Sent, sent, etter at natten var kommet godt igang, så jeg ut…
Utenfor mitt soveromsvindu blomstrer en rose.
En prestgårdsrose.
Den står og lyser opp i sommernatten.
Jeg vet den lukter godt.
Kanskje skal jeg ta inn en bukett.
I morgen.
La duften spre seg i stua.
Den er nesten borte i alt gresset.
Den kom en gang fra en velpleid hage.
Fra en hage som tilhørte enker etter prester.
Som senere ble min mormors barndomshjem fordi faren hennes kjøpte huset da de ikke reiste til Amerika.
Der voks hun opp med prestgårdsrose i hagen.
En hage rundt et hvitt hus ned store rom og høyt under taket.
En gang for over hundre år siden.
Hun tok nok med seg en stikling av rosen og plantet i sin hage etter hun giftet seg.
Og moren min gjorde det samme.
Jeg voks opp med prestgårdsrose i mitt barndomshjem.
Nå står mitt eksemplar av rosen å blomstrer i sommernatten og forteller sin historie.
♥
Sp fin historie!
Fint å lese, og koselig at du kjenner historien 🩷
Så vakkert, både historien og rosen 🥰