Å fargelegge seg

 

 

 

Slik ramlende etter, i siste liten. Der har du meg.

 

 

 

 

 

Med en kraftanstrengelse, kjører jeg på med alt.

Som en zombie har jeg sittet og mest ligget, de siste dagene.

Og jeg blir nok helt sikkert ikke sykere, tenkte jeg…

Så vakla jeg ut på soverommet og tok ned kurva med skjerf.

 

Det måtte bli slik.

Av og til må skjerfa få gjøre nytte for seg.

Og hvorfor?

Jeg tror santen meg hele blogg.no har ikledd seg farger etter Frodtih’s oppfordring.

 

Kanskje, tenkte jeg-.

Jeg har det med å tenke.

 

Før jeg gikk meg vill i mine egne gjøremål.

Mest kanskje i tankene på dem, gjøremåla-.

 

Og jeg måtte så klart jobbe raskt.

Alle dagene på en dag-.

Men slik er det også, etter å ha tenkt lenge må jeg gjøre alt fort.

 

Første oppfordring var rosa.

Så kom den gule fargen.

Grønt er skjønt.

Oransje er livgivende.

Turkisblå, kjør nå på.

Havfruer svømte rundt i mitt hode.

Rød som en østeuropeisk bondekone.

Og til slutt lilla, der jeg også space litt over i det blå.

Men det må nesten gå.

 

Så slik fikk jeg kastet inn en bukett av farger.

Kanskje det var dette som måtte til for at jeg skulle bli friskere.

 

 

Ønsker alle en fargerik torsdagskveld.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fikk det til

 

 

 

Jeg kom meg ned i kjelleren i dag. Endelig. En liten tur.

 

 

 

 

Jeg skrev tidligere i dag om at jeg hadde to planer for dagen.

Den ene var å male, det andre var ut å fotografere.

Begge deler fikk jeg gjort.

 

Først prøvde jeg å finne alt av muligheter til å utsette planene.

Jeg skjønner ikke dette, hvorfor jeg prøver så iherdig å sabotere meg sjøl…

 

Men til slutt var jeg på tur ned trappa med høytaleren under arma.

Musikk må man ha.

 

 

Først skjønte jeg ikke hvor akrylmalinga sto, jeg hadde ikke malt siden jeg pakka sammen verkstedet på Øra for et par år siden.

Det sto faktisk i en plastpose ennå.

 

Jeg tok opp en liten ‘lappe’ og satte opp og begynte. Tegneren i meg er nok større enn maleren, så lett for å havne i tegnefella-.

 

 

Må nok øve lenge før jeg får noen dreis på dette.

 

 

Burde også ha rydda i tegningene som ligger på arbeidsbordet.

Tok fram mange av de for en tid tilbake, tenkte å sortere etter periode og hva tegningene gikk ut på.

Men haugen ligger der ennå.

 

Enklere å finne fram om det er noen av tegningen jeg har bruk for til noe.

 

 

Jeg malte så langt jeg kom på det ene «bildet”, før jeg satte det bort.

Aner ikke hva det blir, er mest for å trene.

 

 

Hadde tatt nok maling på paletten.

 

 

Tok derfor fram ett av de andre uferdig bildene og fortsatte på det.

 

 

Falt i en slags ro, og det var  godt å kjenne.

Så i optimismens navn skylte jeg ikke paletten, jeg bare dekte den til med det i tankene at jeg snart skal ta turen ned igjen.

 

I morgen har jeg fri, men starter dagen med å stikkes.

Legekontoret er i mors retning, så har sagt jeg kommer innom for å lage middag til oss begge.

I morgenkveld har jeg meldt meg på en videokonferanse.

Tirsdag må jeg jobbe, men ellers tenker jeg å jobbe lite den uka her, for uka etter blir alt anna enn rolig…og sannsynlig alt for lang.

 

Så burde komme meg ned for å male mer den uka her. 

 

 

 

 

 

 

Som et barn

 

 

 

 

Drømmer forteller om dagene. Om hvordan dagen har vært, det summerer drømmene.

