Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Strikking, drikking, lesing og fresing… Hva nå enn det siste er.

Men jeg freser etter hvert videre.

På denne dagen, en dag som starta i fart for 29 år siden også. Da var bagen pakka og jeg tok bussen for å føde. Datoen var bestemt tre uker før termin.

5. var en fin dato.

Grunnen var heftig svangeskapkløe og bekkenløsning. Men det var ikke sikkert det ble denne datoen, fikk jeg vite. Så der rusla jeg rundt, tok en lang og varm dusj mens det lugga i magen.

Jeg sto i en døråpning og snakka med en jordmor da jeg følte en kniv spjæra rygg og mage.

Et kvarter etterpå lå jenta i armene mine.

Hun fikk datoen.

Gratulerer med dagen Nunnia mi.

I dag får jeg bare feira deg på blogg, men din kjære er kommet nedover til deg og i morgen kommer mellomste.

Jeg håper dagen din bli nydelig.

Sjøl feirer jeg dagen din med service på bilen. Etterpå skal jeg på tur og været er meldt både varmt og med sol. Og etter det blir det besøk hos mor.

Så kattepusene fikk disponere huset aleine i timesvis i dag.

Det er torsdag, jeg har med meg strikking, bok og varm drikke.

Servicen tar et par timer, så jeg må ha noe å gjøre på.

Men aller først ville jeg gratulere deg, sjøl om jeg nok ikke får posta før en gang i kveld.

Det handler bare om at det er enklere å jobbe fra data – men det var godt å dele morgenen med deg i tankene.

Nok en gang gratulerer.

♥

En helg bakom og en ny uke foran. Alt såre vel og i helt grei modus.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Av februar er over halve måned brukt.

Denne midt-i-helga har vært grei, det eneste jeg er mindre fornøyd med er turer ut i den glade naturen. Av slikt kan jeg telle 0.

Men på lørdag kom endelig sola inn på stua og laga eufori.

Om kvelden ble det kinobesøk der den norske fimen Kraken gikk over lerretet. Liker en å bli skremt er det filmen, jeg hoppa i stolen en del ganger. Men så er nok jeg lettskremt også. Syns den var bra laga.

Søndag ble det middag til frokost i lunsjtida. Etterpå tok jeg med boller, vaniljekrem, fløte og bjørkeris til mor der vi feira fastelavn. Ribba ei lita bjørg før jeg dro og hadde med til to bjørkeris. Minstesøster hadde fått seg ny bil, en fin bil som hun begynner å bli mer fortrolig med. Men jammen må en være smidig for å få til alt i en handikapbil. Tror de som har tenkt ut hvordan rullestol skal plassere inn i en bil og festes er alt for friske.

I går var de siste bakkene opp til mor ikke til å forsere for noe av oss, alt for sleipt for biler uten firehjulstrekk. Men den nye rullestolen til minstesøster, med hjul som ballonger, føk opp bakkene og det var bra. Sjøl savna jeg piggskoa, men holdt meg heldigvis på føttene.

Fastelavnsbollene ble søte nok for meg, minstesøster kan ikke få det for søtt og mor syntes det var godt.

Det er meldt mer snø, så morgendagen blir annerledes enn tenkt. Skulle egentlig slå sammen timene på sykehus med sushi. Invitert med flere på turen til byen. Men på grunn av snøen vil jeg ikke kunne hente mor og dermed må jeg bestille taxi til henne. Det betyr fram og tilbake uten sosiale utskeielse. Derfor blir det ringing både for å bestille og informere om forandringer i planer.

Håper jeg rekker innom audiografen for å få kobla sammen mors øreapparat med en mikrofongreie, en dings som kom for noen uker siden med en uforstående forklaring. Så må også ringe de.

Jeg har en jobb å gjøre angående StikkUt, må få bestilt skilt og merkepinner til åpninga av sommersesongen der fristen er i dag.

Tenker meg innom biblioteket en av dagene den uka her, hun som har vært biblotekar går straks av. Det blir trist å ikke møte henne der, men vi har planer om mange turer sammen med en tredje kollega. Akkurat det er en trivelig plan.

Jeg vurderer også om jeg skal melde meg inn i revmatismeforeninga igjen eller gå for helseforeninga. Må komme meg i varmebasseng, siste året sto jeg over alt slikt.

