En mild og våt dag. En dag for gjøremål og rot for å få det fint.
Så har jeg ringt hjemmetjenesten.
Som dere alle har fått med seg er det snart jul. Og noe organisering blir det ut av slikt, både på ene og andre viset. Fra hår under saksa både for mor og meg i morgen, ører neste fredag for mor. Akkurat det setter jeg stort håp til, for det er tilpassing av plugger og jeg håper sterkt det vil hjelpe. Nå er det så strevsomt både for henne og oss i rundt å føre en samtale.
Og så er det jula da hun skal hit til meg. Nå er det meldt inn og planlagt alt rundt dette.
I går kom julegardinene hos henne opp og vi smakte på lefsene. Mor nøt og syntes de var riktig gode.
I dag tar jeg gardiner ned, en vask er helt greit. Vinduene skal også få julevasken, de er virkelig skitne etter alle stormene i høst. Og så står baking på agendaen.
Jo da, det skal bli.
Alt.
Eldstemann ringte meg i går om at han ikke kommer på julekvelden, men en tur helga før og så vil han komme tilbake andre juledag. Vi blir sju personer på julekvelden og bare fem til middag. Grei mengde, vi har vært det dobbelte.
En del styr til en slik julehelg, men jeg gleder meg. Det jeg jobber for er å arbeide unna det meste slik at jeg kan kose meg og nyte når helga er der.
Og så ønsker jeg meg en tur i skogen i løpet av dagen.
Nå skal jeg legge fra meg datan og komme i gang.
Riktig fin dag til deg, hva er det viktigste for deg for dagen i dag?
Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…
Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.
Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.
Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.
Spekesild.
Image by PublicDomainImages from Pixabay
Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.
Det føles riktig i dag. Så må straks dra.
Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.
Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.
Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.
Det er søndagskveld, mørket hyller den varme kvelden inn. Jeg har bært inn alt, men ikke pakket ut kofferten.
I helga har det vært feiring av bryllup.
Uka ellers har gått i en vanvittig fart.
Fikk kllipt bort masse hår.
Var fornøyd med klippen.
Jeg har badet nesten hver dag.
Gått barfot over jordet og gjennom skogen.
Skulle gjerne gjort det i morgen også. Det er vanvittig herlig. Men et lite gnagsår har satt stopper for det. For jeg regner med jeg har fått bakterier i dette gnagsåret. Det har vært behandlet i helga, søsteren min og mor til bruden jobber på hudavdeling – så hun har renset.
Uansett spøker det for turen jeg tente å ta til Kreta over neste helg.
Utenom en betent fot har helga vært nydelig.
Det er ikke hver dag noen gifter seg.
Brudeparet var så nydelig. Jeg ble allerede i kirka ovemannet av følelse. Da jeg så på min yngste datter hadde hun det på samme viset, stor tåret trillet ned over kinnene.
Eneste moren min som ikke kjente på noe, det ble nok alt for mye for henne og for mange folk. Her hadde hun fått lakket negler til neste dag.
Og lørdagen startet med perfekt vær for det som skulle skje.
Lokalet hvor vi feira var nydelig pyntet.
Siden ble det en heldt fantastisk god meny. Alt fra jordskokksuppe til marinert bacon i desserten. Veldig gode sammmensetninger av smaker.
I dag hadde vi brunsj, før mor og jeg kjørte hjem.
Jeg våkna til dagen, men hadde ikke så lyst til å stå opp. Prøvde istedet å sovne igjen.
Men en må stå opp til en ny dag.
Etter vasking av kopper tok jeg en smak på gårsdagens produksjon av ripsgele, den smakte absolutt.
Ellers var det mye å gå igang med. Og til slutt gjorde jeg det jeg måtte. Ringe bilverkstedet.
Fikk vite de hadde manko på folk, ferietid og slikt. Men henne på telefonen skulle prøve å finne ut mer.
En stund etter ble jeg oppringt.
– Jeg ringer fra NRK, sa stemmen.
Kjente igjen stemmen, en stemme som kommer gjennom høytaleren når det er lokalsendinger.
Fikk vite de ville være på tur forbi museet i morgen. Jeg sa at jeg hadde ferie og var billøs, men fortalte om lekeutstillinga. Han syntes det hørtes interessant ut.
Så kom jeg på venneforeninga og lederen av den. Journalisten kjente godt til henne, hun var ordfører i en årrekke. Han fikk telefonnummeret og jeg fikk snakka med henne etterpå. Så da blir det et innslag av museet slik på tampen av min tid der, på lokalradioen.
