Hjemme igjen, etter et par dager på farten. Og den grå sommeren fortsetter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men været har ingen ting å si, sier jeg til meg sjøl. Og i dag, på en søndag skal jeg slå til med is-kaffe. Kjøpte meg ny sirup i går, før jeg kjørte hjem.

Kjøring har det vært mye av. Så slik var det ekstrem godt og lande i sitt eget i går kveld. For på fredag skulle vi feire eldstemann.

35 år har han blitt, men gleden over fart og spenning har han fortsatt i seg.

Her suser han forbi.

For først på programmet sto gokart. Foroverlent i nakken runde etter runde går han til topps.  

Vi eldste valgte publikumrollen.

Etterpå ble det et slag bowling. Mitt første slag og det første kastet mitt ramla nesten alle kjeglene ned. Etterpå gikk det dårligere. Men absolutt artig.

Det gikk en stund før videre bevegelse, det var fredag og ikke bestilt noe bord for å spise.

Jeg fylte bilen min med folk og resten tok bussen. Parkerte hos mellomste og hennes kjære, der var yngste og hennes kjæreste kommet ned fra Oppdal.

Himmeen over Trondheim by var fantastisk da vi gikk ned til sentrum.

Vi satsa på Egon og de hadde plass. Vi fikk til og med langbord i et eget avlukke.

Det ble taler, prat og en stemning der innsiden ble snudd ut. Venner, familie, kjærester og enda mer familie. Flere var det lenge siden jeg hadde møtt.

Det ble mange inntrykk.

Da noen skulle videre og noen avslutta, var jeg glad for at det ikke var jeg som sto i kø og skulle inn noen sted.

Bilen venta trofast, kjørte eldste i selskapet hjem til seg og kjørte videre til Orkanger. Overnatta hos faren i et rom som er fryktelig kaldt, har sovet der før og tok med meg ullundertøy denne gangen. Så sov godt.

Neste dag kom med sol. Vi fikk kartlagt hvordan mellomste hadde det, holdt stemmen, ville hun opptre. Da vi fikk klarhet i at hun hadde kutta noen sanger, men tok de som hun sang sammen med gjengen sin, dro vi inn til byen igjen.

Ikke godt når stemmen svikter i hoste, feber fordi hun rett og slett ble syk noen dager før konserten.

Da tida var der, fant de plassen sin på den lille scenen.

En herlig gjeng.

To døtrer og venner, alle så fine folk som en blir helt lykkelig av å møte.

Rund om i parken var det masse boder, tema var dyrevelfred og grønt miljø.

Det var opptreden av Trondheim Taiji Senter. Jeg har så sansen for denne kunnskapen om bevegelse.

Lille Ludo syntes også det var spennende å være med, møtte andre hunder og hadde fri fra jobben med å gjete sauer.

De yngre skuller feire en fødselsdag etterpå, men vi fikk likevel tid til prat og kaffe hos de to som bor under Kuhaugen.

Det var to rike dager på inntrykk, men veien hjem var litt lengre enn vanlig denne gangen. For det var veiarbeid og den vanlige veien var stengt. Så etter å ha satt av eksen, kjørte jeg videre med en tur innom butikk og fikk kjøpt med denne sirupen til is-kaffe.

Og veien strakk seg regnvåt ut mil etter mil. Trafikk som bremsa tida eller var det motsatt… Måtte ta en ferje, så endelig framme var jeg litt under to minutter for sen til avgangen.

Belaga meg på å vente timen til neste tur.

Men på grunn av den stengte veien gikk ferja utenom de vanlige rutetidene. Det ble bare en halv time å vente og det var lange køer på begge sider.

Jeg kunne i hvert fall fortsette mot mitt hjem.

Til pusene og til lørdagskvelden.

Det var fantastisk godt å låse seg inn, lage seg noe mat, sette på tv’n og tenne opp i ovnen. Måtte tenne noen talglys også.

Da natta kom ble den svært drømmerik.

Og så er jeg tilbake til dagen i dag.

Grå og våt.

Dagen har litt program, skal framom pusen jeg har sett etter et par dager (det var andre som skulle se etter den mens jeg var borte) og så går nok turen for et besøk hos mor.

Fin søndag til deg.

Blir du ovemanna av mange inntrykk?