Og når vi snakker om bevegelse av kropp, jeg har hatt det litt tyngre med øvelsen jeg har lagt opp til. Det handler bare om at ryggen er litt uvenner med meg om dagen. Så jeg skrinla mitt gamle opplegg og går for et helt nytt med tilnærma mange av de samme øvelsene. Dette kan jeg hake ut for i dag.

Enda en ting til har jeg kjørt i gang. Det handler om fotbad med noen spesielle remedier. Tror jeg skal vente litt med å skrive om det, se om jeg føler noen effekt av det.

Det er altså mandag, med et knippe planer og klar for ny uke.

Jeg må bare avslutte med at det viser seg at bjørkeris med fjær og puser ikke passer sammen.

Dette er en ribba bukett.

♥

Tilbake til lørdag, med skiftende vær, bollebaking og et bilde jeg avsluttet gårsdagens innlegg med…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

– At sola også fikk lov til å skinne på fjellet på andre sida. Solskinnet som går lengre og lengre ned mot sjøen etter hvert som sola stiger på himmelen.

Det var da jeg så det…

Sola skein på bortsida av fjøset og laga en forsiktig solstripe nesten borte ved oppgangen min. Jeg kjente gleden inni meg…er det nå det skjer…

Plutselig hadde solstripa kryssa oppkjørselen.

Jeg sprang fra vindu til vindu.

Der hadde strålene truffet på hitsida av fjøset.

Og trærne nedenfor huset, nedefor veien fikk sol på seg.

Plutselig var den kommet fram til trærne like bortenfor terrassen, der klessnorene er. 

Og så skjedde det…

Som en eksplosjon lå sola i sprekken mellom to fjell.

Skein meg rett i ansiktet!

Den var der igjen!

Sola var tilbake her hos meg.

Og så som gråten.

Tårene spruta vilt i glede.

Vi var framme ved den fineste tida.

For en gave universet sjenka meg på kjærlighetens dag.

Og gjennom skitne vindu speila strålene seg i pyntegjenstander.

For en euforisk følelse og for en overraskende reaksjon. En glede som stråla i kapp med solstrålene.

Så jeg kan bare oppsummere med at nå er i hvertfall sola tilbake.

♥

Alle disse dager i februar. Jeg velger en. I år. Nok den ene som bruker å velges.

Oftest.

For vi har morsdag, valentinsdagen, fastelavn og deretter kommer også feittirsdag.

Morsdagen ble feira lett, det ramla ned noen gratulasjoner fra andre mødrer, eldstemann ringte. De to yngste ringte jeg, skal dere ikke gratulere, spurte jeg.

Handelsstanden, sa de. Deres dag.

Og sant nok, morsdag og valentins er handelstsanden på. Men nå syntes jeg ar jeg ville bli gratulert av barna på morsdagen.

Valentin passerers uten noen mer tanker.

Fastelavn har noe mer fokus. Kvister og fjær. Jeg skulle ut tidligere i uken, var tanken. For å hente kvister.

Jeg kan gjøre det i dag. Skulle ta med til mor, men glemte det i går.

Boller.

Om ingen kom hit lot jeg bollene være, sa jeg. Nå er jeg mer i tankeboksen. Det er godt med boller og krem, så kanskje skal jeg likevel…  

Ta med boller og kvister inn til mor i morgen, likevel. Det er veldig koselig å markere dagen med glade farger og feira våren som står klar.

Feittirsdag er jeg usikker på for på tirsdag er det til Kristiansund med mor. Har ringt hjemmetjenesten for å framskynde dusjing, mor får hjelp til det på onsdager og må få slippe å dra på undersøkelsen dagen før dusjing. Mor har vært nøye med seg sjøl. Jeg lovte å ta fram tøy til hjemmetjensten.

Akkurat nå snør det tett.

Og så er sola framme igjen.

Jeg skal lage meg en skikkelig god middag i dag; lettsalta torsk med gulrotstuing og bacon. Det er min kjærlighetsgave til meg sjøl.

Og så blir det kino i kveld.

Skal du gi deg sjøl en ekstra oppmerksomhet i dag?