Og etter noen timer ringte de fra verkstedet. Jeg kunne komme med en gang, så skulle de få til et søk.
Da jeg skal til å dra, ringer enda en telefon. Jeg har tatt kontakt med folk som jeg har hatt kontakt med gjennom jobben, om at jeg er i ferd med å gå av. Noen ble en ekstra begeistra for, så synd jeg var for mye i farta til å kose meg med samtalen.
Turen inn til sentrum gikk greit helt til siste bakken. Den var tung, men kom meg opp.
Og så kom bilen til doktoren.
Hva ble resultatet, jo at de ikke fant resultatet.
Den må undersøkes mer, det skjer på onsdag. Etterpå blir det gjennomgang av kostnader og hva som er det beste å velge…
Så det skjer. Og det er en ny bolk med utfordringer.
Jeg har allerede sett på biler.
Brukte biler.
Men det beste er bare å være i den tiden som heter «nå», så får jeg ta det som skjer etter hvert som det skjer.
Det handler muligens om at jeg tenker at det jeg skriver om ikke er så interessan å lese om, eller at jeg ikke syns det er så interessant å skrive om; sol, måne og mat…
Og kanskje har det litt å gjøre med at data’n min begynner å bli dårlig.
I dag har tiltaket vært over alle hauger, skulle egentlig være med på ei omvisning i Kristiansund. Men nakken slo seg vrang.
Dagen i går var i den tjenende ånd, dro inn til mor, ba folk dit og fikk en lang arbeidsøkt. For det var både jonsok og St. Hans.
Hva kaller du det?
Fikk laga en enkel rømmegrøt, spekematsfat med eggerør og potet. Så det ble i grunn full rulle.
I halv tolv tida om kvelden satte jeg meg i bilen for å kjøre hjem.
Det regna i hele går, midtsommerkvelden.
Jeg hører lydbok om dagen og har nesten flytta ned til Gudbrandstalen. Det er triologien til Mytting jeg er i gang med. Jeg har gledet meg til den.
Dette livet i farta, det skjer egentlig både det ene og det andre.
Men sommeren er litt avslått og det er sannsynlig skrivelysten min også.
Regner med det går over… kanskje bare med å skrive om det.
Om at vannet i kranene var borte. Dette skjer inn i mellom for vannet er fra en brønn.
En brønn langt opp i skogen.
Så etter en lengre pause, da var regnet kommet, tok jeg på meg støvler.
Det er en tur over enger, opp og ned bakker.
Denne gangen i høyt gress som var vått.
Oppe var brønnen omtrentlig tom, det sildra vann ned i den – men det hjelpte tydeligvis mindre. Bare lokket på denne brønnen er så tungt, et gedigent sementlokk.
Vannet kommer fra en elv en del meter lengre borte. Tror det var i fjor vi oppdaga inntaket som går nede i jorden, fram til da hadde vi trodd vannet kom gjennom slangen som ligger oppå bakken. For før var det ikke vi som tok oss av det. Det bodde menn som tok ansvaret med dette. Flere av mennene ble gamle, syke og så var livet deres slutt. Vi har flere brønner og flere husstander rundt omkring som tar ansvar, men akkurat denne som fører til huset mitt er vi noen få husstander om.
Jeg satte meg ned ved elven for å krafse vekk gus og stein, som hadde lagt seg over silen. Ikke så jeg silen under grusen og vannet ble grumsete av å bruke et redskap for å få bort det som hadde samla seg.
Slangen som lå oppå bakken hadde vanninntak, men sannsynlig hadde vannet stoppa av luftbobler inne i slangen.
Da jeg satt der ved elvekanten, etter regnet, ble jeg angrepet av horder med fluer og mygg. Jeg skvetta vann etter dem, tok vann i ansiktet og om det hjalp er vel mer usikker. Men til slutt var det uutholdelig å sitte der og jeg tenkte jeg at det måtte være bra nok, så så vidt et drag i vannet som kunne tyde på innsug.
Nede ved brønnen fossa vannet inn. Heldigvis.
Fikk også ut luftbobler i slangen som ligger oppå marka og vannet gikk til slutt i den slange også.
Da gikk jeg ned.
Bakke ned…
…og enda mer bakke ned.
Rund blomstrer det nydelig.
Juni byr på.
Så var det bakke opp.
Og enda litt mer bakke.
Til slutt var jeg nede i mitt eget hus. Og det gikk en stund før vannet var tilbake i kranene.
