Jeg er tappa, jeg er trist og jeg er glad. Men er nok mest tappa.
Plutselig etter etter flere måneder har det skjedd.
Omtomla sitter jeg her. En ekte pensjonist. Nå er det ikke det jeg føler meg som, etter min følelse av dette ordet.
Nå er i hvert fall alt… eller det meste, reist ut døra. Det står igjen å rydde på det som har vært et kontor.
Hva bli framtida nå, blir det slik eller blir det noe anna…
I full fart bar det ut. Kasser og utstyr. Etterpå ble det en kopp kaffe og nøkkeloverlevering.
Og så var det over.
Jeg slo av lys og varme. Ryddinga fikk vente.
Dette skrev jeg i går, like etter.
Jeg var oppe i 7-tida Tenkte å bake skillingsboller. De ble bakt, hodet mitt kobla ut, hvor mange ganger jeg blant anna leita etter telefonen har jeg ikke tall på, pluss andre ting som kom bort.
Det rare var at da tidligere sjefer dukka opp, gikk det forbausende radigt og det eneste jeg etterpå har oppdaga er å ha glemt er en ting; En side på nett jeg ikke skal ha tilgang til, og det løses.
Da vi satt og drakk kaffe kom jeg på at jeg mått huske nøkkelen. Til og med at dette øyeblikket måtte avbildes.
Jeg sa ingenting om blogging, spurte derfor ikke om jeg kunne poste bildene – derfor kan jeg bare vise meg fra seansen.
Og så var nøkkelen overlevert.
Mitt ansvar var fullstendig over. Og gleden var stor.
Fikk spørsmål om det var vemodig og svarte spontant at nei, det var det ikke. Føyde til at det blir helt sikkert vemodige stunder, når jeg ser på bilder. Slik er det alltid.
– Vi vil savne deg i alle fall, sa direktøren.
Hørte at dette hørtes litt snaut ut, så sa at jeg også ville savne dem, folka. Og det er sant, jeg vil miste tilhørigheten til en stor gruppe. Mange fine folk blir borte fra dem jeg hører sammen med. Men jeg er ferdig med ansvaret. Dette ansvaret har jeg følt veldig på.
Jeg sovna da jeg la meg for natta, men var full av uro. I natt hadde jeg mange drømmer. Drømmer der jeg ble valgt bort. Kanskje symbolsk, alderen hadde valgt meg bort.
Men å våkne til dagen i dag med et åk lagt bort, var stort. Det eneste jeg måtte var å trille restavfall ned til veien. Var for mørkt i gårkveld da jeg kom hjem fra mor. Jeg tok med meg skillingsboller til henne senere på dagen i går. Og jeg oppdaga at mor hadde en større forvirring da jeg skulle dra, noe som var trist.
Og så har jeg gjort dagens øvinger, etter to dagers pause.
Nå er jeg framme ved mitt nye liv.
Helt framme.
Slik det er nå.
Før det starter.
Og jeg gleder meg. Til alt som skal skje. I kveld starter det med konsert. Men først skal jeg bruke dagen.
Fin, fin onsdag til deg, håper du finner mange gleder gjennom dagen.
♥
Kos deg med pensjonist tilværelsen:)
Takk og takk, nå er den her på ordentlig 🙂
Jeg husker også den følelsen av å slippe ansvaret- å være ansvarlig kun for de problemer jeg evt. skaffet meg selv. Å slippe å løse andres problemer og konflikter.
Deilig å kunne bruke tiden til akkurat det en vil! Frihet!
Det er fem år siden jeg sluttet, har ikke savnet jobben en eneste dag. Du har gode dager i vente, nyt dem! ❤️
He, he, ja, det er nok med de problemer en sjøl lager seg 🙂
Denne friheten føles helt herlig. Du har vent deg godt på den i løpet av fem år. Og JA, ser så fram til dagene som kommer<3
Høres ut som et spesielt øyeblikk med nøkkeloverlevering. Symbolsk, selv om det bare var en liten handling. Ta deg tid til deg selv, og la alt sige inn. 😊🥰🤗
Veldig symbolsk, har hatt nøkkelen siden 2009. Det har vært et rikt spekter med følelser rundt å ha dem.
Nå er jeg fri <3
Det blir bra. Det er samme følelsen å rydde vekk et arbeidsliv som det var da barna pakket alt og flyttet synes jeg. Husker jeg satt inne på gutterommet og var tom. Det eneste som var igjen hos yngste var en plakat på veggen som han ikke ville ha. Et helt liv var ryddet vekk på et øyeblikk liksom. Ja, det tar tid å vende seg til å være pensjonist. Men etter hvert finner du nok roen. Ha en vakker dag. Klemsiklem
Her flyttet barna aldri ut, rommene står som de gjorde med det meste fortsatt 🙂
De var såpass unge, så egentlig flyttet de ikke da de begynte på videregående.
Men det hørtes trist ut å sitte der i et tomt rom. Nå er det ikke trist for meg at jeg har sluttet i jobben, jeg er veldig glad for nå er jeg helt fri. Men trenger sikkert tid til å finne ut av det nye livet. Klem<3
Det er nok både godt og rart på en gang tenker jeg. Nå må du bare ta hver dag som den kommer, senke skuldrene og nyte friheten. Du har mer enn nok å holde på med uten jobben, selv om det nok helt klart blir rart å ikke skulle treffe kollegaer igjen. Det er en tid for alt! Nyt dagene og kos deg. Klem <3
Aller mest godt, har følt alt for mye på stress. Ikke noe problemer å ha ting å fylle dagene med, nei. Men aller først skal kjenne på det jeg virkelig har lyst. Trenger ikke gjøre noe hele tiden. Og ja, en tid for alt. Den siste bolken kunne jeg med fordel ha avslutta for maaaaange år siden, men så er det energi, trygghet og ansvar da. Så dermed sto jeg løpet ut. Så nyter 🙂
Klem <3
Du har virkelig vært flink og klart å stå løpet ut. Kos deg masse nå! Klem <3
Takk, ja det sa legen min også, at jeg hadde stått til endes 😀