Det nye året er i gang. Godt nyttår til alle nydelige her inne.

 

 

 

 

Årets første dag er blitt mørk.

Jeg begynte å skrive da Nyttårskonsertene gikk linjert over landet, men det ble et kort forsøk.

Jeg har en gjeng ungdommer sammen med meg og det er riktig så koselig.

I dag har vi hatt ett stor måltid, en buffe med varmt og kaldt. To varianter med laks, kjøttpålegg, silde og alle brødsortene, sammen med en vegansk gryte og kalkun.

 

Litt etterpå blir jeg påmint noe vi glemte i går.

Vi glemte sjampanjen, eller mer korrekt, flaska med musserende.

Ikke så rart.

En halv time før året gikk over til et nytt år fant vi ut vi skulle gjøre noe helt annet.

Vi hadde snakka om det, men jeg trodde  ikke det ble.

Men plutselig var vi i gang med å kle oss.

Så ut i den våte desemberkvelden som skulle gå over januarnatt.

Og der på toppen av en haug ble bålet tent.

 

 

Det var hyggelig. Bare at kroppen min ikke helt syntes det. 

 

 

 

 

Så jeg gikk ned litt før de andre, etter at vi hadde ønsket hverandre godt nytt år og rakettene sprang i det fjerne.

Stua nede var rydda etter middagen.

Her holder vi på å sette oss til.

 

 

Noen av oss havnet nede for å tegne å male.

Så til tross for min egen trøtthet, satte jeg meg også ned.

 

 

Derfor hadde bare noen timer inn i det nye året fått gjort to ting jeg tenker jeg skal.

Jeg fikk meg både en skogstur og fikk tegnet.

 

Så det må jeg si lover bra for 2022.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Siste dagen. I et helt år. Passende for oppgjør og drømmer.

 

 

 

For et par dager siden starta jeg med et innlegg.

Om året som har gått.

Og så la jeg alt til sides en stund.

Da jeg kom tilbake forsvant alt, for linken hadde stått for lenge inaktiv.

 

Så om det blir et oppgjør av året gjenstår å se.

Det blir i hvert fall ikke i dag.

 

 

Enda er det stille i huset.

Bare jeg som er oppe.

Godt med et stille hus.

Og godt med hus med mange folk.

 

Da jeg holdt på å skrive en gjennomgang av året, innlegget som forsvant, las jeg innlegg fra siste året.

Tenker det er noe en bør ta seg tid til.

Reflektere over sine egne ord.

Er det noe progresjon, ønsker man det eller er det greit.

Jeg bruker ikke å ha nyttårsforsett, men i år har jeg det.

Ett.

Ett nyttårsforsett.

Men lar det ligge i dag.

 

 

Dagens program er greit.

Snart er en gjeng på tur utover.

Mellomste, kjæresten hennes, sønnen og en venninne av jentene.

Yngste og kjæresten hennes sover ennå, de er allerede her.

Vi skal gjenta fjorårets nyttårsaften med å bruke leiligheta nede.

Folk har med seg instrument så tror det blir en del musikk.

Håper det.

Syns også det er så hyggelig at dem kommer hjem for å feire.

Har snakka om at vi kanskje skal gå ut å tenne bål.

 

Vi har rakett-fri.

 

En nyttårsaften på nittitallet gjorde det.

Vi sto og så ut over Trondheim, på all oppskyting og det var en ting det ligna på-.

Smella.

Jeg assosierte med krig og invasjon.

Senere er bevisstheta kommet om både kostnader og ikke minst dyra.

Ja, så slikt fører til rakett-fri feiring.

Men musikk skal vi ha, masse musikk.

Og mat.

Mat og drikke.

Passe mat og passe drikke.

 

Til slutt vil jeg takke for året.

Det som har vært.

Det har hatt innhold, kan ikke si noe annet.

 

Og takk til dere som leser bloggen min.

Jeg er glad for dere finnes, glad for orda dere deler.

Orda på deres egen blogg.

Glad for at jeg har blitt kjent med dere på blogg-vis.

Jeg syns dere er fine.

Gleder meg til nyttår og fortsettelsen av blogg-reisa.

Riktig godt nyttår til dere alle, håper kvelden blir nydelig for en og hver av dere.