♥

Sola står trofast opp hver dag. Det har den gjort en stund.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tidligere dag for dag fargelegger sola fjellet på andre sida av fjorden. Nå er det ikke så mange dager før sola også finner veien inn gjennom mine vinduer.

En må nesten ut i det kalde og fine været.

Her er bilder fra tidligere i uken. Da var det riktig nok ikke så mange minus som nå, men likevel måtte en ha ull på.

Å komme ned til sjøen med gyllen sol bortover vannflata er så fint.

Enn å bli så glad i en baklies strand, et sted med mye skygge. Fargespillet bort over sjøen, med valører.

Det var fjære og vurderte om jeg skulle sanke med meg tang opp, men så tanget hadde rimfrost.

Det var så isete langs stranda at jeg måtte gå ned på steinene i strandkanten. Det var flere parti med oppsvella is langs stranda.

Is med mønster som så ut som et maleri.

Kanskje jeg skal prøve meg på det en dag, male etter bilde med is…

Og fjorden, tilbake til fargene i sjøen, det minner om gyllen sjampanje.

Fargene på fjorden har alltid mint meg om det i januar og februar.

Natur og farger uansett årstid, har så mye vakkert å by på. Gjør til at alle årstider har noe fint i ermet.

Nå skal dagen min starte her, en ny dag med opplevelser og gjøremål. Skal siden hente lillesøster og kjøre inn til mor, far ville ha vært 102 år i dag. I morgen er det 5 år siden han gikk ut av livet. Tida går så fryktelig fort. 

Riktig fin dag til deg.

♥

Siste dag av jula må feires. Og det har jeg gjort. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trettendag jul, da er det greit å pakke ned jula.

Tenkte jeg -.

Så slik ble det…ikke.

Men jeg har hatt en kosedag. Der jeg har latt jula hvile i hjertet, med ribbe og hjemmelaga surkål.

Det er kaldt, så har brent i ovnen. Ja, en periode dura det i begge ovnene. Etter jeg hadde henta inn ved og måtte gå meg en bitte liten tur.

Da var lyset på tur bort og himmelen var rød.

Jeg gikk også innom leiligheta da det brann i ovnen der. Jeg gjorde ferdig tegningen jeg begynte på her om dagen.

Så prøvde jeg meg på en ny en.

Så jeg har tegna opp til flere ganger i det nye året!

Fortsetter det slik blir det bra.

Ellers har jeg fortsatt lesing av bloggen min fra i fjoråret og begynt på et resymé.

Og så har jeg gjort treninga mi, hele rekken og lufta sengetøy.

Jeg må si jeg har hatt en veldig fin dag, den første ordentlige hverdagen i år.

En tirsdag med mange kuldegrader.

♥

Inn i det nye året er i farta. Jeg prøver å plassere. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tid og tanker.

Handlinger.

Hva har skjedd…

Hva skal ha fokus.

Jeg begynte optimistisk i fjor, hvordan var året?

Kom dit jeg er nå, i starten av et nytt år. Med planer om en gjennomgang.

Jeg ser at etter hvert ble det stille om gjennomgangen og at den ikke ble gjennomført.

For året kom-.

I år er jeg kommet lengre, jeg har lest meg opp på første halvdel av året 2025 og igjen har jeg denne planen om en gjennomgang. Men vi er allerede framme ved 5. dag i det nye året.

I morgen pakker jeg jula ned. Den har gjort sitt.

Nyttårsaften tilbrakte jeg alene, den forsvant flere ganger sovende i en stol. Jeg var sinnsvakt trøtt av gammelåret. Orka så vidt å lage meg en god middag. Tenkte at det var bra jeg valgte denne tilværlesen i ensomhet. Det var det jeg hadde behov for. Likevel la jeg meg ikke før det nye året ble ønsket velkommen. Jeg gikk ut på terrassen og hørte drønna bak fjella.

Tenkte på krig.

Ingen av naboene skjøt opp. Men i det fjerne så jeg hvordan raketter spre seg på himmelen. I begge retninger, både ut fjorden og inn.

Litt surrealistisk.

Følte meg nesten som i en Hitchcock-film.

– Godt nyttår, sa jeg høyt til meg sjøl.

