Og jeg vet sola kommer tilbake i ettermiddag. I hvert fall sier YR det. Så jeg vurderer om noe av dagens første økt er et besøk hos moren min. Litt prat, en kopp kaffe… og så tenker jeg på blomsterbedet ved inngangspartiet hennes.
Mor og far var så glad i hage. De brukte masse tid på å bygge hagen opp i de to husa de bodde i, der mor fortsatt bor i det ene.
foto:far 2009
Jeg er veldig enig med meg sjøl at jeg har ikke nubbesjans til å holde dette i hevd. At dette har hatt sin tid.
Meeeen, jeg kan ta et raid i denne senga ved innganspartiet. For der spruter nå skvalderkålen opp. Så en tur på kne langs det bedet kan være slik vinn-vinnsituasjon.
For jeg er helt i sankemodus. Jeg ser for meg hyllemeter med alt mulig når vinteren igjen biter i fra seg.
Ute henger flasker for å bli fylt med bjørkesevje.
Når bladene spretter er tappinga over, men når bladene er på størrelse med museører skal blader plukkes. Så kommer vekster i tur og orden; brennesle, løvetann, geitrams og mer og mer utover sommeren. Jeg har enda tørka rødkløver igjen fra sist sommer.
Tenk alt dette naturen byr på.
Siden blir det bær og sopp. Og så er det mine egne forsøk. I går sådde jeg gulerøtter i melkekartonger.
Det er så mye jeg vil.
Ellers er det tang og tare også. Det er en stund siden jeg har vært nede ved sjøen for å høste. Jeg har ennå igjen tørka grisetang.
Dette er så artig.
Jeg har også en drøm om å klare å fiske fisken min sjøl. Men jeger blir jeg ikke. Vurderte en periode høner, men der er jeg ikke nå.
Så nå, først, tar jeg et søndagsbesøk med sanking av skvalderkål.
De gule påskedagene går likt som alle dager, de går fort. Og så er vi i gang med dagene etter.
Når det er mange folk i hus blir det heller ikke tid til å blogge.
Så drar alle igjen.
I år ble det med mer bulder og brak enn vanligvis.
Så plutselig har pusene og jeg har huset for oss sjøl.
foto:asbjørg
Denne påska var litt vanskelig å få oversikt over. Ankomsttid og avreiser ble forandret. Noen ble syke og noen fikk en ulykkelig slutt.
Men vi har kost oss til tross for slikt.
Gjorde malinga på egg enkel, men fikk farga de lett med løkskall.
foto:asbjørg
Og det var påskeegg leiting.
foto:asbjørg
Mellomste gjemte de ved lykkens plass.
foto:asbjørg
Og ting gikk opp.
foto:ingrun
Vi fant egga alle.
foto:asbjørg
Vi fikk turer i skogen både her og der.
Her er sommerfjøset for mormors eneste ku en gang i tiden. Det var noen rester etter golvet ennå, men veggene som enda sto i min barndom, er borte.
Her er det ett eller annet som blir studert.
For det er både mineraler og vekster som må studeres.
Fra trærne henger rakler.
Jeg fikk mekka sammen en sitronbollekake som vi steikte hos mor, med noen kaffekopper til.
foto:asbjørg
Vi ble mange rundt et lite kaffebord.
Her er en tur med prøvesitting mellom tvillingtrea.
Noen busser gikk ikke fram hit jeg bor. Det å bo i grisgrente støk er ikke alltid så enkelt om en ikke har bil.
Jeg fikk låne en bitteliten bil med to dører til slutt, for min bil står på verksted og den jeg fikk låne etter jeg møtte en hjort så pelsdotter og glass lå strødd.
Yngste og hennes kjære reiste tidligere for gruppa BRÅK, som kjæresten spiller i, skulle ha konsert på Oppdal.
foto:asbjørg
Det var påskeaften og kjæresten til mellomste tok buss og måtte hentes fordi bussen ikke går helt fram.
Som et lite mirakel fikk vi alt til å gå opp, ba flere inn til lammelår der en av gjestene var moren min der samarbeidet med tid og hjemmetjeneste må planlegges. Lammelåret ble lantidsteikt og de fløtegratinerte potetene ble kokt lett først, vi rakk en tur innom butikk og med å kjøre litt lenger fikk vi spart tid bort fra en ekstra sløyfe rutebussen tar.
