Tida flyter som en elv. Det er siste dagen i september og alt er fint.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ute er det gult. Sola kaster lyset over alt som er gyllent.

Det er tirsdag og tenker å ta turen inn til apotek og for å hente et bilde.

Snart.

Jeg sitter her å drikker vann og sitronvann, har dusja og mine enkle øvelser er gjort. Så dagen er igang.

I går gikk bilen inn til mor, jeg parkerte utenfor huset. Første plana var å ta turen oppover lia, men tok turen innom for å si i fra. Mor satt foran tv’n og sov. Jeg brydde meg ikke om å vekke henne for å fortelle at jeg gikk meg en tur først. Så jeg la i vei oppover i mitt barndoms rike.

Det hadde vokst en del vegitasjon siden sist.

Nedefor lå sundet.

Tanken var om jeg greidde å gå opp på setra.

Det er bratt oppover og mye trær.

Men jeg som er så glad i trær fryder meg og syns alle trærne er nydelige.

Jeg tok en pause da jeg kom til hvileplasse vi hadde da jeg var barn. Der det ble inntatt saft, appelsin eller kjeks.

Det er er et mye bruka turområde, så mens jeg satt der kom hun jeg klipper meg hos, nedover. Hun hadde vært helt oppe ved setra og viste bilder av utsikta.

Jeg kom meg ikke helt opp, men kanskje neste gang…

Så jeg hadde brukt en del tid og fant ut at jeg måtte snu.

Ringte hjemmetjenesten og sa jeg varmet opp middagen til mor. Så slapp de ta turen oppom, da jeg kom ned gjorde jeg det. Mor hadde våkna. Tok henne med meg på terrassen for en luftetur.

Sjøl syntes hun at hun var blitt veldig glemsk og at hun ikke likte det.

Da jeg kom hjem til meg sjøl var det nettmøte om alger.

Vurderer i dag om jeg skal ta meg en tur ned til sjøen for å ta opp tang for å legge på planter eller om jeg skal ta en StikkUt-tur. Eller bare gå meg en tur langs veien.

Dagen er enda lang, men først går turen til nabokommunen.

♥

Dagen er litt ubestemmelig, blir den slik eller slik…

I går var den overraskende fin, mild og snill.

Jeg hadde bestemt meg for dette ene, ut å gå.

Men hvor?

Etter veien var tanken, men forbi meg er det en del trafikk, spesielt utover søndagsettermiddagen. Jeg bor i en hyttekommune.

Opp i skogen er best og fluene jeg var utsatt for bør ikke skremme meg bort. Forresten hadde ikke sønnen, som var med på jakt forrige helg, registrert ekle fluer. Men sønnen hadde tenkt å komme utover på jakt denne hega også, for laget skulle ut. Så jegerne holdt meg borte fra å ta turen opp i skogen. Jeg behøvde ikke gå akkurat der.

Det var da jeg kom på hvor jeg skulle gå, en grusvei på andre siden av fjorden.

Himmelen var blå, skogen var gul og hvite skyer var tegna over det blå.

Nydelig dag.

Og så varmt. Kortbukse og bare armer var perfekt. Det var bare å vandre ut på grusveien.

Sola skein meg rett i ansiktet, men sjøl om det i perioder var vanskelig å se, var det herlig å traske i vei kant i kant med fjorden.

Og etter en del skritt kunne jeg se over på mitt paradis, trær og atter trær. Og så vidt kan taka på fjøs og bolighus skimtes.

På turen passerte det kun to biler, så det var veldig lurt å velge denne veien.

Veien som bukter seg bortover i sol og skygge.

Da skritta viste nok til at jeg var fornøyd, snudde jeg. Skyggen av meg var lang og jeg gledde meg til rester av fårikål.

Jeg passerte sving etter sving, veistrekning etter veistrekning og endelig sto denne her. Noen som hadde laget liv i stubben som sto i enden der jeg hadde parkert.

Og så sto bilen der, strålende vakker i sola.

Godt fornøyd med meg sjøl og egen innsats.

Samling av inntrykk og skritt.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så er det atter en søndag. En dag før ny uke og avslutning på en gammel uke.

Dagen starta med et nytt webseminar, denne gangen handla det om smaker i mat og hvordan en kan smaksette mat. Det er veldig interessant. Nå har jeg meldt meg på et kurs som jeg gleder meg veldig til. Ett om tang og bruken av det.

Her om dagen tok jeg inn poteter fra egen avling. De var svært gode.

Og i går koka jeg fårikål, ba med meg lillesøster og dro til mor. Maten smakte.

I dag har jeg ingen store konkrete planer, men to små planer. Den ene planen er at jeg skal skrive et innlegg og den andre planen er at jeg skal ut å gå.

