Et skifte, være ferdig, bla om til en ny side. Et nytt ark.
I dag skjer det, data, skriver, bøker, permer og ark forsvinner ut dørene.
Bunker med papir har gått i boss.
Det føles som en renselse.
Det er ikke mitt lengre.
Bort med det.
Og så skal nøkkelen leveres.
I ettermiddag skal jeg feire.
Dette har jeg sett fram til.
En ny start.
Hvordan skal jeg feire?
♥
Meldingen poppet nettopp opp. For da starter vi.
Det er algekurset som starter. Jeg trives med det jeg er igang med. Jeg har fått i meg tang hver dag. I går ble det mindre, for jeg hadde bare trøffeltangsalt i middagen min. Det ble god smak på kyllinggryta.
I natt våkna jeg og kjente jeg var litt uvel, men det tror jeg kom at jeg brukte alt for mye fløte så det ble for kraftig for systemet.
I dag skal jeg koke meg et egg for å ha på brødskiva med strø av grisetang over. Plana er å spise opp til en teskje med tang om dagen. Så skal jeg se på resultatet ukentlig. Ennå har jeg bare tatt tang i tre dager, blir fjerde i dag.
Senere kjører jeg til mor, handlig, tenker og spise middag sammen med henne. Og så er plana at vi skal besøke morbror min, den siste jeg har, han har vært ganske dårlig. Må høre om det passer at vi kommer og at han har kapasitet. Det er rørende når mor og han møtes, de to siste av en søskenflokk på seks. De har slik glede av å møte hverandre.
Nå er det en stund siden, morbror min har hatt en lenger periode der helsa holdt på bikke han ut for kanten flere ganger.
Livet.
Og døden.
Men det er godt å leve.
Det er så mye som er spennende. Som er artig å få oppleve, skjønne, strekke seg etter.
Vi tror vi ser framover, vi ser ut over rommet, landskapet og tror vi ser framover.
I tid.
Men vi lever bak et slør, for vi er bare ett sted og det er i nå’et.
Vi er aldri andre steder enn NÅ.
Tankene våre er ofte i fortida eller i framtida. Jeg trener på å være akkurat her jeg er. Noen ganger går det lett, andre ganger er det mer utfordrende. Og så har jeg elsket å dagdrømme.
Det indre og det ytre.
Når en skriver er det enklest å fortelle om ting som skal- heller har skjedd.
For meg skjer det fort nok.
Til uka for eksempel skjer noe nesten hver dag som har med tidspunkt å gjøre. Men alt er gode ting, bilen skal repareres, flere besøk, konsert – men mandag kan jeg surre rundt i mitt. Da har jeg ingen avtale.
Nå er det straks kurs og siden ut på hjul. Må avbestille midtbesøket av hjemmetjenesten hos mor i dag også.
Kos deg meg helga di.
♥
Det river i meg. En lyst, sjøl om det regner. Og jeg er usikker.
Gjør jeg det eller gjør jeg det ikke…
Dette innlegget får svaret her jeg sitter og drikker ingefær- og sitronvann. Det brenner i munnen. Dagen er igang etter og ha slitt med å få lasta opp bilder fra sommeren på museet. Til et hefte. Mac’en min begynner å bli dårlig.
I natt ble mus nummer to fanga. Heslig.
Natta har hatt mange drømmer. Mange om museet, altså ikke mus.
Dette er en prosess.
Håper jeg får fred når nøklene har skifta eier.
I gårkveld var jeg på bokbad. Forfatteren het Levi Henriksen. Syns tittelen på den første boka han ga ut er herlig; Snø vil falle over snø som har falt. Han har også skrevet i boka om Åge Aleksandersen; Lørdagsbarn – historien om sangene.
Han har gitt ut mye og jeg har aldri registrert han. Men nå vet jeg litt mer.
Ute er det helt grått og hjulene på bilene som kjører forbi har våt lyd. Det er fredag igjen. En fredag jeg har lyst til noe uhørt. Mange det ikke er det for, men for meg er det det.