Da folket kom kunne vi sette oss ved bordet og mor rakk å komme hjem til seg sjøl for kveldstell.
Elstemann skulle også komme, men ble ikke bra for kvalme og hodepine, så kanskje kommer han i dag.
Mellomste og hennes kjære ville ta bussen tilbake på søndag, for en fridag før hverdagen starta på igjen.
På søndag var været både surt og vått, så jeg syntes bare plankene som skulle ryddes kunne ligge. Og det er da det skjer, en nabo kjører forbi og vinker, samtidig som det blir vinket tilbake blir det tatt ett skritt tilbake der det står en blomstertønne…
Fallet var ikke til å unngå.
Det er bare å komme seg til lege, få tatt røntgen og funnet ut ståa. Han har det vondt.
Jeg blir sittende sammen med de i mange timer, det går ikke så fort på slike steder.
foto:asbjørg
Røntgenbildet skal tolkes.
Til slutt måtte jeg dra, det begynner å mørkne og det har begynt å snø. Turen tilbake over fjella med snø som la seg som en slush substans, det var bare å ta i ro med den lille bilen. Jeg vil absolutt ikke skade flere lånebiler. Den holdt på å gå tom for bensin også, men kom meg fram.
Det var brudd, det ble gipsing og en dårlig slutt på en påskeferie for de som satt tilbake på akutten.
For meg var det godt å plassere seg i ro, hjemme igjen.
Og så går dagene videre, i går hadde yngstesøster fødselsdag, så vi hadde en liten forfeiring sammen med mor og litt mer feiring ut i uka.
Håper livet blir både rolig og snilt for både de jeg kjenner og meg sjøl en god stund, nå.
I dag tar jeg meg litt tid i min gule stol. Hva passer egentlig bedre enn en gul stol i påsken…
I dag får jeg besøk og er alt klart? Overhodet ikke… eller under hodet-.
– Jeg vil heller ha en mor som ikke er utslitt enn et rent golv, det var ene datter som skreiv dette i en melding.
Og det kan virke som jeg har blitt verna fra å stå på til utslittheten tar meg. Når kvelden kommer går det ikke mer, bare. Og jeg har en teori om at til sammen har det blitt litt mye, på en måte; Hjort, biler, mor, slitenhet, bekymringer og alt det andre over tid.
Jeg sitter her med vannglasset mitt, gurgla meg i saltvann først…noe jeg kom over skulle være lurt. Sikkert bare tull, men har gjort dette noen dager.
Måtte prøve det igjen likevel i dag, i går tålte jeg ikke å gurglinga, jeg ble skikkelig kroppssjuk og begynte å spy. Det samme skjedde etterpå da jeg skulle drikke ingefær/sitronvannet. Tror dette var en reaksjon på alt. Og alt kan jeg så klart ikke skrive om.
Men det er godt å sitte her, få bokstaver som skal ha en slags meining, opp på skjermen. Egentlig ganske artig denne øvelsen, skrive hummer og kanari…
– Skal vi møtes, en slekning spurte.
En grav som ikke hadde blitt plantet på. De som har gjort det begynner å bli for gamle.
I går sto jeg opp tidlig for å unngå alt folk på butikken, dro framom kirkegården og satte ned blomster både på fars- og besteforeldrene mine sin grav.
Følte ikke tiden min strakk til for å gjøre det til en sosial happening.
Har en annen kirkegård også, der er det fem graver uten blomster.
Jeg har sagt til barna at når jeg ikke bor i kroppen min, gjør de hva de vil. Ønsker de en grav eller et minnested, for meg er det greit om asken min blir strødd også. Det er barna som skal leve med at jeg er borte, ønsker de å plante blomster på en grav eller leve videre med minner uten plikt, er det deres valg. Håper ikke dette virker støtene, er klar over vi er forskjellig.
Jeg får ta de fem gravene uten blomster etter påske, en vakker vårdak med fuglekvitter.
Jeg gleder meg til gjengen kommer, har sett over soveromma. Skal re opp, skal kose meg med noen oppgaver til. For jeg syns det er koselig å ordne og det som er bra, uansett alt om «det er for mye», jeg har vært igang med å systimatisere en stund.
Vite hvor jeg har tingene, trenger å vite hvor ting er. Hodet mitt har så mange tanker, så mange muligheter, at jeg trenger oversikt og orden i rundt meg.
Men å rekke alt jeg har lyst til i dag, det gjør jeg nok ikke.
