Noen dager fri uten en eneste plan. Da kan jeg tenke. Og enda bedre, jeg kan skrive.

 

 

 

 

 

 

I siste innlegg her på bloggen, skrev jeg om at jeg skulle skrive om hva jeg er i gang med om dagen.

Ikke bare meg da.

Jeg jobber i en liten stilling som avdelingsleder på et museum. Så styret er absolutt med på det.

Og kommunen.

 

For akkurat i kommunen jeg bor i, er det mange hus som er bygd på et spesielt vis. De finnes andre steder også, men vi har mange av dem.

 

Jeg bor i en kystkommune og folk har her hatt mulighet til å overleve.

Noen av mine aner kommer fra dalstrøka, for å overleve var det mange som flytta ut til kysten.

Her hadde man sjøen og fisket.

 

Det var viktig å sette opp hus både til båtene de brukte og maten de fikk sanket inn.

Så det å sette opp naust til båter og brygger til mat, var viktig.

,

 

I kommune, og egentlig det som hørte til grensene til det gamle Nordmøre, er sjøhusa bygd med sval.

Regner med dere vet hva sval er.

 

Her har vi så mange av bygningene, at fylket har vektlagt dette som en nasjonal verdi i vår kommune.

Det har vært snakket om dette i mange år. Om de grå husa som ligger nede ved sjøkanten.

 

Tiden har forandret seg, de har ikke den praktiske betydningen lengre, som de hadde.

Og da skjer det, fler og fler forsvinner.

Faller sammen.

Fordi husa er i privat eie og mange ikke har interesse eller kapasitet til å ivareta dem.

 

Dette er bakgrunnen.

 

 

Om litt over uke skal vi ha et seminar. Ikke på museet, men i kultursalen.

Der kan vi samle en avgrensa mengde mennesker, om vi ikke får et smitteutbrudd. Spenning nok i seg sjøl.

Vi lever i den tida vi gjør.

 

Jeg har vært fokusert på å legge opp seminaret med “matnyttig” innhold. Nå er det på plass og jeg er i gang med å få folk til å komme for å høre på.

Også et spenningsmoment.

 

Ønsket er at det kan opprettes en interesseforening.

 

 

For med min lille stillingsprosent har ikke jeg den store kapasitet. Men er vi flere mennesker kan vi lettere få til ting.

 

Og en av de som jeg syns har gjort en veldig god jobb med å ta vare på gamle bygg, er Storfjorden Venner. De har tatt vare på gamle fjellgårder rundt Storfjorden og omland i 45 år. Så gleden var stor da de både ble engasjert og sa ja til å komme å fortelle om sitt arbeid med å få til det de har gjort.

En annen kapasitet er Jon Bojer Godal, han har skrevet bøker om kysten og har arbeidet opp en stor kunnskapsbase gjennom et helt liv. Så dato var lagt etter både han og ordføreren, som skal ønske velkommen.

Fylkeskommunen kommer med flere og Kulturminnefondet har sagt ja, sistnevnte må vi ta over Teams.

Ja, vi kommer også til å streame kvelden.

Ellers skal både styreleder og sjefen min si et par ord.

Håper også vi får tid til spørsmålssekvens.

 

 

Jeg håper dette fører til at vi kan få bygd opp en interesseorganisasjon som vil være kapabel til både praktisk rådgiving, dugnad og økonomisk hjelp, slik at vi kan greie å berge disse bygga for framtida.

Noen av de er så gamle som at de er datert til 1600-tall.

Senere har vi også plan om å få bygd opp en svalgangsbrygge på museet jeg jobber på. Både for dokumentasjon og forskning.

 

Så dette er hovedfokuset i min dag.

I går fikk jeg en melding; “har du husket på dugnaden”…. Det hadde jeg ikke.

Så da var det å få ut info om den på overtid.

Sommerens arrangement er nedskalert og nesten, må jeg si, nedprioritert.

Planen jeg lagde meg på nyåret med å få lagt inn gjenstander i digitalt arkiv før juni, er bare å vinke til.

Så dette er dagene min for tiden.

Men nå ska jeg nyte noen fridager.

 

Hvilke planer for pinsa har du, eller gjør du som meg…tenker å ha helt fri og nyte?

