Før kvelden går over til natt skal jeg løse en oppgave.
Det er Utifriluft som inviterer til helgeutfordring.
Denne gangen er ordet hjemmelaga.
Dette må jeg også være med på, tenkte jeg.
Jeg har så mangt som kan passe under betegnelsen. For å lage hadde jeg gjort siden jeg var lita.
Så oppdaga jeg den lille figuren i vinduskarmen.
Det er noen år siden den ble til.
Jeg bodde i Orkdalen og var med i kunstforeninga. I hovedsak brukte jeg å male. Men noen ganger var jeg med på kurs. Det var artig å forme i leire, denne figuren oppsto.
Læreren syntes puppene var i det meste struttene, husker jeg.
En dag falt den ned og hodet falt av. Jeg fikk limt det på.
Etter jeg flytta hit har det stått i vinduskarmen. Og får være min løsning på hjemmelaga.
♥
Den var fin, og gøy å gjøre noe nytt. Kurs 🙂Jeg har også malt litt. Nå er det mest digital tegning 🙂
Det er artig å prøve nye ting, leire er veldig takknemlig material å forme i. Du er flink med de digitale tegningene dine, syns jeg. Har en plan om å lage et par tegninger til et par som har hatt runde dager, men med blyant og fargestifter.
En fin hjemmelaga løsning 🙂
Takk, men litt på kanten av å kalles hjemmelaga, kanskje…
Flott kunstverk! Jeg hadde keramikk et år på vgs. Liket å forme i leire, men det ble aldri noen kunstner av meg. 😀
Nei, kunstnere er det nok ikke så mange av oss som blir 🙂
den var fin ,litt struttende er helt innafor når en former i leire ,koslig minne også
Ja, det var morsomt, savner litt den kunstforeninga.
Så stilig! Struttende? Det er jo bare flott! Du er flink altså! Tusentakk for at du tok utfordringa – klem <3
Takk og takk, he, he, ja han mente de ikke var helt naturlige 😀
Må prøve å følge utfordringene dine. Klem <3