Nå har det snødd tett, men så kom sola og lyste opp alt det hvite. Det er vakkert og jeg er påskeglad over å sitte i en gul stol.
Gårsdagen ble en dag med koordinering. Skulle levere bilen som møtte en hjort. Regna med den måtte inn og jeg fikk en billøs påske.
Hadde også avtale med hjemmetjenesten som kom med en seng til mor. Avtalen med mellomste søster at hun skulle hente meg etter jeg hadde levert bil og så dra til mor for å begynte å rydde rommet senga skulle settes på. Mor var negativ til å skulle ligge i en slik seng. Så vi fant at den skulle settes på et anna rom og la senga til mor stå til bruk så lenge det går.
Jeg fylte opp tanken på lånebilen og fikk levert den. Nå fikk jeg en ny lånebil, en bitte liten en med gir.
Så da var all planlegging for i dag unødvendig for hjelp til kjøring.
Påska 2025: Gjeng som skulle videre til Oppdal.
Det var en periode fullt hus hos mor i går, senga kom på plass i det rommet far hadde hatt den siste tida, som siden hadde blitt et rom for lagring. Et annet rom ble lagerrom for alt fra plastavfall til støvsuger.
Jeg tok fatt i mors klesskap, som har vært i vilt kaos lenge. Mor har veldig mye klær, hun har vært svært forfengelig. Så håper det nå blir enklere for hjemmetjenesten, merka alle skapa inne på soverommet hennes.
Påska 2024: Yngste og jeg kom oss på toppen av et fjell, mens eldste sto på en annen topp og laga musikk.
Av og til kan jeg komme dit og de har tatt på mor klær som overhodet ikke passer sammen. For eksempel kan hun sitte der i undertøy oventil og en jakke. Eller en del av en kosedress og en annen del, som ikke hører til dressen. Nå gjør heldigvis ikke mor seg noe av dette virker det som. Men likevel…
Påska 2023: Bålbrenning en kald kveld.
Senga kom på plass, i dag skulle hun få montert opp en stang ved sin egen seng. Forsterkeren til høreapparetet ble kobla til av en trivelig og hjelpsom vaktmester. Usikker på hvor mye det var til hjelp for mor med denne dingsten.
I hvert fall var jeg ikke hjemme hos meg sjøl før utpå ettermiddag. Mellomste søster og mannen reiste opp til Trondheim lenge før jeg ble ferdig med alt. Men de var med en god følelse jeg dro derifra og alt som var ordna.
Med bil!
Påske 2022: Så var påskeegga funnet.
Og i dag var den store handledagen.
Fem butikker.
Starta med apoteket der det viste seg at de to tinga jeg skulle hente der hadde respten gått ut på.
Gikk så til handling for handling.
Matvarer!
Uante mengder dager med uante mengder folk som skal ha mat. Mens jeg er på butikken ringer yngste om at hun drar en dag før plana og kjæresten kommer en dag før plana, hit.
Mellomste er jeg usikker på hvor lenge blir og hennes kjæreste kommer en av dagene om han får låne bil.
Og eldste kommer, sier han, med eller uten kjæresten.
Påske 2021: Lammelår på påskeaften.
Jeg har planlagt pizza på torsdag, har noe mel som egner seg til pizzadeig. Jeg har noe helkjøtt som ikke ble brukt da det var feittirsdag, tenkte også å lage Borsjtsj og kjøpte inn høyrygg og rødbeter. Vurderte bacalao, men har kveite liggende… så det blir nok mat. Og jeg gleder meg til at alle kommer, om jeg må gjennom denne tørnen som heter innkjøp.
Men det å tenke mat til alle mårltid når jeg er vant til å ha enkelt hushold for meg sjøl, er en øvelse.
Fikk også kjøpt rødvin, må så klart ha lammelår… det er innkjøpt, og husker jeg glemte noe til det mens jeg nå skriver…
Fikk handla kattsand, mat og kosemat til pusene.
Påske 2019: Besøk ned til sjøen en varm skjærtorsdag.
Da bilen snudde retning hjem, var det fantastisk. Jeg var glad for at ingen av avtalene om kaffebesøk etterpå ble noe av.
Og hjemme, etter ikke å ha spist, gikk jeg for det jeg har blitt hekta på; semuljegrynsgrøt. Skikkelig cravings.
Ikke riktig slankekost, men syntes jeg fortjente det.
