Fra i dag begynner jeg på en periode. Første perioden varer i seks uker. Dette vil være en prøveperiode… eller en øveperiode.

 

 

 

For jeg må stramme opp meg sjøl. Så i de neste seks ukene vil jeg kjøre etter en plan.

Jeg vil ta uke for uke.

Mandagsmorgener skal jeg sette opp en plan for uka som kommer samtidig som går gjennom uka som har gått. Spennende for meg og sikkert kjedelig for deg. Så dette var advarselen om disse innlegga for deg som ikke er interessert.

 

Grunnen til å gå inn i perioden er flere:

1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
2. Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (har en uke med sjukemelding igjen)
3. Få opp energien
4. Bedre form
5. Booste stemningsleie
6. Vektnedgang

 

Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil jeg ikke innta først måltid før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil jeg ha normal frokost. Mer bær inn i kostholdet. Jeg vil kjøre dager med vegansk og vegetarisk kosthold. Sukker skal bortimot bort. 

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.

Noe av det viktigste jeg får opp er bevegelse, slik at Tibetanske riter skal inn på programmet og at jeg hver dag må over minimum 2000 skritt, noe som fordrer at mobilen min er med meg der jeg ferdes. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon. Men første uke får dette holde.

Både mentale øvelser og meditasjon bør inn som en rutine. Første uke er det bra alt som er mer enn ingenting.

*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

**Spise innen 8 timer og faste i 16 timer

 

Så er det ukens plan:

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – rester brokkolispaghetti – fødselsdagsselskap  

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut 

 

Tirsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – middag – te+bolle

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Onsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Torsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Fredag 

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Lørdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl. 15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Søndag 

Mat: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

Oversikta er enkel, må prøve meg fram og ikke legge for mye inn i starten.

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har gått. Disse seks ukene framover mot jul blir en prøve med å øve.

 

Ønsk meg lykke til.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En virkelig grå dag på besøk i livet mitt. Det er atter helg og den fyker gjennom tilværelsen som vanlig.

 

 

 

 

Enda er søndagen er igjen.

Jeg sitter i stolen min og drikker limen min.

Etterpå blir det en shot.

En shot av ingefær og sitron, måtte lage en ny omgang.

Besøket mitt snufsa og trengte det også. 

Jeg må også skrive litt om den dagen det snurra seg litt vel mye til.

Er ofte slik at hendelser kommer i flokk. Også når det ikke vil seg.

Denne historiens starta med melk som hadde gått ut på datoen.

Gikk derfor i gang med boller, greit å ha i fryseren. Jeg lager deigen på slump. Det viser seg at den er dårlig til å heve seg.

Men til slutt må jeg nesten bake ut. Setter det ene brettet på damp for å få de til og heve seg, uten at det hjelper.

Var smøret for varmt da jeg slo det i, spekulerer jeg på. Drepte jeg gjærbakteriene.

Setter det ene brettet inn i ovnen for steiking. Men en mistanke begynner å surre…

Kikker i kjøleskapet og da skjønner jeg-, jeg hadde glemt å ha i gjær.

 

Så bollene fikk en annen konsistens enn boller bruker, men på en måte fungerte de helt greit sjøl om de var små og kompakte.

I går ville de unge, som kom på fredag, ut å gå.

Jeg foreslo at jeg kunne kjøre opp på setra og en gåtur rundt Sandvatnet.

Og slik ble det.

Vi tok turen rundt vannet først.

Det var svært lett å gå i marka med litt frost i bakken.

 

 

Nede ved vatnet hadde isen begynt å legge seg.

Og det var områder i skogen som var isete, så en måtte se seg for.

Naturen er blakk, det betyr fargeløst.

Eller… de grønne furtutrea er veldig grønne.

Nede ved vannkanten lå isen.

Grafisk med nakne grener som strekke seg ut over vannet.

Blir fascinert av lyset og den ‘stille fargen’ i naturen.