 

 

 

♥

 

 

 

 

Disse dagene med ferie. Med gul fri, appelsin og lammelår. Denne påska er over. For dagene går fort. Uansett alt, vil jeg nesten påstå.

 

 

 

Hverdagen er tilbake. Har jeg ønsket mer fri, tja, si det…

Tror en innfinner seg meg slikt alt er.

 

Påska her hos meg har vært av det vindfulle slaget. Det har regna, sludda og blåst. Et hurlumhei av et vær.

Så nei, ingen appelsin i solhellinga.

 

 

Har begynt å gå evighetssymbolet.

 

 

Åttetallet.

 

Rundt huset og fjøset mens vind og snø piska oss i ansiktet, første dagen jeg gikk ruta med mellomste.

 

Dette var årets påsketur. Senere har jeg gått den daglig. En start på alt som kan være bra.

 

 

Påska inneholdt mye av slikt den skulle. Vi har spilt. Både yatzy og kortspill.

Og så har vi snakka, slik vi bruker.

Tv’n var ikke på på mens vi var flere hjemme.

Jentene med kjæresten sine.

 

 

Første påskedag var det maling av egg, slik tradisjonen tilsier. Men da egga havnet i vannet ble de grå.

 

 

Så ved frokostbordet ble det malestund.

 

 

Ellers var det eggleiting innehuses i år.

For været, været i år skal ingen misunne oss. Tror nesten ikke jeg har opplevd en slik påske.

 

De aller første dagene var jeg forresten alene. Fikk bakt litt. Hørt på podkast og musikk.

Ikke lest. Øynene og brillene og slikt, er ikke på lag.

Jeg syns en så rolig og tilbakelent påske er godt.

Ikke noe mas.

Men du verden, den gikk fort.

 

Sjøl om snøen laver ned, så går det ubønnhørlig mot sommer. Jeg ønsker meg en lang vår der jeg kan nyte og glede meg over det meste.

Og sjøl om det føltes nesten umulig å starte hverdagen, gikk det greit.

Til og med en viss tåleevne over å ikke befinne meg helt i flytsonen. Når noen sier ja og andre nei, finne datoer for et felles …ja, få timer på uheldige tidspunkt som klokka åtte om morgenen, i Trondheim når en har en fastlagt plan sener på dagen som absolutt ikke er byen.

Men det bør gå, til tross for geografisk avstand.

Alt bør gå.

Og den tanken er uvurdelig, at ting går og ikke at det er problematisk-.

 

Håper våren fortsetter slik, at det går.

 

 

I dag har jeg satt i gang vasking av både klær og kopper, jeg har satt en brøddeig.

Det er også mye som ikke har skjedd.

Mye jeg burde ha gjort.

Noe jeg har brukt tid på i dag er å lese en del blogger, som førte til at jeg fikk lyst til å skrive et innlegg om det jeg tenkte rundt dette. Vet bare ikke om jeg får det til, så til så lenge får tanken ligge på modning.

Det kan bli et innlegg eller jeg kan også glemme hele greia. Ikke sikkert det har noe å si i sammenhengen…for den er stor.

 

Riktig fin dag.

 

 

♥

 

 

 

Grått og forholdsvis stille, etter veldig mye vind. Vær og føre… vi er i den stille uke.

 

 

 

Været har ikke vært stille. Og det skal visst bli en del vær i denne påska.

Jeg tok meg påskeferie, men må en liten tur ned kjellerleiligheta for hjemekontor. Et par ting jeg må få unna. Men jeg haster ikke.

 

Trenger ro.

 

Hadde middagsgjester på søndag med potetball, dip og kjøtt med appelsinris til dessert. Maten ble vedig mektig.

Det ble faktisk en for stor innsat, i går var jeg ødelagt.

Blir lei meg over å greie så lite. Håper og tror på bedring.

 

Men jeg har fått påska i hus. Det koser jeg meg med.

 

 

Jeg koser meg også med å plante planter ut i krukker.

 

 

– Og at snøklokkene stikker opp.

Sjøl om disse klokkene ikke ser helt slik ut som jeg syns de skal se ut. Så må nok plante flere typer.

 

 

Og vinden, i går gikk sjøen hvit innover i fjorden.