Nå bør jeg både gjøre det og det, så får håpe noe av det blir.
Akkurat nå er jeg bare trøtt og orker ikke noe av det jeg burde orke.
(Og så gikk det plutselig en lang tid uten at jeg gjorde noe, for tida, den går uansett…).
Og jeg jobber stadig på, men det blir ikke så mye etter. Det er dette med fingrer, motorikk og kropp, men tenker det skal bli.
Først i dag står handling på lista og to handlelister ligger på mobilen.
Jeg blir ikke enig med meg sjøl om tidlig- eller senere butikkbesøk. Det resulterer i at det ikke blir tidlig.
I dag ble Iris masete, hoppa opp i fanget og mjaua. Jeg begynner å kjenne igjen denne oppførselen. Og det stemte, Achia var borte.
Jeg gikk på badet, mens Iris spratt foran meg, men nei, hun var ikke i skuffen.
Døren inn til en liten bod hadde stått oppe, ut derifra kom Iris tidligere i dag. Jeg snakka med Iris og syntes jeg hørte et svakt mjau. Åpna døra inn til boden og der kom Achia ut og igjen var det ro og glede i flokken.
Vi trøyer oss.
I hvert fall skal jeg på butikk, hovedsakelig handle for mor. Litt til meg også. Denne helga blir en vanlig helg for meg.
Gjengen min kommer ikke før på torsdag, etter besøk hos både farmor og faren. Det er så mange de skal rekke over. Skilte foreldre og besøk også gjennom kjærester til deres familier, krever sitt av dem.
Mellomste søster kommer nok i løpet av påska, for å besøke mor. Men de har både hytter her og der, så de skal også til hytta på fjellet og blir nok der de fleste dagene. Vurderte om jeg skulle ta med mor hit noen dager, men slikt er vanskelig å planlegge når jeg ikke vet hvilke planer andre har.
Er så glad for at jeg kan ta det med ro i mitt eget kaos som skal bli kos innen torsdag.
Jeg rente også i høytidene før, først var det at jeg bodde andre steder og dro hjem til mine egne foreldre. Siden ble det et foreldrepar til som skulle besøkes, med mer og mer som skulle pakkes etter hvert som barna ble flere.
Jo, jeg kjenner det godt at det er skikkelig godt å være i ro. Ta turene opp i skogen eller ned til sjøen. Tenkte noen år at jeg ville komme meg inn til setra, vinters tid er det ikke kjørbart inn til den. Har bare overnattet der en gang aleine og da hadde jeg boffen, så jeg var egentlig ikke aleine.
Jeg fikk et strikka påskeegg fra en venninne, det skal henges opp og ønske folk velkommen i vindfanget nede.
Er planen.
Planer er lette og ha. Jeg må nok til å ta tak i tyngden av planer. Jeg hadde en gang en nabo som brukte å si når hun ble sittende for lenge; «dette blir det ikke kattunger av». Og det er vel noe med det.
Det er torsdag og det nærmer seg påske. Jeg jobber med listen min.
Ute regner det. I dag har ikke sola meldt sin ankomst.
Jeg startet med å gå gjennom notatene av det jeg skulle gjøre i går. Kom ikke helt gjennom lista, så fortsetter idag. Har også føyet til nye punkt. Slik som å finne par av sokker. Esken med enslige sokker er blitt full.
Det er ingen ting jeg skal i dag, som i avtale.
For så vidt hadde jeg ikke det i går heller, men besøk hos mor var lagt inn. Hun fortalte at det hadde kommet en mann for å gi henne mat og at han hadde overnattet et sted i huset.
– Tuller jeg nå da, spurte hun da hun så uttrykket mitt.
Og jeg tror ikke hjemmetjenesten har begynt å overnatte.
Jeg laget vaffelrøre, så vi hadde vafler etter hvert. Før jeg dro kom hjemmtjenesten, et nytt menneske som tok imot både kaffe og vafler. Som også skulle komme tilbake for å slå av lys og slukke lys. Jeg har ekstranøkkelen til mor liggende i bilen på verkstedet så får ikke låst, kanskje jeg skal dra innom for å hente den…
Bilen min blir ikke ferdig før etter påske.
Så hjemmetjenesten var på tilbudssiden. Komplimerte mor masse og var en helt ny variant. Når noen prøver å være så hyggelig kan alarmberedskapet våkne. Vi mennesker er skapt i stor variasjon.