♥

En dag som har peka seg annerledes ut enn plana. Og så må en bare forholde seg til det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg sitter her og blir dynka av verdens-musikk. Usikker på om jeg skulle lage et innlegg.

Egentlig skulle jeg være i full fyken nå.

Handling og handling, altså i dobbel forstand.

Mor fyller 94 år i dag. Jeg spurte henne i går, om hun visste noe om fødselen sin tilbake til slutten av juli i 1932. Hun hdde ikke hørt noe, så hun regna med at det hadde vært en vanlig fødsel.

Sjøl var hun trøtt og ville til å legge seg da klokka var halv syv. Fikk utsatt det, men da klokka var halv åtte var det ingen anna råd enn hjelpe henne i seng.  Ringe hjemmsykepleien om at hun hadde lagt seg og jeg hadde gjort det som skulle gjøres.

Før dette ble jeg en manisk leiter. For det blir jeg når noe er borte.

Dagen før fikk jeg vite at høreapparatet var borte. Men når?

Jeg ringte hjemmetjenesten for å karlegge hendelsesforløpet og fikk vite det hadde skjedd allerede på lørdag. Da var vi der alle tre dødtrene, et barnebarn og to oldebarn.

Jeg sopte golvet, flytta på puter, dro fram seng og nattbord.

Og så, etter å leita lenge…oppdaga noe som lå oppe på et skap. Og der var de og jeg var kjempeglad. Så mysteriet med hvem som hadde lagt dem der bryr jeg meg ikke om å løse.

Kjørte innom butikken på tur hjem og da skjedde det igjen, dette med synet. Jeg satt der inne i bilen og synet forsvant og det ble tåkedotter. Tenkte det handla om om en stressreaksjon, fødselsdagen til mor ingen kommer til og familimedlemmer med problem.

Det roa seg og jeg kom meg inn og fikk handla.

Jeg var egentlig for trøtt til å legge meg da jeg kom hjem, høres ut som et paradoks. Men jeg er slik, er jeg for trøtt har jeg problemer med å gå igang med det jeg skal før legging.

Halv ni i dag våkna jeg, klar til å gå igang med sukkerbrød, et surdeigsbrød som skulle steikes og handling for mor før feiring. Det var bare det at jeg var ikke klar, huset var skeivt og jeg kvalm som fy.

Det gikk seg ikke til og med en slik kropp var det fint lite jeg greidde å gjøre. Så jeg la meg igjen. Jeg både døste og sov.

Da jeg sto opp et par timer etterpå var jeg mye bedre, men ikke bra. Fortsatt svimmel, men i indre grad. Kvalmen er borte.

Nå har jeg drukket vann med elektrolytter, snakka med legen og venter på at jeg skal bli såpass bra at jeg kan kjøre og gjøre-.

Kunne komme til legen i dag, men tror ikke det er noe farlig, så fikk dobbeltime på mandag. Etterpå kom jeg på at jeg har en avtale med forsikringsselskapet også da. Men begge deler skal gå, fikk jeg sjekka ut.

Så siste dag i juli er jeg mer oppgitt enn noe annet. For jeg vil bare at jeg skal fungere, ikke at kroppen skal svikte meg slik. Syns egentlig at jeg er snill med kroppen, så da mener jeg den kan være en farkost som fungere.

Jeg får drikke opp elektrolyttene mine, steke ferdig surdeigsbrødet og etter det får det fungere såpass at jeg kan lage litt feiring for mor. 

Syns du kroppen din oppfører seg som den skal?

♥

Denne uka ble det tatt et langt steg igennom. Fra mandag til fredag. Og samtidig føles dagen i dag som søndag.

For noen ganger blir det slik.

Og disse dagene har hatt både folk og opplevelser.

Jeg kom meg til slutt opp på setra og fikk vaska den slik nogenlunde klar til det som skulle skje på onsdag. Bua var full av døde fluer, måttmel og edderkoppspinn. Det var solskinn og bare å dra ut madrasser og sengetøy. Så været passa godt til gjerninga.

Traff flere som var igang med å gjøre i stand til seterdagen. Men innsatsen kjentes i kroppen etterpå.

Neste dag var det inn med bilen, den fikk en sjekk av ståa og varsellampene som lyste. Det er nå bestilt verkstedtime ut i august.

Om kvelden kom mellomste og hennes kjære til nabokommunen, bussforbindelsene har blitt så dårlig at de fleste dager går det ikke buss fram til hit jeg bor.