 

 

 

 

Nettene mine er ofte fulle av folk, bilkjøring, biler som kjører seg fast, både snø og vann, vann og strand, og ikke minst hus jeg har bodd i, skoler jeg har gått på. Eksen dukker også opp i veldig mange av drømmene. De er ofte fargelagt av å ikke vinne over, av å streve.

 

Jeg er så glad når gode drømmer dukker opp.

 

 

Jeg er nok overraska over hvor fort livet har gått.

Over alt jeg skulle som fordunsta.

Og mens jeg har levd i påvente av å begynne med alt det andre, har jeg levd til gangs. Gjort det jeg trodde jeg måtte, trodd jeg skulle.

Og jeg angrer ikke.

Men jeg har inn i mellom vært trist.

For det ble så mye anna jeg måtte lande.

 

 

I alt dette kan det hende jeg tenker tilbake, tilbake da jeg var et barn.

Et barn midt i meg sjøl.

Tankene.

Hvem jeg da var.

Den gangen jeg kunne drømme meg bort.

Drømme meg bort i kjedsomhet.

Drømme meg bort i glede.

For jeg drømte meg bort, var ikke alltid til stede, var langt inni mine egne verdener.

Tankene jeg hadde var hele, uten kompromiss.

 

 

Etter hvert fant en sine plasser, plasser en ikke alltid var like fornøgd med.

Og så sprang livet avgårde-.

 

Hvem er jeg i dag i forhold til dette barnet jeg var?

Har jeg mista meg sjøl på veien?

 

Svaret er sikkert både ja og nei.

Men langt der inne finnes jeg, nesten like hel.

Som den jeg er.

Sjøl om jeg utenpå gjør alle disse andre tingene.

 

 

Tanken om hvem jeg er i forhold til andre dukker også opp…

Si det, det tror jeg ikke jeg kan svare på, for jeg er ikke inni andre.

Det meste er sikkert likt.

Men tersklene på likhet vil variere.

Smaken, hørselen og synet vil ikke være helt det samme.

 

 

På terskelen til natta i går ståka jeg, jeg ståka på facebook.

En gammel klassekamerat som plutselig dukka opp i feeden gjorde meg nysgjerrig.

Det som møtte meg var et vell av farger, former, komposisjoner…og jeg kjente på den ultimate gleden.

 

Gleden av det som er vakkert, det som ligger i å skape.

Jeg kjente det igjen og fikk lyst til å leite fram mine farger.

 

Så la jeg meg for å sove og hadde gode drømmer, drømmer uten problemer.

 

 

I dag er plana å gå ned i kjellaren der jeg har rom å disponere.

Finne fram fargene.

 

 

Jeg vil inn til meg sjøl, der det hele barnet en gang var, der jeg fortsatt er, men som får så alt for lite plass.

 

 

Kjenner du på barnet i deg?

 

 

 

 

 

 

Være en del av

 

 

 

 

Uka nærmer seg slutten. Høsten har bosatt seg og bladene fyker av trærne.

 

 

 

 

I går fikk jeg inn utemøbler, både hos mor og siden hos meg sjøl.

Hos meg er det ennå noen ting som står igjen.

Møblene som er tatt inn skal bæres ned trappa. De står fint og venter på at det blir deres tur.

Jeg har mine tre timer på biblioteket etter hvert.

En koppvask venter og noen klær skal henges opp.

Jeg har endelig fått lest meg opp på noen av dere jeg leser hos.

 

 

Så var torsdagen over, kom hjem etter jobben i gårkveld og var ikke i skrivehumør.

Det er sjelden jeg ikke er det.

Jeg er også glad i å snakke, med det har heller ikke vært så stort behov for å dele alle orda.

 

 

 

Det er fredag.

Ute regner det.

Det har blåst.

Masse løv har falt til bakken.

 

 

Jeg fant et innlegg jeg skrev en fredag for flere måneder siden.

Kanskje starta det da…

Manøveren…

Snuoperasjonen…

 

 

For det er noe på gang-.