Det var det første jeg tenkte på da jeg våkna. Har nok tenkt det tidligere også. Spesielt etter denne sommeren. Når jeg så at det var flo.
Jeg skulle bada, tenkte jeg da. Men så fant jeg ut at det ble ikke dette året jeg bada i rundt. Siste badene ble i september på Kreta. Det ble mer en nedtrapping enn en opptrapping for å bli helårsbader.
Jeg visste det var høy flo etter og ha sjekka tidevannstabellen, det skulle også bli en lang fjære. For da passer det å høste tang.
Meg og tang.
Men det er om morgenen og kvelden etter det har blitt mørkt, så da får jeg ikke benytta meg av det. Flo ville det være rundt klokka 12 i dag, og den ville være høy.
Enn om jeg gjorde det, bada…
Og nå har jeg gjort det!
Jeg la fra meg data’n, kledde meg i ull og så var jeg på tur ned bratta. Floa var virkelig høy, kom meg ikke bortover med støvler. Vannet ville gå over. Så måtte opp i skogen igjen for å passere.
Så lå min lille strand der.
Vrengte av meg klærne og trappa uti. Uten en tråd.
Bare ullsokker.
Og ja, det var kaldt.
Dukka meg og vurderte om jeg skulle svømme. Svømte inn mot land og begynte å tørke meg. Men så fant jeg ut det var for lite og for uti en gang til. Da føltes det ikke så kaldt.
På land begynte jeg ikke å fryse, det var bare deilig. Kledde på meg ullklærne godt foenøyd.
Så jeg fikk gjort det.
Akkurat nå kjenner jeg at jeg har litt frost i kroppen. Men likevel, jeg har lyst til å gjenta det. Kanskje jeg skal høre med besøket mitt neste helg…
Nå må jeg til å gjøre det jeg skal. Tenker å være ferdig med å føre over dokument i dag. At arbeidspc’n ikke behøves å slås på mer av meg.
God fredag.
♥
Tror dagen er grei, men den må ha et godt fokus denne torsdagen.
Håper at da kvelden kommer er jeg fornøyd med fokuset jeg greide å ha i dag. For i dag og morgen må jeg ta tak og bli ferdig med siste rest av rydding på jobbepc’n og kontoret for øvrig. Men nå til helga blir nettfortøyningene til jobben jeg hadde kasta loss. Jeg blir kobla ifra. Og over helga blir datautstyret henta.
Så da er vi endelig kommet dit.
Det mest spennende er om jeg greier å koble meg på nå i dag, mentalt er jeg helt avkobla.
I går, da jeg var hos mor, fikk jeg se dette synet.
Det var en full fullmåne som kom trillende opp.
En Supermåne.
Da jeg kom hjem litt senere hadde mørket gjort månen enda lysere.
Tidligere i løpet av gårsdagen greide jeg endelig å sette meg ned å meditere. Noe det er en stund siden sist. Tankene ble lagt bort, det indre rommet var stort og så begynte jeg å gråte. Helt uten grunn. Først trilla tårene, så kom gråten.
Det var rart. Og det var sterkt.
Etterpå tenkte jeg at den dype meditasjonen sikkert kom av fullmånen.
Nå har jeg kokt meg ingefær. Skal ha i sitron, så det blir en riktig god høstdrikke.
I kveld tenker jeg meg på et forfattermøte på biblioteket. En forfatter jeg ikke kjenner til. Så da vet jeg mer om noen jeg ikke vet om.
Men først skal jeg ha en økt med rydding av etterslepet fra en jobb, og jeg gruer meg. Så satser på å bli overrasket og at det går smooth.
♥
Nye og nye dager. Som perler på en snor. Med hendelser som er små og store.