Hun har gått bort fra kjøtt, så tilnærma veganer. Men fant en ganske god oppskrift på en rett som vi spiste om kvelden.

Onsdagen var det opp tidlig for å bake en sjokoladekake som skulle tas med til seterdagen.

For da var vi framme ved denne dagen.

Og det regna.

Og det regna.

Og det regna.

Fram med ull, støvler og regntøy.

Det var spent plastduker over salgsplassene.

Vi tenkte opp inne i vår seterbu, slik at det gikk an å varme seg.

Til tross for dårlig vær, kom det folk. Mellomste datter og samboer var med på en «Farmen» konkurranse. De kom i miden av tre lag.

Her er det løfing av bøtter med vann i.

Ellers var det øksekasting og slå inn en spiker.

Jeg traff en del kjente og dagen gikk veldig greit.

Ellers var det vist gamle handarbeidsteknikker og hesteridning blant anna.

Vi var med litt på ryddinga før vi kjørte ned, fikk tent opp i ovene hjemme og bare slappa av.

Dagen etter var min fødselsdag og jeg hadde ikke gjort klart noe. Men hadde bestemt at vi fikk spise bacalao og pizzaboller først. Og pavlova og sjokoladekake til kaffeen. 

Hadde inviter slik at vi ble 13 tilbords. Men så hadde eldstemann blitt syk, slik ble vi det mere sympatiske 12-tallet. Begge søstrene mine, datter til ene sammen med mann og to døtrer. Mor. Et søskenbar og han jeg hadde vært gift med. Og så vi tre her i huset.

Dagen gikk som en røyk, plutselig var selskapet over.

Pusene hadde fått mye mer oppmerksomhet enn de var komfortabel med, men for henne på 4 år og henne på 7 år, var pusene populære.

Jeg fikk mye fint og her er noen av gavene.

Praten gikk ivrig rundt om ved borda.

Middagen spiste vi ved langbordet i leligheten nede og kaffeen tok vi oppe der folk valgte å sette seg der de ville, slik litt avslappa.

Midt i dette var mellomste opptatt av festivalen hun skulle på utenfor Notodden.

Monument.

Hun var så opptatt av å finne seg en vest i sauskinn. Hun hadde lett og sett uten å ha funnet det hun så etter. Langt bak i hodet mitt begynte det å murre…, vest…

Jeg hadde da vel en vest en gang, hadde jeg ikke -.

En jeg sydde.

Men det var lenge siden jeg hadde sett den, eksisterte den og i så fall, hvor…

Jeg spurte lillesøster om hun huska denne vesten.

Det var hun som hadde den!

Ingen av oss husker hvorfor, om hun fikk den eller lånte den. Men i hverfall ble det vest på mellomste. Og den var helt perfekt, sa hun da hun dro. Mye finere enn noen av de andre hun hadde sett. Og kjæresten mente hun var heldig som hadde en mor som hadde jobba med klær en gang i tida.

Så lånte hun den store ryggsekken min, et liggeunderlag og dro med bussen tilbake til byen.

Må ta med hva jeg opplevde da jeg sto opp i dag, til et kaos av kopper og kar, forventa jeg. Men på kjøkkenet var det blåst, hun og samboer hadde holdt på i to timer med rydding og vasking etter jeg la meg. Gjett om det var godt å stå opp til et slikt syn. Det var nesten den beste gaven.

Og etterpå laga ho iskaffe til oss.

Jeg går i rundt med den ulimate søndagsfølelsen på en fredag.

Går og går…

Nå har jeg sittet og sittet lenge. Og slik tror jeg at jeg fortsetter denne dagen.

Godt å kunne roe ned etter aktive dager. Godt også å få skrevet et blogginnlegg igjen.

Nå blir det godt med noen roligere uker. Likevel har noen planer dukka opp og de kjennes bare gode ut.

Fin, fin kveld til deg som er innom.

♥

En kald sol lager litt varme. Ute og inne venter på meg, men først en kopp drikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For en kopp matcha må til. Og litt frokost. Etter det må dagen starte.

Forresten, har jeg vært ute og både vanna og slått med ljå.

Dagen i går funka ikke, så må ta seterturen i dag, med varmtvann og vaskemidler. Etter det er det komme seg ned å slå med plenklipperen.

Så dagen må virke.