Kjente hvor jeg gledde meg til dette nye året. Der jeg skal fortsette med slikt jeg er igang med, men en tanke for det nye året landa likevel; jeg ønsker å bli litt mer sosial.

Det krever mer overskudd, så da er jeg tilbake til slikt jeg er igang med.

Fredagskvelden kom mellomste, vi fikk en koselig helg. Ene søskenbarnet hennes kom på lørdagskvelden etter vi hadde besøkt mor. Der en svært vakker katt kom på besøk.

Vi ble alle sittende å snakke til langt på natt, mellomste, hennes søskenbarn og jeg.

Før hun var kommet gikk mellomste og jeg ut for å se etter stjerneskudd og på supermånen. Her er månen på tur opp hos mor.

Vi gikk sammen med alle spor fra firbeinte bortover jordene. Da vi kom opp til huset så vi bilen komme. Som små barn løp vi å gjemte oss bak et treet med lysa og da hun gikk ut av bilen begynte vi å gå mot bilen mens vi sang «Stille natt».

For henne i bilen var det en rar opplevelse, da hun gikk ut av bilen hørte hun sang og i måneskinnet så hun to ruggende skapninger komme mot seg med sang.

Man må leke.

I dag er hverdagen tilbake. Jeg har prøvd å gjøre trening, men det ble på et dårlig vis. Skal etter hvert kjøre inn til mor.

Gleder meg så til det nye året, til mitt nye liv som pensjonist i hele året som ligger foran. Vurderer å melde meg inn i et kor, så ett hadde øvelse allerede i kveld. Kjente på at det føltes for tidlig å begynne og undersøke dette nå.

Håper ditt nye år også føles godt, at du gleder deg til alt som kommer i møte…

Og så går vi atter mot lysere dager. Den tanken er så god.

♥

Og snart første. Første dag i et nytt år. Men først denne siste dagen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På en måte er dette avslutning på en tid, ikke bare ett år, men mange år med mye krav. Nå står jeg foran et helt nytt år der jeg er fri, fri til å bli alt og fri til å begynne på det som kalles alderdom. For den kommer etter hvert, men jeg ønsker at den bare representeres i år. For jeg har i meg det som jeg hadde da jeg var 20 år og alle tiår som ble plussa på.

Men uansett ligger det ordinære arbeidslivet mitt bak meg. Det deffinerte meg aldri, samtidig som det var viktig ut over økonomi.

Det føles dette levde livet, men det er antakelig bare en hodepine som har vært på besøk de siste dagene. Jeg føler for å ta dagen i ro og fred med meg sjøl i dag. Nyttårsaften eller ei. Tror det er best for meg og ta siste dagen i året i mitt eget selskap. Men ett av de ting jeg tenker om det nye året er at jeg skal bli mer sosial. Men ikke i dag.

Prøve å rydde på kjøkkenet…

I går da jeg skulle sette inn rene kopper og sto med et glass i hånda, et stort glass, eksploderte det. Det pulverisertes over alt, fra små «støvkorn» til glass klumper. Over alt, over meg, ut over golvet og ned i en skuff som sto åpen. Alle rene kopper fra skuffen måtte ut, glassbrott måtte feies og kastes. Men uansett hvor mye en holder på, finner en flere. Fant ett på golvet i dag også. Glasspartiklene som var på hånda tror jeg at jeg fikk skylt bort, ble bare små rifter.

Det var ikke bare dette som skjedde, fikk vite at yngste og kjæresten hadde hatt litt av en tur fra Oppdal inn til Trondheim. De hadde sovna og våkna av at bussjåføren ropa at de skulle holdes seg fast samtidllig med at en av passasjerende skreik. Bussen rutsja sidelengs inn mot veggen i en tunnel. Sjåføren greidde å rette opp bussen før sammenstøtet. Men tenkte på det etterpå, hvor kort veien er mellom ytterligheter.

Og så tenker jeg på året som kommer, hvor går veien.

Vil jeg skrive mer, skriv mindre, få et «perfekt» hjem, blir jeg tynn som en strek, tar jeg fram blyant, pensel og farger, forelsker jeg meg, blir det oppvaskmaskin og nytt kjøleskap, kommer håndtverkerne for å reparere taket snart, får jeg satt inn skyvdør ut fra stua og satt opp en carport…

Slikt vet jeg akkurat om et år.

