Mellomste var i fyken fra tidlig morgen. Den siste. Alle solstråler måtte samles og omdannes til pigment.
Alle gikk ned, nærså meg. Jeg hadde laget sitronvann mitt og tok meg tid. Så kom solkremen, mobilen og en bok i veska før jeg også rusla etter. Fire senger var i bakerst linje, der vi parkerer kroppene når vi har tatt turen ned til denne stranden.
Havet bølger asurblått og vi bestiller hva vi ønsker; vann, frappe, toast eller en drink. Gutter i kakiuniformer strener framoverlent med brett ballanserende i høy positur.
Her har jeg to ganger bestilt cæsarsalat, asiatisk sådan.
Helt fantastisk nydelig.
Siste dagen nytes.
Noen må ha sol på hele seg.
Danne vinterens lager. Og så velte seg i det turlisblå, våte massen av vann. Det er godt med noen slike dager i livet.
Senere blir det pakking og en lang natt. Regner med litt søvn fra Aten til Oslo.
Alt er bare fint, litt for varmt til å fyke rundt. Vi har veksla mellom stranda bare noen minutter nedenfor her vi bor og en et stykke borte. Siste gangen vi var på den lengst borte tok vi taxi. Det er et stykke å gå til butikk, så det har de med yngre føtter utført. Mine føtter er litt utsatt for sår, så etter opplevelsen før jeg dro, prøver jeg å unngå infeksjoner. Men likevel har det vært dager med lengre transportetapper og mange skritt notert.
foto:asbjørg
Hatt forskjellige matopplevelser, fra to kvelder etter hverandre med gyros, der jeg var mett etter tre tygg og ikke satt tilbake med noe særlig opplevelse til en restaurant som lokalbefolkninga bruker, i går kveld. Da var vi med slektningene til kjæresten til min ene datter.
En kveld fant vi et bitte lite spisested opp i en gate, så pittoresk og stemningsfull at det nærmest var full lykke.
Det skal innrømmes at jeg orker ikke for mye fotografering. Jeg opplever i stedet framfor å ta bilder. Og så er det varmen.
Turen har passert halve tiden, det nærmer seg avreise. I dag vurderer jeg å ta det rolig, ikke leie solseng. Kanskje gå rundt i området. Temperaturen er meldt under 30 i dag, så da går det kanskje an og se seg rundt.
Disse stedene med to navn kan være forvirrende. Husker den gangen jeg skulle til Hydra, en av de greske øyer, og oppdaga det sto Idra og trodde så klart det var feil øy.
Til slutt var vi framme ved bestemmelsesstedet Knossos og hos noen var blodsukkeret på bånn, så først måtte vi «berge liv». Skikkelig turistplass med et lass av en salat uten særlig finesse. Må nok forsøke meg på en gresk salat siden.
Området av utgravde ruiner var stort.
Gedigne krukker og søyler.
Noen rekonstruerte bilder av fresker var også utstilt.
Dette viser minner fra en kultur bort imot 7000 år før vår eksistens. Den greske bronsealderen. Det blir kalt minoisk tid fra den mytiske kongen Minos. En kultur med handel og vandel som har mye en ikke vet om. Men likevel kjenner jeg har behov for å fylle på med kunnskap slik at det ikke blir bare masser av stein…
Det var såpass varmt at svetten regna og bilder jeg tok bare var flimrende film. Hadde verken sett motiv eller hva jeg trykte på. Gikk ikke å se hva en tok bilde av eller altså, om en tok bilder.
I dag blir det en ny vann- og stranddag. Noen er allerede dratt på stranda og noen sover. Og livet… det er virkelig ikke så verst.
Natten var full av lyder, skrømt og muskler som gikk bananas. Men til slutt hadde søvnen innhenta meg. Og i dag fikk jeg forklaring på lydene og skrømta.
Vi har bevega oss langs kystlinja med varme skritt. Med 32 grader og lite vind, krevde det en del drikkepauser under trærne. Akkurat da var det ikke fotografering som sto fremst i pannebrasken.
Vi pausa frokost med pannekaker på turen. Til slutt var vi framme ved Almiros Beach. Så det er strandliv i dag også.
Kjæresten til mellomste har tilbrakt utallige somrer her og har mange minner fra barndommens somrer til opp i tidlig voksenliv.
Her henga gjengen seg til minner om barndom, sandslott og lek.
Fikk også kontakt med en gutt som enda var barn på ordentlig, da kobla de han på leken også. Jeg befinner meg bevisst i skyggen, kjenner at den ene skulderen har fått nok sol.
Skal straks ut i bølgene.
I morgen blir det en historisk og kulturell dag, men i dag er det kun latskapen som rår (utenom transportetappene).