Tanken var å legge seg tidlig i går, men i den store vide verden overrasket jeg meg med å se på fotball.

Jeg…?!

Dermed starta ikke natta tidlig.

Men jeg var helt, fullstendig usosial i går. Og det var godt.

Irispusens løpetid har tatt ganske bra av. Ingen hankatte å se så langt øyet kan se. Så regner ikke med resultat.

Da er det til å virke.

Hva skal du denne mandagen?

♥

 

I DAG HAR JEG PROBLEMER MED BLOGG.NO. JEG FÅR IKKE TIL REDIGERE TEKSTEN PÅ INNLEGGETT. PÅ ET INNLEGG SOM SKULLE FEIRES.

Jeg skulle skrive litt og gårsdagen og enda mer om dagen i dag. Jeg har to i huset som fyller sitt første år. Men jeg får nøye med å sette inn bilder av de to.

GRATULERER ACHIA og IRIS <3

Det er så mye og så mangt, noen dager er overveldende slik at en nesten mister pusten.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og det er så vått at en blir våt langt i seg sjøl av værmeldingene. For her regner det. Det har regna og det skal regne.

I går kom siste lass med plank til terrassen, så dagen starta med bæring. Nå ligger et gedigent lass under den slitte terrassen.

Fikk også høre om et liv som var for slitent og som satte alle ut.

Fikk også en samtale med et familimedlem som ga håp til tross.

Og så var huset vi hadde flytta fra da vi flytta hit, lagt ut for salg.

Jeg visste allerede i høst at det skulle, så jeg har vært inne på Finn ofte uten at jeg fant det.

Det er mange år siden den flyttinga skjedde for oss, men det var et hus med sjel og det var der barndommen til barna var. Så det var et hus som har betydd. Sjøl om et ekteskap havarerte, sjøl om baksida av syndromatikk begynte å vise seg. Det er fra en periode så sår og så fin at det vanskelig kan beskrives.

Et liv utenfor allfarvei, langs en vei som hadde vært hovedvei.

Mellomste hadde gått ut en vinterkveld, da hadde hun hørt liv og ståk fra hester med vrinsk og tramp lengre nede i veien. Der det hadde vært skysstasjon for hundre år siden. Og det var også energier i huset, et rom som ble til arbeidsrom og siden rotrom, gikk ikke an å være i når det nærma seg midnatt. Da ble det ekkelt slik at nakkehårene begynte å reise seg. Rommet over var også fylt med en type energi.

Men likevel opplevde jeg huset som godt.

Tømmerkassene det besto av og de småruta vinduene, som tok sin tid å vaske.

Åpne kjøkkenvinduet om sommeren og rope på barna at nå var det mat, der de sprang rundt på den store plenen, hoppa på trampoline og hadde all frihet de kunne ønske. Mens jeg sto i kjøkkenvinduet og følte meg som en reklame for Sunda eller Hapå.

Kjøkkenet har forresten blitt bad nå, så jeg fra prospektet. Og arbeidsrommet med energier har blitt kjøkken.

Er det ubehagelige energier i det kjøkkenet spekulerer jeg på?

For huset hadde gjennomgått en enorm renovering. Så det er helt sikkert varmere om vinteren. Tømmerstua i andre etasje, der vi har feira uttallige fødselsdager og familisammenkomster, var delt opp til en liten stue og to soverom.

Soverommet til mellomste sto oppført som uferdig og skulle nok ha blitt til et bad.

Jeg sendte link til alle vi som hadde hatt 9 år i dette huset.

– Det har mista sjela, sa yngste.

Det var bygd nytt inngansparti med veranda, der det aldri er sol.

Her feira vi jonsok ute på gårdsplassen en sommer.

Terrassen vi hadde bygd på baksida var fjerna og lagd en steril grønnsakshage på grus.

Trea langs veien var hogd ned. Det hvite stakittgjerdet var fjerna. Det fine klatretreet også. De gamle hageveiene er nok borte, plenen så plan ut rundt flaggstanga.

Her har mellomste og jeg stilt oss opp klare for å feire 17.. Mang en gang når jeg kom hjem, gikk jeg inn, gjennom stua og ut igjen, der jeg begynte å grave i hagen.

Syriner og mandeltre er borte. Og epletreet som voks oppover veggen utenfor stua er borte.