Sand, vann og is.

Og de to som var med dannet baktropp.

Gutten som har blitt mann, blir gutt igjen.

Han sklir, rutsjer, tester isen på vannet.

Vi er ved enden. Skal vi snu for å gå samme vei tilbake eller se om vi kan komme oss over elva.

Det viser seg at vi kommer oss over, litt vått og litt glatt, men det gikk.

Sola hadde også kommet fram og lyste opp fjella.

Veien tilbake ble mye lettere å gå, men kroppen min protesterer også mer.

Når jeg setter meg inn bilen ser jeg en rød og bustete dame, må nesten bare le av meg sjøl.

Etterpå drar jeg på butikken slik, som et ekte skogtroll.

Ser folk kaster blikk, men kjenner at det bryr jeg meg fint lite om.

 

Men først drar vi innom setra. Spør sønnen om han kan ta ned trea som har vokst opp på setertaket.

Det er ikke så heldig at det vokser tre på et tak.

 

I mens koker jeg opp vann inne, så vi får i oss litt varmt å drikke. For vinden var så med oss på hele turen at jeg nesten ble litt svimmel.

Likevel, det gjorde godt med en novembertur.

Snart er veien opp uframkommelig utenom med snøskuter eller ski. Så det betyr at neste tur nok ikke blir før til våren.

 

Takk til deg som ble med på tur.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Ett eller annet sted sporet jeg av. Begynte å bli sulten i tre-tida og kokte meg en kopp te, grønn te.

 

 

 

 

Planene var så gode for denne dagen og dagen starta bra.

Fokuset var på plass.

Skulle jeg også ta fram igjen de Tibetanske Ritene, tenkte jeg.

Ut å gå skal jeg…

 

 

Men altså, jeg sporet av.

Tanken på å slå på maskina nede, for å se jobberelaterte ting eller kanskje også dra til sentrum.

Den forsvant.

Jeg er sykemeldt, tenkt jeg og den tanken var det eneste jeg fikk hvile i.

OK, så var det slik da.

La fram min stranda posisjon for mellomste og hun var full av forståelse.

 

– Da skal du ikke gjøre alt det andre, sa hun.

 

Fant ut det var den beste plana.

Ikke mikse og fikse mer mat, bare ta pizzasnurringer ut av fryseren og se ferdig en serie jeg fant i gårkveld; Ordiner People på NRK, den kom ut i 2020.

 

Jeg satte på komfyren og la inn snurringen, de var litt små…

Tok på meg sko for å henta opp en bossdunk, det hadde vært papirtømming. Da jeg var nede ved veien fant jeg ut jeg også kunne gå bort til postkassen.

Sto litt og tenkte meg om, det begynte å bli skumt og jeg var uten refleksvest.

Men ingen biler var å se verken den ene eller andre retninga, så jeg strena i vei.

Kom akkurat fram da det kom biler i en lang rekke. Venta til alle var passert og rakk meg tilbake.

 

Oppe lukta det kanel. Fryktelig hvordan den kanellukta satt igjen etter jeg bakte kanelboller eller snurringer for en stund siden, tenkte jeg.

Det var da jeg tok en bit, en bit uten saltsmak, at jeg skjønte fadesen.

Jeg hadde tatt ut kanelsnurringer.

Fant en annen pose og tok opp nye snurringer og la de i komfyren.

 

Lo litt av meg sjøl som laga surr i snurrer.

Tok de ut igjen og gjorde meg klar for serien.

Tok et bitt av snurren -.

Den samme søte smaken med kanel.

 

NEI…

 

Det burde egentlig ikke gå an å gjøre samme feil to ganger, men altså, det lå en pose til i fryseren med frosne kanelsnurringer.

 

Jeg frøs ned igjen rubbel og bit, dvs., ikke de jeg smakte på.

Pizzasnurringene lå lengre nede i en skuff.

til slutt lå de på en tallerken sammen med en kanelsnurring.

