Søndagen våknet med stress; skal jeg det eller det, tenkte jeg. Skal jeg spise slik eller sånn.

Så roa jeg ned, tok til fornuft, kan en si.

Kanskje var det bare ikke i dag jeg skulle dra på treningsrommet i sentrum. Jeg kan gå en tur siden.

Og mat, de to bananene som holder på å bli brune, de passer å lage pannekake av. Jeg kjøpte både jordbær og bringebær i går.

Slik fikk jeg roet ned, ryddet i stedet og kom i vater.

En dag etter opplevelser kan være godt å ta det med ro.

Når en kan.

Og det kan jeg.

For i går gikk turen over fjella for en utstilling.

Men også for et hus.

Utstillinga var med kunst utført av Kristian Kvakland. Han som skapte Amandaskulpturen.

Her står den.

I dette rommet som en var et snekkeri.

Kvakland hadde sagt han ikke var politisk. Men  det var budskap i kunsten hans.

Det var en som hadde uttalt at han var enda mer aktuell i dag enn i sin samtid.

Han var opptatt av masker og at folk ikke viser sitt sanne jeg. Hender gikk igjen i mange av hans kunstverk.

Han var en humanist, ble det sagt.

Jeg holdt på å miste hvor jeg skulle da Google map viste meg feil vei. Så det som var god tid ble dårlig tid.

Da jeg kom fram etter smale idylliske veier i pøsende regn, sto en mann og vifta bilen inn for parkering. Og så kom han sprettende med paraply og fulgte meg til døra.

Til huset.

Snekkeriet.

Eller det som hadde vært et snekkeri.

Der utstillinga var.

Jeg spurte siden om det hadde vært flere snekkeri i dette området. Det hadde det ikke. Så da var det her morfaren min var i 1920, han hadde tenkt å bli møbelsnekker. Sansynelig var han her i rundt året. Han hadde med seg momoren min og deres lille datter. Jeg så på høvlene som sto på en hylle og tenkte at disse høvlene hadde nok også vært i morfar sine hender for over 100 år siden.

Oppe på dette loftet hadde han nok også vært.

Da våren kom lengtet han så tilbake til hjemstedet sitt. Der han ikke starta som møbelsnekker. Sjøl om om han laga møbler.

Dette skapet blant anna.

I stedet starta han og broren opp med bygging av båter.

Det er akkurat 100 år siden i år.

Så besøket på Gjølme på Orkanger hadde dobbel interesse.

Før jeg kjørte hjem dro jeg innom helsekost og fikk kjøp emmer og rug fra Holli mølle.

Og andre sunne ting.

Nå er det blitt kveld. Søndagen er snart over.

Har besøkt mor, vi fikk snakka litt, men i dag var hørselen ikke god.

Jeg skal reise bort en uke i november og i kveld sa mor at hun ønsket at jeg bestilte en uke opphold for henne. Så da håper jeg det er mulig å få til, for jeg vil da kunne reise bort med mye bedre følelse.

Nå er kvelden så mørk den kan bli, ute rusker vinden og regnet er tett. Så det blir godt og la natta komme.  

♥