Helt greie og overkommelige planer. Og blogginga er jeg i gang med.

Så har jeg sett på katter inne på Finn.no to ganger på kort tid. Ikke det at jeg har bestemt meg for ny pus.

Og uka som kommer har noen planer og ting som må gjøres.

Men nå tror jeg at jeg setter punktum for blogginnlegget og kommer meg ut.

Fin søndag 🙂

♥

Det å føle en virker bedre er fantastisk. Og bedre blir det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går fant jeg ut det var tide for å dra på besøk til moren min. Først dro jeg innom et bakeri og etter to dager sovende, snytende og hostende, kunne jeg knapt formulere meg. Jeg var som noe som hadde ligget under en sten.

Etter besøket hos mor dro jeg innom en butikk for å handle sitron og ingefær, jeg omtrentlig sjangla meg ut. Så enda er det en del å gå på. Men det å ha lyst, lyst til å gjøre ting, er så godt.

Jeg har starta dagen med min mer eller mindre nye morgenrutine, som riktignok har hatt pause nå mens jeg fungerte som dårligst og som også hadde pause på Kreta. Den går ut på å ligge, ta et strikk under beina og løfte beina opp mot taket. Først var det mer enn nok med 10 repitisjoner, nå er jeg oppe i 20. Planen er å samle noen muskler.

Jeg har fått svart på noe mailer og meldt meg på åpninga av et nytt bygg i Kristiansund der min gamle arbeidsplass har flytta inn.

Nå har jeg en stor plan om å ta en renselsesprosess på kjøkkenet og sette på en vask med klær. Solen skinner, så jeg tror jeg kan få hengt opp ute. Er kommet til at det var snart på tide og sette seg opp liste av ting jeg skal gjøre. For eksempel omtale av Airbnb-besøket på Kreta. Men regner med at jeg vil flyte i rundt litt til.

Er klar over at det er ikke nok å tenke, en må også gjøre.

I går kveld ble jeg sittende å se på tv, en realityserie som sendes på NRK. Jeg er av de som ikke liker noe særlig å bruke tid på slike program, for hvorfor skal jeg sitte å se på folk som kjemper om ett eller annet. Sannsynlig er jeg i utakt med befolkninga.

Serien jeg ga en sjanse heter «Ville fristelsen» og den var interessant for det handla om samspill kontra egoisme. Der fikk jeg igjen bekrefta min utakt, denne gangen med gjengen på tv. I ett av valga fikk de sjansen til å sikra seg en større part av beløpet de kunne vinne. Nå skal det sies at jeg vet dette vil komme fram, hvem som har valgt hva, det visste ikke deltakerne. Så hva en tenker en sjøl vil ha valgt var så klart fargelagt av denne viten. Ti mennesker er plassert i jungelen der de skal vandre i varme og fuktighet og blir utsatt for fristelser som vil bli trukket av summen de kan sitte igjen med ved endt tur. Gjengen er satt sammen av av svært forskjelige personligheter, folk som regerer ut fra sitt eget ønske og folk som ønsker å tenke på alle. Psykoligen i dette spillet er høyst interessant. Og jeg er klar over at jeg er vokst opp med sosialistiske tanke der alle skal med og egoisme er et «fy» ord. Derfor blir det interessant både å se på disse menneskene og på min egen reaksjon.

Heldigvis var jeg såpass «strukturert» at jeg slo av tv’n da det viste seg at klokka hadde passert midnatt. Men jeg kommer nok til å se den ferdig.

Liker du å se på realitykonseptet?

♥

Grått og grått. Men det er lovet sol, uten at den er kommet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sjøl sitter jeg i min gule stol som er på en måte en sol. Jeg kjenner at det hopper inni meg av glede av å tenke på livet. Et godt tegn på at jeg begynner å friskne til.

Gleden går på at nå er det kommet fram til at jeg skal leve MITT liv.

Det er som å gå inn i en jungel av opplevelser, der plikt og forventninger er luka bort fra tankene. For jeg er fri!

Hvor langt jeg kommer på veien aner jeg ikke, men det er så artig å gå på denne stien.

Den uka her har jeg bevega meg inn i webseminarer.

De er for å få deg til å kjøpe pakken som tilbys, kunnskap som selges. Jeg ønsker bare å snuse bort i dem nå.

Deltok i ett her om dagen, om hvordan en starter kjøkkenhagen allerede på høsten. Så får se om jeg kommer meg ut og i gang med noe prepping i høst.

Har meldt meg på to til denne uka. Det ene er om hvordan en kan sette smak på maten med krydder for å høyne smaken på maten. Det andre handler om alger. Det gleder jeg meg veldig til. Meldte meg på tidligere, men det kom noe i veien – men nå er det lagt inn i kallenderen for at det er første pri.