 

 

Litt senere i påska kommer jentene hjem.

Jeg har kjøpt inn lammestek, så da blir vi sittende rundt spisebordet.

 

 

Jeg satte kvister i vann, da jeg beskjærte epletreet for noen uker siden. Spent på om epleblomstene vil sprette. Pyntet det med glasspynten som lyset lager så fint skinn gjennom.

 

 

Greier ikke å huske hvor jeg kjøpte det, har prøvd.

Det var i en museumsbutikk, men hvor…

Spørs om det  kunne være Jamtli i Østersund. Et fantastisk fint museum.

 

Det føles godt med påske. Sjøl om jeg har ting jeg må gjøre.

Som at jeg er med i en valgkomite.

Syns det er plagsomt å ringe rundt til folk for å høre om de vil sitte i styret. De fleste har ikke ønsker om slikt.

Håper likevel jeg greier å komme i mål i dag.

 

En dag uten de store hendelsene.

Bare være til.

Bare enkelt være til.

Det er nok.

 

Hvordan har du det i den stille uken?

 

 

 

 

♥

 

 

I dag er det 24 år siden første gang jeg fikk holde deg i armene mine.

 

 

Du kom som ei kule, lang og smal.

Visste tidlig hva du mente. Full av uttrykk og følelser.

Du har delt mye glede med oss i rundt deg.

Så glad for at du kom til oss.

Her kommer noen bilder av deg, jenta mi.

 

Her har du fått en bamse, og gleden var nok stor.

 

Første skoledag var en spennende dag.

 

 

Dette bildet er så fullt av uttrykk, Sommer og soleia under haka, barndommen med alle leiker.

 

 

Bading i fjellvatnet som vi så ofte drar til. Du hadde blitt ungdom.

 

 

Ett annet sted vi har dratt en del ganger til, både for bading og for å henge mellom trærne.

 

Og siste bildet har jeg lånt og viser to av dine store interesser; filming og skating. 

 

 

 

Håper du har en fantastisk fin dag i dag, med alle som er glade i dag.

Og så gleder jeg meg til å høre all lyd du vil samle.

Hurra for deg.

Gleder meg til å få feira deg hjemme om litt.

 

Stor klem.

 

♥

 

 

 

Ett år er over. Det nye er i gang. Og jeg er atter alene i dagen min.

 

 

 

En bevegelig jul er over, nyttårsfeiringa er gjennomført og vi er framme ved januar. Det har vært lite tid til stillhet og refleksjoner.

 

Like før jul gikk det opp i for meg at det var like før jul. I all sin forståelse av det en ikke rakk.

Men jula rekker en alltid.

Og når mellomste kom hjem mange dager før jula ringte inn, da var jeg heldig. For hun er effektiviteten sjøl.

Sønnen kom også hjemom noen dager, men han skulle jobbe i jula. Han fikk hentet hjem det største juletreet noen gang.

 

 

Han fant det minst treet noen gang, til foreldra mine. De ønsket det slik.

Vi var der på juleaften med grøt og treet, jentene og jeg. Treet ble pynta og mor fant mandelen i grøten.

I år kunne ikke foreldra mine være med på feiring hos oss. Far hadde blitt for dårlig. Var med han til lege like før jula. I romjula ble det nytt legebesøk og innleggelse på sjukeheimen. Så dette har vært en jul med kontraster, for vi gjorde oss mange tanker da far ble sendt avgårde.

Jeg var med og fikk vite at sjukehjemmet er stengt for besøkende, noe som gjør vi ikke kan besøke han. Men i perspektiv til ulykken på Gjerdrum, er dette en liten ting. Og vi må håpe på at far enda en gang kan komme seg ut, til tross for sin høye alder. Vi vet han får god pleie.

 

I huset kom og gikk folk.

 

 

Faren til barna kom, kjæresten til mellomste.

Tredje juledag reiste mellomste, samboeren hennes og faren.

Hun skulle jobbe noen dager.

Så kom eldstemann hjem og kjæresten til yngste.

 

Nyttårsaften kom de som reiste, tilbake.

Det har vært mat, skravling, sene kvelder og full aktivitet.

