Dette er ingen metafor eller en fantasi, bare reinhekla sannhet.
For i går hadde jeg lyst til akkurat det. Gå ut i skogen å leite etter trær. Noen trær jeg fant tidligere i år.
Og er de mine?
Tidligere, da det enda var sommer, fikk jeg en telefon.
– Vil du hogge, det er gode priser nå, spurte han som ringte.
Det som var etterspurt var gran og det har jeg ikke. Men så var det disse trærne jeg fant da jeg leita etter multe, men fant kantarell.
Jeg kom meg ut og traska i vei.
Ett av yndlingstrea mine begynner å vokse seg til, sikkert snart ungdom.
Oppover var det masse spindelvev, blir helt fasinert av et slikt syn.
Ørsmå vannperler henger i trådene.
Jeg går opp til brønnen og ser på forholda ved inntaket i elva. Alt ser bra ut.
Blir angrepet av noe som ligner flyvende edderkopper, intense fluer som sitter fast på meg.
Skikkelig ekkelt.
Tar veien rett bort fra brønnen og går meg rett på de gamle trærne.
For gamle må de være.
Og høye, jeg får ikke til å ta bilder av høyden en gang.
Sjøl om jeg gjør flere forsøk.
Ett av trærne er litt uklart, som det er hylla inn i tåke.
Det må være lyset.
Jeg prøver å vise størrelsen…har ikke akkurat med meg fyrstikkeske.
Prøver også å ta i rundt ett, men jeg når ikke i rundt.
Tar opp kartet på mobilen for å se om jeg er på min eigen eiendom, men systemet fungerer ikke. Jeg kjenner på at det hadde vært greit å spørre far, han har sikkert visst.
Ble disse granene plantet…
Og når og av hvem?
De vokser i et smalt belte over en lengde på ca. 100 meter.
Men å finne ut hvilken eiendom de står på skal i hvert fall la seg gjøre.
Tror ikke trærne kan tas ut, for langt unna vei og for få. Det er ikke et vanlig granfelt. Tærne står spredt.
Jeg syns de er flotte. De bør nok få stå uansett.
Men så er jeg glad i trær.
Det begynner å regne.
Da jeg nesten er framme og hjemme kommer en flokk firbeinte løpende mot meg.
De er naboene sin og er ramma inn av usynlig gjerde. Jeg vet ikke hvor langt de kommer eller om jeg er innefor gjerdet. Men de stopper oppe på jordet og står bare og ser.
Fine og hvite.
Hjemme igjen oppdga jeg den ene flua etter den andre på meg, jeg kom meg temmelig raskt i dusjen. Aldri sett slike rare fluer, men tror ikke de gjorde noe…
Jeg vil ta turen opp til området fordi det er både fint og spesielt. Og så vil jeg se om det henger tåkedotter rundt treet jeg så, når jeg kommer opp igjen.
♥
Greit når kuene er på avstand 😀 For en herlig tur du fikk – blant masse forskjellige trær. Men de fluene…. er det flått som føyk i lufta eller ????
Enig, ikke så glad å få disse dyra nærme, sjøl om dem var søte. Usikker på om det er kyr eller okser. De store grantrærne må jeg finne mer ut av, de var flotte. Har søkt på fluene på nettet og er redd det er noe som heter hjortefluer. Beskrivelsen stemmer med det jeg møtte på, aldri sett slike før.