Så er vi i gang. Godt i gang. Du verden hvor i gang en kan være.
Jeg skrev et innlegg, et innlegg som jeg la til sides for å se mer på det, for noen uker siden.
Om året som var passert. Det ligger der ennå, som en kladd.
Før jeg rakk noe som helst, tok det nye året fatt i meg, i tida mi og ikke minst i energien.
Nyåret kom som en vind, med masse vind.
Det blas så det svaia.
Det regna, det snødde, det sludda, det var et sabla vær.
Det lyna og tordna også.
Strøm og tv’er ble slått ut.
Andre uka i det nye året hadde min kommune ekstrem mange treff, ikke på nett-, men av lynnedslag.
Dermed fall mobilnettet sammen. I store deler av kommunen.
Det som var riktig kritisk med dette, var at trygghetsalarmene også falt ut. Tror jeg hørte det var 40 brukere som ble berørt.
Og ellers var også mange andre mennesker berørt.
Sentrum i kommunen var uten mobilnett-.
Etter to, tre dager begynner jeg å ringe, for å finne ut-.
Jeg, med mange andre.
Vi fikk forskjellige svar.
Her jeg har huset mitt var ikke mobilnettet nede, men der foreldra mine bor var det borte. Noe som kunne bli fatalt.
Som jeg skrev tidligere, ble foreldra mine syke i jula. De er fortsatt slappe etter dette. Heldigvis gikk det bra da, i jula, takket være trygghetsalarmen.
Nå, da den var borte, ble det rene russisk rullet.
Hjemmetjenesten hadde ett nattbesøk hos brukerne, men alle de timene etter besøket kunne masse skje. Hjemmetjenesten hadde fått påseglagt en håpløs oppgave og gjorde så godt de kunne.
Det som var nesten snodig å oppleve oppi dette, var medienes interesse.
Fullstendig fraværende…
Ikke en gang lokalt ble det tatt opp.
Først etter en uke, da vi endelig fikk mobilnettet igjen, ble det så vidt nevnt.
Og de store aktørene, mobilsekskapene var ingen grei materie å komme bort i, som tidligere skrevet. Kort fortalt fikk vi svært dårlige tilbakemeldinger.
Etter jeg flytta tilbake hit for 12 år siden, var det første gang jeg fikk en følelse av at dette er en kommune for liten til at samfunnet brydde seg. Vi var ikke viktig nok til at liv og helse betydde nok.
Skremmende!
Dette førte så klart til at jeg måtte ta mange besøk hos foreldra mine.
Samtidig starta jeg opp med fysioterapeutbehandling for en tennisalbue på venstre arm pluss problem i høyre skulder.
Det var også glatt i perioden, så jeg sklei og falt flere ganger. Sist røska det tak venstre skulder. Så om ikke annet, er det balanse der. Men så klart er det vanskelig å løfte armer akkurat nå – men dette går over.
Men behandlinga setter meg nok ut som et tillegg til det andre.
Det kom også bestilte varer, som ikke kunne stå i inngangsparti, for jeg har en jobb jeg også som skal håndtere.
Til alt overmål har jeg sunket inn i Majas Lunde verden i “Bienes historie”, ikke akkurat en lystig lydbok som bakgrunn i de første ukene i et nytt år, der jeg kjører til og ifra.
Men de fleste morgenen får jeg tatt en liten morgentur.
Der lyset møter meg.
Og dagen starter med biler og trailere som suser avårde nede på veien. Til en ny dag.
Her er fra et bilde tatt en morgen, før jula var pakka ned.
-Skal jeg være helt ærlig, så står den bare slik halvkrøpet oppi kassene.
Jula-.
Det har vært en krevende start. På dette nye året.
Jeg prøver å leve etter det jeg tenkte, sunnhet og slikt, men har hatt noen kvelder der jeg måtte berge livet, så godteri som sto igjen etter jula ble støvsuga-.
Heldigvis har det ikke ført til dårlig samvitighet.
Jeg forstår-.
Det ble bare litt for mye.
I dag er det lørdag, jeg har prøvd å rydde. Jeg koser meg med å vaske klær, musikk og levende lys. Og ikke minst, ha litt kontroll på dagen.
Snart skal jeg ut, men det er snart. For ennå kan jeg nyte mi tid.
Etter en frisk tur i vind og vær er det godt være hjemme.
-Smøre seg et par brødskiver og koke kaffe.
Få ende på tomatsilda.