Siden jeg starta å blogge har temaet mitt vært tid og ikke strekke til.

 

Om slitenhet.

 

Det er liksom et rungende «nei» har oppstått og er på vei opp og ut fra mitt indre.

Nei til slitet, ja til glede.

Men det er ikke bare å knipse i fingrene så er alt annerledes.

Det skal sette seg i alle celler, at nå snur vi dette-.

 

 

Denne hendelsen var en del av det.

En vond og skjellsettende helg, som nok var viktig for prosessen.

Og så dukka hendelsen opp med de gamle bildene.

 

 

Jeg har vært som et sammenknøvla papir som var knøvla til en hard ball.

Ballen er iferd med å brettes ut.

 

 

Det ble veldig viktig å ta en kikk på annerledesheta folk blir dratt igjennom, den som koster når man ikke ønsker. Men som kan ha veldig mye lærdom i seg, om en greier å stå i den uten at en knekkes.

I denne rekka av innlegg dukker så til slutt et innlegg som virker får en større betydning enn hva jeg visste, da.

 

 

Alle disse brikkene.

Brikker som fører til at en gir slipp mer og mer.

 

 

Tror skipet mitt, som er livet mitt, har snudd i hvert fall nokså mange grader.

Og at dette handler om snuing på det indre plan, regner jeg med du forstår.

Den handler om tenkesett, fokus og kunnskap…kanskje tro.

 

 

Når jeg har levd så mange år med mitt mindeset og når det ikke funker ultimat, da må det endring til.

 

 

Ellers skjer det mye på den ytre plan også.

Det er mange forandringer, for eksempel er arbeidssituasjon i en veldig spennende fase.

Kanskje får jeg rett og slett noen veldig fine år på tampen av arbeidslivet.

Jeg har sagt jeg skal skrive mer om dette, men sjøl om veien nå er nokså sikker, vil jeg ha det mer på plass før jeg forteller.

 

 

Helsa mi er det ikke så mange forandringer med, men tror den kan bli bedre.

Matfokuset er ikke så veldig stort, det har blitt mer slik jeg har ønska.

Men har likevel en vei å gå, ønsker å komme i gang med bokashi av matavfallet, som riktignok ikke er så stort. Om du ikke vet hva bokashi er, legger jeg ved denne videoen. Den er ikke lagt inn som reklame, men som kunnskap.

 

 

Jeg kjøper nesten ikke prosesserte produkt, men kan enda bli bedre.

Ønsket om å ha noen fermenterte matvarer også, for jeg tror på at det er sunt for en god helse.

 

 

 

Så det er stadig fokus med omlegging på det ytre plan også.

Høste mer fra naturen, få inn en vane med å kjøpe fra Rekoringen.

Slikt.

 

 

 

Leve så tett opp mot det som jeg anser er et godt liv.

Liker å se at det er en endring, at det endres til det bedre.

Det naturlige, det balanserte, det som gir plass til alt og alle, der en kan tenke like mye både på seg sjøl og andre.

Vennlighet.

Utvikling.

 

Være en del av-.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med blyant og farger gjennom livet

 

 

Her om dagen spurte jeg om noen ønsket at jeg skulle skrive om noe.

 

 

 

 

Det var Natheless som spurte om jeg kunne vise arbeider jeg har gjort med tegning og maling.

Det var et veldig artig oppdrag å få.

Og kanskje var det også det som førte til at jeg fikk gjort noe jeg har tenkt lenge. Har bare ikke visst hvordan. Jeg hadde lyst til å lage meg en Instagram konto som skulle vies kun til slikt.

Og tror dere ikke jeg plutselig har gjort det.

Her er den, om dere vil følge meg på ibstrek.

 

Men det viste seg at arbeidet jeg ga meg i kast var større en stort.

Jeg hold på å ta livet av meg sjøl, og nå er det dere jeg prøver å ta livet av.

Og tro meg, dette er bare et bitte lite utvalg av det som er produsert.

 

Jeg velger å ta det i tre grupperinger; maleri, tegning, oppdrag.