 

Går det i surr med alt dette snurr?

 

Jeg fikk i alle fall satt meg ned til slutt, så ferdig resten av episodene.

Jeg gråt og jeg lo.

Jeg var forelska.

Etterpå følte på abstinens, fantes en 2. sesong?

 

Og det kan se ut som at det kanskje kan gjøre det, men fant ikke noe mer konkret.

Kjenner du til «Ordiner People, skrevet av Sally Rooney?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Bøker om de bare er en lydbok, er noe jeg trenger. Plutselig åpner den verden seg som du har loffa rundt i utkanten av en stund.

 

 

 

 

Eller…

Mer riktig blir en lei inn i mellom.

Av fokuset.

Når alt skjer og ikke slikt en ønsker. Da blir en lei.

Og det må en ha lov til.

 

 

I går ble jeg ferdig med 80-tallet av Ketil Bjørnstad. Jeg er ferdig med 60-tallet og 70-tallet hans tidligere. Nå får neste tiår vente. Så jeg leite etter en ny bok, ny lydbok.

Kjente jeg ikke orka skjønnlitterært, vurderte både Lars Mytting og Jon Fosse. Sistnevnte har jeg ikke lest noe av og tenkte at det vil jeg etter han fikk Nobelprisen i litteratur.

Historisk var jeg innom både vikinger og menneskets tilblivelse. Tenkte også på numerologi eller tarot. Fant bare engelsk litteratur og det orka jeg ikke gi meg i kast med.

 

Men så…

 

Helserevolusjonen av vitenskapsjournalist Maria Borelius dukka opp, og den var riktig å gå i gang med.

Den handla om betennelser, inflammasjon og kom ut 2020.

 

 

Følelsen av å stramme opp et reisverk kjenner jeg dukker opp, en justering, når jeg begynner å «lese”.

For det jeg hittil har møtt på i boka er mye av det jeg prøver på. Men slik som sukkerinntak har sklidd mer ut, har både lys sjokolade i hus og har spist sveler i det siste.

Verstingen; sukker.

Legger merke til at når det er for mye og mangt i denne tilværelsen min, kan jeg bli desperat usunn. Mister noe av kontrollen, som jevnt over er nokså bra.

Er nok en følelse av at nå ‘dør’ jeg, alt er så ille, jeg må pakke innpå med feit og søt MAT!

For å OVERLEVE.

 

Slik blir det når jeg opplever for mye som peker i feil retning;

• hus og fugler som det siste-,
• sykemelding sammen med alderen…hva med yrkeslivet,
• økonomien som absolutt er påvirka av kostnader og renter – slik at jeg er redd jeg har fått et negativt budsjett å klare meg med,
• energien som tar fra meg evnen til å fungere sammen med denne dumme u-helsa.

 

– Har du vondt, sa mor i går.

 

Jeg har lenge hatt startproblemer med ett eller anna i hoftene. Jeg ruller meg avgårde i oppstarten, bikker. I helga da jeg ikke en gang greidde å holde tannkosten min, fingrene var rett og slett ikke til bruk, å gripe var bare skikkelig vondt. Og ryggen som heller ikke er venner om dagen.

Når en legger sammen dette, med noen menter over, da går det også på humøret løst.

Da kommer spørsmålet; er jeg bare å kaste i boss?

 

 

Så lydboka var nok vitaminpillen jeg trengte.

Ser igjennom det en bør spise og det en ikke bør spise.

Jeg er faktisk tett oppunder, bare noen justeringer.

 

 

Nå lager jeg det meste av maten fra grunnen, det skjer nesten aldri jeg kjøper ferdig middager – men jeg kjøper buljong.  

Prøver å handle økologisk, når det finnes.

Har mye av matvarene både i kosthold og kjøleskap.