Det er i hvert fall godt med en rolig dag. Mandagskvelden var det samtalegruppe, der maten var tema, maten og helsa. Og hva er godt for en kropp. På tirsdag var jeg på besøk hos en venninne og vi hadde mye å prate om, lenge siden vi har møttes. Fin utsikt er det der hun bor også.
Men jeg kjenner jeg har vært sliten den uka her, så denne dagen uten en skal-bort-plan er nydelig. Man blir så påvirket om noen av sine sliter.
Påska nærmer seg og jeg må gjøre en gjennomgang både av tanker og hus. Var ikke sikker om noen av gjengen min ville komme hjem i år, men nå kan det virke som alle kommer. Så da blir det å plukke fram tradisjonene.
Strikking, drikking, lesing og fresing… Hva nå enn det siste er.
Men jeg freser etter hvert videre.
På denne dagen, en dag som starta i fart for 29 år siden også. Da var bagen pakka og jeg tok bussen for å føde. Datoen var bestemt tre uker før termin.
5. var en fin dato.
Grunnen var heftig svangeskapkløe og bekkenløsning. Men det var ikke sikkert det ble denne datoen, fikk jeg vite. Så der rusla jeg rundt, tok en lang og varm dusj mens det lugga i magen.
Jeg sto i en døråpning og snakka med en jordmor da jeg følte en kniv spjæra rygg og mage.
Et kvarter etterpå lå jenta i armene mine.
Hun fikk datoen.
Gratulerer med dagen Nunnia mi.
I dag får jeg bare feira deg på blogg, men din kjære er kommet nedover til deg og i morgen kommer mellomste.
Jeg håper dagen din bli nydelig.
Sjøl feirer jeg dagen din med service på bilen. Etterpå skal jeg på tur og været er meldt både varmt og med sol. Og etter det blir det besøk hos mor.
Så kattepusene fikk disponere huset aleine i timesvis i dag.
Det er torsdag, jeg har med meg strikking, bok og varm drikke.
Servicen tar et par timer, så jeg må ha noe å gjøre på.
Men aller først ville jeg gratulere deg, sjøl om jeg nok ikke får posta før en gang i kveld.
Det handler bare om at det er enklere å jobbe fra data – men det var godt å dele morgenen med deg i tankene.
Denne midt-i-helga har vært grei, det eneste jeg er mindre fornøyd med er turer ut i den glade naturen. Av slikt kan jeg telle 0.
Men på lørdag kom endelig sola inn på stua og laga eufori.
Om kvelden ble det kinobesøk der den norske fimen Kraken gikk over lerretet. Liker en å bli skremt er det filmen, jeg hoppa i stolen en del ganger. Men så er nok jeg lettskremt også. Syns den var bra laga.
Søndag ble det middag til frokost i lunsjtida. Etterpå tok jeg med boller, vaniljekrem, fløte og bjørkeris til mor der vi feira fastelavn. Ribba ei lita bjørg før jeg dro og hadde med til to bjørkeris. Minstesøster hadde fått seg ny bil, en fin bil som hun begynner å bli mer fortrolig med. Men jammen må en være smidig for å få til alt i en handikapbil. Tror de som har tenkt ut hvordan rullestol skal plassere inn i en bil og festes er alt for friske.
I går var de siste bakkene opp til mor ikke til å forsere for noe av oss, alt for sleipt for biler uten firehjulstrekk. Men den nye rullestolen til minstesøster, med hjul som ballonger, føk opp bakkene og det var bra. Sjøl savna jeg piggskoa, men holdt meg heldigvis på føttene.
Fastelavnsbollene ble søte nok for meg, minstesøster kan ikke få det for søtt og mor syntes det var godt.
Det er meldt mer snø, så morgendagen blir annerledes enn tenkt. Skulle egentlig slå sammen timene på sykehus med sushi. Invitert med flere på turen til byen. Men på grunn av snøen vil jeg ikke kunne hente mor og dermed må jeg bestille taxi til henne. Det betyr fram og tilbake uten sosiale utskeielse. Derfor blir det ringing både for å bestille og informere om forandringer i planer.
Håper jeg rekker innom audiografen for å få kobla sammen mors øreapparat med en mikrofongreie, en dings som kom for noen uker siden med en uforstående forklaring. Så må også ringe de.
Jeg har en jobb å gjøre angående StikkUt, må få bestilt skilt og merkepinner til åpninga av sommersesongen der fristen er i dag.
