Så er vi i gang. Godt i gang. Du verden hvor i gang en kan være.

 

 

 

Jeg skrev et innlegg, et innlegg som jeg la til sides for å se mer på det, for noen uker siden.

Om året som var passert. Det ligger der ennå, som en kladd.

 

Før jeg rakk noe som helst, tok det nye året fatt i meg, i tida mi og ikke minst i energien.

 

Nyåret kom som en vind, med masse vind.

 

 

Det blas så det svaia.

Det regna, det snødde, det sludda, det var et sabla vær.

Det lyna og tordna også.

Strøm og tv’er ble slått ut.

 

Andre uka i det nye året hadde min kommune ekstrem mange treff, ikke på nett-, men av lynnedslag.

Dermed fall mobilnettet sammen. I store deler av kommunen.

 

Det som var riktig kritisk med dette, var at trygghetsalarmene også falt ut. Tror jeg hørte det var 40 brukere som ble berørt.

 

Og ellers var også mange andre mennesker berørt.

Sentrum i kommunen var uten mobilnett-.

 

Etter to, tre dager begynner jeg å ringe, for å finne ut-.

Jeg, med mange andre.

Vi fikk forskjellige svar.

 

Her jeg har huset mitt var ikke mobilnettet nede, men der foreldra mine bor var det borte. Noe som kunne bli fatalt.

Som jeg skrev tidligere, ble foreldra mine syke i jula. De er fortsatt slappe etter dette. Heldigvis gikk det bra da, i jula, takket være trygghetsalarmen.

 

Nå, da den var borte, ble det rene russisk rullet.

 

Hjemmetjenesten hadde ett nattbesøk hos brukerne, men alle de timene etter besøket kunne masse skje. Hjemmetjenesten hadde fått påseglagt en håpløs oppgave og gjorde så godt de kunne.

 

Det som var nesten snodig å oppleve oppi dette, var medienes interesse.

Fullstendig fraværende…

Ikke en gang lokalt ble det tatt opp.

 

Først etter en uke, da vi endelig fikk mobilnettet igjen, ble det så vidt nevnt.

 

Og de store aktørene,  mobilsekskapene var ingen grei materie å komme bort i, som tidligere skrevet. Kort fortalt fikk vi svært dårlige tilbakemeldinger.

 

Etter jeg flytta tilbake hit for 12 år siden, var det første gang jeg fikk en følelse av at dette er en kommune for liten til at samfunnet brydde seg. Vi var ikke viktig nok til at liv og helse betydde nok.

 

Skremmende!

 

 

Dette førte så klart til at jeg måtte ta mange besøk hos foreldra mine.

Samtidig starta jeg opp med fysioterapeutbehandling for en tennisalbue på venstre arm pluss problem i høyre skulder.

Det var også glatt i perioden, så jeg  sklei og falt flere ganger. Sist røska det tak venstre skulder. Så om ikke annet, er det balanse der. Men så klart er det vanskelig å løfte armer akkurat nå – men dette går over.

Men behandlinga setter meg nok ut som et tillegg til det andre. 

 

 

Det kom også bestilte varer, som ikke kunne stå i inngangsparti, for jeg har en jobb jeg også som skal håndtere.

 

Til alt overmål har jeg sunket inn i Majas Lunde verden i “Bienes historie”, ikke akkurat en lystig lydbok som bakgrunn i de første ukene i et nytt år, der jeg kjører til og ifra.

 

Men de fleste morgenen får jeg tatt en liten morgentur.

Der lyset møter meg.

Og dagen starter med biler og trailere som suser avårde nede på veien. Til en ny dag.

Her er fra et bilde tatt en morgen, før jula var pakka ned.

-Skal jeg være helt ærlig, så står den bare slik halvkrøpet oppi kassene.

Jula-.

 

Det har vært en krevende start. På dette nye året.

 

Jeg prøver å leve etter det jeg tenkte, sunnhet og slikt, men har hatt noen kvelder der jeg måtte berge livet, så godteri som sto igjen etter jula ble støvsuga-.

Heldigvis har det ikke ført til dårlig samvitighet.

Jeg forstår-.

Det ble bare litt for mye.

 

I dag er det lørdag, jeg har prøvd å rydde. Jeg koser meg med å vaske klær, musikk og levende lys. Og ikke minst, ha litt kontroll på dagen.

 

Snart skal jeg ut, men det er snart. For ennå kan jeg nyte mi tid.

Skrive litt på bloggen.

Slikt.

Før jeg bruker den på andre.

 

God helg.