Ser at jeg kan øke inntak av bær. Kutte ned noe smør, sjøl om det smøret som er anbefalt ut fra Keto-tanken er det jeg bruke, Rørossmør.

Har nesten aldri kjøpt lettprodukter og har hørt ved flere anledninger at det ikke er heldig for kroppen.

Prøver også å lage pålegg, men kjøper hvit godt lagret hvitost.

 

 

Men det er alltid noe en kan strammes opp.

Lydboka er jeg bare så glad for dukka opp.

Ingefær er noen av de produkter som blir anbefalt, en shot i starten av dagen er anbefalt.

Nå har jeg allerede laget meg en shot med ingefær og sitron, tok også oppi litt helpepper også, for det ville hjelpe på opptaket av stoffet en trenger. 

Tenker å fortsette med en smoothie med bær og yoghurt. Skal lage meg noe som er fermatert. Mat som er bra for tarmer. Drikker nesten daglig et glass kefir. 

 

Tenker også på jula, den vil nok innholde mye av mat som ikke er av det gode. Men får tenke at jeg øver meg mer bevisst fram til den. Så er det skikkelig fokus igjen etterpå.

 

Det blir så spennende om jeg får bort mer av vondtene jeg har kjent i det siste, spent på om humøret vil bli påvirka. Alderen kan jeg ikke gjøre noe med, men fokuset kan jeg gjøre masse med. Fugler og hus blir kanskje også et lettere problem.

Faktisk har jeg ikke hørt noen pikkende fugl i dag. (Men før innlegget ble klar til å postes, hørte jeg den forbaska…)

 

 

Takk og lov for at jeg kom over denne boka.

Den var nok på sin plass.

Og det er så klart ikke bare maten som må til.

 

 

Er du veldig opptatt av kosthold, tanker og bevegelse?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så har vi passert over til årets nestsiste måned. Snart et år til i minneboka.

 

 

 

Mor skvatt uten lyd da jeg åpna døra…

 

Hørte tv’n sto på da jeg kom inn.

Ikke var hun i stua eller på kjøkkenet, ikke på badet. Sprang ned i kjelleren, lyset var slått av i vaskekjelleren og vaskemaskina tikka seg akkurat ferdig med en vask, da hadde jeg knakka på døra for at hun ikke skulle skvette.

Gangen bort til der veden er var også lyset av.

 

Hvor var hun?

Hadde hun gått ut…

Jeg løp opp igjen, soveromsdøra var igjen og jeg åpna døra…

 

Ansiktet som snudde seg mot meg var vilt forskrekka.

Hun hadde ikke hørt noe.

 

 

Jeg fikk telefon fra hjemmetjenesten tidligere på dagen, om at de som hadde vært hos mor i går kveld hadde glemt å ta ut høreapparatene, så hun som kom hadde tatt de ut og satt apparata på lading.

Jeg fikk satt de på plass. Hadde tatt med sveler – men først måtte mor få middagen sin.

Så satt vi å venta da, på at den skulle komme.

Helt til jeg kom på det var onsdag. Mor fikk middag dagen før og den holder til to dager.

Heldigvis rakk jeg ikke ringe for å etterlyse maten, det hadde vært flaut.

 

Jeg fikk varmet opp maten, hentet en sekk med ved.

For i dag var det kaldt inne fordi temperaturen ute steig, da slår kulda inn.

 

 

I dag ble temaet hvordan få lærdom og det å ikke dømme.

Fryktelig vanskelig, men svært interessant tema.

Jeg er ikke flink til det, men øver meg.

 

 

Dagen hadde blitt kveld.

Jeg fikk rydda bort kaffekopper og sagt «ha det bra».

 

 

Nå har jeg vært hjemme noen timer, sett Dagsrevyen  på etterskudd, tent opp i oven og snakka med folk både på meldinger og telefonen.

Det har vært en fin dag, en rolig dag, en dag uten krav.

For av og til må en ha dager uten krav og kav. 

 

 

 

♥