 

 

 

MALERI 

Dette er i olje. Katten på bildet er en perser jeg hadde. Tror dette er malt tidlig på nittitallet, kan være tidigere. Og som mye av det jeg har gjort, liker jeg det ikke så godt. Viser det likevel.

 

Dette er i akryl. Mellomste er ca. fire år og ville bli med meg da jeg skulle vei å male i kunstlaget på Heimdal. Så jeg malte like godt henne. Hun oppdaga at dette var dørgende kjedelig, så her er hun ganske sint på situasjonen hun har satt seg (bokstavelig) i.

 

 

Fullstendig fri fantasi med olje og tempera.

 

Malt i akryl. Faktisk ett av bildene som jeg syns har noe ved seg. Tror det er på denne tida jeg malte fargene i en solnedgang og likte det. Bildet ble solgt tvert. 

 

 

Dette er tre akvarelle og en idé. Ideen ble liggende, men jeg tenker at kanskje tar jeg den opp igjen…

 

Synd jeg ikke husker teknikken her. Gikk på et kurs hos en maler, så må finne ut hvilken maling som ble brukt. Det var i hvertfall et underlag likt gullfarge. Malingen som ble malt over ble rissa i før den tørka. Veldig morsomt, vil gjerne prøve igjen. 

 

Her gikk jeg på kurs hos en annen maler. Vi skulle først male et bilde naturtro etter noe, som her, en bukett med tulipaner. Etterpå skulle vi male litt friere fra dette bildet vi hadde malt. Og det siste bildet skulle vi vri ennå mer over til abstrakt. En veldig morsom oppgave.

 

 

 

 

TEGNING

Dette er fra diplomoppgaven min i -83. Skjorta i tegningen under her, var i bruk senest i helga av en av døtrene.

Temaet på oppdaven min var “katt”. Plagga skulle være myke og til å kroe seg i.

 

Denne er også fra tiden på åttitallet. Edward Munch’s siste modell, Hanna, sto for oss stundenter på SHKS. Tegningen er utført i kull. 

 

Dette er fra en croque i senere år, etter jeg flytta hit. Er en øvelse som er veldig fin, skisser på noen minutter. Som en joggetur for å holde seg i form. Her brukte jeg tusj.

 

 

Denne bikker over i akt-begrepet. Brukte 40 minutter. Kull og fargepasteller. 

 

Etter jeg hadde mista barn to ganger tett etter hverandre, var det fryktelig godt å komme seg ut i naturen. Bare forsvinne i lys, skygge og ikke være i sorgen. Blyant.

 

Så hadde vi flytta fra Trondheim til Orkdal. Til et hus jeg opplevde å bli forelska i, et hus med sjel. Både han jeg var gift med og jeg fylte 40 år det året, så vi inviterte til stor sammenkomst. Tegnet med penn.

Ble laget noen invitasjoner opp gjennom åra.

 

 

 

OPPDRAG

Jeg fikk i oppdrag å illustrere en bok. Egentlig et artig oppdrag. Men da jeg skulle produsere ganske mange tegninger og kose meg glugg i hjel, ble det mye lettere å gå i gang med husarbeid og andre oppgaver jeg ikke likte. En rar mekanisme. Heter vel prokrastinering har jeg lært av barna.

De fire neste tegningene er fra boka.


 

En periode jobba jeg med å lage kostymer til et danseteater. Har ikke lagt ved noen av skissene fra den perioden, men en plakat som jeg tegna til en av forestillingene. 

 

Jeg avsluttet med at sommeren var over også for en del år siden. Slik det bruker å gå.

En tegning og en liten tekst til en lokal avis. Egentlig jobba jeg som grafisk designer der, men det var artig å ha en fri oppgave som dette. 

 

Nå vet jeg ikke om dette ble nesten ble spam.

Likevel håper jeg dere ikke kreperte av denne voldsomme mengden av bilder.

Takk til Natheless for at hun ba meg om dette. (Spørs om hun angrer på hele spørsmålet).

Smiiiil…jeg har kost meg, trøbla med program som plutselig ikke ville og lært meg nytt på den fronten.

