tok jobben.

Syns dette første var så morsomt, ikke alltid bilder behøver å være skarpe.

De kan formidle en stemning.

Talglys er tent i hele leiligheta.

Vin i glassene.

Deilig duft av middagen i vente.

Yngste og kjæresten var i full aksjon på kjøkkenet.

Mellomste datter og jeg snakka sammen i sofaen.

Og faren som satt nedbreidd i pledd i en stol, var også med i praten.

Ja, jeg hadde også funnet meg et pledd. For det var kjølig i Trondheim og det var det i leiligheta også.

Men det hadde ingen ting å si for hyggen.

De er i gang med å pakke ned og jeg skulle ta med meg noen sekker utover som de valgte ikke å ta med seg ned til Oslo.

De har bodd der i over et år og fikk seg raskt et koselig hjem.

HER er de første bildene jeg fikk tilsendt etter de flytta inn.

Så nå bryter de opp. Jeg er spent på de neste skritta på veien de tar.

Etter hvert var maten ferdig og vi kunne sette oss til bordet.

Fikk servert en nydelig vegetarrett, en lasagne med salat til. Praten gikk lett og ledig om alt og ingenting. Og noen alvorlige aspekt.

Slik livet her.

Og vi snakka om de to på Island og tilsendt bilder av geysir.

Da kvelden var over satt mellomste på ned dit hun bor og sitt liv.

Så kjørte vi ut fra byen.

Det hadde vært snakka om jula, så nå blir vi en til. Faren har feira sammen med oss de fleste år, en par uten mener jeg.

Han blir med i år. Det går greit.

En jul vi hadde en kjæreste med faren sin på besøk, reagerte den faren så på at vi feira jula sammen. Han mente barna kunne få falske forhåpninger. Husker jeg ble overraska over at noen i hele tatt kunne tenke slik og barna var voksne forlengst.

Når en har felles barn er det greit man kan omgås, det var viktig fra den gangen bruddet var et faktum.

Når det gjaldt jula hadde jeg dette ønsket om at de skulle få oppleve de rammen de hadde vokst opp med.

Og slik ble det.  

Arbeidskrevende, også for barna. Slik at de sitter igjen med både positive og negative erfaringer, men vil likevel ha jula. Sjøl om vi har snakka om at vi kanskje bare skal feire anna hver jul, for tida går så fort.

Det er i alle fall koselig og samles. Og i år har vi snakka om å gjøre det enda enklere. For tror en blir flinkere med masse øving.

Da jeg satte meg i bilen min og hadde kjørt omtrentlig en kilometer oppdaga jeg at fotoapparatet lå i bilen min. Det som faren hadde tatt på seg å skulle levere inn for meg, for det må ha en reparasjon. Syns ikke om å ta svarte bilder. Men da var jeg såpass sliten at det å snu for så å gå ut med kameraet, føltes for krevende.

Derfor få mobilbilder fortsatt være alternativet til illustrasjoner.

Klokka hadde passert et par minutter over midnatt da jeg parkerte utenfor mitt eget hus og kunne gå inn for å lande.

Det var godt det også.

♥

Lime og ingefærshot. Fredag. Fortsatt kaldt. Etter hvert må dagen bli mer aktiv. 

Det er så godt å sitte her uten stress i kroppen.

Bare være.

Være i stolen min.

Usikker på hva jeg skal pakke inn i dagen. Skulle vært en tur inne på sentrum. Også en tur innom mor. Da må jeg i så fall dra snart.

Usikker på om jeg bare skal la en dag til gå uten den turen til sentrum.

Skal helt andre veien om noen timer.

Tar med meg fotoapparatet, det ga meg bare rosa bilder for en tid tilbake.

Yngste var hjemme og testa for litt over en måned siden.

Hun styra og fikk noen bilder, nesten et klart ett fra henne i stolen sin…

Men det var mange av denne typen.

Jeg tenker meg innom der det ble kjøpt.

Det betyr en stopp i Orkdal.

Sitter på med faren til barna derifra.

Yngsteberta skal ha avskjedsmiddag, på slutten av måneden flytter de til Oslo.

Akkurat nå er hun lei seg, det har vært noen år i Trondheim og hun har et stort kontaktnett, så det er rart for henne.

Skjønner det.

Og jeg har så klart ønsket de fortsatte å bo i Trondheim, men en skal også utfordre seg – så støtter dem i planene. De flytter uten å vite så mye. Det er spennende, det syns jeg også.

Og går det ikke kan de bare flytte opp igjen.

Mor bestemte seg for å ikke bli med på middagen, hun var også invitert. Vi skulle overnatte hos søsteren min. Men mor syns det var for kaldt og det har hun rett i. I tillegg har søsteren min et stort hus de ikke har for mye varmen i. Så en slik utflukt kan bli skjebnesvanger for en dame på 91 år som er veldig varmekjær. Dermed bestemte jeg meg for en kort tur jeg også, hjem i kveld.

Broren blir heller ikke med. Han bestilte tur til seg og sin kjære på hennes fødselsdag. Turen ble bestilt for et halvt år siden, de skal også på konsert med en artist de begge liker.

Og turen gikk til… Island.

Krysser fingrene for at det ikke blir noe utbrudd.

Så det er bevegelse rundt meg.

Jeg syns det er greit å komme hjem i kveld/natt. For å ikke skiple for mye i det jeg sjøl er i gang med; mat, bevegelse og tanker.

En liten fredagsrapport.

Ønsker deg en fin og god fredag.

♥