Og den fantastiske seljen ved uthus og garasje med den fine formen og som viste årstidene så godt, ser ut til å være borte.

Klessnorene langs rekken med trær, der barna hadde sin hemmelige verden er fjerna.

Husker hvor glad jeg var da vi fikk fjerna peisen som ikke ga varme og kjøpt en ny ovn, en etasjeovne som var stilmessig mer riktig til huset.

Her står eldstemann etter en gradering til gult belte i Taekwon-Do.

Det er mange år siden 2007. Han som kjøpte huset da jeg flytta skifta taket, det ble rødt.

Det et anna hus.

Men salget på huset førte meg tilbake til en tid som var.

Da barna var små.

Da man ikke visste alt en vet nå.

Her er mor og far samla på stabburtrappa med alle sine barnebarn.

– Om dere har hatt pengene, har dere vil ha kjøpt huset, spurte jeg.

Svaret var nei.

Og uansett, den tida er omskapt til minner, uansett huset.

Håper det får gode eiere. Og ønsker du å flytte til Orkland og skal ha deg et hus, så er huset her.

♥

Det er en våt Sankthans som starter. Sola har allerede snudd, men det sier vi ingen ting om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.

I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.

Og det skal bli bedre.

Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.

Tror jeg honker med meg rabarbraen også.

Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.

Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.

I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er  mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).

I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.

Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.

Og der ser jeg noe som ligger å blinker…

Der ligger kortholderen!

Jeg kommer med et utrop av glede.

Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.

Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.

Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.

♥

Når temperaturen begynner å krype oppover tyvetallet og juni er her, da må en bare… liksom…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg pakka sekken med vannflaske, håndkle, plastpose og hansker. De to siste greiene høres kanskje litt rart ut for en plan med bad, men jeg hadde en plan-.

Og så lå strandkanten foran meg med flo og varme vinder.

Litt skeptisk var jeg nok på temperaturen i sjøen. Og det var friskt, ja direkte kaldt. Likevel godt fornøyd etter et par svømmetak i det våte.

Men kanskje ikke fornøyd nok. Så etter en pause på en stein, litt vann inn i kroppen også, tenkte jeg at jeg måtte uti en gang til.

Denne gangen var det ikke så kaldt, jeg kjente ikke ising i beina. Det ble også flere svømmetak. Jeg greidde likevel ikke svømme hele renna der tang er tatt bort, men nesten halvparten. Slik midtveis på bildet, fram og tilbake med en liten pause.

Så nå er badesesongen åpnet. Og glad og godt fornøyd gikk jeg igang med neste post på programmet.

Før jeg kunne ta veien tilbake med en halvfull søppelsekk med gammelt tang som hadde rekt på land.

Turen opp gjennom skogen ble noe tyngre. Det betydde bare ekstra trening.

Jeg fikk sekken med meg opp. Og i dag skal den tømmes utover jorda der jeg skal plante. For tang er bra både for mennesker, dyr og foredling av jord.

I dag blir det først en hagedag, så en handledag. Skulle gjerne tatt en tur ned til sjøen også, men tror ikke timeplana har plass. Men uansett skal det ikke bli lenge til neste gang turen går ned til sjøen.

Er du glad i å bade?

♥

Litt slik på hodet gjennom dagen. Så sitter jeg her og kan puste dypt og kjenne på ro.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Skal jeg ta meg en tur ut nå, tenkte jeg først.

Men kanskje skal jeg ikke det nå, kanskje er det like greit å sette enden ned i den gule stolen og kjenne på at det er godt. For det har vært et pes og pesinga har vært på flere områder.

På lørdag pakka jeg en bag med både ditt og datt. Pusene fikk mat, de skulle være et døgn alene.

Det var duka for jubileum. Været ble bedre og bedre til nærmere vi kom. Og der slo jeg av tida.

De første ansiktene, hvem var det jeg sto foran, huska jeg…

Så var det akkurat som alder forsvant og personer fra 50 år tilbake i tid kom fram.

Av 79 elever møtte 27 opp. 10 var ikke livet i lengre.

Det var mange jubilanter fra 10 års til 60 års.

Her henger jeg på veggen for alle som har gått her.

Jeg så både bilde av moren min og broren hennes. Til og med morfar min har gått her.

Da datteren min valgte folkehøyskole valgte hun utenfor familietradisjonen.

Det var helt greit.