 

Riktig godt nyttår!

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Fjerde dags jul. Har engler dalt ned i skjul? Har vi vært snille det siste året?

 

 

 

I alle fall har det snødd, snødd kaldt, glatt og strevsomt.

Dagene har vært hektiske ut i fra mitt ståsted, og flere sitt også, tror jeg.

 

Alle kom de.

Vesle juleaften var det både handling og pynting av tre til både den ene og den andre.

 

Her er yngste og eldste i gang med å pynte treet til mormora.

 

 

Og kvelden ble avslutta hjemme med lutefisk og alt for mye akevitt for min sin del.

Etterpå skjønte jeg ikke hva jeg hadde tenkt på-.

 

Men julekvelden kom, mat og gaver.

Mye fint, jeg fikk akkurat det jeg ønska meg.

En panelovn, faktisk, med et design jeg likte.

 

Første julemorgen opprant med kaotiske tilstander, snøen var på sitt verste.

Vi skulle ha gjester, de skulle komme seg ned bratta, uten føtter til noe særlig bruk og hjem til oss, der vi var innesnødd.

Men det gikk bra, vi hadde vår gedigne julefrokost og matmor sjøl så ut som all maten fant veien dit den både skulle og helst ikke skulle.

 

 

Nå skal det sies at matlysten min ikke var på topp, det blir mye kraftig mat og jeg måtte være forsiktig, rett og slett. 

 

En føler en spiser seg gjennom jula.

 

 

 

 

Og jeg mekka mat.

Til og med da vi var bedt bort til mor, hadde jeg kjøkkentjenesta.

 

En blir litt lei, av mat og av å henge i.

 

Maten har absolutt både vært god og vellykka, perfekt kokt kveite, sprø svor og pinnekjøtt som var akkurat passe salt og veldig mørt.

Om det lang og tro teneste i matveien eller flaks vet jeg ikke.

 

Men det ble for mye av ett eller annet, folk ble slitne.

Slitne av følelser, gå opp i hverandre og variasjonene i oss alle.

Og vi snakka om hvordan gjøre jula mer overkommelig.

 

Enklere.

 

 

Ikke så mye mat.

Ikke så mye styr.

 

Nå er vi framme ved fjerde juledag.

Det er bare yngste og jeg igjen, alle de andre er dratt.

De dro i gårkveld. 

 

Yngste og jeg sa nesten ikke et ord etterpå, vi hadde behov for stillhet. Vi så film.

 

Fjerde juledag.

 

Det er vasking av klær på gang.

En liten handletur og et besøk hos mor.

 

Det brenner i ovnen.

Så godt med ro og bare ta dagen som den legger seg til.

 

Fred.

 

Det er noen juledager igjen, før nyttår.

Her skal den feires, langbordet i kjellerleiligheta.

Vi blir åtte personer.

 

 

Tenk det, straks et nytt år.

 

Men enn så lenge er det romjul. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

For en natt, det var godt å våkne og ta fatt på dagen.

 

 

 

 

Jeg har klarert for utbaking av smultringer, så skal et fruktbrød bakes ut og en deig med havergrynskjeks skal kjevles og stekes.

Alle tre deigene har stått over natta.

 

Tror natta viste at jeg har større stress i kroppen enn jeg tror.

For i natt hadde jeg riktig plagsomme drømmer. Sønnen min har en sterk vilje, og i natt ville han så mye som gjorde meg redd, mor mi gikk feil vei og jeg mista henne av synet og under en dørstokk krøp det fram fullt av insekt, noen var veldig store. Noen var mindre og kom i mengder. På arbeidsplassen skjedde mye over hodet mitt som jeg ikke hadde kontroll. Jeg skulle gå opp en trapp som hang ut fra en vegg uten å stå på bakken, da jeg tok tak i den reiv jeg den av.

Og enda var det mer, alt var strev og at jeg ikke strakk til.

 

 

Da er det godt å våkne og vite at det bare var en drøm.

Likevel, jeg er klar over at drømmene sier noe.

 

Utenom at jeg gjerne skulle hatt de neste to dagen hjemme, for det er mye som skulle vært gjort – så gruer jeg meg.