I sommer da jeg rydda unna tang for å ha en renne å svømme i, tok jeg ikke bort gristangen med trøffel på. De kan til å høstes nå. Ellers skal jeg også bære opp tang som jeg kan blande i jordsmonnet.

Det handler mye om mat, helse og bruk av natur. Det er så interessant. Gleder meg til våren der jeg kan ha denne fokusen for fullt.

Bruker du å melde deg på webseminar?

♥

Det må antakelig skje… Men jeg syns ikke noe om det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å komme hjem, sette i gang det nye livet, det som handla om å bestemme sjøl, var toppers. Men så fikk jeg ikke bestemme. Kroppen ville bestemme. Bestemme at den reagerte på å gå fra varme til en kaldere temperatur. Så det skjedde vel det som må skje, i host, hark og feber.

Lite artig.

Tiltaket er på 0, jeg sover og sover.

Men jeg kan.

Behøver ikke ha dårlig samvittighet for en ting. Eneste mor som ikke får besøk.

I morgest våkna jeg av at noen gikk utom soveromsdøra, så jeg føyk opp. Det var ingen som skulle gå der.

Og det var ingen å se. Men inne i et skap var det akkurat noe som knaskra, så jeg trappa i golvet – men ikke noe mer skjedde. Kanskje var det bare en feberfantasi. Jeg gikk å la meg igjen. Senere krekte jeg meg opp, men har ikke hørt mer av mystiske lyder.

Føler meg litt bedre, men nyser som fy. Trøster meg med at det går over.

Tenker på å gå i gang med strikking, men usikker på om jeg skal gjøre meg ferdig med slikt jeg ikke er ferdig med, først.

Høsten er altså godt igang. Gåturene jeg skulle starte med er ikke startet. Jeg har en del arbeid som handler om økonomi, jeg må få gjort. Tenker å melde meg på en åpning jeg har fått invitasjon til. Neste uke skal venneforeninga på museet ha møte og jeg har sagt at jeg kommer. Ellers har det i over et år vært snakk om ta turen ut til Smøla sammen med mor og et søskenbarn. Noen planer er altså på timeplanen.

Så nå er mitt høyeste ønske å bli frisk, ganske så fort.

♥

Dette er ingen metafor eller en fantasi, bare reinhekla sannhet.

For i går hadde jeg lyst til akkurat det. Gå ut i skogen å leite etter trær. Noen trær jeg fant tidligere i år.

Og er de mine?

Tidligere, da det enda var sommer, fikk jeg en telefon.

– Vil du hogge, det er gode priser nå, spurte han som ringte.

Det som var etterspurt var gran og det har jeg ikke. Men så var det disse trærne jeg fant da jeg leita etter multe, men fant kantarell.

Jeg kom meg ut og traska i vei.

Ett av yndlingstrea mine begynner å vokse seg til, sikkert snart ungdom.

Oppover var det masse spindelvev, blir helt fasinert av et slikt syn.

Ørsmå vannperler henger i trådene.

Jeg går opp til brønnen og ser på forholda ved inntaket i elva. Alt ser bra ut.

Blir angrepet av noe som ligner flyvende edderkopper, intense fluer som sitter fast på meg.

Skikkelig ekkelt.

Tar veien rett bort fra brønnen og går meg rett på de gamle trærne.

For gamle må de være.

Og høye, jeg får ikke til å ta bilder av høyden en gang.

Sjøl om jeg gjør flere forsøk.

Ett av trærne er litt uklart, som det er hylla inn i tåke.

Det må være lyset.

Jeg prøver å vise størrelsen…har ikke akkurat med meg fyrstikkeske.

Prøver også å ta i rundt ett, men jeg når ikke i rundt.

Tar opp kartet på mobilen for å se om jeg er på min eigen eiendom, men systemet fungerer ikke. Jeg kjenner på at det hadde vært greit å spørre far, han har sikkert visst.

Ble disse granene plantet…

Og når og av hvem?

De vokser i et smalt belte over en lengde på ca. 100 meter.

Men å finne ut hvilken eiendom de står på skal i hvert fall la seg gjøre.

Tror ikke trærne kan tas ut, for langt unna vei og for få. Det er ikke et vanlig granfelt. Tærne står spredt.

Jeg syns de er flotte. De bør nok få stå uansett.

Men så er jeg glad i trær.

Det begynner å regne.

Da jeg nesten er framme og hjemme kommer en flokk firbeinte løpende mot meg.

De er naboene sin og er ramma inn av usynlig gjerde. Jeg vet ikke hvor langt de kommer eller om jeg er innefor gjerdet. Men de stopper oppe på jordet og står bare og ser.

Fine og hvite.