Tenker meg innom biblioteket en av dagene den uka her, hun som har vært biblotekar går straks av. Det blir trist å ikke møte henne der, men vi har planer om mange turer sammen med en tredje kollega. Akkurat det er en trivelig plan.
Jeg vurderer også om jeg skal melde meg inn i revmatismeforeninga igjen eller gå for helseforeninga. Må komme meg i varmebasseng, siste året sto jeg over alt slikt.
Og når vi snakker om bevegelse av kropp, jeg har hatt det litt tyngre med øvelsen jeg har lagt opp til. Det handler bare om at ryggen er litt uvenner med meg om dagen. Så jeg skrinla mitt gamle opplegg og går for et helt nytt med tilnærma mange av de samme øvelsene. Dette kan jeg hake ut for i dag.
Enda en ting til har jeg kjørt i gang. Det handler om fotbad med noen spesielle remedier. Tror jeg skal vente litt med å skrive om det, se om jeg føler noen effekt av det.
Det er altså mandag, med et knippe planer og klar for ny uke.
Jeg må bare avslutte med at det viser seg at bjørkeris med fjær og puser ikke passer sammen.
Tilbake til lørdag, med skiftende vær, bollebaking og et bilde jeg avsluttet gårsdagens innlegg med…
– At sola også fikk lov til å skinne på fjellet på andre sida. Solskinnet som går lengre og lengre ned mot sjøen etter hvert som sola stiger på himmelen.
Det var da jeg så det…
Sola skein på bortsida av fjøset og laga en forsiktig solstripe nesten borte ved oppgangen min. Jeg kjente gleden inni meg…er det nå det skjer…
Plutselig hadde solstripa kryssa oppkjørselen.
Jeg sprang fra vindu til vindu.
Der hadde strålene truffet på hitsida av fjøset.
Og trærne nedenfor huset, nedefor veien fikk sol på seg.
Plutselig var den kommet fram til trærne like bortenfor terrassen, der klessnorene er.
Og så skjedde det…
Som en eksplosjon lå sola i sprekken mellom to fjell.
Skein meg rett i ansiktet!
Den var der igjen!
Sola var tilbake her hos meg.
Og så som gråten.
Tårene spruta vilt i glede.
Vi var framme ved den fineste tida.
For en gave universet sjenka meg på kjærlighetens dag.
Og gjennom skitne vindu speila strålene seg i pyntegjenstander.
For en euforisk følelse og for en overraskende reaksjon. En glede som stråla i kapp med solstrålene.
Så jeg kan bare oppsummere med at nå er i hvertfall sola tilbake.
For vi har morsdag, valentinsdagen, fastelavn og deretter kommer også feittirsdag.
Morsdagen ble feira lett, det ramla ned noen gratulasjoner fra andre mødrer, eldstemann ringte. De to yngste ringte jeg, skal dere ikke gratulere, spurte jeg.
Handelsstanden, sa de. Deres dag.
Og sant nok, morsdag og valentins er handelstsanden på. Men nå syntes jeg ar jeg ville bli gratulert av barna på morsdagen.
Valentin passerers uten noen mer tanker.
Fastelavn har noe mer fokus. Kvister og fjær. Jeg skulle ut tidligere i uken, var tanken. For å hente kvister.
Jeg kan gjøre det i dag. Skulle ta med til mor, men glemte det i går.
Boller.
Om ingen kom hit lot jeg bollene være, sa jeg. Nå er jeg mer i tankeboksen. Det er godt med boller og krem, så kanskje skal jeg likevel…
Ta med boller og kvister inn til mor i morgen, likevel. Det er veldig koselig å markere dagen med glade farger og feira våren som står klar.
Feittirsdag er jeg usikker på for på tirsdag er det til Kristiansund med mor. Har ringt hjemmetjenesten for å framskynde dusjing, mor får hjelp til det på onsdager og må få slippe å dra på undersøkelsen dagen før dusjing. Mor har vært nøye med seg sjøl. Jeg lovte å ta fram tøy til hjemmetjensten.
Akkurat nå snør det tett.
Og så er sola framme igjen.
Jeg skal lage meg en skikkelig god middag i dag; lettsalta torsk med gulrotstuing og bacon. Det er min kjærlighetsgave til meg sjøl.
Og så blir det kino i kveld.
Skal du gi deg sjøl en ekstra oppmerksomhet i dag?
