Dagen er litt ubestemmelig, blir den slik eller slik…

I går var den overraskende fin, mild og snill.

Jeg hadde bestemt meg for dette ene, ut å gå.

Men hvor?

Etter veien var tanken, men forbi meg er det en del trafikk, spesielt utover søndagsettermiddagen. Jeg bor i en hyttekommune.

Opp i skogen er best og fluene jeg var utsatt for bør ikke skremme meg bort. Forresten hadde ikke sønnen, som var med på jakt forrige helg, registrert ekle fluer. Men sønnen hadde tenkt å komme utover på jakt denne hega også, for laget skulle ut. Så jegerne holdt meg borte fra å ta turen opp i skogen. Jeg behøvde ikke gå akkurat der.

Det var da jeg kom på hvor jeg skulle gå, en grusvei på andre siden av fjorden.

Himmelen var blå, skogen var gul og hvite skyer var tegna over det blå.

Nydelig dag.

Og så varmt. Kortbukse og bare armer var perfekt. Det var bare å vandre ut på grusveien.

Sola skein meg rett i ansiktet, men sjøl om det i perioder var vanskelig å se, var det herlig å traske i vei kant i kant med fjorden.

Og etter en del skritt kunne jeg se over på mitt paradis, trær og atter trær. Og så vidt kan taka på fjøs og bolighus skimtes.

På turen passerte det kun to biler, så det var veldig lurt å velge denne veien.

Veien som bukter seg bortover i sol og skygge.

Da skritta viste nok til at jeg var fornøyd, snudde jeg. Skyggen av meg var lang og jeg gledde meg til rester av fårikål.

Jeg passerte sving etter sving, veistrekning etter veistrekning og endelig sto denne her. Noen som hadde laget liv i stubben som sto i enden der jeg hadde parkert.

Og så sto bilen der, strålende vakker i sola.

Godt fornøyd med meg sjøl og egen innsats.

Samling av inntrykk og skritt.

♥