 

 

En dag tok jeg med mor hit en tur, før far ble lagt inn, for hun begynte bli sliten. Far fikk selskap av de unge.

En annen dag var lillesøster mi og datteren hennes hit. Vi valgte stående buffe og avstand.

 

 

Vi hadde en veldig fin nyttårsfeiring. Spiste i kjellerleiligheten ved langbordet, for å kunne holde avstand. Det ble spilt på pianoet og på gitar, stemninga var høy. 

 

        

 

I dag sitter jeg her nesten litt omtumla.

I går reiste alle. Huset er tomt med minnene igjen. Henta mor hit på middag. Kjøring etter veier med glitrende frost og en måne som er minkene. Vi fikk snakka med far. Jeg fikk vondt inni meg, vet han vil ha vært hjemme. Nå brenner det telys og på ovnen. I morgen skal jeg prøve å samle meg om det nye året, hverdagen som kommer tilbake. Tenke gjennom året som har vært. Tenke gjennom året som kommer. Dagen i dag er straks over og vi er i gang med det nye året.

 

Godt nyttår til alle venner her inne .

♥

 

 

 

 

Med overhengende fare for gjentakelser, legger jeg ut et nytt gratulasjons-innlegg.

 

 

 

Mi gode mellomste er i ferd med å klatre oppover andre halvdel av tyve åra.

Da jeg fikk noen minutter med henne på telefonen, sa jeg akkurat dette. At jeg syntes at nå hadde hun blitt eldre enn det jeg syntes hun var.

– Ikke nevn det, sa hun og hadde det på samme måten.

 

 

Jeg hadde tenkt og dra til Trondheim for å feire, men hun er midt i eksamenstida.

Drar opp på universitetet klokka åtte om morgenen og holder på til åtte om kvelden. Det er framføringer og gjennomgang.

Neste fredag er hun ferdig med  denne perioden.

 

Vi skal feire når hun er kommet i gjennom.

Det har vært både artig og utfordrende sier hun. Hun holder på med en bachelor i drama og teater.  

De hun går sammen med hadde laga kake med lys.

 

Yngstejenta hadde en plan om å lage middag og dra dit sammen med sin kjærest, men hun skulle sjekke opp om det passa, med samboeren til fødselsdagsbarnet.

 

 

Sjøl trodde hun at hun kom hjem og skulle spise middag med han.

Jeg er ikke informert om hvordan det gikk.

 

Hun har jobba mindre med å lage  musikk , men her har hun posta på sin åpne Instagram-konto et arbeid hun er i gang med.

-Spilt inn på mobil.

 

Her er fra en oppgave på studiet, der hun opptredde som et ånde-vesen som samla inn søppel.

 

Jeg koser meg med det hun kreerer, og tenkte en fødselsdag var naturlig å dele slikt. Og jeg har kunna delt så mye mer.

 

Skal jeg rekke å poste gratulasjonen innen datoen, må jeg jeg avslutte og sende GRATULASJONEN

til deg,

fantastiske,

snille,

jenta mi

<3.

 

 

 

 

 

Det var Rosenborg som sa det; here we grow, tidlig på nittitallet. Så ga de bort små drakter til den nye generasjonen som nettopp ankom verden.

 

 

 

Vår lille sønn fikk en drakt. Han har grodd seg både lang og voksen. Mer eksakt fylte han 29 år i går.

 

 

Husker orda til foreldra mine, da de kom til sykehuset på barselsvisitt:

– I fjor kom vi i sorg og i år kommer vi i glede.

 

 

Vi prøvde oss på babysvømming.

 

 

Gutten ble glad i vann.

 

 

Han var en nysgjerrig. Det var så mye han skulle bli kjent med.

 

 

Da han ble ett år, tror jeg det ble for mye styr med å lage en flott feiring, slik at det ble for mye for han som var liten.

Får dårlig samvitighet enda, over de alvorsamme bildene fra ett-årsdagen.

 

 

For han var en smilende gutt. Og han likte latter og glede.

Senere kunne han si, da han hadde fått talens bruk; kan vi ikke le.

 

 

I går feira vi. En enkel feiring med lite styr.

Jeg satte kurs mot Trondheim, for at vi som kunne, kunne. Og så gikk ut for å spise.