Dager som gir og dager som tar
Dager med spørsmål og svar
Som vil og ikke får det til
Andre som gir mer enn du vil
Dager
Onsdager
Midt i uka
Hvor er jeg og hvor går veien
Gråt og latter
Og en verden full av katter
Tang og tare
Smaker og mat
Helse på et fat
Hvem banker på
Hvem må bare stå
Dagen sklir forbi på våte føtter
For regnet ned det bøtter
Og jeg trenger ikke fortelle en ting
Bare at verden går i ring
♥
Når en går kurs må en ta av tid. For det er en jobb…ikke sant?
Litt skole.
Noe en må.
Ta av tid til det en må.
Disse må’ene puster en i nakken.
Nå skal jeg ikke skrive med for store bokstaver i dette innlegget, men slik mellomstore. For det er ferskt. Det nye kurset.
For jeg har meldt meg på et nettkurs. Jeg har gjort det før. To ganger, faktisk. Og det gikk ikke bra.
For mange år siden var det et skrivekurs. Resultatet ble bare dårlig samvittighet.
For noen år siden gikk jeg på nettkurstoget igjen. Kvinnehelse og sykluser, så interessant. Men jeg hadde aldri tid til å gå inn utover de første modulene.
Og nå har jeg gjort det igjen.
Så hva er det som gjør at jeg tror jeg skal klare det nå…
Modulene fikk jeg for en måneds tid siden og har vært inne flere ganger.
Allerede.
I går starta den mer intense kursperioden. Jeg satt som et tent lys med penn, skrivebok og data’n i fanget.
Nå kan det hende i og med mer tid, at det denne gangen går bra. Det er det eneste jeg skal, utenom besøka til mor.
Men så tror jeg det er et anna element inn denne gangen.
Interesse.
Nå var jeg interessert både i skrivekurset og kvinnehelse, men kanskje ikke nok.
Nå har jeg genuin interesse.
Etter jeg fikk påvist leddgikt for åtte år siden, ikke greidde å bøye knær pga. av betennelser og hele kroppen var et miss har interessen for det jeg putter inn i munnen vokst.
Jeg kan gå enda lengre tilbake i tid, til jeg bodde i Trondheim med små barn. Der var vondt når vi lekte og de krabba på meg. Små barn, liksom.
Husker en serie på tv’n vi så. I vignetten var det en mann som kasta en dame bakover på et bord og seg etter. Full av lidenskap. Jeg husker hvor trist det var, jeg kunne ikke være med på noe slikt fordi kroppen var så vond og jeg var bare litt over 30 år.
Etter noen år ble jeg diagnosert med fibromyalgi. Jeg gråt da jeg reiste hjem fra legen den gangen, av å bli trodd. Senere sa jeg opp diagnosen.
Men fordi var ikke kroppen bra. Så da jeg for åtte år siden fikk den nye diagnosen var det en lettelse at sprøytene jeg tok fikk ned betennelsene. Men det dukka opp andre problemer. For kroppen reagerte på det jeg tok, det var prøvd nye og andre medisiner uten den gode, ønska effekten.
Ellers dukka en annen tanke opp, at jeg trodde ikke på sykdom som en gitt størrelse som var en del av meg. Det handla om det en levde, det en pusta og det en spiste og slik som ens egen kropp var bygd opp. Tenkte jeg. Og få til å reversere var nok umulig, men mye kan en. Tankesett, gleden, maten og ballansen i livet er superviktig. Stress er en av verstingene.
Men så har vi denne maten.
For rundt fire år siden ble medisinen lagt på hylla. Legen som sa jeg måtte gå på de resten av livet fikk feil. Legen jeg var hos siste gangen var enig i at jeg hadde ikke den forventa effekten av medisinene, men at en kunne ikke vite om maten hadde noe å si da jeg fortalte om omlegging.
For smått om send la jeg om kostholdet, las om mat. Kutta ut bortimot alt av brus og prossesert mat. Dette hadde nok en virkning. I dag kjenner jeg godt på kroppen når dette blir syndet imot.
Og da er vi tilbake til nettkurset jeg har meldt meg på, om alger.
For det som gikk opp for meg var at dette er midt i mitt fokus.