To dager skal ut å kjøre med mor og jeg vet ikke om jeg kommer meg opp til henne.

Tror det skal gå bra i kveld, sjøl om det er kommet et lag med sørpe.

Veien er så bratt at mange ganger om vinteren kommer en seg ikke opp uten firehjulstrekk og det har ikke jeg.

 

Men jeg må bare ta alt etter hvert og hva underbevisstheta mi driver med kan jeg ikke råde over.

Så nå skal jeg gå lystig til verks, kjevle ut deiger i takt med julemusikken.

Fant en julemusikk-kanal på NRK, men kanskje kan det bli mye.

Muligens må jeg finne meg en podkast.

 

Ha en nydelig dag, i dag er det svartsøndag. Fra gammelt var siste søndag før jul en dag en hadde lov til å arbeide i og den ble kalt svartsøndag.

Er det en slik tradisjon der du bor?

 

Bruk dagen til det beste for deg.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Det nærmer seg. Jeg må nok til å lage meg en plan, ingen vei utenom.

 

 

 

 

Helga er nesten helt min.

Det vi si, jula sin.

Hva rekker jeg å bake, hva må ellers ordnes i…

 

 

Seks dager igjen.

To av de er brukt opp allerede. En skal alt være ferdig.

Lille julaften ønsker jeg å være ferdig.

 

Så må jeg nok pynte hos mor. Kanskje jeg skal ta med meg treet inn til henne i morgen, jeg skal overnatte for på mandag skal hun på sykehuset for å sjekke.

 

Jeg har lesset på med andre gjøremål, blant anna tur til optikker. Regner med at synet mitt har satt seg etter min operasjonen, og jeg kan nok ikke unngå briller.

Kjenner jeg sliter for mye med lesing.

Så da spørs det hvor mye jeg kan utsette mora mi for med denne byturen.

Tenkte å få gjort unna handlinga på vinmonopolet også.

 

 

I går, etter jobb, var jeg innom å hadde første julehandel.

Det vil si, jeg har kjøpt inn kveite og lutefisk.

Jeg utfører.

 

 

 

 

Det har vært for mye denne høsten.

Det er kanskje alltid mye.

For alle.

 

En kan ikke gjøre noe med det som skjer eller muligheter-.

En står igjen med to løsninger, ene er tankene. Men kan en tenke bort slitenhet, blir spørsmålet…

Og så kommer dette med å ta hensyn til seg sjøl, opp.

Litt av en floke dette.

 

Men dette skal opp på agendaen neste år.

Nå er det snart jul.

 

Jentene kommer hjem dagen før lille julaften, sønnen vet jeg ikke når kommer og faren kommer nok på juleaften.

 

 

Det blir bare oss julekvelden.

Første juledag har jeg bedt mor og lillesøster både til julefrokost og middag.

Ingenting er så koselig som en lang julefrokost.

 

Den er viktig.

 

 

Men da kan jeg ikke sitte lengre her, gjøremåla kaller.

 

Hvordan er din lørdag før svartsøndag?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dager som går og dager å feire. Videre, videre, hele tida.

 

 

 

En kan vel ikke si at alternativet ville vært så mye bedre.

Kom hjem i går, da hadde det blitt natt.

Kulda hadde inntatt huset.

Vi kom fra Trondheim og eldstemann var med heim.

Vi hadde feira mellomste, hele 28 år er hun blitt.

Husker så godt da hun var liten, buttete og bløt.

 

 

En liten rose, men helt uten torner.

Snill og i en periode veldig sjenert, men likevel hadde hun også vilje og en stahet.

Det var etter yngste ble født at mellomste slutta i familiebarnehagen. Den hadde en grense på tre år.

Så hun begynte på dans for å motvirke sjenansen, og ellers var det en åpen lørdagsbarnehage som hun deltok på.

Dansen likte hun, men hun har fortalt etter hun ble stor at hun syntes det var urettferdig at hun skulle ut av huset på lørdagsmorgenen, mens broren kunne få være hjemme.

 

I dag er hun fortsatt snill og vet hva hun vil, men sjenansen har gått over for mange, mange år siden.

 

Vi hadde en hyggelig kveld, sjøl om lokalet også var kaldt.

Her er gjengen min, vi var seks stykker til sammen.

