Det må antakelig skje… Men jeg syns ikke noe om det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å komme hjem, sette i gang det nye livet, det som handla om å bestemme sjøl, var toppers. Men så fikk jeg ikke bestemme. Kroppen ville bestemme. Bestemme at den reagerte på å gå fra varme til en kaldere temperatur. Så det skjedde vel det som må skje, i host, hark og feber.

Lite artig.

Tiltaket er på 0, jeg sover og sover.

Men jeg kan.

Behøver ikke ha dårlig samvittighet for en ting. Eneste mor som ikke får besøk.

I morgest våkna jeg av at noen gikk utom soveromsdøra, så jeg føyk opp. Det var ingen som skulle gå der.

Og det var ingen å se. Men inne i et skap var det akkurat noe som knaskra, så jeg trappa i golvet – men ikke noe mer skjedde. Kanskje var det bare en feberfantasi. Jeg gikk å la meg igjen. Senere krekte jeg meg opp, men har ikke hørt mer av mystiske lyder.

Føler meg litt bedre, men nyser som fy. Trøster meg med at det går over.

Tenker på å gå i gang med strikking, men usikker på om jeg skal gjøre meg ferdig med slikt jeg ikke er ferdig med, først.

Høsten er altså godt igang. Gåturene jeg skulle starte med er ikke startet. Jeg har en del arbeid som handler om økonomi, jeg må få gjort. Tenker å melde meg på en åpning jeg har fått invitasjon til. Neste uke skal venneforeninga på museet ha møte og jeg har sagt at jeg kommer. Ellers har det i over et år vært snakk om ta turen ut til Smøla sammen med mor og et søskenbarn. Noen planer er altså på timeplanen.

Så nå er mitt høyeste ønske å bli frisk, ganske så fort.

♥