 

 

Mellomste er på telttur med sin kjære og yngste hadde noen få timer mellom jobb og jobb. Hun gledde seg til kveldens og neste dags utfordring, for det var filming på gang.

Her avtales det.

 

 

Vi tre som var igjen bestemte oss for en kaffekopp hjemme hos faren, der også eldstemann har bodd en tid.

 

 

Før mor sjøl kunne dra videre hjem over fjella.

 

 

Det store og voksne fødselsdagsbarnet ble med et stykke, for fra da gikk feiringa over til å deles med venner.

Og jeg kunne kjøre langs mørke veier, for det er slutt med lyse kvelder, og tenke på livet.

På gleder og sorger.

Og på hvor glad jeg er for at jeg har en sønn på 29 år.

 

Det er så mye en får lov til å glede seg over.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Strålende dag. Alt som het skyer, vek til fordel for det store blå. Og dagen ble av de sterkt vakre.

 

 

 

 

 

 

Stå opp til dagen, åpne døra ut mot sommeren og bare kjenne med hele seg at dette var godt!

 

Etter å ha våkna helt, satte jeg meg i bilen. For jeg hadde en plan…

 

Det var 88 år siden mor ble født.

I dag.

Så i sol og vind kjørte jeg innom sentrum og kjøpte med røde roser og en liten romkake. Gave hadde jeg allerede.

 

Derfor ble det kaffe og kake med foreldra mine midt på blanke formiddagen.

Mor strålte.

Hun likte overraskelsen. Få uanmeldt besøk på dagen sin.

 

Det skulle bare mangle -.

 

 

Vi skal feire i morgen, men måtte framom på dagen også.

 

Etterpå ble det en snartur innom kontoret. Fikk gjort klart til søndagens arrangement. 

Etter en enda snarere tur på butikken, gikk turen hjem. Med åpne vinduer og lukt av salt sjø i nasen.

 

Hjem, kjære hjem.

 

Gå ut av bilen og syns alt er vakkert. Til og med stålet i rørene på fjøset.

 

 

Ta veien opp og se innover sin egen “hage”.

 

 

Der bringebær-kjerra skjuler inngangen til huset. Og det summer av liv i villbringen.

 

 

Og bringen begynner å modnes. Klar til å plukkes.

 

 

Slippe ut boffen. Som er overlykkelig over at han ikke lenger er alene hjemme.

 

 

Kose meg, rusle rund på bare føtter i det grønne. Nyte synet av den lille blomsterbedet jeg laga i vår. Alle blomstene, sommerblomstene som nikker på lange, tynne stilker.

 

 

Boffen tar runden sammen med meg.

 

 

Er stikkelsbæra snart modne?

Berger jeg ripsbæra?

 

Slik en sommerdag skal brukes. Siste dag i juli.

 

En slik dag det er godt å være menneske. Og verden ligger åpen og fri med alle drømmene.

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så er tamperuka over. Den ligger faktisk bakom, den er passert.

 

 

 

 

Sitter her i stolen min, nesten ør.

Det er mandag. Mandagen jeg så fram til. Den er regntung, men pytt, hva har det å si.

Tror faktisk været også blir bedre.

I går kveld kom jeg tilbake til tomt hus.

Rydda hus.

De hadde rydda det fint de som for. Til og med redd opp senga mi. Og alle de andre sengene. Kjøkkenbenkene var blåst.

Godt å komme hjem til slikt.

Etter alt.

Uka med huset fullt av folk var over. Der gjøremåla kom som perler på en snor…eller, der det var mye som skulle skje, skjedde mer. Der det skulle komme mange folk, kom fler.

 

 

Jeg sitter her med viten om et vellykka arrangement i går, i sol og varme. Masse mennesker og god stemning.

 

 

Der jeg på slutten var så sliten at jeg greidde å rote bort brillene jeg har plassert slik omtrentlig midt i ansiktet, der de bruker å være. Måtte til slutt be en av sommerungdommene om å se om han kunne se. Og han fant de.

På golvet.

Jeg skrev kjøreplan, fikk alt på plass, fikk haka av. Til og med en journalist hadde funnet veien, uten noen invitasjon. Og alle gjorde det de skulle.