Men ennå er det mye pålegg igjen.
Egentlig tenkte jeg være tilbake og i gang allerede andre januar.
-Med kostholdet.
Jeg prøvde å sende fra meg mat med de som hadde vært på besøk.
Noe ble tatt med.
Likevel, alt for mye igjen.
Nå har datoen blitt forskjøvet flere ganger.
Kjøpte inn avokado og squash for å være klar. Klar til å kutte ned inntak av karbohydrater.
-Sjokolade i skåler og kjeks i bokser.
Jeg kan ikke kaste dette. Kan ikke kaste dette jeg ikke skal spise. Syns det blir for ille. For kvalmt fråtsete.
Fryser det som kan fryses.
Men i dag er siste dagen med mel og sukker.
Nå er det slutt for en lang stund. I dag setter jeg strek.
Nå skal keto-kost etterleves mer konsekvent enn hva som var tilfellet i høst. Når jeg nå går i gang igjen, er det for å være nokså rigid.
Faktisk.
Sjøl om jeg er i mot å være rigid.
Men må prøve det ut. Får ta måned for måned.
Denne gangen blir det regning og oversikt. Både på inntaket, utslag på helsen, vekt, betennelsene….og ikke minst plan om økt bevegelse.
Så gjorde godt turen i skogen, i regn og vind. For å se på om vannet så greit ut, sammen med naboen. -Vannet til brønnen, slangen lå greit – ingen fare.
Det er godt å ta data’en i fanget. Godt på fleire vis. Den første er at jeg har tid.
Det har vært jula si.
Den gikk fort, som vanlig er. Den var travel, ikke direkte uvanlig det heller. Mye mat, helt etter det vanlige.
Så mye var ikke nytt.
Men den var en tanke for ambisiøs, jeg var nok ikke helt der jeg har ønsket, med arbeidsevnen.
Tror alle var en anelse utslitte etter de første juledagene.
Midt opp i alt folket, forsvant nettilgang. Så huset har vært uten nett helt fram til i går. Det var flere årsaker. Både utenfor veggene og innenfor.
Leverandør fikk ordnet sine problemer og til slutt oppdaget kjæresten til mellomste at en adresse ikke lå inne i systemet.
Følelsen av å ha nett var gedigen god.
Det var flere ting som ikke gikk i riktig retning denne jula.
Foreldra mine var her om julekvelden, men fordi far er såpass skrøpelig, reiste de hjem om kvelden. Der hadde far falt over toalettet, slik at det ble ødelagt. Heldigvis skadet han seg ikke. Dette kompliserte livet til to gamle mennesker, så da mor ble syk med feber i tillegg, ble det marginalt.
Far ble også syk. Dette førte til mange uttrykninger for hjemmetenesten.
Da jeg fikk vite om dette og gjestene her i huset var dratt, dro jeg dit for å hjelpe til. Da første arbeidsdag kom fikk jeg bestil rørlegger, slik at toalettet igjen virka.
Det er skummelt når eldre mennesker blir syke, men vi håper de skal komme seg.
Jeg fikk en dag der jeg hadde ro. Med en liten tur ute, nyte lesing, musikk og røkelse.
Det var veldig godt.
Til nyttårshelga ble det kalkun og en stille feiring med jentene mine og kjæresten til mellomste. Vi kom oss også ut noen turer.
I går kom mellomste å vekte meg, det var så mildt og hun ville gå seg en tur.
Jeg kom meg opp og ble med. Ti grader andre dagen i året.
Så dro de igjen.
Jeg dro på jobb.
I dag våknet jeg til en hvit verden. Vinden har herjet noen dager, i dag var det snøfokk. Tanken var å dra på jobb, sjøl om fredagene er fridager. Men etter å ha tent opp i ovnen, tenkt grundig over saken og samtidig skjønte jeg slapp å bruke en arbeidsdag neste uke til privat ærend, ble dagen en rolig hjemmedag. En dag med pusling av forfallende husarbeid, der verden har vært full av ro og full av vind.
Jeg kaster ved inn i ovnen, hører på radioen og tenker over det nye året som er på gang. Hvordan og slik, det skal brukes.
Jeg er i gang med å klarere. Tenke gjennom i forhold til realismen.
Er spent og gleder meg til jeg er i gang.
Kommer garantert til å komme tilbake til temaet.
Men nå vil jeg avslutte innlegget mitt med å ønske et riktig godt nytt år<3
