Ett eller annet sted sporet jeg av. Begynte å bli sulten i tre-tida og kokte meg en kopp te, grønn te.

 

 

 

 

Planene var så gode for denne dagen og dagen starta bra.

Fokuset var på plass.

Skulle jeg også ta fram igjen de Tibetanske Ritene, tenkte jeg.

Ut å gå skal jeg…

 

 

Men altså, jeg sporet av.

Tanken på å slå på maskina nede, for å se jobberelaterte ting eller kanskje også dra til sentrum.

Den forsvant.

Jeg er sykemeldt, tenkt jeg og den tanken var det eneste jeg fikk hvile i.

OK, så var det slik da.

La fram min stranda posisjon for mellomste og hun var full av forståelse.

 

– Da skal du ikke gjøre alt det andre, sa hun.

 

Fant ut det var den beste plana.

Ikke mikse og fikse mer mat, bare ta pizzasnurringer ut av fryseren og se ferdig en serie jeg fant i gårkveld; Ordiner People på NRK, den kom ut i 2020.

 

Jeg satte på komfyren og la inn snurringen, de var litt små…

Tok på meg sko for å henta opp en bossdunk, det hadde vært papirtømming. Da jeg var nede ved veien fant jeg ut jeg også kunne gå bort til postkassen.

Sto litt og tenkte meg om, det begynte å bli skumt og jeg var uten refleksvest.

Men ingen biler var å se verken den ene eller andre retninga, så jeg strena i vei.

Kom akkurat fram da det kom biler i en lang rekke. Venta til alle var passert og rakk meg tilbake.

 

Oppe lukta det kanel. Fryktelig hvordan den kanellukta satt igjen etter jeg bakte kanelboller eller snurringer for en stund siden, tenkte jeg.

Det var da jeg tok en bit, en bit uten saltsmak, at jeg skjønte fadesen.

Jeg hadde tatt ut kanelsnurringer.

Fant en annen pose og tok opp nye snurringer og la de i komfyren.

 

Lo litt av meg sjøl som laga surr i snurrer.

Tok de ut igjen og gjorde meg klar for serien.

Tok et bitt av snurren -.

Den samme søte smaken med kanel.

 

NEI…

 

Det burde egentlig ikke gå an å gjøre samme feil to ganger, men altså, det lå en pose til i fryseren med frosne kanelsnurringer.

 

Jeg frøs ned igjen rubbel og bit, dvs., ikke de jeg smakte på.

Pizzasnurringene lå lengre nede i en skuff.

til slutt lå de på en tallerken sammen med en kanelsnurring.

 

Går det i surr med alt dette snurr?

 

Jeg fikk i alle fall satt meg ned til slutt, så ferdig resten av episodene.

Jeg gråt og jeg lo.

Jeg var forelska.

Etterpå følte på abstinens, fantes en 2. sesong?

 

Og det kan se ut som at det kanskje kan gjøre det, men fant ikke noe mer konkret.

Kjenner du til «Ordiner People, skrevet av Sally Rooney?

 

 

 

♥