Etter en litt strabasiøs reise, var jeg framme seint i gårkveld. Siste etappe gikk i taxi der jeg gledde meg til morgendagen for å se landskapet og ble fascinert av merkinga av veiarbeidet som var eventyrlig, rene lysshowet.
Etter timer på Gardemoen kom vi oss på plass i flyet. Fikk nesten angst da jeg satt der, flyselskapet som var
Endelig landa jeg på Kreta, siste timen gikk i taxi.
Gjensynsgleden var stor. På terrassen var det dekt opp til mat. Og vi hadde mye å utveksle av oppdateriger. Yngste og mellomste med sine kjære og bryllupsfeiring på Rhodos. Alle med for lite søvn, så det å legge seg var beint fram fantastisk. I dag våkna vi til den utsikta.
Spiste en god frokost og bare tok verden skikkelig med ro.
Etter hvert rusla vi ut i verden.
foto:asbjørg
500 meter nedenfor her vi bor, ligger en strand.
Der har vi vært luksusdyr i hele dag. Kjøpte oss solsenger, bestilte oss mat og drikke og bare lovpriste vår egen situasjon. Bada og lekt oss i bølgene, bare nytt.
Akkurat nå sitter jeg på terrassen i skyggen.
Noen dusjer, noen har vært og handlet. Og jeg blogger. Siden skal vi ut å spise.
Togturen var et krevende stykke, tror nesten ikke jeg sov. Og da jeg var på tur opp til stasjonen hadde jeg så klart for lite tid. Da jeg var kommet et stykke på vei var jeg sikker på at jeg hadde glemt pass og kortholder. Heldigvis var det der alt. Sønnen ble med togstasjonen, slik slapp jeg å sette bilen fra meg på stasjonen.
Nå sitter jeg altså på Gardemoen, død av trøtthet. Må bevege meg snart, se om utgangen er klar.
Enda har jeg mange timer reise foran meg. Og jeg er nok ikke så fleksibel som jeg en gang var. Tror siste tur sittende i nattog er tatt. Gleder meg til å legge meg, en gang…
I magen flakser et par sommerfugler. Tror nesten jeg er litt passivisert. Men for litt siden nå, kjente jeg en streif av ekte glede og at det skal bli godt å komme i gang.
I går da jeg dro fra mor sa hun;
– Kos deg og ha det riktig fint på tur. Jeg gleder meg til du er hjemme igjen.
Kommer du hjem om en uke, ville hun vite. Jeg satte runding rund datoen med en F i, for når jeg flyr tilbake.
Nå skal jeg pakke en veske, snart.
Pakker slik at jeg slipper å ta med koffert, bare en veske som jeg tar med inn på flyet.
Reisa starter seint i kveld med nattog. Det tar over et par timer å komme seg til toget også. Så blir det en del timer å slå ihjel på Gardemoen i morgen. Det samme gjentar seg i Aten. Det skal være tid til å finne gaten til det innenlandske flyet videre til Heraklion. Derifra er det omtrentlig en time til Agios Nikolaos. Der møter jeg gjengen min.
Tenker på første gangen jeg reiste utenfor landets grenser. Reisa gikk til Paris og skulle til motemessa. Jeg var 20 år og skulle reise sammen med en klassekamerat som hadde billettene. Han forsov seg og der sto jeg på Fornebu, som da var flyplassen, uten billett.
Jeg kom meg til Paris, jeg kom meg på motemessa, jeg flaksa ut på byen og kom meg inn på in-sted. Den gangen møtte jeg også folk jeg kjente da jeg var i byyen, vi var på middag hos en den gang ganske kjent motemann fra Norge.
Hele oppholdet var en opplevelse.
Det skal være godt å være i gang med reisa, denne gangen også på egen hånd.
Det var ingen eksklusiv stol. Bare en enkel IKEA-lenestol. Jeg hadde stoppa opp flere ganger når jeg hadde vært der. Drømt meg litt bort, plassert den i stua i fantasien. Men sjøl om prisen ikke var høy, hadde jeg tenkt at de kronene måtte jeg bruke til andre ting. Nå er det lenge siden jeg har vært framom giganten.
Plutselig poppa den opp foran meg på nettet, den gule stolen. Den skule selges for en slikk og ingenting. Jeg så ingen hadde lagt inn bud. Skrev og spurte om tilstanden. Underveis i den korte samtalen kom det inn flere ønsker om å kjøpe stolen og jeg slo til. Salgstedet var noen mil unna fra her jeg bor, den var der faren til barna bor. Jo, han kunne hente den.
Så en ukes tid etter, da jeg skulle hente noen og kjøre andre, henta jeg stolen.