Vi sang masse, det ble underholdning i det som var kombinert gym- og festsal. Da jeg satt der, før vi skulle opp på korbenkene følte jeg at jeg møtte den 17 år gamle meg. Det var rart å sitte der å kjenne på dette.

Alle jubilantene fikk strykkarakter da vi stilte opp for å synge «Fram da frendar», men hva gjorde det…

Læreren som uttalte seg var blitt såpass tunghørt også.

Ellers ble vi underholdt av lærerne fra dagens skole, og de var virkelig gode.

Helga gikk som en solskinnshistorie og på søndag kom sola skikkelig fram. Vegitasjon rundt skolen hadde forandra seg og det hadde mange av romma også. Var oppe i fløya der jeg bodde og kjente meg ikke igjen. Men folka, som åpent møtte hverandre og var der, fortalte og delte.

Som sagt, tida forsvant både direkte og overført. Jeg kosa meg så inderlig.

Den godt voksne dama var uten tid.

Ellers var det god mat og alt vel på alle vis.

Jeg kjente en tåre eller to lura, da vi tok hverandre i hendene å danna ring ute på plassen. Slik spontant, en praksis vi hadde gjennomført det året vi gikk der.

Jeg angra virkelig ikke på at jeg reiste.

På tur hjem etter endt jubileum kjørte jeg oppom mor. Sola varma og jeg ordna slik at hun fikk sitte ute da middagen kom. Da jeg dro derifra ga hun et tydelig ønske om at hun hadde lyst å kjøre seg en tur. Men jeg måtte si at jeg var både sliten og hadde papirarbeid å gjøre for henne, så jeg kunne ikke i dag. Trist når hun ga så tydelig signal om dette ønsket og jeg ikke hadde mulighet til å møte henne på det.

Etter en god natt var en ny uke i gang. I dag har jeg hatt besøk fra en som har sett på huset for å gi en pris på maling. Han jeg en gang var gift med, vi spiste middag sammen etter befaringa var unnagjort. Og vi hadde det helt greit trivelig.

Og til slutt denne dagen har jeg vært delvis med i et møte angående et annen familimedlem over telefonen.

Så nå var det mer riktig å sette sin ende i en gul stol framfor å sette føtter i grønne støvler og ut i våt skog. Det får bli i morgen.

Nå skal dagens straks brettes fint sammen.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Verden er skjult av tåke. Alt sklir enklere uten at jeg har tenkt på det. Jeg er bare i gang.

Et glass vann og en snartur innom.

På senga ligger en to-tre antrekk. Snart pakkes alt ned. Utrolig og overraskende har det lagt seg til rette.

I gårkveld tok jeg en oppvisning for meg sjøl, det eller det…

Bløtkakekjolen var bare helt håpløs. Magen kosta fram alle rysjer og alle kapper. Så ut som en tegneseriefigur. Jeg grov meg innover klesskapet og oppdaga at skjørtet jeg tenkte på var borte. Hadde det den 17. mai.

Kikka og leita, det var bare borte. En stund spekulerte jeg på om jeg hadde tatt det av meg på tur hjem, hadde jeg hatt et illebefinnende.

Jeg fant det.

Til slutt.

Kan fortelle at det verken var opphengt eller lå i skittentøykurva.

Snart går jeg i dusjen, så er jeg på vei. Skal plukke opp ei som gikk på samme folkehøyskolen 10 år før meg.

Jubileum.

Nå gleder jeg meg igjen. Formen er utrolig nok bedre. Virker som at det å spise mindre karbohydrat har en heldig effekt. Men noen få dager gir ingen troverdig konklusjon. Er bare glad for at jeg føler meg bedre, en liten økning av energi blir tatt imot med takknemmelighet.

Hadde en prat med mor i går, at over 30 år med utfordringer som på en måte fortsetter, forsvinner ikke. Sjøl om det øredøvende stresset er borte etter jeg ble pensjonist.

Skal bli artig å se de som kommer, noen har jeg sikkert ikke sett på 50 år og andre møtte jeg for 10 år siden. Mange møttes i gårkveld, de la ut bilder med teksten at de hadde blitt unge igjen. Noen lærere kommer, min lærer fra den linja jeg gikk på kommer ikke. Det har vært artig og møtt henne.

Nå må jeg «kaste meg rundt» som faren min brukte å si når noe skulle skje.

God helg.

♥