 

 

Det ble kinesisk, mye innbakt, jeg hadde vårrull til forrett, innbakt kylling til hovedrett og friterte bananer med is til dessert.

Etterpå dro vi innom et sted for å spille biljard, men det var fredagskveld og mye folk.

Så vi dro i stedet hjem til midterste og kjæresten, der han laga sjokolade med krem på til oss.

 

Det ble sent nok da veien gikk tilbake.

 

Det har vært noen dager med vær og føre.

Bilen, som jeg skrev om sist, sto pal fast i snøen.

Torsdags formiddag var det bare til å grave. Jeg fikk den løs, bare for å kjøre den fast på nytt.

Da hadde jeg kjørt sammen en stor haug med snø bak bilen.

Så oppgitt vil jeg si jeg var, men fikk den løs enda en gang.

Litt trist å kjenne at håndledda mine ikke tåler så særlig slikt arbeid, det går feil vei dette.

Da jeg var opp etter utført arbeid, kom traktoren for å brøyte. Bilen sto der midt i veien, men traktoren kom seg forbi, så veien ble brøyta opp, utenom der bilen sto.

 

Etterpå var det å dra på jobb, så til mor etter jeg hadde handla til henne. Ja, lillesøster ringte også, hun hadde fått rullestolen på skeive inni bilen da hun skulle ned til meg på biblioteket. Var ute for å hjelpe henne, og fikk det til.

Kom meg ikke opp med bilen til mor, måtte derfor parkere nedenfor det siste bratte stykket og dra med meg veskene opp.

Fikk laga gulrotsuppe til oss som siste post på torsdagen.

 

Neste dag skulle vi til frisør, heldigvis sa en nabo ja til å kjøre oss det lille stykket til salongen. Kunne ikke ta med meg mor ned bakkene til bilen min, den kunna fort endt med knall og fall.

Vi fikk klipt og oppgradert oss, før naboen kom for å hente oss tilbake.

Før jeg reiste, henta jeg flere poser ved til mor, hun fikk besøk på lørdag – men hun måtte ha ved til da.

 

I dag var det ikke så kaldt i huset da jeg sto opp, sov lenge og tenkte jeg fortjente det.

Etter og ha fyrt store deler av natta var det ikke så rart.

Men vannet, som så vidt rann ut av kranene da vi kom hjem i natt, rant fortsatt, men strålen kan kalles sildrende.

Var ganske redd for at det var borte da jeg sto opp.

Men det sildrer fortsatt.

Så det kan nesten ikke komme av at brønnen er tom, er den det vil det være krise. Regner med at elva er frosset til, slik at uttaket ikke er mulig å sjekke.

Men den andre muligheta er heller ikke bra, tenk om vannet inn til huset er i ferd med å fryse…

Huset har vært mye kaldt i det sist.

Jeg har vært nede for å sette på varme i leiligheta, jeg satte av all strøm da strømprisene føk i været.

 

Denne kampen mot ett eller annet hele tida er jeg bare så lei av.

Og for å komplettere dette, var også nettet nede da jeg sto opp i dag. Ikke fikk jeg satt på radio eller blogga, som tanken var.

 

Men ellers har jeg det bra…ha, ha.

 

Den dagen jeg skriver om at alt går på skinner og jeg har det supert, da gir jeg nok dere som leser, sjokk.

 

Føler likevel behov for å si noe om at jeg har det bra, på mange måter bedre enn mange.

Jeg har nok en balanse som gjør at jeg har det bra, men det er for mye av mangt som er krevende…og det er det jeg må finne ut hvordan jeg skal løse.

Men det er overhodet ikke synd i meg, jeg ønsker vel bare aksept og forståelse.

Ellers vet jeg ganske mye om sammenhenger.

 

Ønsker deg en riktig fin lørdagskveld og god søndag.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Det er noen runder i ringen. For oss alle. Det kommer alltid nye kamper.

 

 

 

 

De driver oss framover.

Å være nede i en dolp er aldri et sted folk ønsker å være.

Jeg mener at vi vil opp i lyset og vil leve livet der.

 

Å nei, vil kanskje noen si. Man trenger et spark i baken inn i mellom.

 

Og jeg er så uenig.