 

Men nå poster jeg.

 

Fin søndagskveld og en medalje til deg som har fulgt med helt hit.

 

 

 

 

 

En plan

Jeg har hatt blogg i mange år, den starta som en leting etter et hvorfor

 

 

 

Hovedspørsmålet var hvorfor jeg sleit såpass-.

Vondtene og slitenheten.

 

Etter som åra har gått, kom svaret. En diagnose, men den er ikke meg. Derfor fikk jeg lyst til å skifte fokus.

Jeg vil fortsatt skrive om livet mitt, helse, mat og de andre tingene jeg skriver om. Bare tone det noe ned.

 

Meeeen, kanskje jeg skal ta opp igjen det som en gang var meg. Det som fikk meg til å velge utdanning, det som er pakket nokså langt bort i alt som skjedde.

 

Det har vært tilløp, men ikke nok.

 

For snart en måned siden fylte jeg nok et år.

“Det var så vanskelig å finne ut hva jeg skulle gi deg”, sa mellomste søsteren min.

Men da hun hadde gått forbi en butikk på Søndre i Trondheim, visst hun det, fortalte hun.

 

Jeg pakket opp fargeblyanter og en blokk.

 

Og da tenkte jeg-, dette må jeg gjøre noe med. 

Jeg har liggende blyanter som jeg fikk fra han som ikke ble med videre. Vi skulle tegne, men jeg fant ikke gløden.

 

Nå tenkte jeg at dette må jeg ta opp igjen.

Og kanskje jeg skal ta med dere på den vegen, til å finne igjen gleda med å tegne.

 

Starter med den-.

Tegninga.

 

I fjor var jeg en stund med på et atelier, uten at jeg ga det tida til å få til noe.

 

Men først måtte jeg finne ut hvordan blyantene funka. Så jeg satte i gang. Og hva er enklere enn å gå i gang med et ansikt.

Blyantene var myke, mange av fargene var mørke med en lite brekk av farge.

 

Gleder meg til å prøve mer ut.

Jeg avslutta testinga.

 

Har sikkert kunnet fortsatt, men denne første ble avslutta slik.

Har tenkt at neste tegning skal være et enkelt stilleben.

For nå må jeg trene. Det er slik at alt må det trening til.

 

Ønsker en fin mandagskveld.

 

Er du glad i å tegne?

 

 

No skal du få vite

 

I kveld tok eg vegen over fjellet nok ein gong. Vi var to. Vi var på veg til eit møte.

 

For ei stund sidan viste eg dykk denne døra.

I dette innlegget HER.

 

I dag skal eg fortelje kvifor denne døra vart låst opp til rommet innanfor.

Det var artig å sjå at fleire gjetta rett så riktig.

 

Syskena mine og eg hadde fått nok av noko.

Fantasi og kreativitet.

Alle tok vi fatt i dette i utdaninga. Men ingen jobbar med det i dag. I alle fall ikkje direkte.

Yngste er uførtrygda og lever nede i ein kjellar………og eg ordlegg meg slik for at det SKAL høyrest trist ut.

Men i fjor vart ho kjend med ei som ho fekk låne ei krå hos, for å måla.

Det gjorde henne riktig godt. Da lokalet vart oppsagt vart søster mi frykteleg lei seg.

Eg tenkte at dette var svært viktig for henne. Så eg sa at greidde ho å finna eit anna lokale til same prisen, kunne eg vera med på å dela.

Og så fann ho eit lokale!

Snakk om å ville hjelpa nokon, men så er det deg sjølv det treffer med full tyngde. Midt i noko som eg hadde kapsla inn og fortrengt, antakeleg………

Energien kom straumane i store, gule straumar. Som ein openbaring.

 

– Det første eg skal måla er gult, tenkte eg.

Eg fann fram målesaker som ikkje hadde vore bruka på over ti år. Fekk plassert det eg trong.