 

 

 

 

På torsdag og fredag fikk vi feira, feira at man blir eldre. Folk skrytte av fiskesuppa, jeg kjente ikke smaken av den. Men bra gjestene likte den. Vi var ikke store gjengen. Men vi fikk henta foreldra mine. Søsteren min nedunder og en kamerat. Far ble bært opp til huset i rullestolen og mor støtta. Da gikk det.

 

 

Torsdag, da jeg hadde dagen, kom jeg hjem til koselig oppdekt bord og kyllingfajitas. Barna og samboeren til mellomste, hadde stått for dette.

 

 

Jeg fikk gavekort til å kjøpe et plommetre. Så nå skal det plantes ett etter hvert.

 

 

Ellers har jeg en seter å vaske.

Vi for bare fra den, etter endt arrangement der.

I regn og blåst kom nesten 300 mennesker for å kjøpe seg vafler og grøt på setervollen.

Jeg slapp lett unna dette. Eldste og yngste stilte, jeg kom bare mot slutten og lefla liksom litt, en hjelpende hånd. Men her er det mange hender i aksjon og jeg har ikke stort større ansvar enn å ha en seter.

Så seterbua vår må jeg greie å vaske.

 

Og uka starta med henting av barn, mellomste kom på mandag i redusert tilstand, etter visdomstann-inngrep. De to andre kom tirsdag og ble kjørt nesten direkte opp på setra der de overnatta.

 

 

Så slik har uka passert, med folk som kom og dro, arrangement og mat og prat. Jeg har en fridag, men måtte ta noen telefoner etter gårsdagen. Blant anna om et tett toalett. Det må bli ordna til neste helg. Da er det konsert. Og så en søndag igjen med foredrag.

Sommeren går mot slutten, men august er også sommer.

Og jeg har ferie.

Etter hvert.

 

Nå skal jeg nyte en fridag. 

 

 

♥

 

 

Det var en gang en gang som var lang. Men heldigvis kunne man ta en sang…

 

 

 

Fått en trend med småteite ingresser. Og det er helt greit, i hvert fall for meg.

Det er morgen, til og med sola har fått nesten fritt leide. Ikke slik super varme.

 

 

Har vært nede ved veien med papiravfall, tømmedag i dag.

Ferien over, den første og minste.

Hadde noen timer i går.

Med arbeid.

Opplevde meg sjøl bablende til høyre og venstre. Så hadde nok samlet noe energi.

Men kjenner at skuldrene har en tendens til å krype oppover…, skjønner ikke dette.

 

Før dagen var i gang, hadde jeg en telefonsamtale med St. Olav. De syntes jeg burde komme dit, kroppen min reagerer ikke etter intensjonene.

 

Skal på jobb i dag også, noen få timer forhåpentligvis. Fredager er egentlig ikke jobbedag. Men jeg må rote med meg prosjektor, pc, lydanlegg, brus, plakater og andre papirer.

Søndagen går et nytt arrangement av stabelen.

Da skal vi slippe folk inn i et lokale, det må vi ha en kontroll på.

 

Nå er det arrangementa sin tid framover, det vil si at neste søndag har vi ingenting, men skal bidra på lørdag.

Uka etter er det årlige arrangementet på setra, som ikke har med jobben å gjøre. Slik som det nå ser ut kommer alle tre barna hjem og blir med på overnatting før seterdagen. Det bruker å være en trivelig sekvens. 

 

 

Dagen etter det arrangementet runder jeg en ny sving av livets regnestykke, det må muligens utsettes…

Tenk om en har kunnet gjort det på ordentlig, utsatt år-.

I den følgende helga er det i hverfall hovedarrangementet på museet, så dette blir sommerens hektiske uke.

Etter det har jeg bare to søndager igjen.

 

Men samtidig må eg snekre sammen en layout.

Og det jeg skal fram til er at der framme vinker en ny ferie.

 

Så her poster jeg et nytt temmelig intetsigende innlegg.

Har tenkt å skrive om kantklipp, kanskje en novelle og så fisk… Ikke helt sikker på om produksjon av de orda vil rive stjernene av himmelen, men det er nok like bra. Stjernene vil vi ha :).

 

Ha en nydelig dag.

 

 

♥