Når en går kurs må en ta av tid. For det er en jobb…ikke sant?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt skole.

Noe en må.

Ta av tid til det en må.

Disse må’ene puster en i nakken.

Nå skal jeg ikke skrive med for store bokstaver i dette innlegget, men slik mellomstore. For det er ferskt. Det nye kurset.

For jeg har meldt meg på et nettkurs. Jeg har gjort det før. To ganger, faktisk. Og det gikk ikke bra.

For mange år siden var det et skrivekurs. Resultatet ble bare dårlig samvittighet.

For noen år siden gikk jeg på nettkurstoget igjen. Kvinnehelse og sykluser, så interessant. Men jeg hadde aldri tid til å gå inn utover de første modulene.

Og nå har jeg gjort det igjen.

Så hva er det som gjør at jeg tror jeg skal klare det nå…

Modulene fikk jeg for en måneds tid siden og har vært inne flere ganger.

Allerede.

I går starta den mer intense kursperioden. Jeg satt som et tent lys med penn, skrivebok og data’n i fanget.

Nå kan det hende i og med mer tid, at det denne gangen går bra. Det er det eneste jeg skal, utenom besøka til mor.

Men så tror jeg det er et anna element inn denne gangen.

Interesse.

Nå var jeg interessert både i skrivekurset og kvinnehelse, men kanskje ikke nok.

Nå har jeg genuin interesse.

Etter jeg fikk påvist leddgikt for åtte år siden, ikke greidde å bøye knær pga. av betennelser og hele kroppen var et miss har interessen for det jeg putter inn i munnen vokst.

Jeg kan gå enda lengre tilbake i tid, til jeg bodde i Trondheim med små barn. Der var vondt når vi lekte og de krabba på meg. Små barn, liksom.

Husker en serie på tv’n vi så. I vignetten var det en mann som kasta en dame bakover på et bord og seg etter. Full av lidenskap. Jeg husker hvor trist det var, jeg kunne ikke være med på noe slikt fordi kroppen var så vond og jeg var bare litt over 30 år.

Etter noen år ble jeg diagnosert med fibromyalgi. Jeg gråt da jeg reiste hjem fra legen den gangen, av å bli trodd. Senere sa jeg opp diagnosen.

Men fordi var ikke kroppen bra. Så da jeg for åtte år siden fikk den nye diagnosen var det en lettelse at sprøytene jeg tok fikk ned betennelsene. Men det dukka opp andre problemer. For kroppen reagerte på det jeg tok, det var prøvd nye og andre medisiner uten den gode, ønska effekten.

Ellers dukka en annen tanke opp, at jeg trodde ikke på sykdom som en gitt størrelse som var en del av meg. Det handla om det en levde, det en pusta og det en spiste og slik som ens egen kropp var bygd opp. Tenkte jeg. Og få til å reversere var nok umulig, men mye kan en. Tankesett, gleden, maten og ballansen i livet er superviktig. Stress er en av verstingene.

Men så har vi denne maten.

For rundt fire år siden ble medisinen lagt på hylla. Legen som sa jeg måtte gå på de resten av livet fikk feil. Legen jeg var hos siste gangen var enig i at jeg hadde ikke den forventa effekten av medisinene, men at en kunne ikke vite om maten hadde noe å si da jeg fortalte om omlegging.

For smått om send la jeg om kostholdet, las om mat. Kutta ut bortimot alt av brus og prossesert mat. Dette hadde nok en virkning. I dag kjenner jeg godt på kroppen når dette blir syndet imot.

Og da er vi tilbake til nettkurset jeg har meldt meg på, om alger.

For det som gikk opp for meg var at dette er midt i mitt fokus.

Tang og tare har så mange helseeffekter, det har mineraler som fremmer metabolisme. Det finnes både vitaminer, jod, kalsium, magnesium, zink, selen osv.

Så dette både skal og må prøves ut.

Nå må jeg si at jeg betrakter meg ikke som «syk» i dag, bare levd liv. Og det at jeg kan gjøre svært mye sjøl er jeg overbevist om. Dette kurset er så inn i granskauen viktig.

Akkurat nå ligger grisetang på tørk i ovnen. Gristangdokker ligger i en lufttett boks i kjøleskapet for å få få opp smak, før den skal tørkes.

Det første som dukker opp på facebook i dag er en forskningrapport på tang og fordelene.

Jeg leser moduler og er til og med innstilt på å lære meg de latinske navna. Men det er bare for å spisse hjernen.

Denne kunnskapen om tang og tare skal tilegnes.

Jeg tror på dette.

Jeg tror også på mer energi, for det er den jeg er på leiting etter…eller bygge opp. Så derfor tror jeg det skal gå bra denne gangen.

Har du deltatt på ett eller flere nettkurs og i så fall, hvilke erfaringer ar du?

♥

Lett dag, oppholds, planer og program. Ikke stress, bare stas.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For ganske snart går jeg igang med å lage en eplekake.

Litt senere drar jeg innom butikken for å kjøpe en bukett med roser. Kanskje kjøper jeg med en Erica og planter på fars grav også. Tente lys der på lørdag.

I dag er det 69 år siden mor og far ga hverandre sitt ja. En dag med sterk vind og regn.

De fikk over 64 år sammen.

Jeg vil feira dagen deres sammen med mor. Så må komme meg tidlig nok avgårde, være der like etter hun har spist middag.

Jeg skal være hjemme til kl. 19 i kveld. Da starter algekurset.

I går rusla jeg ned til sjøen.

Etter som jeg ikke sjekka flo og fjære, må jeg si jeg var veldig heldig. Fjæra var lang og sola skein, naturen var stille og vakker.

Jeg hadde ikke vært nede på flere uker.

Kanskje måneder.

Kanskje var det i august da jeg enda bada.

Baderenna mi er klar til neste år. Stripa rydda for tang.

Gleder meg til neste sommer og svømmeturene etter denne renna. De gangene jeg var her aleine svømte jeg ikke ut over sjøen, svømte parallell med land. Svømmeturen aleine var det mest av.

Full av lykke. 

Men nå var plana å sanke tang.

Stranda lå foran meg, det var bare å gå i gang.

Grisetang var det jeg skulle plukke. De ferske skudda.

I tillegg ville jeg plukke grisetangdokker.

De vokser på grisetang og ser slik ut:

Det blir spennede å prøve dette ut.

Både i mat, grisetangdokkene smaker trøffel. Men også som kosttilskudd. Jeg gleder meg veldig til å gå inn i denne verden.

Gleder meg til å starte på kurset. Så jeg må rekke meg hjem til det.

Det ble ikke noe av øvelsene mine i går. For egentlig følte jeg meg veldig sliten. Sovna i stolen da jeg kom opp igjen.

Heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag. Jeg er ferdig med øvelsene, økte repitasjonene. Vurderer om jeg skal ut å ta denne runden med lett jogg mellom fjøs og hus. For energien skal opp, det er den viktigste plana. Og så må jeg ned i kjellerleiligheta, få unna meg det siste, rydde helt ferdig. Neste mandag må jeg være ferdig, på tirsdag drar den delen av livet mitt ut dørene. Og nøkkelen til museet skal leveres.

Tror det kreves en del energi til dette også, få satt punktom.

Sola skinner ute og i min indre verden.

Håper dagen din også er nydelig.

♥

Dagen skal nytes og gjøres. Første lørdagen i siste høstmåneden.

Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…

Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.

Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.  

Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.

Spekesild.

Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.

Det føles riktig i dag. Så må straks dra.

Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.

Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.

Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.

Men nå skal jeg leve gjennom denne lørdagen.

♥