Men aller mest F for fri og det er inn i hampen deilig. Sjøl om jeg er uten en enda ordentlig plan.

 

 

For i dag. I dag starta første avdeling av ferien min. Og det føles fantastisk langt til det innerste, sjøl om det regner, gradestokken så vidt krabber over på to tall, ingen planer og ved gjennomgang av realitetene etter flere år i utlendig slitenhet, er det et stusselig syn, et befriende syn og ikke minst, spennende. For det gir en haug av muligheter. Om den videre veien min.

Men først ferie.

I går, etter en kraftanstrengelse, kunne jeg sette punktum og at bra nok ER bra nok!

Etter bytur med yngsteberta, som måtte være med på moras krumspring av  ideer for å komme i mål, en uke på overtid.

Her er fra bilturen til Kristiansund i går-.

 

Og JA, akkurat slik så vi ut. Helt uten filter…..

 

Yngsteberta ønsker seg tilbake til bylivet, det rykker i skate-ben. 

For meg ser de både rosete og fulle av sår ut, etter fall og knall. Men hun vil trene mer på å stå, trikse og trakse på brettet.

Så vi tar nok en bytur en av de første dagene. Og da blir hun ikke med tilbake med sin mor som både har ferie og ingen planer.

Derfor er jeg overlatt til meg sjøl.

I regnet.

Det er meldt regn så langt som værappen min viser.

 

Og er det synd i meg?

 

Nei, akkurat det er det IKKE.

 

Derfor må jeg FINNE på noe.

Utenom bare å ha fri.

 

Pusse opp, sa det i hodet mitt. Det passer bra i regnvær.

 

For det er alltid noe å gjøre. Også når en ingenting har å gjøre.

For jeg vil gjøre, GJØRE…..og det er så mye en kan, at det går ikke an, å bli sittende med hendene i fanget. Det er en vrimmel av muligheter, det er en enorm mulighet.

Derfor er dette er veldig spennende, ha fri, ingen planer….og noe som minner om energi nok til å se på at jeg ikke lengre ønsker minst mulig av planer.

Se på min ørken av nedbygget sosial omgang.

Jobb og familie i en årrekke er det jeg har brukt tid på, og noen mislykka forhold – det har tatt all kapasiteten min – og litt til.

Nå føler jeg på at jeg vil noe mer. Så slik står jeg foran en ferie, med litt sug i magen og følelsen av at det er opp til meg om dette skal bli bra.

Og svaret er gitt, det skal bli bra.

 

Har du mange ferieplaner?

 

 

 

Disse ukene går som en røyk, kan de ikke gå senere….bare litt senere…..

 

 

Når jeg endelig sitter her og skal skrive, som jeg har gledet meg til – trykke bokstaver i det hvite.

Fortelle…legge ut….male i vei…..om livet mitt.

Når jeg først sitter her ble det tomt. Hodet er så fullt at det ble tomt. Kanskje alle bokstavene og orda trykker seg sammen til en grå og ullen tåke, når de først får komme ut…..

 

“Du blogger ikke, jeg er spent på om du skriver om forestillinga” sa datteren min for en tid tilbake.

Ja, jeg sa jeg tenkte det.

 

Nå kommer visst alt i hulter og bulter ut-.

Tenkte jeg skulle skrive et eget innlegg om det.

 

For noen uker siden var jeg i Trondheim. En varm dag i trønderhovedstaden befant jeg meg under drivhustaket på Dragvoll.

Det var varm. Og det var en opplevelse.

Første studieår i Teater og drama hadde fått i oppgave å sette opp et stykke av Danio Fo, En anarkists tilfeldige død.

De var delt inn i fire grupper og gruppene skulle tolke det hver på sitt vis.

Jeg fikk med meg alle forestillingene kronologisk, og alle hadde kraftfullt spill og samspill.

Kostymer og scenografi var fine.

Må fortelle at gruppa til dattera mi fikk en A.

Veldig artig.

Overnatta hos søstera mi, vi hadde en hyggelig kveld og en lang tur langs forlengelsen av Ladestien.

 

Neste dag var det yngste og Film og videoproduksjon.

Etter en tur på IKEA, plukka jeg med meg døtrer og kjæresten til mellomste. I regn og rushtrafikk gjennom Tronsheims gater var vi ved kinolokalet, til slutt.

Noe for sent.

Men vi fikk sett alle filmene, fra første studieår til en masterfilm. Yngste og gruppa hennes viste bachelorfilmen sin.

Jeg koste meg fryktelig.

Og gjengen har fått mye skryt, men der er ikke resultatet ferdig ennå.

Jeg fikk hilst på noen av de hun hadde jobbet mest sammen med gjennom tre år. De var bare så hyggelige.

 

Vi skulle ha middag på en shusi restaurant etter dette, det ble en litt ufrivillig morsom affære – for vi tulla og fant ikke stedet vi hadde bestilt bord. Men det gikk bra, det ble et annet sted og det ble shusi.

