Drømmer forteller om dagene. Om hvordan dagen har vært, det summerer drømmene.
Nettene mine er ofte fulle av folk, bilkjøring, biler som kjører seg fast, både snø og vann, vann og strand, og ikke minst hus jeg har bodd i, skoler jeg har gått på. Eksen dukker også opp i veldig mange av drømmene. De er ofte fargelagt av å ikke vinne over, av å streve.
Jeg er så glad når gode drømmer dukker opp.
Jeg er nok overraska over hvor fort livet har gått.
Over alt jeg skulle som fordunsta.
Og mens jeg har levd i påvente av å begynne med alt det andre, har jeg levd til gangs. Gjort det jeg trodde jeg måtte, trodd jeg skulle.
Og jeg angrer ikke.
Men jeg har inn i mellom vært trist.
For det ble så mye anna jeg måtte lande.
I alt dette kan det hende jeg tenker tilbake, tilbake da jeg var et barn.
Et barn midt i meg sjøl.
Tankene.
Hvem jeg da var.
Den gangen jeg kunne drømme meg bort.
Drømme meg bort i kjedsomhet.
Drømme meg bort i glede.
For jeg drømte meg bort, var ikke alltid til stede, var langt inni mine egne verdener.
Tankene jeg hadde var hele, uten kompromiss.
Etter hvert fant en sine plasser, plasser en ikke alltid var like fornøgd med.
Og så sprang livet avgårde-.
Hvem er jeg i dag i forhold til dette barnet jeg var?
Har jeg mista meg sjøl på veien?
Svaret er sikkert både ja og nei.
Men langt der inne finnes jeg, nesten like hel.
Som den jeg er.
Sjøl om jeg utenpå gjør alle disse andre tingene.
Tanken om hvem jeg er i forhold til andre dukker også opp…
Si det, det tror jeg ikke jeg kan svare på, for jeg er ikke inni andre.
Det meste er sikkert likt.
Men tersklene på likhet vil variere.
Smaken, hørselen og synet vil ikke være helt det samme.
På terskelen til natta i går ståka jeg, jeg ståka på facebook.
En gammel klassekamerat som plutselig dukka opp i feeden gjorde meg nysgjerrig.
Det som møtte meg var et vell av farger, former, komposisjoner…og jeg kjente på den ultimate gleden.
Gleden av det som er vakkert, det som ligger i å skape.
Jeg kjente det igjen og fikk lyst til å leite fram mine farger.
Så la jeg meg for å sove og hadde gode drømmer, drømmer uten problemer.
I dag er plana å gå ned i kjellaren der jeg har rom å disponere.
Finne fram fargene.
Jeg vil inn til meg sjøl, der det hele barnet en gang var, der jeg fortsatt er, men som får så alt for lite plass.
Kjenner du på barnet i deg?
Jeg må svare et rungende JA på spørsmålet ditt, for jeg føler nemlig fortsatt barnslig og liker å gjøre barnslige ting. Forteller kanskje ikke så mye om det på bloggen. Ofte så syntes jeg det kan bli litt kjedelig å være sammen med jevnaldrende, for de har glemt barnet i seg selv. Jeg skulle ønske at jeg fortsatt husket drømmene mine, men dessverre så er det veldig sjelden jeg gjør det lenger. De er nok der, men gjemmer seg i det hjernen min våkner… Ønsker deg en fantastisk søndag, klems 🤗
Så bra:). Trist når folk glemmer barnet, det er også en del av oss. Og så tror jeg det er viktig, for det er det opprinnelige. Tror drømmene kan komme tilbake, du skal se de kommer når legger yrkeslivet bak deg. Takk, håper dagen din også har vært bra. Klem <3
Jeg kjenner OFTE på barnet i meg. Og jeg har kanskje vært “heldig” på mange måter som har fått leve ut den delen så mye også. Jeg kan bruke det i jobben. Men tar meg også tid utenom jobb, til sånne barnegreier. Jeg har jo ikke egne barn, og aldri hatt, så jeg har liksom hatt TID til å fjase rundt sånn da.. Er glad for det 🙂 Selv om jeg gjerne skulle HATT barn, for å si det sånn 🙂
Ja, tror du har beholdt barnet i deg, akkurat det har du vist mange ganger her inne også :). Om en har- eller ikke har barn, tror jeg det er viktig å ta vare på det barnet vi var. Det er den opprinnelige ‘oss’, før alt kom på med oppdragelse og opplevelser :). <3
For det meste blir barnet i meg slukt i travle dager og gjøremål, men jammen er det fint når man har tid til å hente det fram.
Jeg er ikke så glad i drømmer, siden jeg som oftest bare husker de marerittene jeg våkner av.😱
Jeg synes virkelig at du skal gi deg selv bedre tid til pensler og farger. Du er skikkelig flink!🤩
Kan godt tenke at dagene dine sluker mye, men ser gjennom den lekende måten du skriver på – at det er nok med deg. Ubehagelig med mareritt, sinnet ditt har sitt å arbeide med. Takk for fine ord, flink og flink…jeg har nok mye å øve på før jeg kan bli bedre, men tror det er av de ting jeg bør holde på med for å ha det bra. <3
Ja, jeg kjenner på barnet i meg – når jeg er ute – når jeg spretter rundt – når jeg er nysgjerrig og bare må! God klem <3
Det kan jeg levende forestille meg :D, så godt og så viktig…oppfatter det egentlig gjennom bildene dine. Klem <3
Ja, barnet er her hos meg også. Godt å kjenne på de tankene du skriver om. Flott bilde du hadde her og mal på! 🙂 Klemsiklem:)
Takk og takk. Så bra du har barnet. Men du er også dyktig på å være kreativ. Klem <3