Hjemme igjen oppdga jeg den ene flua etter den andre på meg, jeg kom meg temmelig raskt i dusjen. Aldri sett slike rare fluer, men tror ikke de gjorde noe…

Jeg vil ta turen opp til området fordi det er både fint og spesielt. Og så vil jeg se om det henger tåkedotter rundt treet jeg så, når jeg kommer opp igjen.

♥

Så har høsten blitt en realitet. Jeg er hjemme og klar for ny høst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innlegget starter med bilde fra nestsiste kvelden der yngste og jeg vandrer langs vannet og finner nye områder i Agios Nikolaos.

Jeg skal skrive mer om stedet etter hvert.

Nå er jeg hjemme i min gule stol og klar for nye dager. Nye innlegg her og nye opplevelser.

Etter et langt døgn uten søvn og tre flyreiser, stoppa jeg utenfor huset mitt.

Flyet gikk klokka seks om morgenen, noe som betydde vi måtte reise fra der vi bodde i to-tre tida om natta.

Vi hadde en nydelig kveld før vi reiste, på et spisested like nede i gata. Søskenbarnet til kjæresten til mi mellomste, med sin kjærest, kom også.

Heldigvis var ventetiden i Athen kort, nesten skummel kort. Men det var ingen forsinkelser, så vi susa igjennom. Vi hadde landa på å lette fra Gardemoen, altså hverken bil eller tog, men fly. Vi tok farvel med yngste, som tok toget inn til Oslo. Sønnen kom på Værnes og henta oss.

Jeg slumra på deler av reisen og kjøreturen hjem gikk greit uten å slumre.

Etter å ha dusja og spist, sovna jeg sittende. Det å komme seg til sengs var en kraftanstrengese.

I går fikk jeg gjort noen småting. Så laga jeg vaffelrøre og tok turen til mor. Og hun var veldig glad for at jeg var hjemme igjen. Jeg viste henne bildene fra turen, vi kjørte oss en tur og fikk handla.

Hun syntes også jeg kunne ha overnatta, men jeg sa at nå hadde jeg behov for min egen seng. Og den sovna jeg tidlig i.

I dag kaster sola gylne stråler, det er godt å være borte – men det er også godt å være hjemme igjen.

Og jeg gleder meg-.

Gleder meg til dagen og til dager som kommer.

Fin, fin dag til deg.

♥

Dagen er vindfull, glitrende og den siste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mellomste var i fyken fra tidlig morgen. Den siste. Alle solstråler måtte samles og omdannes til pigment.

Alle gikk ned, nærså meg. Jeg hadde laget sitronvann mitt og tok meg tid. Så kom solkremen, mobilen og en bok i veska før jeg også rusla etter. Fire senger var i bakerst linje, der vi parkerer kroppene når vi har tatt turen ned til denne stranden.

Havet bølger asurblått og vi bestiller hva vi ønsker; vann, frappe, toast eller en drink. Gutter i kakiuniformer strener framoverlent med brett ballanserende i høy positur.

Her har jeg to ganger bestilt cæsarsalat, asiatisk sådan.

Helt fantastisk nydelig.

Siste dagen nytes.

Noen må ha sol på hele seg.

Danne vinterens lager. Og så velte seg i det turlisblå, våte massen av vann. Det er godt med noen slike dager i livet.

Senere blir det pakking og en lang natt. Regner med litt søvn fra Aten til Oslo.

Ti dager er straks over.

♥

In

Mye strand og mye vann. Vi nyter og vi bader, soler og spiser.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alt er bare fint, litt for varmt til å fyke rundt. Vi har veksla mellom stranda bare noen minutter nedenfor her vi bor og en et stykke borte. Siste gangen vi var på den lengst borte tok vi taxi.
Det er et stykke å gå til butikk, så det har de med yngre føtter utført. Mine føtter er litt utsatt for sår, så etter opplevelsen før jeg dro, prøver jeg å unngå infeksjoner. Men likevel har det vært dager med lengre transportetapper og mange skritt notert.

Hatt forskjellige matopplevelser, fra to kvelder etter hverandre med gyros, der jeg var mett etter tre tygg og ikke satt tilbake med noe særlig opplevelse til en restaurant som lokalbefolkninga bruker, i går kveld. Da var vi med slektningene til kjæresten til min ene datter.

En kveld fant vi et bitte lite spisested opp i en gate, så pittoresk og stemningsfull at det nærmest var full lykke.

Det skal innrømmes at jeg orker ikke for mye fotografering. Jeg opplever i stedet framfor å ta bilder. Og så er det varmen.

Turen har passert halve tiden, det nærmer seg avreise. I dag vurderer jeg å ta det rolig, ikke leie solseng. Kanskje gå rundt i området. Temperaturen er meldt under 30 i dag, så da går det kanskje an og se seg rundt.

Fin søndag til deg, hva er din plan for dagen?

♥