 

Etter dette har dagene og ukene fortsatt og vært fulle av hendelser. Faren min havna på sykehjemmet etter et fall, han kom hjem i går. Det ble noen turer til sykehjemmet. Moren min hadde også falt samme dagen som far falt. De er såpass gamle så vi var spent på hvordan dette måtte løses. Nå er vi tilbake til situasjonen før falla, men det er koblet på mer hjelp. Midt i dette brann båten til den ene onkelen min opp, på tur med han ombord. Det kunne blitt dramatisk, men to unge jenter fikk berga ham. Båten ble starta bygging på i 1961, og hadde mange finesser og historie.

“Ja, hvem hadde ikke vært ombord i den båten”, sa dattera hans.

Men han, onkelen min, morbror min, berga. Det er det viktigste.

 

Det har vært møter, besøk, bil og vaskemaskin ble reparert. Men så gikk plenkløpperen i stå, jeg hadde fylt på bensin det var kommet vann i.

Den var reparert i kveld.

 

Birøkterkurset ble avsluttet sist lørdag. Har ikke bestemt meg om jeg skal starte med bier.

 

Så har jeg rydda og kasta en del, fått mer oversikt og det er godt.

Min ca ett års gamle romanse, som jeg trodde på.

Lenge.

-Er avslutta.

For det vart ikke riktig etter hvert, men trist er det.

Så klart.

 

Snart skal jeg ha noen uker ferie. Men oppstarten av sommersesongen på museet er på hælene. Det får bli som det blir, men har en del å få på plass før ferien.

 

Jeg har for lite venner, tenkte jeg her om dagen.

Livet mitt består av gamle og syke mennesker og et firkantet administrativt liv. Jeg må finne meg venner. Jeg må gjøre noe annet.

 

Det skjer i rundt meg.

Mye kav.

Mye motbakke.

Men det er bare å orden opp. Komme seg gjennom, finne disse løsningene.

De finnes alltid. Og kanskje nye venner, eller moe annet. Jeg vil bare leve slik at noe av tida er til meg også.

 

 

Nå skal jeg kjøpe meg bokashi, jeg skal omdanne matavfall til jord.

I morgen skal jeg ut å grave opp løvetannrøtter.

 

Slik er det.

Omtrentlig.

For meg.

Om dagen. I går tordna og lyna det, og så ramla det store isbiter ned.

 

 

Nå vil jeg finne ut hvordan det står til med dere i bloggverdenen, dere jeg bruker å lese bloggene til. Håper alle har det fint og iallefall fint nok.

 

 

 

I dag våknet jeg med litt mer energi i kroppen. Slikt er fantastisk deilig.

 

 

Det er lørdag midt i mye fri.

Føler at “militærtjenesten” er over for denne gang.

-Eller begynner å være over.

Nå har det vært en periode der ting har balla seg skikkelig. Tror hverdagenes utfordringer plutselig satte meg helt på sidelinja.

At den holdt meg igjen!

Satt jeg i en stol, var det umulig å reise seg. Satt jeg i bilen, kom jeg meg ikke ut når jeg var framme.

Og så-, en dag, hadde jeg ikke bil en gang. Den skulle inn til oppgradering og godkjenning etter EU-kontrollen.

Gleden var stor i går, da jeg hentet den. Godkjent bil. Både over å ha bil og for at det viste seg regningen ble en tredjedel mindre enn prisoverslaget. For det var ganske så stort.

Nå kan det også virke som vaskemaskina endelig blir kikka på, og da krysser jeg både fingrer og ben for videre liv, for den også.

I dag står jeg opp, plutselig er jeg i full gang med å vaske skuffa med de forskjellige restavfallboksene. Det var på tide.

Etter det blir kattkassen renset.

Så jo da, dagen har til og med solstreif.

 

Det første var at jeg gikk ut og fjernet visne blomsterknopper fra noen krukker med blomster.

 

For noen har jeg, til tross for en mai som har blåst kaldt rundt ørene. 

 

 

I dag er vi i gang med juni, måtte den bli bedre.

 

Ellers har det vært folk og fart. Slik fortsetter det også. Dette livet mitt. Så det er bra kreftene føles mer på plass. Neste uke er full av alt fra flere møter til legebesøk. Skal endelig til øyenlege igjen med det tidligere omtalte øyet mitt. Det blir dugnad og i slutten av uka skal jeg vei å se på resultatet av det jentene mine holder på med.

Den ene dagen er det teateroppsetning og dagen etter en filmframvisning. De velger begge kreative fag, og yngste er ferdig med batchelor’en sin, bare filmvisninga til henne og gjengen hennes igjen.

 

Sjøl holder jeg på å oppfriske engelsken min. I midten av denne måneden her får vi et prominent besøk på museet.

 

Og så har jeg gjort noe jeg ikke har vært så flink til, jeg har tatt meg ut ferie midt i sommeren. Usikker på om jeg velger å være hjemme eller tar meg en tur til Danmark, med en stopp i Oslo. I dag kjente jeg på at jeg kanskje har lyst til å være hjemme; male hus, beise terrasse…..slikt.

Men nå bør jeg kanskje kjøre en tur over fjellet, litt lite hundemat igjen, kanskje jeg skal få kjøpt jord til pelargonium. Har stående noen avleggere som har fått røtter, i et glass.

Det er såååå godt og føle på litt mer energi.

 

Hvordan er det med energien din om dagen?