 

Jeg mener, ingen trenger “et spark i baken”.

Det er et av de mest irriterende uttrykk jeg vet.

 

Mennesker vil alltid gå mot lyset, akkurat som planter.

Får ikke planta det den trenger, vil den kanskje ikke klare det.

Til likt med mennesket.

Det de trenger er riktig næring, både planten og mennesket.

Ikke bli sparka der bak.

Det er bare vondt.

En greier vel å ta seg sammen å gjøre det som er forventa, men ikke det som egentlig var behovet.

 

Kamper må tas.

Jeg føler kampene kommer som perler på en snor.

Kamper som bare må tas når de først er der.

Nesten som jeg føler at det snører seg sammen av og til.

Da tenker jeg at det er noe jeg ikke har greidd å lære.

Så må prøve igjen.

 

Jeg er av de som får fryktelig behov for å snakke fra meg problemet, men så kan det fort hende at det ikke finnes ører klare til å høre.

Og da blir en bare til en pest og en plage.

 

Kanskje vi burde hatt en klagemur og en boksesekk…det tror jeg har vært fint for meg i alle fall.

 

 

Egentlig var det ikke dette jeg skulle skrive om.

Jeg føler faktisk jeg har en pause. En liten pause fra kamper.

I går tok jeg bladet fra munnen og fikk sagt en del, ikke sikkert jeg nådde fram og jeg håper i alle fall jeg ikke gjorde noen lei seg.

Men for meg gjorde det godt, befriende å være såpass direkte og ærlig.

Tror veldig på ærlighet.

Ikke ufint, man behøver aldri å være ufin.

Tenker jeg.

 

I ettermiddag kom jeg hjem, hjem til et ISKALDT HJEM.

Og så satte jeg i gang med å snurre lys på tuja’en, den jeg har brukt å sette lys i etter den voks seg såpass til.

Kaldt var det, men jeg fikk det opp.

 

 

Etterpå var det julestjerna.

Den kom opp og den virka.

Tror jeg skifta pære i fjor.

 

 

Og så den sjuarma, det ble mørkt mens jeg holdt på.

 

 

Det var lyst og et fantastisk vakkert lys da jeg kom hjem.

Her sitter jeg i bilen og ser bort dit jeg får satt opp lysa litt etter.

 

 

Helt til slutt fikk jeg strøket duken som er framme hver advent og satt talglys i lysestaken som også kommer fram.

 

 

Nå er det bare lys og dekorasjon ved ytterdøra som står igjen, men det får vente litt.

Må i skogen å hente materiale.

 

Det er godt å ha fått opp dette.  Julepytinga kommer opp til vesle julaften.

Fram til da er det advent, men å lage og kose seg å gjøre klar til eksplosjonen når jula er her.

Kjenne på feststemning og hyggen som skal blinke sterkt en liten stund.

Før man er tilbake til hverdagen, lysere dager og ny start i januar.

Min tradisjon.

 

 

Akkurat nå er det godt å være hjemme, legge mer ved inn i ovnen og tenne et talglys.

En fin søndagskveld.

 

Håper du også har det fint?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Så er det stille i huset. Et par nydelige dager er historie.

 

 

 

Den siste bilen svinga ut fra gårdsplassen.

En helg var over.

Og ikke en hvilken som helst helg.

Helga har vært hyggelig, folksom, levende, arbeidssom og full av sommer. Riktignok ble det ikke bading.

Men vi har kost oss, vi har feira, vi har arbeidd.

Og ikke minst vaska kopper.

Det har absolutt vært en svært levende helg.

Vi feira med grilling på setra.

 

 

Familien og venner feira han som fylte år.

 

 

Vi spiste kaker senere, nede.

 

Og det ble sent.

De unge feira såpass at jeg ble en mamma.

 

Jeg fant uansett ut at dagen var blitt natt, så jeg gikk å la meg.

I dag var vi etter hvert i gang med dagen.

Det ble utført mange oppgaver.

 

 

Inni mellom var det kaffe, frokost og middag.

Sola skein og vi skulle ha vunnet så mye mer, ikke minst bada.

 

 

En rekker bare ikke alt.

Så rekkene rektes opp.

Bil etter bil forsvant ut fra gårdsplassen.

