Jeg har hatt blogg i mange år, den starta som en leting etter et hvorfor…

 

 

 

Hovedspørsmålet var hvorfor jeg sleit såpass-.

Vondtene og slitenheten.

 

Etter som åra har gått, kom svaret. En diagnose, men den er ikke meg. Derfor fikk jeg lyst til å skifte fokus.

Jeg vil fortsatt skrive om livet mitt, helse, mat og de andre tingene jeg skriver om. Bare tone det noe ned.

 

Meeeen, kanskje jeg skal ta opp igjen det som en gang var meg. Det som fikk meg til å velge utdanning, det som er pakket nokså langt bort i alt som skjedde.

 

Det har vært tilløp, men ikke nok.

 

For snart en måned siden fylte jeg nok et år.

“Det var så vanskelig å finne ut hva jeg skulle gi deg”, sa mellomste søsteren min.

Men da hun hadde gått forbi en butikk på Søndre i Trondheim, visst hun det, fortalte hun.

 

Jeg pakket opp fargeblyanter og en blokk.

 

Og da tenkte jeg-, dette må jeg gjøre noe med. 

Jeg har liggende blyanter som jeg fikk fra han som ikke ble med videre. Vi skulle tegne, men jeg fant ikke gløden.

 

Nå tenkte jeg at dette må jeg ta opp igjen.

Og kanskje jeg skal ta med dere på den vegen, til å finne igjen gleda med å tegne.

 

Starter med den-.

Tegninga.

 

I fjor var jeg en stund med på et atelier, uten at jeg ga det tida til å få til noe.

 

Men først måtte jeg finne ut hvordan blyantene funka. Så jeg satte i gang. Og hva er enklere enn å gå i gang med et ansikt.

Blyantene var myke, mange av fargene var mørke med en lite brekk av farge.

 

Gleder meg til å prøve mer ut.

Jeg avslutta testinga.

 

Har sikkert kunnet fortsatt, men denne første ble avslutta slik.

Har tenkt at neste tegning skal være et enkelt stilleben.

For nå må jeg trene. Det er slik at alt må det trening til.

 

Ønsker en fin mandagskveld.

 

Er du glad i å tegne?