Når dagene føles som en gul sommer og kallenderen viser at det er på slutten av september, da behøver en ikke å ønske det vakrere.
Da jeg kom hjem i går og dagen var over, viste solnedgangen slutten på en vakker dag.
De siste strålene farga stueveggen før det ble natt.
I dag var det ikke lyst da jeg sto opp. Men det er lova temeratur over 20 grader.
Da klokka var 8 så jeg at det var fjære.
Nå har jeg tatt fri fra tang og tare en god stund, men fant ut at i dag var det på tide. Fjorden lå der som et smil.
Småfisken svømte helt oppunder tanget. Jeg ville se om jeg fant et tang som heter søl. Men det virker som det ikke finnes slikt på min strand.
Det var en del sagtang, men skjønner ikke de hvite prikkene som satt på den.
Gristangen hadde fullt av nye skudd og noe grisetangdokker fant jeg. Men den store fangsten ble det ikke i dag.
Så det er bare å ta fllere turer. Jeg fikk nesten lyst til å ta turen nedover siden i dag for å bade også. Men må nok vurdere det.
Veien opp er bratt og hadde mistet mye av den grønne fargen. Men har sin skjønnhet likevel. Da jeg nærmet meg huset var sola på tur opp over tretoppene.
Så var det inn for å ordne seg frokost. Da ser jeg det… Søppelbilen står borte hos naboen og jeg hadde glemt den. Jeg styrter ned trappa, rekker nesten ikke få på meg sko. Får med meg papirsøpla og rekker bilen.
– Har du ikke matsøppel, spør den søte jenta som tømmer boksene.
Men det hadde jeg ikke. Matsøppelet mitt tar jeg hånd om sjøl. Det er så fint å kunne slippe og kaste, og så får jeg næringsrik jord av det.
Nå skal jeg ut i sola, skal se om jeg kan begynne å preparere en bed til neste sommer. For jeg kan ikke sitte inne en så nydelig dag.
♥








