Fann ut at malinga var heilt grei etter alle desse åra. Litt sjanglande tok eg fatt. Men eg berre prøva. Kosa meg med å prøva. Tenkte på at det var mykje å henta fram. Men eg har hatt mi første økt. I alvor og glede, inne i mi verd.

I kveld møtte eg ei til som skal være med på lokalet. Vi snakka om praktiske ting, som vasskokar, klossetpapir og termokanne. Slikt ein ha i eit fellesskap.

Og kanskje tek eg vegen over fjella i morgon også, for mi andre økt.

 

Ja, så natheless, det var atelier det skulle værta. Du gjetta heilt riktig.

 

 

Timar i natta

 

Tida går fort i dei små og grå timane. Berre let den gå fordi kan ein gjera slikt. Ein har da ferie…

 

Før dagen i dag startar ordentleg med kjøring og kasting av skrot. Butikk og handling og alt slikt, legg eg inn nye øvingar….. Eg som har funne teikneprogram på data’n min. Denne gongen vart det paint fresh eg prøva. Slik vart det……dei evinderlege damene som er så lette å teikna…..uuuppps…..måla. Men det blir fort teiknemåling. Sjølv om eg starta attafrå og arbeidde meg fram til det ljose.

Created with Microsoft Fresh Paint

Etterpå tok eg det inn i pixlr for å vri og vrenge på det der. Kosa meg kraftig med å finna ut.


 

Til slutt var natta her og det siste arbeidet eg leeenge med. Litt overarbeidd vart det eigentelg. Men eg skulle lagra det. Og så forsvann det under lagring.

Da skjøna eg det var på tide å finne senga. Så i dag er eg litt rusket på auga.

 

Kva skal du i dag?

 

 

Artig å leika

Ikkje vera fornuftig på ein flekk er ikkje slik borte vekk. Av og til. I dag har det vore av og til.

 

Dagen i dag sklei vekk som kvikksølvkuler. Eg fekk ikkje heilt tak i den. Av og til fungerer det også. Berre let alt vera. Eg har vore på ei lita vitjing. Og det har også gått opp for meg at eg har ein hund som ikkje er bedt i bryllaup. Neste helg bør eg ha løysninga på det.

 

Og så oppdaga eg at det eg la ut i førre innlegget ikkje var teikna med paint, men med noko som heiter paint fresh. Derfor mått eg gjera eit nytt forsøk………for det viste seg at paint dukka opp da eg søkte inne på pc’n. Så eg hadde paint og eg teikna ikkje i paint, men i paint fresh. Så her innrømmer eg tvert at eg laug. Derfor måtte eg gjera eit forsøk med paint også. Og heilt av seg sjølv vart det over det evigvarande temaet ho og han.


 

Etter det måtte eg prøva ein gong til med paint fresh. Og så må ein prøve for å læra. Her oppdaga eg at ein kunne lima inn eit bilete. Fann eit av meg sjølv og smeisa inn. Artig å prøva ut at det gjekk faktisk å måla over biletet………så her leikar vi oss.

Created with Microsoft Fresh Paint
 

Men no må eg finna på noko anna.

 

Korleis har søndagen din vore?

 

 

Hekta

 

Så sat eg der å dingla med ein pc i fanget. Eg tenkte på slikt eg las på bloggen. Slik eg snappa opp.

Den som snakkar mest om det og brukar det mest er Frodith. Ho brukar det i illustrasjonane sine. Teikningar. Teikningar i paint. Det er fleire og, men ho brukar det mest i alle innlegga sine.

Paint tenkte eg. Det har eg ikkje. Og så har eg ikkje tenkt meir på det. Ikkje før i no. Litt slik smådesperat starta eg å leita på nettet. Plutseleg tenkte eg må ha, må ha.

Og når ein vil ha noko slikt sterkt brukar det i grunn verta slik.

Så plutseleg……..etter lang tid var det på plass. Det laaaaasta svært lenge.

Men da eg endeleg hadde det på plass forsvann timane. For eg teikna på pc’n min. Det var artig skikkeleg artig. Litt slik hekta-artig.

Og her kjem første forsøk på å bruka paint.

Created with Microsoft Fresh Paint