En ting er i alle fall sikkert, jeg skal le mye og godt, kjenne på alt det gode som finnes og riktig glede meg over det som kan gledes over.

Jeg ønsker deg som besøker bloggen min et riktig godt nytt år.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tid…hva er tid… Nåtid blir i hvertfall fortid i rasende fart.

Sannsynlig har jeg brukt opp tiden min i 2025, for nå rekker jeg ikke å begynne på et skarve blogginnlegg før jeg må noe anna. Jeg har begynt på flere. Men i dag, i dag er HELE dagen min!

Jeg sitter og suser, alt etter som, til musikk.

Vasker noen klær, rydder litt her og der. Hatt noen telefonsamtaler.

Jeg vet ingen ting og jeg vet alt.

Omtrentlig slik.

Spiser, sover og står opp, slik jeg gjør alle dager.

Jeg legger ut påbegynte innlegg fra tidligere dager…ett her og ett til her.

Jeg har ikke skrevet om dette treet.

Dette er et ønsketre.

Der folk kunne skrive ønsker for året som kommer.

I en forbifart rakk jeg å sette meg ned for å klusse litt med farger.

Bare for å ha gjort det.

Rommet var godt og ha, et rom til å trekke seg bort i.

Mitt tidligere kontor.

Kjente på takknemmelighet for at jeg kunne ha det slik.

I morgen er vi ferdig med 2025 og jeg gleder meg til det nye, til våren og lyset. Til bading og turer. Til alt jeg kan og til alt jeg ikke vet.

Til helga som kommer etter nyttårshelga, altså den først ordinære helga, er jeg invitert til åpning av en utstilling. Tenkte å dra, men så er vinteren kommet med glatte veier så tenker jeg kan se den senere.

I ro. Kan i stedet ta turen til Trondheim siden for å se den.

Nede i gangen lukter det enda av parfymen til sønnen, det sviver ut fra rommet hans.

– Er hun ikke fin, sa han forelska.

Jeg svarte at hun  absolutt var søt, men det viktigste var at jeg hadde sett hun hadde et fint indre.

Jenta som ble objektivisert på dette viset under et måltid, sa at hun ville helst at folk skulle se hvem hun var, ikke se et utseende som ville forandres etter hvert som hun ble eldre.

En forelska sønn og en jente med tanker.

Det mørkner ute og verden har blitt hvit.

Jeg koser meg med røkt laks og eggerøre på hjemmebakt hvetebrød.

Det er så mye å glede seg til og noe av det jeg gleder meg ekstra godt til er nyttårkonsertene fra Wien først nyttårsdag.

Og jeg ønsker sammen med den som skrev denne lappen på treet.

FRED!

Vil du jeg skal skrive et ønske fra deg for å henge på treet?

♥

29.12.25

Det er ganske stille, det er ganske hvitt og ellers er det mandag.

En mandag i romjula og 5. juledag. To hele dager igjen av året, men vi er i gang med den tredje.

I dag sto jeg opp til et tomt hus, eller nesten tomt, pusene er her. Og de har slått ut håret og tatt på seg sprettpoter.

De har holdt en lav profil, men kost seg for det.

De har blitt kost  med.

Det har vært mange fang å innta.  

Av og til har de kommet bort, enten den ene eller begge, da har de funnet seg en fredlig plass.

Folk har kommet og folk har dratt.

I går kjørte jeg mor hjem, som den siste. Det kunne bli snø i dag. Og det har det blitt. Ikke mye og kanskje kommer jeg meg opp til henne med bilen, skal etter hvert dra på butikken for å handle for henne.

Det er fint med mange mennesker i hus, det er også travelt og fører til mye jobb. De som kommer er flinke til å hjelpe til.

Det er det er fint når de kommer og fint når alle er vinka avgårde.

For det er slik det skal være.

Barndommen er for lengst over. Både for eldste på flere og 90 år og yngste tidlig i 20 åra.

Nå skal de siste dagene som er igjen nytes og reflekteres over.

Vi har hatt en fin jul, nå er det vasking av sengetøy, rydding, spise opp mat og bare være i sitt eget tempo.

Håper du også har hatt en fin jul.

♥