I dag, ett og et halvt døgn etter, er trykket igjen normalt.
Vann i kraner og vann ned fra himmelen, så skal ikke klage på for lite vann.
Med sol fra strålende, blå himmel. Ro i kroppen og fred i sjela. Det er 18. mai.
foro:asbjørg
Jeg har starta dagen med å ta en del av en gedigen koppvask. Slik som samla seg opp når dagen skjer, vi er mange folk og er uten oppvaskmaskin.
I går, på sjøveste 17. mai våkna jeg tidlig. Soverommet mitt ligger vegg i vegg med badet. Og der gikk den ene ut før den neste kom i ett, hørtes det ut som.
Til slutt sto jeg opp.
Det så ikke ut på badet, vann utover golvet, baderomsmatten var hengt ut gjennom vinduet og at det hadde skjedd ting det var tydelig. På badet er det to vasker der den ene har lekket i senere tid, så den er ubrukelig. Krana hadde stått og dryppet i denne dårlige vasken, derfor hadde vannet rent gjennom skuffene under vasken. Håndklær hadde blitt våte og hang over dusjdørene…
En trøtt hjerne skjønte nesten ikke hva den så.
Slik starta dagen.
Jeg fikk hengt ut flagget.
Det første jeg grep fatt i da jeg kom inn på kjøkkenet var en blåfiol-bukett som holdt på å drukne i en for stor glassvase, så jeg stakk hånda i – .
Vannet ble pressa ut av vasen, det fløt utover benken og ned på golvet i strie strømmer. Så jeg måtte få tak i en ny rull med tørkepapir som er oppbevart i en kurv oppå kjøleskapet. Da jeg skulle få den ned reiv jeg ned noen kopper som som på toppen av en hylle. De falt ned på noen dessertskåler som sto på benken og de ble knust. Glasskår spratt utover hele kjøkkengolvet. Og sjøl om jeg støvsuga nøye, så fikk jeg hilse på flere av glassbrotta utover dagen. Men litt blod og glassbrott tåles, bare det blir tatt ut. Jeg hadde god hjelp slik. Og heldigvis var det bare mine føtter som fikk unngjelde. Og støvsugeren fikk enda en grundig omgang over golvet.
Før frokost og kaldt i lufta, ble det barforttur.
foro:asbjørg
Mellomste var med på galleien, mens kjæresten beholdt skoa på. Nede igjen rekna hun 21 flått som krøyp på seg.
Ellers var det en slik fin morgen. Akkurat slik en nasjonaldag skal være. Som flagget gikk vi også til topps på den høyeste haugen.
Og nede hang det norske flagget bak nyutsprunget løv.
Det kunne ikke bedre være på en slik dag.
Vi hadde en god og sen frokost.
Det å kose seg er så viktig.
Endelig ble resten av dagen bestemt også.
Vi dro inn i «huset», som også ble kaldt ungsomshuset og er et samfunnshus. Her var vi samla mange av klanen, henta mor, hun fikk møtt broren sin, jeg fikk møtt opp til mange søskenbarn. Her er de fleste ut på aktiviteter.
foro:asbjørg
Og gjengen min fikk vært med på natursti, møtt folk, slekt og gamle skolevenner.
Det er veldig koselig, men en blir også temmelig sliten.
– Blir dere med opp på kaffe, ba mor da det var ferdig.
Hjemme hos meg venta det mat i lange baner, både kalvedans og pavlova, stekt bacon snurra rundt dadler og pølse med brød.
Det ble til at mor ble med oss, sa ifra til hjemmetjenesten og dura innover til meg. Senere kjørte mellomste og hennes kjære mor hjem, hjalp henne med slikt som hun må ha hjelp til.
Tror vi alle følte på at det hadde vært en dag som krevde sitt. Jeg ble likevel sittende og dingle foran tv-apparatet for å få med meg GP. Egentlig er det avstemminga som er det artigste.
Så slik gikk dagen, kvelden og en liten bit av natten.
Nå er enda en dag gått, med barfottur, mat, litt hagaarbeid og masse sol. Jeg er atter aleine i mitt, gjengen er dratt og en ny uke står klar for å brukes.
Mai med alle fridagene er på plass. Dog litt mindre i år, men godt med fri midt i uka.
«Musører» på trærne, akkurat passe til å høste for å lage te av.
Torsdag er ikke midt i uka, bare nesten. Men godt med en fridag. Sjøl om det regner. For om dagen er det vått, elvene bruser.