Tang og tare har så mange helseeffekter, det har mineraler som fremmer metabolisme. Det finnes både vitaminer, jod, kalsium, magnesium, zink, selen osv.
Så dette både skal og må prøves ut.
Nå må jeg si at jeg betrakter meg ikke som «syk» i dag, bare levd liv. Og det at jeg kan gjøre svært mye sjøl er jeg overbevist om. Dette kurset er så inn i granskauen viktig.
Akkurat nå ligger grisetang på tørk i ovnen. Gristangdokker ligger i en lufttett boks i kjøleskapet for å få få opp smak, før den skal tørkes.
Det første som dukker opp på facebook i dag er en forskningrapport på tang og fordelene.
Jeg leser moduler og er til og med innstilt på å lære meg de latinske navna. Men det er bare for å spisse hjernen.
Denne kunnskapen om tang og tare skal tilegnes.
Jeg tror på dette.
Jeg tror også på mer energi, for det er den jeg er på leiting etter…eller bygge opp. Så derfor tror jeg det skal gå bra denne gangen.
Har du deltatt på ett eller flere nettkurs og i så fall, hvilke erfaringer ar du?
♥
Lett dag, oppholds, planer og program. Ikke stress, bare stas.
For ganske snart går jeg igang med å lage en eplekake.
Litt senere drar jeg innom butikken for å kjøpe en bukett med roser. Kanskje kjøper jeg med en Erica og planter på fars grav også. Tente lys der på lørdag.
I dag er det 69 år siden mor og far ga hverandre sitt ja. En dag med sterk vind og regn.
De fikk over 64 år sammen.
Jeg vil feira dagen deres sammen med mor. Så må komme meg tidlig nok avgårde, være der like etter hun har spist middag.
Jeg skal være hjemme til kl. 19 i kveld. Da starter algekurset.
I går rusla jeg ned til sjøen.
Etter som jeg ikke sjekka flo og fjære, må jeg si jeg var veldig heldig. Fjæra var lang og sola skein, naturen var stille og vakker.
Jeg hadde ikke vært nede på flere uker.
Kanskje måneder.
Kanskje var det i august da jeg enda bada.
Baderenna mi er klar til neste år. Stripa rydda for tang.
Gleder meg til neste sommer og svømmeturene etter denne renna. De gangene jeg var her aleine svømte jeg ikke ut over sjøen, svømte parallell med land. Svømmeturen aleine var det mest av.
Full av lykke.
Men nå var plana å sanke tang.
Stranda lå foran meg, det var bare å gå i gang.
Grisetang var det jeg skulle plukke. De ferske skudda.
I tillegg ville jeg plukke grisetangdokker.
De vokser på grisetang og ser slik ut:
Det blir spennede å prøve dette ut.
Både i mat, grisetangdokkene smaker trøffel. Men også som kosttilskudd. Jeg gleder meg veldig til å gå inn i denne verden.
Gleder meg til å starte på kurset. Så jeg må rekke meg hjem til det.
Det ble ikke noe av øvelsene mine i går. For egentlig følte jeg meg veldig sliten. Sovna i stolen da jeg kom opp igjen.
Heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag. Jeg er ferdig med øvelsene, økte repitasjonene. Vurderer om jeg skal ut å ta denne runden med lett jogg mellom fjøs og hus. For energien skal opp, det er den viktigste plana. Og så må jeg ned i kjellerleiligheta, få unna meg det siste, rydde helt ferdig. Neste mandag må jeg være ferdig, på tirsdag drar den delen av livet mitt ut dørene. Og nøkkelen til museet skal leveres.
Tror det kreves en del energi til dette også, få satt punktom.
Sola skinner ute og i min indre verden.
Håper dagen din også er nydelig.
♥
Dagen skal nytes og gjøres. Første lørdagen i siste høstmåneden.
Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…
Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.
Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.
Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.
Spekesild.
Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.
Det føles riktig i dag. Så må straks dra.
Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.
Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.
Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.
Men nå skal jeg leve gjennom denne lørdagen.
♥