 

Så satt jeg der da.

Alle var dratt til sitt.

Men tror vi alle er enig om at vi har hatt en svært nydelig helg.

 

Nå er det over til feriemodus.

 

 

♥

 

 

 

 

I dag er en stor dag. Eldstemann fyller mange runde år.

 

 

♥ GRATULERER!

 

 

 

I dag skal vi feire deg.

Vurderer litt hvor sola er. Nok på himmelen, men gjemt bak skyene.

Plana er grilling ute.

Tanken din tidligere var å ta med deg en hel gjeng med venner på rafting. Men så ombestemte du deg og feiringa blir her.

I går snakka vi til langt på natt, ett av temaene var om ord, forståelse og kunnskap.

 

 

Det har vært litt av en reise med deg så langt.

Du er ett av de menneskene som har utdannet meg mest. Utfordret meg og revet vekk illusjoner om slikt en tror.

I din verste ungdom var jeg så redd for deg, for hvordan det ville gå.

Du har sakt noe om at du er som katten, du lander på føttene.

Og virkelig, du gjør det.

Både indirekte og direkte.

Du har vokst, vokst deg inn i voksenverden som en helstøpt og reflektert ung mann.

Du er vitebegjærlig, du vil se bak frasene og fasadene.

Du tar ansvar.

Du ser menneskene.

Og du har en sterk energi.

 

 

Jeg er enormt glad for at vi skal feire 30 års dagen din i dag. Vi skal kose oss, vi skal le og vi skal prate. Kanskje bade eller fiske.

Og jeg skal ut med flagget.

For i dag skal det flagges!

 

 

♥

 

 

 

 

 

Da er jeg framme ved ferie nr. 2. Den som skal gi meg energi som skal vokse seg enorm, helt inn i himmelen.

 

 

 

 

Ble sent på kontoret i går kveld for å komme i mål.

 

I tillegg  ble jeg stukket og hadde timene mine på biblioteket. Er glad for at jeg greidde å stå dagen ut.

Sa til henne som stakk, at jeg hadde ikke tid til å få problemer med stikket.

 

Nå står automatisk svar på mail, kom akkurat på at jeg glemte å stille inn telefonene.

Shit!

Får stikke innom å få gjort det.

Tenkte ikke jeg skulle på kontoret før 26. august.

Jeg fikk kalt inn til flere møte, sendt mailer i øst og vest.

Men rakk ikke alt det jeg hadde tenkt, prioriterte at ferien skulle starte NÅ.

Ferien der energien skal sankes og vokse.

 

 

Jeg kjører på med nye ting allerede i dag.

Eller mer en gammel ting.

Ikke ting da.

Min eldste.

Han fyller tre tiår i morgen.

Så det kommer en gjeng hit, de første kommer i kveld.

Akkurat nå ser det ikke slik ut. Men satser på en heidundrende dag med superkrefter og vulkansk arbeidsevne.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Husker min egen 30 årsdag.

Jeg bodde i Oslo.

Drakten eller antrekket jeg hadde, ettersittende sort jakke med knapper foran, litt slikt liv som ble bruka i skiftet mellom 1800-tall og 1900-tallet. Under hadde jeg sort miniskjørt med knapper i sida og under et sidt, gjennomsiktig blondeskjørt og tøffe boots.

 

 

 

Følte meg tøff.

Husker jeg ble sjekka opp av en 17 åring på nyttårsaften da jeg hadde det samme antrekket. Nå var ikke det interessant.

 

Følte heller ikke det var så ille å bli 30 år.

Helt greit liksom.

 

 

 

Året etter var jeg gift og bodde i rekkehus og det var ikke så mye av den rocka meg igjen.

 

 

Nå er sønnen min blitt så voksen.

Han har ikke sort, gjennomsiktig blondeskjørt – men opptatt av klær har han vært.

 

Så slik starter ferien min.

I gårkveld orka jeg ikke en gang å lage meg middag, så tok kvelden  helt med ro.

 

Kjenner det litt i arma. Stikket.

 

Kvelden i går var min.

Nå må jeg til å virke.

Må ta meg en hodepinetablett, tror stikke har gått meg til hodet også.

 

 

 

Så da er det ferie.

 

 

♥