Den lyste mot meg.
Fikk plassert den i bilen og hjelp til å få den opp.
Så sto den der, i stua mi, det gamle ønsket var blitt realitet.
Den grå stolen gikk over til å bli bare tv-stol.
Rigga til slik at data’en ble plassert. Slik at jeg kunne skrive i den gule stolen.
Sola skinner i dag også. Temperaturen blir god og det er godt.
Første avtalen i dag ble avlyst, greit det også. Den ble utsatt.
Jeg skal spise litt mat, store blåbær og yoghurt. Tatt første penicillin-tabletten i dag. Opplever det litt styrete, at jeg ikke kan spise før en timer etter-, eller ikke kan ta tabletten før to timer etter jeg har spist, fire ganger om dagen. Men på mandag tar jeg den siste. Var hos legen i går, hun var fornøyd. Tror ikke hun likte dette at betennelsen var kommet inn i vevet. Godt det er på rett vei.
I går ettermiddag fikk jeg besøk av to som skulle se på huset. De skal etter hvert gi meg en prisantydning, men har det travelt. Håndtverkere har det. Den ene sa at vi må nok ta det ganske raskt. Han syntes ikke det så bra ut. Nei, det har ikke sett bra ut på flere år. Tror det blir en ny tidsalder når dette er reparert og på plass.
Nå har jeg satt på en vask, greit med reine klær når jeg skal ut i verden.
Siden skal jeg hente mor. Vi skal forhåndsstemme først og handle etterpå. Neste uke er ikke jeg her for å handle, så må handle inn en del. I morgen skal jeg vei å lage middag til henne.
Har forresten igjen å bestille togbillett.
Er en del med dette.
Da jeg var ung ønsket jeg å reise en masse og reiste litt. Så gifta jeg meg, flytta til Trondheim og kom inn i en vanskelig økonomisk virkelighet, så reisene var innenlands og til nød til Sverige. Etter vi var skilt mange år senere tok vi barna med til Kreta for at de skulle få oppleve å reise sammen, da var de ungdommer.
Fram til koronaen ble det litt reiser, et lengre opphold på Teneriff og en tur til Calefornia. Så ble det noen turer til Danmark da jeg en stund hadde en kjæreste som bodde der. Men så kom koronaen, så døde far og jeg fikk ansvaret for mor…
På denne tiden har jeg knapt reist til Oslo.
Det blir godt å komme bort noen dager, til varmen og luktene.
Når alt er pakka, når jeg har lagt nedoverreisa bak. På turen tilbake er vi en hel gjeng. Og så er jeg fast bestemt på at alt ordner seg og det er ingen jeg skal bruke tid på å grue meg til.
Med flyktig vær med variasjoner er dagen i gang. Den er både avslappa og har en del på programmet.
I dag begynte jeg på igjen med benløfta jeg har starta med, jeg ga meg et par dager fri for at den dårlige foten skulle få mest mulig ro. Senere i dag skal jeg til legen for en kontroll og jeg ser den er blitt bedre. Føler meg bedre også, var litt utslått noen dager.
Jeg har fått snapp, vanlige bilder og til og med en omvisning over mobil fra døtrene og kjærestene som nå er på Rhodos.
Det er nydelig.
foto:asbjørg
Det er nydelig her også, kanskje jeg kan tilbringe litt tid her i dag.
Jeg skulle vaske kopper, for her er det et miss nå. Det starta før jeg reiste til Trondheim før helga, ikke så enkelt når en får besøk midt oppi pakking og prøve å ha oversikt på alt. For da vi reiste på fredag, etter pakking både for meg og mor, frisørtime og alt, innom her for å hente sønn, spise mat og samtidig skulle innom det og det, føltes alt ganske kaotisk.
Så her flyter det etter disse dagene jeg ikke har fungert så godt.
Vaskemiddelet var tomt, men jeg bruker alltid å ha på lager slikt en bruker. Spruter middel i det varme vannet… og det blir HVITT!
Først skjønner jeg ingen ting og så skjønner jeg alt.
Jeg har kjøpt feil.
Men det var frøktelig likt. Hadde altså kjøpt glansmiddel til oppvaskmaskin.
Er du ikke enig at de er ganske likt?
I ettermiddag får jeg besøk av to håndverkere. De skal taksere skadene på huset og gi meg en pris. Og i går var jeg på besøk hos ett av søskenbarna mine, men det viste seg fuglene hadde vært der før oss og tatt det meste av bæra. Det lille vi fant ville hun jeg skulle ta med. Hun serverte pizza og is.
Det var trivelig.
Så tenker jeg skal lage noe av aroniabæra og be henne hit senere i høst.