Slik som våren, den bruser og rusjer fram.
I boka sto det at det aldri har vært så tidlig som i år.
«I år» som det sto om var 6. mai i fjor.
Jeg var oppe for å sette opp koden for i år på turen jeg har ansvar for, i en luke i regnet.
Så jeg slo rekorden fra i fjor.
Vanligvis har ikke denne StikkUt-turen blitt åpna før 1. juni på grunn av snø.
Koden ble plassert og jeg var fryktelig glad for at jeg var kommet fram til enden av vannet.
For motstanden i meg for å legge innover var sterk. Sendte melding til gjengen min, det er ikke dekning på mobil og dumt om jeg skulle snuble og bli liggende.
Tenker jeg har alt på å vinne med å gjøre noe med denne tilstanden, trenger å fungere.
Og jeg konsentrerte meg for hvert steg.
Vurderte først om jeg skulle ta turen over elva like attmed posten, men så mye vann som det var i naturen skjønte jeg det ikke var en god ide.
Det var opphaldsvær på hele turen, men det har regna. Jeg måtte ett sted gå langt innover myra på innsida av vannet, for det gikk en renne med vann, for dyp og for brei til å kunne passere.
Prøvde meg riktig nok på tilbakeveien. Da rann det vann ned i støvlene, det var for dypt der jeg kunne stå for å jumpe over.
Det er fasinerende med så mye vann.
Og fuglene sang. Noen fugler skreik. Inn i mellom syntes jeg at jeg hørte barnstemmer. Jeg stoppa for å lytte, uten å bli klok på om det var det jeg hadde hørt. Det er en seter litt lengre inne for enden av vannet, det kan være at det var folk på den.
Lyden kan bære godt.
Et lite stykke innom vannet ligger en seter.
Og da jeg leita meg fram for å passere der det var for vått, kom jeg over dette.
Jeg hadde ikke tidligere lagt merke til dette store treet mellom vannet og myra.
Da jeg snudde, tenkte jeg «yes, jeg har klart det», men jeg hadde returen igjen.
Det rare er at den alltid virker kortere. Ikke bare i går, men det bruker være slik.
Men måtte sette meg for å hvile en del ganger på tilbaketuren.
Jeg bør nok ta turen innover snart igjen, burde ha skifta ut noen av stikkene som begynner å bli slitte i fargene.
Litt overraska ser jeg det er fem år siden turen ble lagt ut, da jeg gikk inn på linken.
Tid ass.
Men det er en fin tur og i år skal jeg få tid til å ta med meg folk innover, vi har snakka om det et par år nå. Men våren kan nærme seg sommer før vi gjør turen.
Jeg sitter her med data’n i fanget. Kommuniserer med folk på messanger.
Venter på at dagen skal starte for flere -.
Godt å sitte slik i stillhet.
Søndag… smak å ordet. Ukens kjedeligste dag har blitt en god dag der stillhet er godt.
Det har vært så mange fine dager den uken her.
Fredag skulle sønnen komme, men han var alt for sliten etter arbeidsuke og tannpine. Så han skulle da komme på lørdag i stedet, avtalte samkjøring med faren. Bussavgangene er sparsomme på lørdager.
Litt før jeg skulle dra fikk jeg beskjed om at vi måtte utsette dette en time.
Jeg kjørte dit vi skulle etter timen var gått, uten at noen kom.
Det viste seg de ikke hadde dratt og jeg fikk masse beklagelse, men uansett var jeg en liten time hjemmenfra, så å kjøre tilbake var uaktuelt. Det var det å bli stående der også. Så det endte med at jeg kjørte helt fram, for jeg ville stikke innom et garneri.
Det var lenge siden jeg hadde vært der, fikk tiden litt slik rett i ansiktet. Var der mye da jeg bodde i Orkdal. Det var mange forandringer, hun som hadde drevet det var der på grunn av mange folk, men var tydeligvis pensjonert. Det var unge folk med gravide mager og el-biler med framtiden foran. Og der loffa jeg med håret i tutt, slitte «hjemme» sko og ikke klarert for en dag i “offentlighet».
De hadde ikke det jeg ville se etter; kvann og løpestikke. Men kjøpte en svartsurbærbusk og tre urteplanter.
Så i dag skulle jeg hatt hejlp til å gravet i jorda.
Og det blir nok etter hvert, når han som sover en uke av seg, våkner. Da blir det ut i lukt av frau, altså møkk, som er en del av bildet på denne tida.
